Laila Marie Reiertsen (FrP) [12:14:16]: Eg tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til arbeidsministeren:
«I Bergens Tidende 23. mars i år kan man lese om ansatte og beboere i bofellesskap for psykisk utviklingshemmede som ser positivt på den såkalte «oljeturnusen», dette fordi man forholder seg til færre og bedre kvalifiserte ansatte. Beboerne får en mer stabil rytme, mer søvn, mindre utagering, lavere medikamentbruk – rett og slett et bedre dagligliv. Samtidig får de ansatte lengre friperioder til en bedre planlegging. Men Fagforbundet er negativ.
Hva mener statsråden?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:14:50]: Jeg skal i dag besvare to spørsmål som omhandler samme problemstilling, om arbeidstid.
Våre arbeidstidsregler bidrar til at vi kan ha et samfunn med høy yrkesdeltakelse og hvor personer med ulike omsorgsoppgaver og behov kan delta. Samtidig er Regjeringen opptatt av å legge forholdene til rette slik at omsorgsinstitusjoner og i og for seg alle andre virksomheter skal få anledning til å drive sin virksomhet på en god måte.
Problemstillingene knyttet til arbeidstid og behovet for alternative arbeidstidsordninger er kompliserte og berører viktige interesser både for pasienter/brukere og arbeidstakere. Jeg vil derfor følge utviklingen på området nøye.
Brukernes behov må selvsagt stå sentralt når offentlige tjenester skal organiseres og turnuser settes opp. Arbeidstidsordninger med spesielt lange vakter, og særlig hvor disse går etter hverandre, kan imidlertid ha negative helseeffekter, og sannsynligheten for feil og ulykker øker. Samtidig kan det være vanskelig å kombinere med familieliv.
Som en følge av implementeringen av arbeidstidsdirektivet i arbeidsmiljøloven ble Arbeidstilsynets generelle dispensasjonsadgang i 2006 begrenset i forhold til 1977-loven. Begrensningen medførte at tilsynet ikke lenger fikk generell myndighet til å dispensere utover direktivets krav til daglig og ukentlig arbeidsfri. Derfor ble det lagt opp til at avvikende arbeidstidsordninger i større grad enn tidligere skulle avtales mellom partene.
Ved inngåelse av avtaler om avvikende arbeidstidsordninger vil ulike interesser og behov uunngåelig måtte avveies mot hverandre. Et eksempel hvor denne avveiningen må foretas, har vi i den aktuelle turnussaken fra Bergen. For å ivareta de ulike hensynene er det for den typen saker hvor avvikene er veldig omfattende i forhold til arbeidsmiljøloven, valgt et system hvor det ligger til fagforeninger av en viss størrelse å avtale slike ordninger. Jeg legger til grunn at denne kompetansen praktiseres forsvarlig, og at det foreligger tungtveiende grunner for ikke å avtale en arbeidstidsordning partene lokalt er enige om. I den forbindelse vil jeg følge nøye partenes praksis i denne type saker.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [12:16:52]: Eg takkar for svaret.
Det viser seg òg i denne saka at det er fagbevegelsen sentralt i Oslo som skal avgjera kva som er best for arbeidstakarar og bebuarar og arbeidsgivar i Bergen kommune. Meiner verkeleg statsråden at dette er rett veg å gå for alle partar som er involverte?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:17:06]: Som jeg sa, er dette saker hvor man har veldig tungtveiende interesser opp mot hverandre. Man har brukernes interesser, men så dreier det seg altså om et veldig stort avvik fra de alminnelige turnusordningene, et avvik som er så stort at vi kan altså ikke i henhold til EU-lovgivningen ha en generell dispensasjon for Arbeidstilsynet til å gjøre dette. Det man da har laget, er et system hvor det fordres at partene er enige, og hvor den enigheten er lagt sentralt til de større organisasjonene. Jeg tror det understreker betydningen av at man må se helheten i dette, og man må se på hvilke effekter det har for arbeidslivet generelt. Det er bakgrunnen for at man ikke alene lar dette ligge på et lokalt nivå.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [12:17:56]: Eg takkar igjen for svaret.
I 2008 utdanna ein 6 000 innan helsefaga, men 6 700 slutta. I dagens samfunn innan helse står ein framfor mange utfordringar for at tilsette framleis skal vera i jobb og for å rekruttera for framtida, og ein bør sjå på ulike fleksible arbeidstidsordningar, løn og andre incitament for å få dette til.
Kva har statsråden tenkt å føreta seg i forhold til denne utfordringa?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:18:26]: Jeg vil bare understreke at etter hva jeg har fått opplyst fra partene, foreligger det ikke noen saker ennå, heller ikke i saker i forhold til Bergen, hvor det er sagt nei på noen måte til de turnusordningene. Det er gitt dispensasjoner i alle de sakene som har vært oppe. Så har man nå, etter det jeg har fått opplyst, to saker hvor det formelt ikke er søkt om dispensasjon, men hvor man diskuterer hvordan ordningen kan tilrettelegges. Jeg understreker at vi vet at vedvarende turnus fører til store helseproblemer. Vi vet at f.eks. brystkreftfaren blant kvinner er større blant kvinner som jobber nattskift og turnus. Derfor er det også min oppgave som arbeidsminister å sørge for at vi har gode skift- og turnusordninger som ivaretar også arbeidstakernes interesser.