Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Vaksdal (FrP) [14:26:34]: (ordfører for saken): Stortinget har satt som målsetting at drift og vedlikehold av veinettet skal medvirke til god og sikker framkommelighet for trafikantene hele året, og at dette må utføres med riktig kvalitet og til riktig tid.

I Riksrevisjonens rapport, Dokument nr. 3:16 for 2008–2009, der man har sett på drift og vedlikehold av veinettet i 2008, har man funnet en rekke mangler i forhold til denne målsettingen. I rapporten påpekes manglende kvalitet på drift, mangelfull rapportering om driftstilstanden og mangelfull styring og oversikt over driftstilstanden på veinettet. Videre har Riksrevisjonen påpekt manglende evaluering av et område med styringsutfordringer, lavt kontrollnivå og mangelfull oppfølging i mange kontrakter, ulik praksis ved økonomiske sanksjoner, mangelfull rapportering fra entreprenører, svakheter ved evaluering av entreprenører i tillegg til svak konkurranse blant tilbydere mange steder.

På bakgrunn av denne massive kritikk vedtok kontroll- og konstitusjonskomiteen å avholde kontrollhøring i saken 8. februar i år, der både tidligere og nåværende samferdselsminister samt vegdirektør ble invitert. Komiteen tilskrev i tillegg en rekke brukerorganisasjoner og inviterte dem til å komme med skriftlige innspill i saken. Komiteen mottok innspill fra Norges Lastebileier Forbund, Trygg Trafikk, Norsk Motorcykkel Union, Norges Automobil-Forbund, Syklistenes Landsforening, Bilaksjonen samt Opplysningsrådet for Veitrafikken. Brukerorganisasjonene sluttet seg i stor grad til kritikken som var framkommet i Riksrevisjonens rapport. Noen anbefalte at man i tillegg gjennomførte en langt bredere og grundigere undersøkelse også når det gjaldt det ordinære vedlikeholdet. Det framkom også bekymring fra flere organisasjoner for at den såkalte regionreformen kunne medføre større forskjeller i drift og vedlikehold av veinettet i tillegg til ytterligere pulverisering av ansvaret.

Flere av de innspill komiteen mottok, tok også til orde for at det måtte opprettes et uavhengig veitilsyn som må få ansvar for å ivareta trafikantenes behov for sikkerhet og framkommelighet, og som skal føre tilsyn med at intensjonene i lovverket og i politiske vedtak blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Noen påpekte i tillegg manglende konkurranse om funksjonskontraktene og tok til orde for en oppsplitting av kontraktene. Jeg er tilfreds med at samferdselsministeren ville vurdere dette som et av flere tiltak for å styrke konkurransen.

Kostnadsutviklingen ved bruk av funksjonskontrakter har naturlig nok vært et tema under komiteens behandling, og dette ble det også fokusert på under høringen. Det ble i den forbindelse også reist spørsmål til vegdirektøren om dette hadde vært en fornuftig organisasjonsform, og om det hadde vært en hensiktsmessig måte å sikre drift og vedlikehold på, der han svarte at dette i hovedsak hadde vært en fordelaktig modell. Samferdselsdepartementet har også engasjert Dovre Group AS for å evaluere konkurranseutsettingen, og rapporten ventes å bli framlagt i løpet av våren. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har også i stor grad sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk.

Evalueringen fra Statens vegvesens byggeledere, om mangelfull utføring av drifts- og vedlikeholdsarbeidet, viser et resultat som er langt fra tilfredsstillende. SINTEFs undersøkelse av vinter- og sommerdrift på utvalgte strekninger viser en rekke avvik fra de krav som var satt i kontraktene. Og en enstemmig komité stiller seg tvilende til om kvaliteten på driftsarbeidet er tilstrekkelig til å medvirke til god og sikker framkommelighet for trafikantene året rundt.

Rapporteringskrav fastsatt av Samferdselsdepartementet er ikke på noen måte innfridd, og departementet mottar heller ikke rapportering som gir systematisk tilbakemelding på om styringssignaler som gjelder funksjonskontrakter, blir fulgt opp.

Komiteens flertall finner det i tillegg svært lite tilfredsstillende at departementet ikke har innhentet særskilt rapportering om hvorledes trafikksikkerhet blir fulgt opp i relasjon til drift og vedlikehold, særlig på strekninger med mange og alvorlige ulykker.

Flertallet mener også at utilstrekkelig og mangelfull rapportering gir grunnlag for å stille spørsmål ved om Samferdselsdepartementet og Vegvesenet har tilstrekkelig styringsinformasjon til å kunne vurdere om drift og vedlikehold av veinettet skjer i samsvar med fastlagte standarder.

Det var heller ikke særlig oppløftende at samferdselsministeren på det aktuelle tidspunkt, Liv Signe Navarsete, ikke var klar over tingenes begredelige tilstand før Riksrevisjonens rapport kom. Dette i seg selv beviser at kommunikasjon og rapporteringsrutiner langt fra var bra nok, noe også statsråden bekreftet.

Man er nødt til å ha oversikt over og informasjon om tilstanden og kvaliteten på drift og vedlikehold av veinettet for å kunne gi relevante og nødvendige styringssignaler. Dette har man dessverre ikke hatt, noe som er fullstendig uakseptabelt. Jeg forventer derfor at Samferdselsdepartementet tar denne kritikken svært alvorlig og bringer forholdene i orden.

Til slutt vil jeg påpeke at både nåværende og tidligere samferdselsminister samt vegdirektøren påpekte det faktum at de årlige budsjetter var en stor del av årsaken til at målet om god og sikker framkommelighet for trafikantene ikke ble nådd.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:32:37]: Vegnettet er noe vi alle er opptatt av, enten vi bor eller ferdes i by eller bygd. Vegnettet er på en måte blodårene i samfunnet. Dersom vegnettet bryter sammen, stopper alt annet opp. I vårt langstrakte land er jo tilførselsvegene til flyplass, togstasjon, båthavn osv. helt nødvendige for at disse tilbudene skal kunne benyttes.

For oss som bor i en del av landet som ikke har togtilbud, er jo vegen eneste alternativ for landverts transport. Derfor er også vegvedlikeholdet og standarden på vegene viktig for oss alle og våre lokalsamfunn og for vår mulighet til å kunne delta i samfunnet. Herunder er det svært viktig at trafikksikkerheten blir fokusert mye på.

Jeg registrerer at noen mener at pengene til samferdsel må brukes i de deler av landet der det bor mest folk. Men ofte glemmes verdiskapingen som foregår ute i distriktene, hvor framkommelighet er avgjørende for at produksjon skal kunne foregå. Derfor er et godt vegnett avgjørende viktig for oss alle, og derfor er det ingen som kan være uenig i målsettingen om at drift og vedlikehold av vegnettet skal medvirke til god og sikker framkommelighet for trafikantene hele året, og at dette må utføres med riktig kvalitet og til riktig tid.

Statens vegvesen hadde ansvaret for drift og vedlikehold av vegnettet fram til 2003. Deretter ble dette konkurranseutsatt, med det mål at det skulle gi mer penger til vegene våre. Jeg synes at vi i denne saken må kunne si at konkurranseutsetting og privatisering ikke alltid gir de beste effekter og resultater. Når jeg leser Riksrevisjonens rapport om drift og vedlikehold av vegnettet, stiller jeg store spørsmål ved om vedlikeholdet av vegnettet har blitt mer effektivt og mindre byråkratisk etter omleggingen som skjedde i 2003. I den forbindelse vil jeg også bl.a. vise til den åpne høringen, hvor tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete på spørsmål om hvordan vedlikeholdet hadde vært etter omleggingen, svarte:

«Det er i hvert fall vanskeleg å sjå at konkurranseutsetjinga har påvirka vedlikehaldet positivt.»

Jeg synes også at vi skal legge merke til de innspill som er kommet fra Norges Lastebileier Forbund, NLF, hvor de bl.a. stiller spørsmål ved om vinterdrift av vegene i Norge i det hele tatt er egnet for konkurranseutsetting. Samtidig framkommer det, ifølge de signalene som kommer fra NLFs bedrifter, at det er verre å levere tjenester til entreprenørene enn det var til produksjonsavdelingene i Statens vegvesen. Dette er synspunkter fra en meget toneangivende og erfaren organisasjon som vi skal merke oss.

Jeg er klar over at gjennomføringen av denne omleggingen i Norge skjedde veldig raskt. I Norge brukte vi bare ett år på omleggingen, mens det i Sverige ble benyttet 17 år på en lignende omlegging. Og i Finland ble det brukt ti år. Kan dette ha påvirket resultatet av gjennomføringen i noen grad?

Jeg er tilfreds med at det nå gjennomføres en ekstern evaluering i denne omfattende saken, og jeg mener at Stortinget må være åpen for å endre på det som ikke fungerer.

Samferdselsministeren sa i høringen at hun er urolig for en situasjon hvor vi skal begynne å omdanne på nytt, og hvor flere tusen arbeidstakere skal kastes ut i uvisse. Dette er en uro jeg deler, men samtidig må vi være villige til å se på hva som samlet sett er det beste for alle parter på lang sikt, og gjøre de endringene som er nødvendige.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:37:27]: SV er veldig oppteke av at me skal ha eit godt vegvedlikehald. Me er ikkje alltid like opptekne av å få bygd mange nye motorvegar, men å ha eit skikkeleg vegvedlikehald, ikkje minst i distrikta, er særs viktig for partiet mitt. Lat meg føya til at som president i Løvebakken MC-klubb veit eg faktisk at skikkeleg vedlikehald er livsviktig. Er det dårleg vedlikehald, grus eller hol i vegen, kan det bety døden for ein del av dei som kjører tohjulingar. Så dette må vera skikkeleg.

SV var imot å konkurranseutsetja og laga det fusjonskontraktsystemet me i dag har. Me meinte at det ikkje ville føra til at me fekk meir ut av tenestene. Me meinte at det ville bli dårlegare vedlikehald, ikkje betre, av å leggja seg på ein slik modell. Dette meinte me bl.a. fordi me høyrde kva folk sa, at dei syntest det var veldig greitt å ha denne vaktaren, som dei kunne ringja til når det var eit problem. Så kom vedkomande og rydda opp i det omgåande. No har me fått eit byråkratisk system, der ein gjerne ikkje får svar i det heile før ein i alle fall har fylt ut ein del skjema om kven som skal gjera kva, og kven som skal gjera det. Me har sett mange eksempel på at ein då ikkje får gjort oppgåvene. Norsk Motorcykkel Union hadde eit godt eksempel på det, då det faktisk blei ei dødsulykke på grunn av at ting tok så lang tid.

Det systemet som me har i dag, fungerer altså ikkje slik intensjonen var hos dei som vedtok det. Dei ønskte og trudde at når ein fekk dette, ville ein få ein reduksjon på 15 pst., men ein ville òg få ei kvalitetsforbetring. Me skal koma tilbake til dette, men eg meiner me kan sjå allereie no at dei måla som dei borgarlege partia i denne saka hadde, ikkje er nådd.

Riksrevisjonen har gått gjennom det systemet me har, altså dette marknadsbaserte systemet, og sagt at det fungerer heller ikkje. Eitt av tiltaka er at me skal ha endå meir anbodspoliti, folk skal rundt og sjå at ting blir gjorde, altså endå meir byråkrati enn det Riksrevisjonen anbefaler. Eg vil anbefala at me ser på om me faktisk har gjeve vegvedlikehaldet den rette medisinen, eller om me må inn med eit nytt system som verkar. Det trur eg me må. Då spørst det om ein ikkje må tilbake til at tilsette i det offentlege gjer denne viktige jobben.

Me ser at vegsjefane òg klagar på dette systemet, at dei ikkje klarer å få det til å fungera. Brukarane er òg veldig tydelege. Norsk Lastebileier Forbund, som representanten Arnesen nemnde, er kjempetydelege på dette. Dei seier at vinterdrift ikkje eignar seg for anbod – dei er heilt tydelege på det. Så seier dei òg i ei tidlegare utsegn at dette systemet fungerer slik at jo mindre du gjer, dess meir tener du. Det systemet er eit system som ikkje fører til eit betre vegvedlikehald, sjølv om nokon kan tena meir pengar.

Eg meiner no med dei negative resultata me ser når me har fått ein 40 pst. kostnadsauke og at vegvedlikehaldet ikkje er blitt noko særleg betre, at det er grunn til å sjå fram til den eksterne evalueringa som Dovre Group no skal gjera, slik at me kan få sett om dette er eit system som me kan gå bort frå og gå tilbake til det systemet som folk faktisk syntest ikkje var så verst. Det er eit system der me ikkje har den konkurransen og den anbodspolitikken som dei borgarlege politikarane la opp til i 2002–2003.

Heidi Greni (Sp) [14:41:47]: I 2003 ble det gjennomført en omfattende omstilling i Statens vegvesen, og vedlikeholdsoppgaver som Vegvesenet før hadde tatt hånd om selv, ble gradvis konkurranseutsatt gjennom såkalte funksjonskontrakter for daglig drift og mindre vedlikeholdsarbeid.

Senterpartiet var skeptisk til konkurranseutsettingen av Statens vegvesen da den ble gjennomført. Riksrevisjonens rapport viser at målet med reformen, reduserte kostnader, på ingen måte er nådd. Tvert imot har utgiftene økt samtidig med at standarden på veivedlikeholdet har gått ned. Utgiftene gikk noe ned i første anbudsrunde, men steg dramatisk da kontraktene ble utlyst på nytt. Kontrakter som ble fornyet i 2009, fikk en prisøkning på 44 pst. Samtidig var det nødvendig å tilføre større ressurser på byggherresiden. Med over 100 funksjonskontrakter på 5 000 sider hver sier det seg selv at det ble ressurskrevende å få på plass og ikke minst å følge opp kontraktene skikkelig. En evaluering av sesongen 2007–2008 viser mangelfullt utført arbeid for over halvparten av kontraktene. Riksrevisjonen påpeker også mangelfull rapportering om driftstilstanden på veinettet, lavt kontrollnivå og mangelfull oppfølging.

Dette sikrer ikke at veisystemet oppfyller trafikantenes forventninger til god og sikker framkommelighet hele året, og det gir ikke tilstrekkelig styringsinformasjon. De første kontraktene som ble inngått, var i hovedsak fastpriskontrakter. I nyere kontrakter legges det nå inn mer risiko på staten når det gjelder mengder. Det tror jeg vil få positiv innvirkning særlig på vintervedlikeholdet, da det ikke lenger vil bli like lønnsomt å vente i det lengste f.eks. med å brøyte.

Fra 1. januar har fylkeskommunen fått ansvar for en mye større del av veinettet, noe som betyr større økonomiske forpliktelser i funksjonskontraktene. Vegdirektøren redegjorde for godt samarbeid med fylkeskommunene i forkant av regionreformen. Senterpartiet har tiltro til at en felles veiadministrasjon for fylkesveier og riksveier, bedre lokalkunnskap og større nærhet til beslutningstakerne, vil gi både bedre kvalitet på veivedlikeholdet og bedre ressursutnyttelse.

Løsningen er kanskje ikke å reversere hele denne prosessen med konkurranseutsetting nå, noe som ville skapt ny usikkerhet for ansatte rundt omkring i landet. Fokus på kort sikt må først og fremst ligge på å gjøre de rette justeringene for å få det beste ut av den situasjonen en har. Kanskje ville en oppstykking av de store funksjonskontraktene til flere mindre og mer oversiktlige kontrakter være en vei å gå. Det ville også gi mindre, lokale entreprenører med god lokalkunnskap en mulighet til å være med i anbudsrundene. Altfor mange anbudsrunder har vært preget av at det kun har vært noen få, store selskaper som har vært inne på tilbudssiden. Kanskje vil da også mindre kontrakter føre til økt konkurranse, og slik sett være et tiltak for å få dagens modell for vedlikehold til å fungere bedre.

Samferdselsdepartementet har engasjert Dovre Group AS til å evaluere konkurranseutsetting av drift og vedlikehold i Statens vegvesen. Sluttrapporten skal legges fram nå på vårparten. Vi imøteser denne rapporten fra Dovre Group og håper den vil gi oss et godt grunnlag for nødvendige justeringer for å få bedre drifting og vedlikehold av veinettet vårt i framtiden.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:46:00]: Lat meg fyrst seia at rapporten frå Riksrevisjonen og innstillinga frå kontroll- og konstitusjonskomiteen belyser mange viktige sider ved drift og vedlikehald i vegsektoren. Eg er einig i mykje av det som blir trekt fram, slik eg òg var inne på i komiteen si høyring for ein månad sidan. Samstundes vil eg nytta høvet til å peika på at mykje av det som Riksrevisjonen har av påpeikingar, er følgt opp, dels før og dels etter at rapporten vart levert.

Komiteen har underlagt denne rapporten eit omfattande arbeid, inklusiv gjennomgang av innspel som har kome frå ulike organisasjonar som er opptekne av betre vegar.

Riksrevisjonen skriv i rapporten sin at dei har sett både på drift og vedlikehald av vegnettet. Eg merka meg at Norges Lastebileier Forbund har peika på at det store fokuset har vore på driftsbiten. Det skriv òg Riksrevisjonen noko om.

Eg vil tru at ei eiga undersøking av vedlikehald av vegnettet vil syna mykje av dei same utfordringane som ho som allereie er gjord. Dei spesifikke utfordringane knytte til funksjonskontraktane vil naturlegvis ikkje vera der. Utover det vil dei nok finna utfordringar t.d. i forhold til:

• konkurransesituasjonen, det å få mange nok tilbydarar

• oppfølging av kvalitet i arbeidet

• rapportering av styringsinformasjon

• moglegheit for reell styring med eksisterande styringsinformasjon

Lat meg berre seia at om Riksrevisjonen skulle velja å gjera ei eiga undersøking òg på dette området, skal dei sjølvsagt få den hjelpa, eller den oppfølginga, som dei treng frå vår side, for å gjera det arbeidet så godt som mogleg. Det er slik at dei erfaringane og systema som blir utvikla til bruk i driftsarbeidet, òg får følgjer for vedlikehaldsarbeidet.

Så ganske kort om det som er gjort: Alt i kontraktane som vart inngått i 2008, vart det lagt inn strengare krav til rapportering. Sidan det tek fire–fem år å fornya heile porteføljen av kontraktar, er det framleis eit par år igjen før alle kontraktane inneheld krav om den typen rapportering som vi no ynskjer.

Eit felles regelverk for sanksjonar er på plass. Å gjera forsøk på å betra kvalitet gjennom samarbeid og stimulering før ein set inn sanksjonar, verkar likevel mykje meir tillitsvekkjande enn å sanksjonera flest mogleg. Det er dessutan viktig å ha eit sett med ulike former for kontraktar og fleksibilitet og kompetanse til å setja dei ut i livet. Difor er Statens vegvesen heile tida oppteke av å utvikla nye typar kontraktar.

I einskilde høve kan det passa å stimulera små og mellomstore entreprenørar gjennom å dela opp dei store funksjonskontraktane i fleire små. Dette er gjort i siste utlysinga for Vesterålen. Den gamle funksjonskontrakten der er no erstatta av mange små kontraktar knytte til særskilte oppgåver og fag. Byggherren får ei mykje sterkare rolle og har meir direkte styring over det arbeidet som skal gjerast. Tilboda har kome inn. Så langt er dei nok overraska over at dei ikkje har fått endå fleire lokale tilbydarar. Men det vi kan konstatere, er at desse mindre synest å liggja under dei store entreprenørane i pris. Ei slik løysing har sjølvsagt òg ei bakside. Ho krev betydelig meir ressursar på byggherresida, men i nokre tilfelle er effekten utvilsamt positiv.

I andre tilfelle kan det vera meir høveleg å gå den andre vegen, altså å gjera kontraktstida lang og å inkludera ikkje berre drift, men òg vedlikehald og utbetring eller utbygging. Det vil bli prøvt ut – det blir i alle fall arbeida med det – i tilknyting til E6 på Helgeland.

Det viktige er ikkje kva for kontrakt ein nyttar i kvart einskilde høve, men at ein kan tilpassa type kontraktar ut frå den aktuelle situasjonen i anleggsmarknaden.

Dei momenta som er tekne opp av Riksrevisjonen, går i all hovudsak på i kor stor grad vegstyresmaktene er i stand til å nytta dei midlane som til kvar tid blir løyvde, på ein effektiv måte. Lat meg heilt til slutt seia at det jo er av avgjerande betydning.

Så vil eg koma tilbake med nokre få ord om Dovre Group, sidan tida mi no gjekk ut.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (FrP) [14:51:35]: Komiteen mottok en rekke innspill fra brukerorganisasjonene da vi arbeidet med denne saken, som uttrykte bekymring for at regionreformen, der fylkeskommunene er pålagt et større ansvar for vedlikeholdet, ville skape større forskjeller på veivedlikeholdet fylkene imellom. I tillegg var man bekymret for at reformen ville medføre ytterligere pulverisering av ansvaret for dette viktige arbeidet.

Har samferdselsministeren forståelse for disse bekymringene? Og hvilke aktive grep vil hun ta for at ikke resultatet skal bli sånn som nå mange frykter?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:52:15]: Dei som meiner dette, synest å ha som utgangspunkt at vegane frå før er like og av same kvalitet over fylkesgrensene. Det er jo ikkje tilfellet. Det er jo frå før regionale forskjellar, òg på det som heitte riksvegar.

Men eg synest det er veldig viktig å følgja dette opp. Eg kan så langt registrera med glede at fylkeskommunane faktisk brukar meir pengar på veg og vegvedlikehald enn forventa i forhold til dei midlane som dei fekk med over. Eg ser det som mi oppgåve å følgja nøye med, med direkte kontakt med fylkeskommunane og òg med dei regionale vegkontora, for det er avgjerande viktig at både drift og vedlikehald blir styrkt, og at det òg blir styrkt lokalt på dei nye fylkesvegane.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:53:30]: På ett punkt, av flere for øvrig, er komiteen veldig enstemmig og klar når det gjelder oppfølgingen av denne riksrevisjonsrapporten, og det er Vegvesenets oppfølging av kontraktene med entreprenørene. Ett aspekt i dette, som tyder på at man ikke har hatt god nok oppfølging, er at det ikke ser ut til å ha vært knyttet noen økonomiske sanksjoner til dem som ikke har fulgt opp kontraktene slik de skulle. Det tyder på at det ikke har kostet dem så veldig mye ikke å følge opp slik det var forutsatt.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil hun nå konkret sikre at dette blir fulgt opp?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:54:20]: Der er det no slik at ei sanksjonsordning er på plass. Eg kjem nok til å be om jamleg rapportering frå Statens vegvesen om dei brukar denne moglegheita. Så ser eg for meg at det er langt betre med eit tettare samarbeid i forkant, med rettleiing, slik at entreprenørane veit så nøye som mogleg kva dei skal levera, og slik at òg Statens vegvesen bidreg til auka kompetanse blant entreprenørane, enn at ein i altfor stor grad går rundt og skriv ut bøter. Men det er nødvendig å ha ordninga, og det er òg nødvendig å bruka ho. Eg vil rapportera tilbake til Stortinget i kva grad ho no blir brukt.

Arne Sortevik (FrP) [14:55:35]: To ting: Det ene er at etterslepet på veivedlikeholdet vil øke i 2010. Det står litt i kontrast til det statsråden sa for et øyeblikk siden. Men det er Vegdirektoratet selv som sier det. Når mener statsråden at denne utviklingen, med økende etterslep på veivedlikehold, kan snus?

Det andre går på en del av de mangler og svakheter som er påpekt i rapporten. Jeg lyttet til statsråden, som fokuserte veldig mye på funksjonskontraktene – det kan nok være riktig. Men det er påpekt en rekke forhold, bl.a. mangelfull rapportering av driftstilstanden, mangelfull styring og oversikt over driftstilstanden på veinettet. Dette er veieiers oppgave. Hvordan vil statsråden følge opp dette? Og når mener hun at forbedringer når det gjelder rapportering, styring og oversikt over driftstilstanden på veinettet, vil være på plass?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:56:35]: For det fyrste til styrkt vegvedlikehald: Det er nok mi meining at vi skal fokusera meir på drift og vedlikehald framover. Så må eg få lov til å koma tilbake til det i dei årlege budsjetta.

Når det gjeld på kva måte vi no klarar å følgja opp, får eg moglegheit til å visa til den rapporten som er bestilt frå Dovre Group, der det er stilt heilt sentrale spørsmål som vi no føreset svar på, som f.eks.: Står innhaldet i kontraktane i forhold til den oppgåva som skal utførast? Er det spesifikke krav, er risikofordelinga slik som ho skal vera? Korleis blir kontraktane følgde opp frå Statens vegvesen si side med omsyn til kontroll og sanksjonar? Denne rapporten har deadline 31. mars, skjærtorsdag. Det betyr at rapporten kjem umiddelbart over påske, og skal då følgjast opp frå vår side og vil bli offentleg tilgjengeleg.

Øyvind Vaksdal (FrP) [14:57:58]: Flere av brukerorganisasjonene har i likhet med Fremskrittspartiet tatt til orde for å opprette et uavhengig veitilsyn som skal ha ansvaret for å ivareta trafikantenes behov for sikkerhet og framkommelighet i tillegg til å påse at intensjoner i lovverk og politiske vedtak blir fulgt opp. Dette har, så vidt jeg har brakt på det rene, også tidligere vært utredet. Har samferdselsministeren vurdert dette og konkludert i saken? Og hvis ikke: Når kan man forvente at Stortinget blir informert om Regjeringens syn på dette?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:58:32]: Eg har merka meg at det er fleire brukarorganisasjonar som set si lit til at det å oppnemna eit uavhengig tilsyn vil bety større oppfølging av vegnettet. Eg har denne saka til vurdering. Det som blir det store spørsmålet, er om vi skal bruka midlar på å oppretta eit slikt eige tilsyn, eller om vi heller skal bruka desse midlane på å forbetra dei rutinane og moglegheitene for oppfølging og ettersyn som vi allereie har.

Når saksordføraren her etterlyser kva tid og på kva måte, er mitt svar at når vi har konkludert, skal vi leggja fram denne saka på eigna måte for Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [15:00:06]: I Riksrevisjonens undersøkelse av drift og vedlikehold av veinettet i Norge står svakhetene i kø. Det er faktisk slik at veietaten er avkledd når det gjelder veivedlikehold, og det er påvist store svakheter og mangler ved en av hovedoppgavene for fagetaten.

Det er også slik at det å ha klare mål, det å ha god og klar måling av resultater og det å ha god kontroll med egen ressursbruk er viktig, uavhengig av hvilken organisasjonsform man har, og uavhengig av hvilken metode man bruker for å utføre oppgavene – om man har stor grad av innkjøp etter anbud eller om man har stor grad av egenproduksjon. Men jeg registrerer at representanter fra regjeringspartiene bruker funksjonskontrakter som en slags politisk redningsbøye for at fagetaten faktisk er avdekket med hensyn til å drive svak virksomhet.

Dette er en viktig undersøkelse. Det er både viktig og riktig at Riksrevisjonen på denne måten gjennomgår pengebruken innenfor et så viktig område som vedlikehold av veinettet er. Og det er altså slik at svakhetene står i kø. Det er nok å vise til oppsummeringen i rapporten, hvor det påpekes en rekke mangler.

Dette er et svært tydelig og svært alvorlig signal om at ledelse, organisering, systematikk og rapportering knyttet til veivedlikehold i Norge trenger omfattende modernisering og omfattende effektivisering. Fremskrittspartiet vil understreke at dette er et ledelsesansvar, og at det må følges opp av vegdirektøren. Fremskrittspartiet er bekymret på bakgrunn av den oppsplittingen som nå skjer i norsk samferdsel gjennom forvaltningsreformen, og mener derfor det er ekstra god grunn til å følge styringen av veivedlikeholdet nøye i tiden fremover. Fremskrittspartiet legger til grunn at Samferdselsdepartementet også gjør det, og at samferdselsministeren på en tydelig og aktiv måte holder Stortinget oppdatert om arbeidet og om resultatet av det arbeidet.

Jeg har merket meg svar som ble gitt under kontroll- og konstitusjonskomiteens høring. Jeg merket meg bl.a. samferdselsministeren, som sa at det hun er veldig opptatt av nå, er å gå nøye inn i dette med sikte på å få større oversikt over hvordan veinettet er.

Det er et av kjernepunktene i saken. Vi må ha systematisk oversikt over hvordan situasjonen på veinettet faktisk er. Systematisk måling mangler, og klare mål mangler. Det må komme på plass.

Akhtar Chaudhry hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Per-Kristian Foss (H) [15:03:16]: Denne debatten dreier seg delvis om det konkurranseutsettingsvedtaket som skjedde med virkning fra 2003. Det gir denne rapporten fra Riksrevisjonen intet grunnlag for å konkludere på. Jeg registrerer også at den sittende statsråd heller ikke har gjort det, verken i debatten eller under høringen.

Så kan man selvfølgelig si at denne rapporten inneholder en kritikk av Vegvesenets evne til å følge opp egne funksjonskontrakter, både når det gjelder å kontrollere dem og når det gjelder nivået på tilbakemeldinger. Det er riktig. Men det foreligger ingen sammenlignbar analyse av hvordan veivedlikeholdet var før 2003. Og når man her siterer fra lobbyorganisasjoner som sier at det er verre å levere til entreprenører – de som nå får kontrakter – enn til det gamle Statens vegvesen, er jo det en uttalelse som i beste fall har dobbelt bunn. Når det gjelder det med «verre å levere», kan man bruke det uttrykket som er brukt tidligere i debatten – den som intet gjør for å følge opp kontrakten, vil vel oppleve det å bli pålagt å følge opp kontrakten som en forverring. Men det er jo for brukerne av veiene selvfølgelig en forbedring. Så det at det er blitt verre etter konkurranseutsetting, er et uttrykk man ikke kan bruke som bevis for noe som helst.

Når departementet dessuten har bestilt en analyse av situasjonen etter konkurranseutsetting og hvilke virkninger det har gitt, synes jeg i og for seg vi skulle hatt tålmodighet til å vente til rapporten foreligger. Så vidt jeg kan se, dreier det seg om et par–tre uker, knapt det, til rapporten foreligger. Da får man et grunnlag for å vurdere det.

Jeg hører også en del si at etter at dette ble satt ut på anbud, har prisene økt. Det har det da gjort i hele kongeriket. I hele samferdselssektoren har prisene økt kolossalt. Det hadde sammenheng med at man på det tidspunkt befant seg på toppen av en høykonjunktur og vi hadde oljepriser som gjorde asfaltprisene enormt høye. Og den daværende statsråden sto jo her i salen og måtte forsvare at hun fikk stadig mindre kilometer asfalt for pengene som ble bevilget, fordi prisene var høye. Så det er ikke noe bevis for at konkurranseutsetting virker eller ikke virker, men det er et bevis på at under høykonjunkturer øker prisene. Og hvis SV trenger en debatt om dette for å skjønne det, er debatten ikke bortkastet.

Bård Hoksrud (FrP) [15:06:04]: Jeg er for så vidt veldig glad for rapporten, fordi den synliggjør en del av den store utfordringen man har, både når det gjelder drift og vedlikehold generelt, og når det gjelder en del av de problemstillingene som statsråden tok opp rundt dette med at man var veldig opptatt av funksjonskontraktene. Men også jeg mener definitivt, som representanten Arne Sortevik, at dette handler om mye mer; det handler faktisk om overordnet styring av Statens vegvesen og Vegdirektoratet.

Jeg synes også man bør bite seg godt merke i det Norges Lastebileier Forbund sier om konsekvensene for veiene med det vedtaket Regjeringen har gjort om at man skal flytte en del av veiene over til fylkeskommunene, med de utfordringene dette sannsynligvis vil medføre. Vi ser allerede nå at flere fylkeskommuner bruker penger som man i utgangspunktet skulle brukt på vei, på helt andre ting. Det betyr sannsynligvis at vi i framtiden vil få enda dårligere drift og vedlikehold på det veinettet som nå blir overført til fylkeskommunene.

Så har jeg lyst til å komme innom at statsråden var veldig opptatt av dette med tilsyn, og at det ligger til vurdering. Ja, til vurdering har dette med tilsyn ligget veldig lenge. Og det som en i hvert fall skal være veldig klar over, er konsekvensene innenfor f.eks. luftfart. Hvis et fly faller ned, eller hvis det skjer en ulykke på en flyplass, hva er det som skjer da? Jo, den flytypen blir satt på bakken til man finner ut av om det er noe feil med flytypen og hvorfor ulykken skjedde, eller man stenger flyplassen. Det handler faktisk om at man tar sikkerhet på alvor. Det samme skjer på jernbanen. Hvis det skjer en ulykke på jernbanen, så har man et jernbanetilsyn som griper inn og sørger for at man får ryddet opp, finner ut hva som har skjedd og retter feilene før man får lov til å kjøre videre. Men på veisektoren får det altså ingen konsekvenser hvis det skjer en ulykke. Det synes jeg man virkelig må ta inn over seg. Vi vet at dårlig drift og vedlikehold og dårlig veinett i stor grad og mange ganger er skyld i ulykker på det norske veinettet.

Jeg er helt enig med representanten Bendiks H. Arnesen som sier at veiene er blodårene. Det er godt å høre, og det varmer i hvert fall et fremskrittspartihjerte å høre at veiene er blodårene. Men da er det utrolig synd at man får et dårligere veinett på både driftssiden og vedlikeholdssiden, for det er konsekvensen med det budsjettet som denne regjeringen har vedtatt for 2010. Hver gang det har blitt lagt fram et nytt statsbudsjett de siste årene, står det at det har vært et historisk løft for norsk samferdsel og veibevilgningene. Konsekvensen der ute er ikke at det har vært en historisk satsing. Konsekvensene er at vedlikeholdet blir dårligere og veinettet blir dårligere. Det er det dette handler om, og derfor er jeg veldig glad for at Riksrevisjonen har gjort den jobben de har gjort nå.

Jeg har også lyst til å si til Langeland: Drift og vedlikehold er viktig over hele landet, både i distrikter og i byer.

Susanne Bratli (A) [15:09:17]: Omstruktureringen av Statens vegvesen, utskillelsen av Mesta og konkurranseutsetting av drift og vedlikehold har blitt evaluert i flere sammenhenger og diskutert veldig ofte. Tilbakemeldingene fra trafikantene har vært tydelige omtrent fra dag én: Vedlikeholdet av veiene ble dårligere. Tilbakemeldingene fra Statens vegvesen, og som vi sliter med i budsjettsammenheng, har også vært tydelig: Kostnadene for funksjonskontraktene har økt, og de øker stadig. Først var det snakk om 25 pst., og nå sist i budsjettbehandlingen var det snakk om over 40 pst. Det er langt over ordinær prisstigning. Vi har fått dårligere vedlikehold til en større kostnad, og vi som ofte er ute på veiene rundt omkring i distriktene, har sett det lenge. Det var dette mange av oss advarte mot. Uheldigvis for trafikantene fikk vi rett. Dette kan ikke fortsette. Dårligere snøbrøyting, senere strøing, for dårlig kantrydding og dårligere vedlikehold av gang- og sykkelveier gir dårligere trafikksikkerhet, og det kan gi flere trafikkulykker. Det henger ikke på greip når vi har en nullvisjon, et ønske om en framtid uten drepte og hardt skadde i trafikken.

De som var ansatt i produksjonsavdelingen i Statens vegvesen, gjorde en god jobb. De gjorde det som til enhver tid var fornuftig å gjøre når de var på veien, ofte utover det som var Vegvesenets egne standarder og normer. De som er ansatt hos en privat entreprenør, gjør også en god jobb, men ut fra helt andre forutsetninger. De forholder seg til funksjonskrav som kan være vanskelige å tyde, og de er ansatt i et firma som til sjuende og sist skal tjene penger. Spørsmålet er om oppgaver som drift og vedlikehold egner seg til konkurranseutsetting. Ting tyder på at svaret langt på vei kan være nei.

Behovet for en helhetlig gjennomgang av organisering av drift og vedlikehold, og av veivedlikeholdet, er i høyeste grad til stede, og fra Arbeiderpartiets side imøteser vi en sånn gjennomgang. Vi vil ha svar på noen få enkle spørsmål: Hvordan får vi mest drift og vedlikehold for pengene, og hva er best for trafikksikkerheten? Så enkelt er det, men så vanskelig er det også.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:11:44]: For ei meir oversiktleg framstilling av mitt engasjement når det gjeld drift og vedlikehald, vil eg visa til både innleiinga som eg hadde høve til å gje på kontrollkomiteen si høyring og til avslutninga.

Konkurranseutsetjing, som skjedde i 2003, er kommentert av fleire. Eg ser fram til å koma tilbake til det når vi får svar i rapporten frå Dovre Group, men inntrykket er jo at kostnadsinnsparingane ikkje var så store som dei vart framstilte å vera forventa, og at det var verdifull lokal kompetanse som ikkje lenger fekk høve til å vera ein del av drift og vedlikehaldet med dei følgjene som det fekk.

Eg skal ikkje gå inn i ei drøfting om vi skal ha eit tilsyn eller ikkje, men eg har behov for å streka under at det er ikkje slik at når det skjer ei ulykke på vegen, så er ikkje vegmyndigheitene inne – ein kunne mest få inntrykk av det frå Framstegspartiet. Det er jo for det fyrste slik at i tillegg til politi er Statens vegvesen raskt på banen, ser på både korleis vegdekket er, korleis tilhøva elles er – dei gjer kvar sitt – og det er òg ein havarikommisjon som tek affære, som sjekkar både ved alvorlege hendingar og ulykker.

Når eg er oppteken av funksjonskontraktane i dag, så er det for å sjekka nærmare det som no vart gjort både på Helgeland og i Vesterålen. Eg finn det interessant. Eg trur det vil ha ein overføringsverdi til andre fylke. Eg har vore i Nordland og late meg orientera av Statens vegvesen. Erfaringane frå i vinter, som mange av oss har opplevd, med sterkt og vedvarande snøfall og kulde, seier noko om kor viktig det er at kontraktane har rom for at f.eks. vintervedlikehaldet kan vere veldig forskjellig alt etter veg og føre, om dette då skal spesifiserast og kor nøye, om ein skal sjå på fastpris og om ein skal sjå på volumkontraktar. Her er mykje som vi bør gå meir nøye inn i.

Men så er det òg reist spørsmål til Dovre Group om det økonomiske, geografiske og tidsmessige omfanget av kontrakten er optimalt, og om det eventuelt er andre moment som kan ha betydning. Eg vil gjerne avslutta med å seia at eg ser fram til å dukka enda djupare inn i dette temaet og følgja opp overfor Stortinget.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:15:06]: Me skal jo koma tilbake til debatten om korleis me skal organisera Vegvesenet og vegvedlikehaldet på eit seinare tidspunkt, om me må gjera nokre grep, eller om me ikke må gjera nokre grep.

Men eit par kommentarar til slutt: Det eine er ein standardreplikk som eg pleier å ha til Framstegspartiet når dei går opp og klagar på vegane og på vegvedlikehaldet. Dei forhandla altså budsjett med Per-Kristian Foss tre år på rad, og dei klarte då å plussa på – ja, hald dykk fast – 1 mill. kr på vegvedlikehaldet på tre år. Og så kjekkar dei seg no når dei er i opposisjon! Men alvoret med vegvedlikehaldet kjem når ein er i posisjon og faktisk kan løyva pengar til det. Den raud-grøne regjeringa løyvde 500 mill. kr meir til vegvedlikehaldet allereie det første året. Så Hoksrud, mitt råd til Framstegspartiet er: Når de har makt, bruk den makta og gjer det som er viktig. Dersom vegvedlikehaldet er ein av dei tinga, bør de gjera det og ikkje gje skattelette til dei rike, som de har ein hang til å gjera i staden.

Mykje tyder på at Høgre blei litt uroleg når me begynte å snakka om at New Public Management var mislykka, at me stilte spørsmål når det gjaldt Høgre sitt ideologiske mantra, som konkurranse, anbod og kostnadseffektivitet – om det faktisk var slik med denne saka om vegvedlikehald. Ja, det spørsmålet synest eg jaggu meg Høgre òg skulle stilla når dei ser at prisutviklinga går berre éin veg – ein enorm veg, for å seia det slik: 40 pst. opp dei siste åra. Då er det grunnlag også for Høgre, sjølv om dei er i opposisjon, å stilla spørsmål om ein har den rette medisinen, eller om ein held på med eit system som faktisk ikkje verkar og berre blir dyrare.

Presidenten: Presidenten vil minne representanten Langeland om at innleggene bør gå til presidenten og ikke direkte til representantene.

Arne Sortevik (FrP) [15:17:25]: Det er fristende å si at foregående innlegg var en solid avsporing av det denne saken egentlig dreier seg om.

Grunnen til at jeg tar ordet igjen, er for å minne om det som ligger i saken. Jeg oppfatter at regjeringspartiene har behov for å snakke om funksjonskontrakter, men det ligger altså betydelig mer på helt andre områder enn det i rapporten. Jeg anbefaler at man leser om igjen på side 9. Der står det:

«Undersøkinga viser òg at det ikkje ligg føre rapportering – verken internt i Statens vegvesen eller til Samferdselsdepartementet – som gir påliteleg informasjon om tilstanden når det gjeld drift av vegnettet. Rapporteringa gjeld primært utgreiingar om tiltak og styringsutfordringar og økonomiske data, og inneheld i lita grad resultatinformasjon. Rapporteringa gir ikkje systematisk informasjon om kvaliteten på driftsarbeidet til entreprenørane. Det mangler dermed grunnlag for å vurdere om drifta er utført i samsvar med fastsette standardar, og for å samanlikne kvaliteten mellom forskjellige kontraktar, entreprenørar og distrikt.»

Det er noe av den grunnleggende og – jeg vil hevde – knusende kritikk som gjennom denne rapporten fra Riksrevisjonen er rettet til fagetaten. Det er fagetaten som er satt til å passe på veiene våre. På mange måter har altså Vegdirektoratet og Statens vegvesen vært oppe til eksamen. De har strøket med glans.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.