Anders Anundsen (FrP) [18:48:09]: (komiteens leder og ordfører for saken): Sjøfartsdirektoratet flyttet ut av Oslo til Haugesund i 2006. Det førte til at direktoratet tapte svært mange kompetente medarbeidere. Nesten 84 pst. av de ansatte i Sjøfartsdirektoratet sluttet i forbindelse med flyttingen av direktoratet.

I en slik situasjon er det avgjørende at en evner å sikre at et slikt kompetansetap ikke skal få konsekvenser for kvaliteten på saksbehandlingen. Departementet har understreket at det arbeider mange nye ansatte i Sjøfartsdirektoratet som har god fagkunnskap.

Riksrevisjonens undersøkelse har imidlertid avdekket en rekke svakheter under sin revisjon av Sjøfartsdirektoratets dokumentkontroll av fartøy og sjøfolk. Funnene var så vidt alvorlige at Riksrevisjonen stanset arbeidet med en full forvaltningsrevisjon og rapporterte på de funn vi i dag behandler i Stortinget, for å sikre at forbedring kunne igangsettes raskt. Det er en vurdering som komiteen er enig i.

I undersøkelsen fremkommer det at regelverket på en del områder fremstår som uklart. Sjøfartsdirektoratet har til tross for dette ikke innarbeidet rutiner som skal sikre likest mulig praktisering av regelverket. Det foreligger begrenset med skriftlige prosedyrer for saksbehandling, og rutiner for å korrigere feil i saksbehandlingen mangler. Direktoratet har i liten grad oversikt over antall saker og mangler oversikt over saksbehandlingstid. Det er videre avslørt tilfeller hvor utgående vedtak bevisst holdes tilbake fra offentlig journal for å gi selskapet vedtaket omhandler, tid til å områ seg.

Dette er en form for forvaltningspraksis som naturligvis ikke er akseptabel i 2010, og som komiteen betrakter som alvorlig brudd på god forvaltningsskikk.

Videre er det grunn til å understreke hvor viktig gode forvaltnings- og dokumentasjonsrutiner er for sjøsikkerheten. Komiteen mener at gode saksbehandlingsrutiner er viktig for å sikre sjøsikkerheten.

Uten at jeg snakker på vegne av hele komiteen, tillater jeg meg å peke på at jeg synes næringsminister Trond Giske undervurderer skadepotensialet i de brudd på god forvaltningsskikk og den manglende internkontroll som er avslørt på dette området. Imidlertid kan jeg på komiteens vegne si at vi har merket oss at Nærings- og handelsdepartementet i tildelingsbrevet for inneværende budsjettår selv har understreket viktigheten av at direktoratet får på plass et tilfredsstillende system som sikrer god og systematisk styringsinformasjon.

Til tross for at enkelte av de forhold Riksrevisjonen omtaler i sin rapport, er tatt opp i forbindelse med tildelingsbrevet for 2010, er komiteen tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge opp disse funnene i løpet av tre år.

Det gjenstår da bare å si at komiteen er enstemmig i denne saken på alle punkt.

Bendiks H. Arnesen (A) [18:51:17]: Sjøfartsdirektoratets overordnede mål er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet. Sjøfartsdirektoratet skal bidra til at seilende skip overholder gjeldende regelverk.

For skipsfartsnasjonen Norge er dette overordnede mål som er av største viktighet. Norge som en av de fremste nasjoner når det gjelder maritim virksomhet, kan ikke være bekjent av å ha noen som helst uklarheter på dette området.

Sikkerhet til sjøs er av meget stor samfunnsmessig og økonomisk betydning for vår nasjon. Derfor er det viktig at fokus blir rettet mot om de redskapene vi som nasjon har i denne sammenheng, fungerer optimalt og dermed skaper trygghet for alle parter.

Riksrevisjonen har ved den foreliggende undersøkelsen avdekket svakheter ved saksbehandlingen i viktige deler av Sjøfartsdirektoratets virksomhet.

Riksrevisjonen framholder at det i liten grad er utarbeidet prosedyrer og sjekklister i saksbehandlingen, og at det er blitt fattet vedtak som ikke er i tråd med regelverket. Her nevnes også forhold som at viktig informasjon ikke er journalført, og at vedtak har fått utsettende virkning uten at Sjøfartsdirektoratet har utstedt omgjøringsvedtak.

Dette er forhold som alle parter er opptatt av å ha den høyeste standard på. Noen som helst slags tvil på slike områder er ingen tjent med.

Det framholdes at ved flyttingen av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Haugesund mistet direktoratet 84 pst. av bemanningen, og at dette skjedde samtidig som det ble en stor vekst i næringen. Alle forstår at dette var en stor utfordring for direktoratet, og at det medførte et stort arbeidspress for alle ansatte – både dem som var med til Haugesund, og dem som ble nytilsatt.

La meg tilføye at jeg ikke ser på flyttingen som noe negativt for framtidig rekruttering og drift av Sjøfartsdirektoratet.

Direktoratet er nå på plass i et område hvor den maritime kompetansen er sterk, noe som utvilsomt er positivt for framtidig rekruttering av de beste fagfolkene. Jeg forstår det slik at dette allerede er en realitet, og jeg er helt sikker på at dette vil bli enda bedre i tiden som kommer.

Her har jeg lyst til å trekke en parallell til da Polarinstituttet flyttet fra Oslo til Tromsø. Da var det mange ansatte som hoppet av, og spådommene var dystre, men i dag har Polarinstituttet på plass en helt unik kompetanse på sitt område. Jeg tror dette skyldes nettopp lokaliseringen.

Jeg har merket meg at departementet tar situasjonen i Sjøfartsdirektoratet på største alvor, at det i 2008 ble gitt ekstrabevilgninger for å håndtere utfordringene knyttet til bemanning og kompetanse, og at dette senere er blitt videreført.

Jeg ser derfor positivt på situasjonen, og jeg føler meg trygg på at alle parter gjør det som er mulig for å rette på de forhold som er påpekt fra Riksrevisjonen. Ikke minst er det viktig for den framtidige rekrutteringen og for direktoratets ansatte at man får konsentrere seg maksimalt om alle oppgavene som tilligger dette viktige direktoratet.

Statsråd Lars Peder Brekk [18:55:47]: Riksrevisjonens rapport er et viktig innspill til Sjøfartsdirektoratets arbeid for kontinuerlig å forbedre saksbehandlingen. En rekke tiltak er allerede satt i gang for å øke kvaliteten i direktoratets saksbehandling.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å undersøke i hvilken grad Sjøfartsdirektoratet har nødvendige rutiner og systemer for å sikre at saksbehandlingen utøves i tråd med god saksbehandlingsskikk.

Departementets styring av Sjøfartsdirektoratet er basert på en helhetlig tilnærming til hele internkontrollsystemet, herunder risikostyring, kontrollaktivitet, informasjon og kommunikasjon samt oppfølging/revisjon av direktoratets interne styringssystemer. Dette gjenspeiles i departementets tildelingsbrev til direktoratet hvor det tydelig framgår at risikostyring skal være en integrert del av etatsstyringsdialogen.

Sjøfartsdirektoratet har enkelte utfordringer. Dette er omtalt i departementets tildelingsbrev for 2010.

Et av hovedmålene til Sjøfartsdirektoratet er kvalitet i alle ledd. Det innebærer også en kontinuerlig forbedring av saksbehandlingen i direktoratet. Sjøfartsdirektoratet består av en rekke kompetente medarbeidere som arbeider med et svært komplekst fagområde.

Det er viktig å påpeke at Riksrevisjonen har undersøkt et begrenset antall saker og enheter i direktoratet.

Sjøfartsdirektoratet behandler årlig om lag 130 000 dokumenter. I de siste årene har imidlertid Sjøfartsdirektoratet vært i en spesiell situasjon. Noe av bakgrunnen for direktoratets utfordringer kan knyttes til at flyttingen til Haugesund var sammenfallende med en kraftig vekstperiode i næringen.

Samtidig som direktoratet opplevde kompetansetap var det vanskelig å rekruttere medarbeidere med maritim og teknisk kompetanse. I perioder har direktoratet hatt mange ubesatte stillinger. I dag er Sjøfartsdirektoratet imidlertid fullt bemannet, både ved hovedkontoret og ved stasjonene langs kysten.

Regjeringen orienterte Stortinget i revidert statsbudsjett for 2008 om stor nybyggingsaktivitet innen skipsfartsnæringen, og at dette medførte merarbeid og økte utgifter for Sjøfartsdirektoratet knyttet til tilsyn, kontroll og godkjenning. På grunnlag av informasjon fra Sjøfartsdirektoratet var det Nærings- og handelsdepartementets vurdering at personellsituasjonen i 2008 ikke representerte en umiddelbar sikkerhetsrisiko, men at tiltak burde settes inn for å forhindre at sikkerheten til sjøs skulle reduseres på sikt.

For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kompetanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger på sentrale arbeidsområder innenfor sjøsikkerhet og miljø, ble direktoratets driftsbevilgninger styrket med 28 mill. kr. Styrkingen av Sjøfartsdirektoratets driftsbudsjett er videreført i 2009 og 2010. Dette har bidratt til økt rekruttering og bedre balanse mellom oppgaver og ressurser.

Regjeringen foretok i 2009 en evaluering av utflyttingen av sju statlige tilsyn fra Oslo, herunder Sjøfartsdirektoratet. Rapporten viser bl.a. at Sjøfartsdirektoratets ansatte har høyere formell kompetanse, men lavere realkompetanse, etter flyttingen, og at dette indikerer sårbarhet et par år til. Departementet har i sitt tildelingsbrev for 2010 særlig omtalt behovet for at direktoratet må fokusere på videre opplæring av sine ansatte.

Sjøfartsdirektoratet har over lengre tid arbeidet med å utarbeide rutiner og prosedyrer for å sikre god kvalitet i saksbehandlingen. Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser imidlertid at det fortsatt gjenstår en del arbeid med å ferdigstille og implementere de nye prosedyrene.

Sjøfartsdirektoratet har ansvar for et omfattende regelverk. Vårt nasjonale regelverk er i stor grad basert på internasjonalt regelverk fremforhandlet i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon, IMO. Direktoratet har satt i gang et arbeid som ser på mulige forenklinger av dette regelverket.

Jeg viser også til at IMO gjennomførte en revisjon av Norge som flagg- og havnestat i 2007. Revisjonen avdekket ingen avvik i forhold til direktoratets implementering av internasjonalt regelverk.

Norge er medlem i havnestatskontrollregimet the Paris Memorandum of Understanding on Port State Control. Målsettingen er at hver havnestat årlig skal inspisere 25 pst. av det totale anløpet av fremmede fartøyer. Kontrollen retter seg mot alle fartøy som anløper partenes havner, uavhengig av hvilken flaggstat det tilhører. Basert på gjennomførte kontroller utarbeider Paris MOU en hvit-, grå- eller svartliste, som klassifiserer skipenes standard. Norge er på hvitlisten, noe som viser at det er få tilbakeholdelser av norske skip som ledd i havnestatskontroll i andre stater. Dersom Sjøfartsdirektoratet ikke hadde gjennomført vedtatt sikkerhetsstandard som ledd i sin sertifisering av norske skip, ville flere skip blitt tilbakeholdt i utlandet.

ESA, EFTA Surveillance Authority, ved EMSA, European Maritime Safety Agency, gjennomførte revisjon av Sjøfartsdirektoratets havnestatskontroll i 2009. Det ble ikke avdekket vesentlige mangler i denne revisjonen.

Jeg erkjenner at Sjøfartsdirektoratet har et klart forbedringspotensial for økt kvalitet i saksbehandlingen, som også understrekes i denne debatten. Nærings- og handelsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2010 understreket viktigheten av at Sjøfartsdirektoratet skal ha et velfungerende internkontrollsystem.

Jeg understreker avslutningsvis at departementet har en god og tett styringsdialog med direktoratet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.