Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Martin Kolberg (A) [10:02:52]: (ordfører for saken): Den meldingen vi har til behandling her i dag, er en direkte oppfølging av Stortingets tidligere anmodninger om at Riksrevisjonen i særlig grad skulle følge opp sin revisjon av Statens pensjonsfond – Utland. Med det omfanget Pensjonsfondet, eller la meg heller si deler av vår nasjonalformue, nå har fått, må denne delen av statsregnskapet ha høy prioritet når Riksrevisjonen skal velge sine satsingsområder.

En enstemmig komité uttrykker tilfredshet med at Riksrevisjonen har foretatt en utvidet revisjon av Statens pensjonsfond, og at resultatene er oversendt Stortinget i et eget dokument. Det er Folketrygdfondet som forvalter Statens pensjonsfond Norge. Det er styret i fondet som har ansvaret for å påse at virksomheten er gjenstand for en betryggende kontroll.

Heller ikke SPN gikk fri av finanskrisen. Det er derfor gledelig å kunne konstatere her jeg nå står, at Folketrygdfondet så vel som Finansdepartementet håndterte krisen på en svært god måte. Komiteen er også tilfreds med at det er innført klare varslingsrutiner i forvaltningsavtalen mellom Folketrygdfondet og Finansdepartementet, og at disse vil bli ytterligere presisert.

Riksrevisjonens innvendinger gjelder i første rekke Statens pensjonsfond – Utland. I et samarbeid mellom regnskaps- og forvaltningsavdelingen i Riksrevisjonen er det foretatt en vurdering av verdsettelsen av finansielle instrumenter og utlån av verdipapirer i Statens pensjonsfond – Utland.

Det er ikke betryggende når undersøkelsen avdekker manglende rammeverk for utlån av verdipapirer i SPU. Ved utgangen av 2008 utgjorde utlånet ca. 534 milliarder kr, eller ca. 23 pst. av forvaltningskapitalen. Jeg har merket meg at Finansdepartementet tar sikte på å gi nye regler om utlån i forbindelse med det nye regelverket om forvaltningen av SPU. Det er bra og nødvendig at nye regler kommer nå. At dette nå skjer, er etter min mening et uttrykk for at det er bred enighet om behovet for klare regler for utlånsvirksomheten.

Riksrevisjonen viser videre til at det er foretatt omfattende belåning av verdipapirer i SPUs portefølje uten at belåningen eksplisitt har vært regulert i rammeverket fram til 2009. Komiteen har merket seg at det i forslag til nytt regelverk foreslås å begrense omfanget av belåningen slik at belåning ikke skal brukes til å øke den økonomiske risikoen i fondet. Vi forventer at et hensiktsmessig regelverk nå raskt kommer på plass. En samlet komité forutsetter dessuten at det etableres rutiner som sikrer Stortinget relevant informasjon om praksis ved belåning.

Det er grunn til både fra Riksrevisjonens og fra komiteens side å stille spørsmål ved investeringen i amerikanske panteobligasjoner fra 2002. Når en forvalter av over 2 000 milliarder kr velger å ta opp lån i 50 milliarder kr-klassen for å investere i obligasjoner uten garantier i det amerikanske boligmarkedet, burde det være en forutsetning at man hadde sikret seg nødvendig kompetanse. Ifølge Norges Bank Investment Management var det imidlertid helt fra starten utelukkende avhengig av ekstern ekspertise på grunn av manglende intern kompetanse. Først fra høsten 2009 er det opplyst at den interne kompetansen skal være på plass. Det er bra, men dette er bakgrunnen for at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité står bak kritikken av at det har tatt så lang tid å få etablert nødvendige kontrollrutiner.

Komiteens merknader er på flere punkter enstemmige. Det er enighet om kritikken og om at det er positivt at regelverket nå synes å komme på plass.

Det foreligger imidlertid tre særmerknader. Når det gjelder disse merknadene fra opposisjonen, vil jeg understreke at den sak komiteen har til behandling, gjelder kommentarer til regnskapet og forvaltningen av Statens pensjonsfond for regnskapsåret 2008. Endringer i revisjonsregime eller opprettelse av et eget styre ligger utenfor saken og hører naturlig hjemme under behandlingen av den bebudede meldingen om forvaltningen av fondet.

Anders Anundsen (FrP) [10:08:15]: (komiteens leder): La meg først få takke saksordføreren for godt arbeid og gi tilslutning til hoveddelen av det innlegget saksordføreren holdt fra talerstolen nå, og deretter gi uttrykk for viktigheten av at Riksrevisjonen gjennomførte denne utvidede revisjonen som tillegg til Dokument 1 for 2009–2010.

Statens pensjonsfond utland forvalter en svært stor andel av borgernes midler. Hvis fondet skulle bli utdelt til hver enkelt nordmann, tror jeg en ville fått omtrent 500 000 kr hver. Det viser viktigheten av at Riksrevisjonen vier fondets forvaltning særskilt oppmerksomhet.

Fondets størrelse og formål gjør at myndighetene må være særlig aktsomme i forvaltningen av det, slik at en finner en rimelig balanse mellom avkastningspotensialet ved investeringene og risiko.

Et av Riksrevisjonens hovedpoeng er at risikoen ved forvaltningen av fondet er økt, ved at verdipapirer er belånt, eller gearet, som det kalles. Det har ikke vært tilstrekkelig fokusert på rammene for denne virksomheten, og mye tyder på at Finansdepartementet reelt sett ikke har hatt oversikt over omfanget. I nasjonalbudsjettet for 2009 skriver nemlig Finansdepartementet at «fondet er fullt ut» egenfinansiert. Denne opplysningen var feil. Stortinget har på den måten ikke fått tilstrekkelige opplysninger til å ha en oppfatning av om denne belåningen er akseptabel eller ikke.

Når Finansdepartementet på denne måten holder opplysninger tilbake for Stortinget, kan det skyldes to forhold, enten at departementet bevisst har skjult informasjonen for Stortinget – det ville selvfølgelig være svært alvorlig – eller at departementet selv ikke har vært klar over de faktiske forhold. Fremskrittspartiet har lagt det siste til grunn og antar at det ikke har vært Finansdepartementets intensjon å holde opplysningene tilbake. Men det endrer ikke Finansdepartementets ansvar. Det er bekymringsfullt at departementet ikke har hatt tilstrekkelig oversikt.

Nå kommer det et nytt regelverk på plass. Jeg forutsetter at Stortinget inviteres til å ta stilling til de viktige forvaltningsmessige spørsmålene, bl.a. om SPU skal tillate belåning av verdipapirer eller ikke, og i tilfelle i hvilket omfang, i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen. Stortinget tar stilling til forvaltningsprofilen for øvrig og fordelingen av de ulike aktivaklassene. Det vil være helt naturlig at Stortinget også tar stilling til omfanget av gearingen, hvilket for så vidt hele komiteen har lagt til grunn i komitémerknadene.

Jeg vil også peke på at Riksrevisjonen har gitt uttrykk for at en bør velge Riksrevisjonen som ekstern revisor for SPU. Bakgrunnen er at Stortinget på den måten vil forsterke Riksrevisjonens tilsynsansvar overfor Norges Bank, og bidra til at en bedre kan kontrollere om Stortingets vedtak og forutsetninger er fulgt opp.

Jeg viser til at Fremskrittspartiet og Venstre tidligere har fremmet forslag i tråd med Riksrevisjonens syn, og jeg mener fortsatt dette vil være en hensiktsmessig måte å organisere revisjonen på. Dette spørsmålet er imidlertid grundig behandlet, både i Innst. S. nr. 278 for 2008–2009 om undersøkelse av forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland, SPU, og om årlig kontroll av Norges Bank og i Innst. O. nr. 93 for 2008–2009. Således viser jeg til merknadene og debattene i de sakene om det spørsmål, som for så vidt er litt på siden av hoveddelen av denne rapporten.

Til slutt vil jeg si at det er viktig at Riksrevisjonen fortsatt holder søkelyset sterkt rettet mot forvaltningen av SPU. Det er også viktig at Finansdepartementet sikrer seg mot at store deler av innbyggernes penger settes i unødvendig høyt spill, gjennom bruk av f.eks. for høy gearingsgrad.

Per-Kristian Foss (H) [10:12:09]: La meg i hovedsak slutte meg til saksordførerens innlegg, som i all hovedsak dekker mitt syn.

La meg dernest legge til at Riksrevisjonens oppgave selvfølgelig ikke er å revidere Stortingets vedtak. Setningen har adresse til siste innlegg. Den har også adresse til riksrevisors uttalelse på en pressekonferanse etter at denne rapporten var blitt presentert, hvor han uttrykte uenighet i Stortingets vedtak om at Statens pensjonsfond utland ligger under Norges Bank, for å si det slik. Det var et vedtak med bred tilslutning i Stortinget.

La meg også peke på og understreke at denne revisjonen omfatter Finansdepartementets forvaltning, styring, kontroll og oppfølging av de to fondene.

Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om Statens pensjonsfond – Utland og peke på at det i denne innstillingen egentlig bare er kritikk på ett vesentlig punkt. Det er der komiteen sier at den «finner det kritikkverdig at det ikke har foreligget overordnede retningslinjer eller annet rammeverk for utlånsvirksomhet i en slik størrelsesorden» som er nevnt i innstillingen. Det er en kritikk jeg selvfølgelig stiller meg bak.

Så foreligger det en uenighet, tydeligvis, mellom Riksrevisjonen og Finansdepartementet om graden av detaljstyring. Der sier komiteen at den er enig i at «løpende detaljstyring verken er mulig eller ønskelig». Det er jeg enig i. Jeg tror en løpende detaljstyring ville føre til svekket interesse for å jobbe med fondet. Jeg tror også det ville gjøre det vanskeligere når det gjelder fondets evne til å tilpasse seg skiftende markeder. Da tenker jeg ikke på så dramatiske ting som det som kom med finanskrisen, men det at det stadig vekk er forandringer i markedet og i verdien i markedet. Det ville stille fondet mer i vanskelighet med hensyn til å kunne tilpasse seg dette.

Så sier komiteen i samme setning at den «vil understreke at den type disposisjoner må baseres på klare, overordnede retningslinjer fra eier». Det oppfatter jeg slik at også eier mener og har varslet at en kommer tilbake til i den melding som jeg skjønner skal komme før påske. Det er bra. Da er det håp om behandling også i inneværende sesjon.

Komiteen har også merket seg diskusjonen mellom Finansdepartementet og Riksrevisjonen om hvorvidt Stortinget har vært tilstrekkelig informert om praksisen ved belåning. Vel, det må det vel være Stortinget som primært må ha en oppfatning om, ikke Riksrevisjonen. Jeg er nok i tvil om at informasjon på et tidligere tidspunkt om belåningsforholdene ville ført til noen reaksjon i Stortinget, men det kan man ha ulike oppfatninger om. Men jeg registrerer at ingen i komiteen har funnet grunn til å uttrykke seg sterkere enn at de synes at dette spørsmålet er betimelig og forutsetter at departementet legger opp til en praksis som gir Stortinget relevant informasjon eller rutiner som gjør at Stortinget er betrygget.

Så ser jeg at det har vært en viss debatt også om hvorvidt SPU, Statens pensjonsfond – Utland, tidligere burde etablert intern ekspertise på det amerikanske obligasjonsmarkedet. Jeg skjønner den kritikk som her er reist. På den annen side har Stortinget gjentatte ganger vært meget påholden på at kostnadene må holdes nede i fondet. Det som er veldig bestemmende for avkastningen, er i det lange løp også kostnadene ved administrasjonen. Så det kan vel her tenkes at Stortinget har uttrykt seg noe tvetydig eller lagt opp til to målsettinger som i enkelte tilfeller kan kollidere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:16:57]: Saksordføreren gikk grundig inn i saken og beskrev utfordringene bra. Det som var hovedpoenget i saksordførerens innlegg, var at man må få rutiner som i større grad kan begrense risiko, siden vi her snakker om langsiktige investeringer til stor betydning for det norske folk.

Det som har kommet fram i Riksrevisjonens gjennomgang, og også ved finanskomiteens behandling av saken, er spørsmålet om det nødvendige rammeverk har vært til stede. Det har vært fokusert spesielt på anledningen til utlån og belåning, noe som medvirker til å øke risikoen.

Det er Senterpartiets vurdering at oljefondet som en langsiktig investor ikke bør foreta salg av aksjer man ikke eier, og ikke inngå veddemål om renteutvikling for å oppnå meravkastning. Senterpartiet mener at fondet med dets tidshorisont for dagens investeringsområder bare bør foreta ordinære aksjetransaksjoner og obligasjonskjøp, og den finansielle forvaltningen av pensjonsformuen må gjennomgås og innrettes etter prinsipper som reduserer tapsrisikoen.

Det er rimelig enighet omkring disse prinsippene, og finanskrisa har vist at en må ha større årvåkenhet om dette enn det som har vært forståelsen tidligere, på samme måte som man generelt i finansmarkedet har blitt mye mer reservert med å tillate f.eks. shortsalg.

Det andre spørsmålet som jeg vil henlede oppmerksomheten på, og som også har vært tatt opp, er den løpende forvaltningen av fondet som i dag skjer gjennom kapitalforvaltningsavdelingen i Norges Bank, altså Norges Bank Investment Management, NBIM. Det er nødvendig å se på den framtidige organiseringen av dette for å unngå rolleblanding og habilitetsproblemer. Vi vet jo at Statens pensjonsfond Norge er organisert gjennom et særlovselskap, og over noe tid bør en nok gå over til tilsvarende system også for Statens pensjonsfond utland.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:19:48]: Statens pensjonsfond er et viktig redskap i en politikk det er bred enighet om i Norge, og det er at oljeformuen skal forvaltes langsiktig og trygt til beste for dagens og kommende generasjoner.

Det er Stortinget som har gitt Finansdepartementet ansvaret for å forvalte fondet. Riksrevisjonen fører tilsyn med om departementet forvalter fondet i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Som det blir påpekt fra komiteen, omfatter Riksrevisjonens revisjon Finansdepartementets forvaltning, styring og kontroll av SPN og SPU. Slik sentralbanklovens tilsynsordning er i forhold til banken, er det Stortingets eget tilsynsorgan, Norges Banks representantskap, som fører løpende tilsyn med at banken blir drevet i samsvar med det regelverket som Finansdepartementet fastsetter.

Både departementet og de to forvalterne, Norges Bank og Folketrygdfondet, arbeider løpende med å videreutvikle oppfølging, tilsyn og kontroll. Dette er helt nødvendig for å sikre at det vi driver på med, har bred tillit i befolkningen. Det er tatt en rekke grep de siste årene for å styrke tilsynet med forvaltningen av Statens pensjonsfond både hos forvalterne, fra departementets og fra Stortingets side. Men vi kan ikke stoppe her. Synet på hva som er best praksis på området, er stadig i utvikling, og det som var godt i går, er nødvendigvis ikke godt nok i morgen.

Et viktig tiltak er styrkingen av Norges Banks representantskap. Banken revideres nå av en eksternt utpekt revisor, og representantskapet er styrket gjennom en egen tilsynsenhet. Dette vil gjøre representantskapet bedre i stand til å skjøtte sin hovedoppgave og føre tilsyn med at banken drives i samsvar med regelverket, herunder regelverket departementet har fastsatt for Statens pensjonsfond utland.

Jeg vil senere i vår fremme forslag til Stortinget om nye regler om representantskapets rapportering. Der vil jeg legge opp til en omfattende, direkte rapportering til Stortinget, og jeg tror dette vil synliggjøre kontrollen med forvaltningen av fondet på en bedre måte enn i dag.

Et annet viktig arbeid er departementets utforming av nye samlede regler for SPU. I forbindelse med meldingen om fondet som snart blir lagt fram, vil Stortinget få anledning til å ta stilling til om hva som er et fornuftig detaljeringsnivå i regelverket.

Så til de forhold som komiteen tar opp. Komiteen finner det kritikkverdig at det ikke har foreligget overordnede retningslinjer eller et annet rammeverk for den omfattende utlånsvirksomheten av verdipapirer som har funnet sted i Norges Bank Investment Management, NBIM. Utlån av verdipapirer vil være en naturlig del av virksomheten til en større forvalter. Det er riktig at det ikke har vært noen eksplisitt regulering av dette fra departementets side, men det betyr ikke at virksomheten dermed ikke har vært underlagt noen reguleringer. Ved f.eks. mottak av kontantsikkerhet blir det stilt krav til håndtering av motpartsrisikoen. Hvis denne sikkerheten reinvesteres, vil de generelle bestemmelser om investeringer i retningslinjene gjelde.

Komiteen stiller spørsmål om Stortinget har vært tilstrekkelig informert om SPUs belåning. Belåning av verdipapirer i SPU kommer fram av årsregnskapet for Norges Bank, som representantskapet fastsetter. Jeg vil også vise til statsregnskapet, som legges fram for Stortinget hver vår, der det i de siste årene har vært tatt inn i balanseoppstillingen for SPU hvor de enkelte gjeldsposter kommer fram. Jeg vil også ta opp spørsmålet om regulering av belåning i den årlige meldingen som jeg om litt vil legge fram for Stortinget.

Komiteen konstaterer at det nå er truffet tiltak for å styrke kontrollen med eksternforvaltningen, men finner det kritikkverdig at det har tatt så lang tid å få kontrollrutiner på plass. Her vil jeg påpeke at eksternforvaltningen har vært gjenstand for en omfattende kontroll, men at banken i lys av sine erfaringer har styrket sine kontrollsystemer ytterligere. Jeg forutsetter at representantskapet følger opp at SPU forvaltes i samsvar med de krav som er oppstilt i departementets regelverk.

Komiteen forutsetter at departementet gir arbeidet med å sikre at kvaliteten på fondets regnskap tilfredsstiller internasjonale standarder, gis høy prioritet. Stortinget vedtok i fjor at Norges Bank skal være regnskapspliktig etter regnskapsloven. Departementet arbeider for tiden med en egen regnskapsforskrift om Norges Bank.

Til slutt vil vi få rik anledning til både å diskutere spørsmål som i dag blir tatt opp, og andre spørsmål vedrørende SPUs forvaltning i forbindelse med meldingen som blir lagt fram for Stortinget om stutt tid. Jeg ser fram til den diskusjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [10:25:17]: Jeg var i mitt innlegg inne på det forhold at Finansdepartementet i St.meld. nr. 1 for 2008–2009, Nasjonalbudsjettet, side 124, Boks 5.3 skriver at «kapitalen i fondet er fullt ut egenfinansiert». Ved slutten av år 2008 var gjeldsbyrden i fondet, så vidt jeg har fått brakt på det rene, 234 milliarder kr. Hvordan henger disse to tingene sammen?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:25:45]: Hvis vi blar litt i meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008, St.meld. nr. 20 for 2008–2009, på side 43, så står det:

«Kapitalen i fondet er fullt ut egenkapitalfinansiert. Med det menes at staten ikke har lånt penger for å tilføre fondet kapital. Fondet står i liten grad overfor risikoen for at eieren foretar store uttak over kort tid.»

Det som er hovedpoenget her, er at fondet er fullt ut egenkapitalfinansiert. I motsetning til f.eks. andre fond som kan ha en stor gjeldsbelastning, vil ikke SPU ha problemer i den forstand at eieren ønsker å ta store verdier ut, og som gjør f.eks. at et fond må selge seg ned i dårlige tider for å finansiere uttak fra eieren. Det som menes her, er at Finansdepartementet ikke har tatt opp lån for å finansiere egenkapitalen til SPU.

Per-Kristian Foss (H) [10:26:50]: Det var statsråden selv som tok opp et par spørsmål også, som gikk litt utover komitéinnstillingens behandling av revisjonsrapporten. Det er jeg takknemlig for i og for seg. Jeg må si jeg er tilfreds med at det nå legges opp til å styrke representantskapets rolle som kontrollorgan med rapporteringsrutiner direkte til Stortinget. Jeg forutsetter at representantskapets administrasjon da også blir styrket på en måte som gjør at de kan oppfylle dette.

Det var et interessant spørsmål som representanten Lundteigen reiste i sitt innlegg. Høyre og Venstre har også tidligere tatt opp spørsmålet om hovedstyret også nødvendigvis er egnet til å være styre for SPU. Da svarer Finansdepartementet at i så fall må SPU opprettes som en egen enhet. Det var nettopp det Lundteigen tok opp som representant for regjeringspartiene. Jeg vil gjerne be statsråden ytterligere utdype sitt syn på dette spørsmålet, om også dette vil bli tatt opp i meldingen som kommer til Stortinget om «stutt tid».

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:27:57]: Når det gjelder representantskapets rolle, er representantskapet Stortingets organ, så jeg regner med at disse spørsmålene også vil bli behandlet i den sammenhengen.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, vil det bli gitt en bred drøfting av spørsmålet om den framtidige organiseringen av SPU og herunder ulike varianter av det. Så jeg prøver å si at hvis en smører seg med litt tålmodighet til, vil en i denne meldingen kunne lese ganske mye om akkurat det spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.