Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter til saksordføreren, inntil 5 minutter til hvert av de øvrige partiene og inntil 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders Anundsen (FrP) [11:17:34]: (komiteens leder og ordfører for saken):

De såkalte hemmelige tjenestene har over tid vært utsatt for et kritisk søkelys. Etter Lund-kommisjonens rapport ble det foretatt en rekke endringer i landets hemmelige tjenester, og det ble understreket fra politisk hold at en måtte sikre en bedre demokratisk kontroll med tjenestene.

Som følge av dette utgangspunktet opprettet Stortinget EOS-utvalget, som på Stortingets vegne skal foreta kontroll med etterretnings, overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Tjenesten utsettes fortsatt for et kritisk søkelys, og det er i grunnen ganske naturlig at det da oppstår mistanker mot og påstander om slike tjenester som opererer «under radaren», for å si det slik.

Jeg mener likevel det er grunn til å understreke at hovedinntrykket i dag er at etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten i Norge arbeider godt, i samsvar med de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn. EOS-utvalget, som Stortingets kontrollorgan, rapporterer direkte til Stortinget gjennom en årlig melding om virksomheten. Utvalget kan også sende særskilt melding til Stortinget. Utvalget har imidlertid ikke sendt noen slike meldinger til Stortinget i 2009.

EOS-utvalget har gjennomført 27 inspeksjoner i 2009. Utvalget mottar også en del klager fra enkeltborgere og fikk i 2009 19 slike klager mot EOS-tjenestene. I tillegg har utvalget selv initiert 20 saker. Hovedinntrykket fra meldingen er altså at tjenestene opererer bevisst og i hovedsak holder seg innenfor de rammer regelverket setter. Utvalget har også påpekt at tjenestene i hovedsak følger raskt opp i de tilfeller utvalget påpeker feil eller mangler.

Under utarbeidelsen av årsmeldingen får tjenestene relevante utdrag til gjennomsyn for å sikre at det ikke gis opplysninger som er skjermingsverdige i meldingen til Stortinget, som er offentlig tilgjengelig. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra SV og Senterpartiet, mener det også er riktig at tjenestene får seg forelagt og gir uttalelse om de faktiske opplysninger som fremkommer i årsmeldingen. Eventuell uenighet mellom utvalget og tjenestene om fakta bør, etter disse partienes oppfatning, fremgå av teksten i fremtidige årsmeldinger. På den måten vil en også sikre kontradiksjonsprinsippet i behandlingen av denne typen kontrollsaker.

Jeg vil også kort omtale noen konkrete funn EOS-utvalget har gjort i de respektive tjenestene i 2009. EOS-utvalget har kritisert Politiets sikkerhetstjeneste, PST, på noen områder for registrering i arbeidsregisteret SMART, både i forbindelse med en konkret klagesak fra en konkret borger og i forbindelse med en praksis med overføring av registrerte data i SMART-registeret for lagring på en forebyggende sak. Disse dataene blir da ikke vurdert etter femårsregelen, men kan lagres over lengre tid uten at det er fornyet vurdering av grunnlaget for lagringen. Komiteen deler EOS-utvalgets oppfatning av at dette fremstår som en omgåelse av regelverket, og vi forutsetter at det følges opp.

Komiteen mener også at tiden nå er moden for å vurdere spørsmålet om permanent innsyn i eldre opplysninger som er registrert hos PST. Jeg vil understreke at det i første rekke kun er en vurdering komiteen etterlyser, og at denne også må ses i lys av de erfaringene en har høstet med den midlertidige innsynsloven som kom i etterkant av Lund-kommisjonens granskingsrapport.

EOS-utvalget kontrollerer også Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Store deler av dette kontrollarbeidet er knyttet til saker om sikkerhetsklarering, og utvalget har ikke uttalt kritikk av gjennomgåtte avsluttede klagesaker, hvilket komiteen naturligvis er fornøyd med. Det foreligger noen uavklarte forhold knyttet til saksbehandlingsrutiner, men dette må anses som et relativt uskyldig forhold, som komiteen vil bli orientert om ved neste korsvei.

Forsvarets sikkerhetstjeneste har i 2009 blitt utsatt for til dels kraftig kritikk i media. Jeg bruker i innlegget begrepet «FOST», som var betegnelsen i 2009. Jeg er selvfølgelig kjent med at FOST har skiftet navn til FSA i 2010, men meldingen gjelder altså foregående år. FOST ble også politianmeldt av Forsvarsdepartementet som følge av mediedekningen. EOS-utvalget er dels meget kritisk til deler av FOSTs manglende oppfølging av henvendelser fra EOS-utvalget. Videre har FOST vært lite villig, ifølge utvalget, til å gi utvalget innsyn. Komiteen har i innstillingen presisert meget sterkt at det ikke er opp til verken FOST eller andre å avgjøre hvilket innsyn utvalget skal gis. Utvalget definerer selv eget behov for innsyn for å følge opp sitt kontrollansvar på vegne av Stortinget. Det foreligger heller ikke noe hjemmelsgrunnlag for å nekte utvalget slikt innsyn.

Komiteen har også presisert det egentlig selvfølgelige i at det er avgjørende for å kunne drive effektiv kontroll at henvendelser fra utvalget besvares uten ugrunnet opphold.

Komiteen har merket seg at det er fastsatt en ny instruks for FOST, nå Forsvarets sikkerhetsavdeling, FSA, som kan innebære endringer i oppgavefordelingen mellom FSA og INI.

EOS-utvalget har ikke funnet grunnlag for kritikk av E-tjenesten. Det foregår et tidvis utstrakt samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste. Komiteen er enig med EOS-utvalget i at det ved operativt samarbeid mellom PST og E-tjenesten klargjøres hvilke rettslige rammer den enkelte tjeneste opererer under, og at tjenestene også gjør hverandre oppmerksomme på dette. Det er nå fastsatt utfyllende rutiner for samarbeidet mellom disse to tjenestene, hvilket komiteen er fornøyd med.

Komiteen er i all hovedsak enstemmig på de fleste områder, men Fremskrittspartiet har enkelte særmerknader i forbindelse med omtalen av Forsvarets sikkerhetstjeneste. Jeg vil gå nærmere inn på det nå, og tar på meg partihatten.

Som nevnt er FOST utsatt for en del kritikk i EOS-utvalgets rapport. Noe av denne kritikken er det godt grunnlag for, men jeg synes det er verdt å merke seg at betraktninger som mistenkeliggjør ansattes moral og holdning til eget arbeid, fremstår som ganske fremmed. Jeg har selv, sammen med Fremskrittspartiets fraksjon, besøkt FOSTs avdeling som bekjemper Internett- og databaserte angrep på Norge, og alle de ansatte vi møtte, hadde et svært bevisst forhold til eget arbeid. De er meget etterrettelige i måten de håndterer konkrete trusler på.

Jeg må også si at jeg er meget skeptisk til Forsvarsdepartementets politianmeldelse av FOST. Ved enkle undersøkelser kunne departementet selv funnet det politiet fant, at det ikke forelå noen skjellig grunn til mistanke. Politiet bør ikke brukes som saksbehandlere i slike saker. Som nevnt avklarte politiet raskt at det ikke var noe grunnlag for videre forfølgelse. De ansatte har følt det tungt å bli utsatt for denne prosessen, som først og fremst minner om en intern maktkamp i Forsvaret, og muligens også mellom sikkerhetsmyndighetene. Det er avgjørende at slike eventuelle maktkamper ikke fører til redusert sikkerhetsfokus.

Vi frykter også at den endringen den nye instruksen nå åpner for, vil kunne dele opp et viktig kompetansemiljø og redusere Norges muligheter for effektiv forsvarskamp mot trusler som kommer bl.a. via Internett. Disse utfordringene er langt større enn jeg tror vi har tatt inn over oss, og instruksen kan åpne for en ordning som vil kunne redusere Forsvarets fokus på dette trusselområdet, mens en faktisk burde styrke det fokuset vesentlig. På noe sikt kan det bli en stor utfordring for hvordan norsk forsvarsevne vil fremstå i et nytt trusselbilde.

Jeg vil også påpeke faren ved at den nye instruksen åpner for en organisering hvor FSKI, eller den tidligere underavdelingen til FOST, ikke lenger skal høre inn under EOS-utvalgets primære kontrollområde. Hovedmotivet for ny instruks synes å være de misforståelser departementet har gjort seg skyldig i i forbindelse med de sakene som ble meldt til politiet, hvor FOST og underavdelingen FSKI kom mer eller mindre skyldfrie fra det hele. Løsningen til departementet er altså å fjerne den delen av arbeidet som departementet kritiserte, fra EOS-utvalgets primære kontrollområde. Det betyr ikke at det er unntatt EOS-utvalgets kontrollområde, men det er utenfor det primære kontrollområdet. Det er etter vår oppfatning noe underlig.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Martin Kolberg (A) [11:26:20]: La meg begynne med å vise til saksordførerens innlegg, og jeg sier som ham, at i all hovedsak er det en felles innstilling fra komiteen om EOS-utvalgets årsmelding til Stortinget for 2009.

Det bør sies med jevne mellomrom fra Stortingets talerstol – og jeg gjør det, slik at også de medlemmene i EOS-utvalget som er til stede i Stortinget i dag, hører det – at EOS-utvalget gjør et meget viktig arbeid for det norske samfunnet. Det handler om at et moderne, demokratisk samfunn må ha sine såkalte hemmelige tjenester, og disse tjenestene må kontrolleres på en fornuftig og riktig måte. Det framkommer av den innstillingen som kontrollkomiteen i dag enstemmig leverer, at EOS-utvalget altså gjør et godt arbeid.

Jeg vil også si at det framkommer veldig tydelig både i den offentlige debatt, i den politiske debatt og i EOS-utvalgets melding at de tjenestene vi har, er tjenester som har tillit i den offentlige forvaltning, og de har tillit i befolkningen. De to faktorene er selvfølgelig av veldig stor betydning for at disse tjenestene skal kunne fungere på en riktig måte og innfri de forpliktelsene de har innenfor norsk statsforvaltning. Tjenestene har en slik tillit.

EOS-utvalget må hele tiden ta hensyn til at en del av den informasjonen som det har, må være sikkerhetsgradert. I tillegg må behovet for vern av opplysninger mottatt fra utenlandske samarbeidende tjenester vektlegges. Utvalget oversender deler av teksten i årsmeldingen til tjenestene for at de nevnte hensyn skal bli ivaretatt.

Jeg sier dette fordi det har vært en viss diskusjon i kontroll- og konstitusjonskomiteen om måten EOS-utvalget bygger opp sin melding på. Jeg vil fra mitt ståsted bare understreke fra Stortingets talerstol at det som står om at utvalget bør vurdere å ta inn i sin melding også de forskjellige tjenestenes synspunkter på det som utvalget behandler, ikke er en kritikk av hvordan utvalget arbeider, det er ikke en kritikk av hvordan utvalget har bygd opp sin melding i dag, det er bare et synspunkt som komiteen har, og som det kanskje kan være relevant å diskutere med utvalget i fortsettelsen, i tiden fram til neste melding foreligger for Stortinget.

Det er jo slik, som alle er kjent med, at det er særlig de tre lovfestede såkalte hemmelige tjenestene som utvalget skal kontrollere, men utvalget har da på eget initiativ også hatt inspeksjoner av FOST, som allerede er omtalt.

Jeg vil si med et språk litt utenom manus, som jeg tror er det mest dekkende: Jeg håper at vi ikke får noen gjentakelser fra den typen tjenester som vi ser referert til og gjennomgått i denne innstillingen. Det er, for å si det rett ut, ikke akseptabelt. Det er ikke disse tjenestene selv som definerer hva som er grensen for hva det er de skal opplyse. Det er bestemt av Stortinget. Det er utvalget som har denne fullmakten. Det er rett og slett ikke akseptabelt. Jeg håper at vi slipper å se slike merknader fra utvalget i årene som kommer.

Jeg vil også utkvittere meget sterkt det initiativet som regjeringen ved forsvarsministeren har gjort på dette området for å rydde opp i dette. Forsvarsministeren har gjort det i nær kontakt med komiteen, og komiteen er veldig tilfreds med den måten ministeren har håndtert det på.

Så merket jeg meg at representanten Anundsen kritiserte Forsvarsdepartementet for at man gikk til politianmeldelse. Jeg for min del vil si at det var helt nødvendig å gjøre det på det tidspunktet. Det var med på å rydde opp i saken på en fornuftig og riktig måte.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:31:33]: SV er òg fornøgd med det viktige arbeidet som EOS-utvalet gjer, og me var i si tid veldig glade då det blei oppretta. Me er òg fornøgde med at det er eit konstruktivt samarbeid med tenestene. Det trur me tener tenestene sin legitimitet ute blant folk og styrkjer demokratiet, ikkje svekkjer det, sånn me på venstresida opplevde det på 1970- og byrjinga på 1980-talet. No har desse tenestene ein høgare status og ein høgare legitimitet.

Så er det sånn at SV er veldig glad for at forsvarsministeren har rydda opp i FOST-saka og har fått ho på rett spor. Det var heilt nødvendig, og til liks med representanten Kolberg trur eg òg det var nødvendig å få politiet inn i biletet på det tidspunktet då dette blei klart.

Så er SV glad for at me har fått ei samla komité med på å ta inn det som EOS-utvalet har ønskt seg, nemleg at når det gjeld PST, skal ein få openheit om 30 år gammalt materiale. Det reknar me med at EOS-utvalet er fornøgd med, og me reknar med at det blir følgt opp av justisministeren.

Så er det sånn at EOS-utvalet på sett og vis har ønskt seg ein riksrevisjonspraksis der ein skal senda det ein har å melda, til tenestene fyrst for å få det tilbake, og det er ein måte som SV og Senterpartiet ikkje er einige i og med i merknaden om. Intensjonen bak er nettopp det som Kolberg no sa, og som eg meiner varetek det behovet som er, nemleg å gjera det me krev av tenestene sjølve. Me må spørja EOS-utvalet om det er lurt av oss å gjera det. Det kan me gjera før me implementerer noko som kanskje ikkje er lurt, ved at EOS-utvalet kunne bli meir forsiktig, og det kunne svekkja det konkrete arbeidet. Difor må me ha ein samtale med EOS-utvalet før neste rapport, sånn at me ikkje øydelegg eller gjer det vanskelegare for EOS-utvalet å jobba med det Stortinget har sagt dei skal jobba med.

Så har eg eit par utfordringar som eg ønskjer ein skal sjå nærare på, til slutt. Det eine dreier seg om sikkerheitsklarering. Folk klagar stadig vekk på at det er altfor mange som må sikkerheitsklarerast – at det er eit overforbruk av det, og at det talet gjer at det blir kødanningar, og dermed funkar det ikkje som det skal. Her må ein etter mi meining gå inn og sjå på kva ein kan gjera for å redusera det behovet for sikkerheitsklarering i den situasjonen som landet no er i.

Så er det klart at ny teknologi gjev EOS-utvalet ein del utfordringar. Eg har forstått det sånn på utvalet at dei kjem til å styrkja bemanninga på dette området, og det trur eg er veldig nødvendig og veldig lurt, for det er verkeleg ei utfordring, ikkje berre for EOS-utvalet, men òg for ein del av oss andre.

Til slutt vil eg berre seia at eg er fornøgd med at me òg får ei forkorta årsmelding frå EOS-utvalet, for det trur eg kan gjera at det ikkje berre er stortingsrepresentantar som les det, men òg at andre folk set seg inn i det viktige arbeidet dei gjer. SV er takknemleg for det EOS-utvalet har gjort, og håpar at ein no får endå betre arbeidsvilkår for å gjera ein endå betre jobb framover.

Statsråd Grete Faremo [11:35:38]: Jeg er tilfreds med å kunne konstatere at samarbeidet EOS-utvalget har med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten, fortsatt er godt, og at utvalget ikke har funnet grunnlag for å reise kritikk verken mot Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller Etterretningstjenesten i årsmeldingen.

Jeg har merket meg at utvalget har tatt opp flere problemstillinger knyttet til Forsvarets sikkerhetstjeneste, FOST, som nå, som allerede nevnt, har endret navn til Forsvarets sikkerhetsavdeling, FSA.

Innledningsvis vil jeg si at jeg er enig i utvalgets til dels kraftige kritikk av FOST knyttet til bl.a. manglende notoritet i saksbehandlingen, unnlatelse av å informere utvalget av eget tiltak og mangelfulle bidrag til å opplyse sakene. Dette har jeg også ved flere anledninger uttrykt overfor utvalget.

EOS-utvalget har som sine sentrale oppgaver å kontrollere at det ikke begås urett mot den enkelte borger, og at tjenestene arbeider innenfor rammen av regelverket. Det er av avgjørende betydning for disse kontrolloppgavene og for legitimiteten til virksomheten at utvalget gis tilstrekkelig og riktig informasjon. At dette ikke har skjedd i dialogen mellom utvalget og daværende FOST, anser jeg som svært alvorlig. Forsvarsdepartementet har fulgt opp saken overfor forsvarssjefen og vil følge opp ytterligere i tiden framover.

Utvalget har, og skal ha, en ubegrenset rett til innsyn i de dokumenter og registre som utvalget mener er nødvendig for kontrolloppdraget. Forsvarsdepartementet har iverksatt flere tiltak, som jeg mener også vil legge grunnlaget for en bedre dialog mellom utvalget og nå FSA. Blant annet er det nå etablert en styrket og direkte departemental kontroll med FSA. Et viktig fokus for denne kontrollen vil naturligvis være avdelingens forhold til EOS-utvalget. Forsvarsdepartementet vil i den direkte dialogen med FSA følge opp at henvendelse fra EOS-utvalget prioriteres av avdelingen. Et godt forhold til kontrollmyndigheten er avgjørende for virksomhetens tillit og legitimitet utad, og jeg vil ha et fokus framover på dette.

I ny instruks om sikkerhetstjenesten i Forsvaret, som ble fastsatt av Forsvarsdepartementet 29. april i år, har jeg lagt betydelig vekt på å sette klare rettslige rammer for utøvelse av sikkerhetstjeneste i Forsvaret, slik at grunnleggende krav til den enkeltes rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt. I instruksen er det bl.a. satt uttrykkelig krav til dokumentasjon av saksbehandlingen på alle nivå i organisasjonen. Dette vil bidra til at EOS-utvalgets kontroll kan gjennomføres på en enkel og hensiktsmessig måte. I tillegg er det satt krav om at FSA i egen organisasjon skal ha nødvendig juridisk kompetanse, slik at tilfredsstillende legalitetskontroll gjennomføres og dokumenteres før undersøkelser iverksettes.

Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen i oppdrag å implementere og operasjonalisere instruksen i Forsvaret, og jeg er trygg på at dette blir ivaretatt på en god måte. Forsvarsdepartementet vil i tillegg følge dette opp tett, bl.a. i den framtidige etatsstyringsdialogen med forsvarssjefen.

Når det gjelder de konkrete sakene utvalget har undersøkt nærmere, er jeg tilfreds med at det er stor grad av enighet mellom Forsvarsdepartementet og EOS-utvalget om det rettslige utgangspunktet. Sakene har imidlertid vist at det er behov for at det foretas en nærmere vurdering av enkelte problemstillinger knyttet til omfanget av undersøkelser som iverksettes. Forsvarsdepartementet har igangsatt arbeid med å se nærmere på problemstillingen knyttet til samarbeid med utenlandske myndigheter i denne type saker og har uttrykt overfor utvalget at vi vil komme tilbake til utvalget når dette arbeidet er ferdigstilt.

De problemstillingene som utvalget har tatt opp i årsmeldingen for 2009, vil følges tett opp av Forsvarsdepartementet. Jeg vil også gi honnør til utvalget for det viktige kontrollarbeidet som gjøres for å hindre at det begås urett mot enkeltpersoner. Tjenestene opererer innenfor rammene av lov, forskrifter og andre retningslinjer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.