Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [11:12:21]: (ordførar for saka): Eg har gleda av å vera ordførar for denne saka om forenkling for næringslivet. Det er ikkje første gongen me diskuterer dette her i Stortinget. Det var eit liknande Dokument nr. 8-forslag for ikkje så veldig lenge sidan. Men det er viktige problemstillingar som me alltid må jobba med. Forenkling handlar om å gjera reguleringar og offentlege oppgåver mest mogleg effektive utan at det går for mykje på kostnad av formålet.

I 2008 la Regjeringa fram planen Tid til nyskaping og produksjon, med 120 tiltak for å minska verksemdene sine administrative kostnader. Det største enkelttiltaket var Altinn. For næringslivet er god tilgang til informasjon om offentlege ordningar, regelverk og informasjonskrav veldig viktig for å sikra god og effektiv drift. Næringslivet skal på sikt halda seg til berre ein nettportal for all innrapportering og kommunikasjon med forvaltinga. Det vil gjera rapporteringsarbeidet mindre arbeidskrevjande, noko som frigjer tid til produksjon og verdiskaping.

Den 5. februar i år la Regjeringa fram ei oppfølging av handlingsplanen Tid til nyskaping og produksjon. Rapporten oppsummerer resultata frå oppdateringa av næringslivets ressursbruk, og han presenterer status for forenklingstiltaka frå handlingsplanen. Regjeringa skal arbeida vidare for å redusera bedriftenes administrative ressursbruk. I Soria Moria-erklæringa er me veldig klare. Der har me sagt at me skal gjennomgå aksje- og rekneskapslovgjevinga med sikte på forenklingar, særleg for dei minste bedriftene.

Rambøll har òg levert ein rapport, Utvikling i næringslivets administrative kostnader, oppdatering for perioden 2006–2009, som syner at det har vorte reduksjonar i skjema og innrapporteringar og reduksjonar i dei administrative kostnadene. Rapporten syner at kostnadsreduksjonen har kome spesielt for mikrobedrifter, noko som eg meiner er veldig bra, da desse bedriftene ofte ikkje har tilgang til dei same administrative ressursane som store bedrifter. Rapporten framhevar òg det positive arbeidet og satsinga på Altinn, som framleis er eit satsingsområde for denne regjeringa. Det er faktisk avsett av ein stor sum på budsjettet i 2010 også.

Men det er viktig at kvar gang Regjeringa set nye krav til næringslivet, må ein gjera ei spesiell vurdering av både nytte og kostnader av nye reglar og informasjonskrav. Det er viktig at det vert vurdert kvar einaste gong om det er nødvendig å stilla det same kravet til små og mellomstore bedrifter som til større selskap. Regjeringa varsla jo i innovasjonsmeldinga at det skal lagast ein eigen strategi for små og mellomstore bedrifter – eit arbeid som er i gang. Det er oppretta eit strategisk råd som skal gje innspel til det vidare arbeidet, og me får vel ei sak snart.

Eg har sjølv starta bedrift, og eg har sett alle krava som vert stilte. Difor er eg veldig glad på vegner av alle dei som driv bedrifter, for at Regjeringa tek dette alvorleg. Det har faktisk vorte mindre og enklare rapportering. Etter at den raud-grøne regjeringa tok over i 2005, og fram til i dag har belastninga ved skjemainnrapportering vorte redusert med over 1 100 årsverk.

Det er mange regjeringar som har hatt fokus på og store mål om å koma skjemaveldet til livs. Da Sponheim var næringsminister, gjekk han veldig høgt på bana med dette, men da han gjekk av som næringsminister, var det faktisk fleire skjema enn da han starta.

Me er einige om at forenklingar er viktige, slik at næringslivet kan få meir tid til nyskaping og produksjon. I brevet frå Finansdepartement vert det understreka at Finansdepartementet, skatteetaten og Tollvesenet kontinuerleg skal ha fokus på brukarorientering, på effektivisering og på forenkling. Regjeringa har gjort mykje, og skal framleis ha eit veldig sterkt fokus på dette arbeidet, fordi forenkling er eit kontinuerleg arbeid.

Eg tilrår at me legg saka ved protokollen.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:17:10]: Jeg vil jeg allerede innledningsvis få lov til å ta opp de forslagene vi har i innstillingen, slik at det er gjort. Videre vil jeg også varsle at Fremskrittspartiet dersom, mot formodning, våre forslag skulle falle, vil vi stemme for forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som også er inntatt i innstillingen, slik at det er notert.

Fremskrittspartiet har i denne saken fremmet 21 konkrete forslag – 21 konkrete forslag på flere områder som vil kunne gjøre hverdagen lettere for Bedrifts-Norge, 21 konkrete forslag som vil kunne gjøre tidsbruken i bedriftene mer effektiv, slik at en kan hente inn ressurser og bruke sin arbeidskapasitet til å skape verdier, istedenfor å bruke svært lang tid på å måtte fylle ut skjemaer, attester, rapporter etc.

Jeg er svært spent på å høre hva finansministeren kommer til å si i sitt innlegg i dag – nå representert ved den nye superministeren, olje- og energiministeren, som i hvert fall er til stede i salen. Jeg er veldig spent på at han skal redegjøre for svarbrevet som er gitt til komiteen i forbindelse med forespørsel på de 21 forslagene – et skriv på syv sider. Det blir spennende å høre en utredning om dette, men det kan vi jo komme tilbake til om en liten stund.

Forslagene som ligger til grunn for denne behandlingen, er utarbeidet i samarbeid med Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, NHO og flere andre. Dette er forslag som har vært etterspurt, dette er forslag der Bedrifts-Norge ønsker å få til endringer, slik at de kan bruke tiden sin på næringsvirksomhet istedenfor på rapporteringsvirksomhet.

Men det svarbrevet som er gitt fra Finansdepartementet om disse 21 forslagene, bærer jo svært preg av at først har man konkludert – her skal i hvert fall ikke ett eneste av disse forslagene omtales positivt og kunne gi mulighet for å få til et flertall med de rød-grønne. Maken til forsvarsskriv for den gjeldende politikken skal man lete lenge etter! Det er syv sider med forsvarsskriv for hvorfor man ikke vil gjøre noen som helst endringer, til tross for at næringslivet roper etter endringer.

Det er også tydelig at man har det svært travelt i finanskomiteen for tiden. For hvis man leser merknadene fra regjeringspartiene i innstillingen, henviser man nærmest bare til brevet fra finansministeren. Jeg trodde faktisk at man i dette hus også hadde mulighet og lov til å ha egne meninger i forbindelse med disse sakene. Det er i dette hus man vedtar lover og regler, det er dette hus som er den bevilgende myndighet, men det er åpenbart at man har forvekslet litt den bevilgende, lovgivende og ikke minst den utøvende myndighet.

Flertallet skriver følgende i innstillingen på side 3:

«Fleirtalet syner til handlingsplanen «Tid til nyskaping og produksjon», som Regjeringa la fram i august 2008. Planen inneheldt over 120 tiltak for å minska verksemdene sine administrative kostnader. Fleirtalet meiner dette er eit kraftfullt uttrykk for vilje til å betra rammevilkåra for bedriftene».

Ja, jeg er utrolig spent på å høre hvor langt man har kommet med disse 120 tiltakene, jeg er utrolig spent på å høre gjennomføringstidspunktet for disse 120 tiltakene, for næringslivet ser jo ikke noe til dem. Næringslivet oppfatter at det her er utrolig mye prat, men veldig lite handling.

Som medlemmer av næringskomiteen får vi en rekke henvendelser med forslag til forbedringer og forenklinger når det gjelder den tidsbruken man har i bedriftene. Og det er én ting som går igjen i alle disse henvendelsene: La oss få bruke tiden vår til verdiskaping, la oss få bruke den kapasiteten vi har, til å bli gode skattebetalere for staten! Gjennom verdiskaping får jo staten sine inntekter. Men jeg får av og til inntrykk av at man ønsker å løse enkelte sysselsettingsproblemer i samfunnet med å få flere til å fylle ut skjemaer. Dette er å gå baklengs inn i framtiden.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han har referert til.

Presidenten kan ellers opplyse at finansministerens fravær fra debatten skyldes et nødvendig møte hos Kongen i statsråd, og det anses vel som konstitusjonelt viktig.

Arve Kambe (H) [11:22:41]: På vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar jeg herved opp mindretallsforslaget i innstillingen fra finanskomiteen.

Dette er først og fremst for å gi ros til dem i Fremskrittspartiet som har fremmet forslagene. Det er ingen tvil om at det i Høyre hersker en betydelig irritasjon, en stor utålmodighet, i forhold til å redusere det norske næringslivets administrative kostnader, som dessverre ikke har utviklet seg så mye som en kunne tro da Børge Brende og Bondevik II-regjeringen hadde ansvar for dette og da man hadde klare målsettinger om 25 pst. reduksjon innen 2012, tror jeg det var.

Denne regjeringen har gått bort fra å ha et prosentvis mål, og derfor blir det bare en slags vanlig la skure-politikk over målsettingen for dette. Jeg mistenker at et flertall, eller veldig mange av de rød-grønne politikerne, ikke brenner for å redusere byråkratiet. Jeg mistenker veldig mange av dem for faktisk å bidra til å øke byråkratiet, for man har en generell mistro til mye av det private næringslivet, og man har stor mistro til gründerne. Dermed blir det – logisk nok – økte krav til rapportering for å unngå det man tror vil være skadelig for samfunnet på andre områder. Det gjør at Regjeringen ikke er pågående nok når det gjelder forenkling. Det gjør at Regjeringen og stortingspolitikerne ikke er pågående når det gjelder kampen for forenkling, rett og slett fordi det er andre områder som de har større omsorg for, og dermed lar man det skure og gå. Ser man på den Rambøll-rapporten som Regjeringen nå har lagt fram, viser den at man faktisk går i ring, at de administrative kostnadene for næringslivet de siste årene har gått ned med en halv prosent. Det er faktisk ting som tyder på at for å finne en reduksjon på en halv prosent, er ting tatt ut av hele beregningsgrunnlaget – det er det noen som påstår – for på den måten å oppnå en reduksjon. Hadde man tatt med flere elementer, hadde man fått den økningen som næringslivet rapporterer inn til Stortinget og til departementene om at de opplever i sin hverdag.

Høyre har et eget forenklingsutvalg som jobber med å gjøre hverdagen lettere for småbedriftene, for de større bedriftene og for enkeltmenneskene. Vi har større ambisjoner enn det finansministeren legger opp til, og for så vidt også næringsministeren, som har mye med dette å gjøre.

Nesvik siterer deler av flertallets innstilling i komiteen. Hvis man går til omtrent akkurat der han sluttet, avslører flertallet etter min mening en grenseløs systemlojalitet og en grenseløs tillit til statsetatene:

«Fleirtalet syner òg til brevet fra Finansdepartementet der det vert understreka at Finansdepartementet og herunder Skatteetaten og Tollvesenet, kontinuerleg tilstrebar å ha fokus på brukarorientering».

Med andre ord: Slapp av, dette ordner seg, departementet jobber dag og natt for å gjøre det enklere.

Jeg og Høyre tror at mye av forenklingsprosessene kommer fra næringslivet selv. En del av de forslagene som Fremskrittspartiet målbærer, som det er tverrpolitisk enighet om, og som brukerorganisasjonene har kommet opp med og jobber inn igjen, blir avvist – det ene etter det andre – fra departementet. Så man ser gjerne litt andre målsettinger enn oss andre. Statens pålegg til det private næringsliv er på anslagsvis over 50 milliarder kr. Det er betydelige midler. En 10 pst. reduksjon av det ville ha frigjort 5 milliarder kr, som private bedrifter kunne ha brukt til helt andre ting.

Grunnen til at Høyre stemmer imot Fremskrittspartiets forslag, er at de kommer litt stykkevis og delt. Vi mener at det er på sin plass å lage en helt ny melding om dette. Forslaget som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet som et mindretallsforslag, som Fremskrittspartiet støtter subsidiært i dag, viser at vi ønsker at Regjeringen får tid på seg, senest i forbindelse med statsbudsjettet i 2011. Det bør Regjeringen ha som mål. Giske er ny som statsråd. La oss håpe at han også har tid til å modernisere, og ikke bare springer rundt på møter å hører på, uten å gjøre noe med det.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen var nå kommet til stede i salen.

Lars Egeland (SV) [11:27:53]: Jeg slutter meg i hovedsak til saksordfører Eldegards merknader, men jeg har noen generelle kommentarer.

Det er jo slik at forenklinger i byråkratiske regler har stått på dagsordenen for de fleste regjeringer, men oftest har det blitt med slagordene, fordi det på en måte har vært å kjempe mot tidsstrømmen. Men denne regjeringa har faktisk gjort mer enn de fleste. De har satt offensive mål om 24 timers åpningstid i offentlig forvaltning ved hjelp av f.eks. ny teknologi. Altinn er et godt eksempel på dette.

Det er gjort et viktig arbeid og satt offensive mål for fornying av offentlig sektor gjennom e-handel, åpne standarder, elektronisk dialog med arbeidsgivere osv. Etter min mening er det et enormt potensial til forenkling og økt innsyn gjennom bruk av ny teknologi – en forenkling som kan lette arbeidet for næringslivet, og det er et mål for oss alle, for innbyggerne, som f.eks. småbarnsforeldre som søker om barnehageplass på nettet, og selvfølgelig for det offentlige i den byråkratiske behandlingen av saker.

For meg blir det litt snodig å ha en stortingsdebatt om enkeltskjemaer og detaljerte enkeltforslag. Det mener jeg blir til overmål detaljert – det blir saksbehandling fra talerstolen. Men jeg har egentlig bare lyst til å si til Regjeringa: «Keep up the good work» når det gjelder forenklinger ved hjelp av datateknologi.

Samtidig vil jeg kanskje dele en bekymring, og det er knyttet til New Public Management-tankegangen i det offentlige. Det er viktig at det potensialet til forenkling som ligger i ny teknologi, ikke tas ut i systemer der mistillit og kontroll fører til økt byråkratisering.

Hvis vi ser litt stort på det, var det sånn en gang at en byggmester tegnet og bygde huset. Arbeidsinnsatsen og kostnadene var knyttet til bygginga. Så ble det mer komplisert. Vi fikk arkitekten som yrkesgruppe, og mer ressurser ble lagt ned i planlegging.

Det er denne utviklinga som har gått videre, sånn at etter hvert har sjølve husbygginga blitt underordnet, og planlegginga og tillatelser osv. er det som kanskje tar mest ressurser. Det er selvfølgelig fordi samfunnet er blitt mer komplisert, og vi må ta mer hensyn.

Vi kan ikke drømme oss tilbake til et tidligere stadium der en mann ryddet, og bygde sitt eget hus uten å spørre noen. Men vi kan forenkle prosessene, først og fremst, etter min mening, ved hjelp av ny teknologi. Det er Regjeringa godt i gang med.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:31:03]: Forslaget om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet fra Fremskrittspartiet er et viktig tema og et viktig forslag.

Regjeringspartiene mener at det er både viktig og framtidsrettet å arbeide for gode rammevilkår for næringslivet i Norge, og derfor er det også avgjørende og viktig å ta hensyn til innspill fra næringslivet, og lære av relevante og vellykkede reformer, også i våre naboland.

Formålet med rapportering, regelverk og skjemaer for næringslivet er å medvirke til at lover, skatteregler og forskrifter blir fulgt. I utgangspunktet er det ikke noen grense for hvor omfattende og detaljert slik rapportering, skjemaer og regelverk kan utformes. Jeg viser til at mange næringsdrivende oppfatter at det i dag skjer en egenproduksjon av nye krav der nytten ikke står i forhold til kostnadene.

For å styrke tilliten til nødvendig oppfølging av næringsvirksomhet fra myndighetenes side, må myndighetene ha et kontinuerlig fokus på dette. Jeg vil si at det komiteen viser til, er enkle og godt gjennomarbeidede regelverk, som er det rimeligste og mest effektive. Men dette godt gjennomtenkte og enkle regelverket er også det regelverket som krever størst helhetsoversikt og grundig gjennomarbeid, ikke minst et gjennomarbeid med forståelse fra det praktiske arbeids- og næringsliv.

Regjeringa har lagt fram handlingsplanen Tid til nyskaping og produksjon, og det som er førende fra regjeringspartiene i dette arbeidet videre, er en betydelig forenkling innenfor den forståelsen som jeg nå har prøvd å skissere noen elementer i.

Skatteetaten og tolletaten må ha kontinuerlig fokus på brukerorientering, effektivisering og forenkling. I praksis vil dette si at rapportering, skjema og regelverk som er grunngitt i det som vanligvis kalles kjekt å ha, blir kuttet ut, samt at næringsdrivende med avgrenset økonomisk aktivitet, får et sterkt forenklet regelverk der stikkprøvekontroll blir et viktigere virkemiddel for å se etter om virksomheten blir drevet i samsvar med norsk lov.

Når det gjelder de konkrete forslagene, så viser regjeringspartiene til de prosessene som allerede er i gang og til denne debatten. Det blir sagt fra Fremskrittspartiet at det er et forsvarsskriv fra regjeringspartiene for at ikke noe skal skje. Det er sjølsagt fullstendig feil. Regelverk er imidlertid nødvendig. Det er nødvendig å ha et regelverk for å sikre rettferdig konkurranse og sikre en korrigering av markedet, formål som for Fremskrittspartiet er svært lite tilstedeværende, og som derfor gjør at de er på en helt annen banehalvdel.

Når Kambe fra Høyre også sier at en mistenker de rød-grønne for å ikke bry seg om det å redusere byråkratiet og ikke er nok pågående, så må jeg si: Vel, ut fra det som her er sagt i debatten, er det ikke stor forskjell i den pågåenhet som er i forhold til å forenkle det. Men det er også en situasjon at det som har vært gjort tidligere, har gitt svake resultater fra den intensjonen som representanten Kambe her ga uttrykk for.

Utfordringa til slutt er, etter Senterpartiets syn, at en i større grad trekker inn folk med erfaring og forståelse fra det praktiske arbeids- og næringsliv i dette forenklingsarbeidet. Dermed ser en utfordringene fra den praktiske virkeligheten, noe som gir grunnlag for at man får et regelverk som er enklere og mer forståelig, og dermed også har større oppslutning blant dem som skal utføre og betale mye av dette arbeidet.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:35:27]: Jeg kan i grunnen slutte meg til mye av det som representanten Lundteigen sa her. Det tror jeg egentlig er ganske tverrpolitisk. Jeg tror vi skal erkjenne også at den til enhver tid sittende opposisjon synes det går litt for tregt når det gjelder forenklinger av regelverk, og kanskje ser at det av og til er pressgrupper, for så vidt av dem som forvalter dette regelverket, som bidrar til at vi får et ytterligere regelverk, i stedet for å forenkle.

Jeg tror det er noe i det som Jan P. Syse sa i en annen sammenheng, nemlig at vi er imot summen av alt det vi er for. Det er gjerne sånn at det er vel og bra at når man ser særinteresser og særområder bli behandlet, så kan det være mange gode grunner til at man må forsterke regelverket, og politikere er ofte også med på å be om mer regler for å hindre et eller annet isolert tilfelle. Så blir summen av det ineffektivitet, og kostnadene blir langt høyere enn de fordeler man får av den typen regelverksutforming.

Så jeg tror i grunnen vi er ganske enige om dette, og jeg ønsker den sittende regjering lykke til med enhver forenkling som måtte komme.

Borghild Tenden (V) [11:37:08]: Først vil jeg takke saksordføreren for gjennomgangen, men må korrigere på ett punkt: Da Lars Sponheim gikk av, var det første gangen i historien at det var målbar nedgang i skjemaveldet.

For kort tid siden kom det fram at næringslivets kostnader knyttet til skjemavelde og etterlevelse av regelverk, kun var redusert med 0,5 pst. de tre siste årene, som representanten Kambe også sa. Dette til tross for løfter om en kraftig forenkling. Mens land rundt oss har satt seg ambisiøse mål om reduksjon av næringslivets kostnader knyttet til rapportering som følge av regler og skjemabelastning, nøler Regjeringen. Et godt eksempel er daværende næringsminister, Sylvia Brustad, som 16. juni 2009 sendte ut en pressemelding, hvor det ble lovt at det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på hvordan forenklingen i det norske lovverket kunne gjennomføres, bl.a. skulle innspill fra Revisorforeningen, arbeid i EU og andre land danne bakgrunn for utvalgets arbeid. Nå er det gått 262 dager siden Brustads pressemelding, og ingen ting har skjedd. Det er verken noe utvalg eller noe klart mandat.

Norsk næringsliv bruker 54 milliarder kr på rapportering av regler og skjemabelastning. Bedrifter med færre enn fem ansatte belastes hvert år med nesten 20 milliarder kr i kostnader til rapportering av offentlige skjemaer og oppfølging av regelverk.

Jeg har tidligere oppfordret næringsminister Trond Giske til både å tallfeste et konkret mål for reduksjon av skjemabelastningen og si når vi kan forvente at løftene fra tidligere statsråd Brustad om konkrete tiltak blir oppfylt, uten å få noe svar. Nå utfordrer jeg finansministeren på det samme: Når kan vi forvente et konkret mål for reduksjon av skjemabelastningen?

Venstre vil at det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet må være å minske de administrative kostnadene med minst 25 pst. innen 2012. Kompliserte lover og regler og et omfattende skjemavelde er i sum et stort problem, spesielt for små bedrifter og enkeltpersonsforetak. På de fleste områder må de forholde seg til de samme lover og regler og svare på de samme oppgaver som større bedrifter, og de bruker forholdsvis mer av sin tid på dette arbeidet enn store virksomheter. Det fjerner fokuset og ressursene fra verdiskapingen i bedriftene. Det må derfor igangsettes en storstilt forenkling og samordning av lover, regler, rapportering og kontroll, tilpasset hverdagen til gründere og små og mellomstore bedrifter. Blant annet må følgende tiltak inngå i en slik gjennomgang:

• Nye eller endrede pålegg må underlegges en kost–nytte-vurdering for forvaltning og næringsliv.

• Regelverket må ikke endres unødig ofte, og bedriftene må få tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nytt eller endret regelverk.

• All innrapportering fra næringslivet til det offentlige må kunne foregå gjennom samme kanal, og samme opplysning må bare innrapporteres én gang.

• Det må utvikles én portal for elektronisk informasjon fra det offentlige til bedriftene.

Jeg vil berømme forslagsstillerne for å ha gjort et grundig arbeid med å vise til en rekke unødvendige informasjons- og rapporteringskrav, og en hel del ulogiske regler, bl.a. knyttet til representasjonskostnader, kontingent og annet. Flere av forslagene kunne Venstre isolert sett stemt for, men vi mener det er behov for en helhetlig gjennomgang som er mye mer målrettet og kraftfull enn det vi ser regjeringspartiene viser til i den innstillingen vi her diskuterer.

Avslutningsvis: Det er prisverdig at finansministeren og Regjeringen er opptatt av kostnadene for norsk næringsliv i et internasjonalt konkurranseperspektiv. Senest i en artikkel i Dagbladet onsdag forsvarer finansministeren frontfagsmodellen, slik at vi kan få en lønnsvekst i Norge som konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Det er imidlertid et stort paradoks at Regjeringen er så lite opptatt av forenkling og reduksjon i skjemabelastningen for de samme bedriftene, når vi vet at kostnadene er over 50 milliarder kr årlig og at de fleste land vi konkurrerer med, bl.a. de fleste EU-land, har et helt annet fokus på forenkling og for lengst har satt seg konkrete mål om å redusere skjemabelastningen for næringslivet med 25 pst. innen få år.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Gundersen (H) [11:42:17]: Jeg kunne ikke la debatten passere med bare de pliktskyldige innleggene. Jeg trodde kanskje finansministeren også skulle si noe, for dette temaet tror jeg er et av de temaene som diskuteres mest ute, og som man får gjort minst med fra denne sal. Jeg mener representanten fra Venstre var inne på det helt sentrale, dette med konkrete mål. Der er det et hav av forskjell mellom det Børge Brende la fram i sin plan «Et enklere Norge 2005–2009» og det som Sylvia Brustad presenterte.

Da Børge Brende satte som mål 25 pst. reduksjon, skulle det kunne måles opp mot 2012. Nå hører vi altså en saksordfører som synes det går veldig bra. Det dokumenteres at Rambøll har sett på dette, og dette viser noe helt annet enn departementet selv viser, nemlig en effektivisering på 0,5 pst. i løpet av tre år, fra 2006 til 2009. Det gjelder altså kostnader på 57 milliarder kr. Det er ikke ubetydelige kostnader forbundet med det å kunne skape verdier framover. Et slikt tempo vil gjøre at vi når Børge Brendes målsetting i løpet av 150 år! Det kan Stortinget umulig være fornøyd med. Her gjelder det å prøve å komme fram til noe som kan gjøres konkret, noe som kan måles, slik at vi kan begynne å diskture om vi faktisk når noen mål. Det tror jeg er den himmelvide forskjellen mellom Børge Brendes ambisjon og den ambisjonen som Regjeringen har i dag. Og så lenge jeg ikke ser en konkretisering av de tiltakene og et ønske om at man legger fram de tiltakene for Stortinget, slik at vi faktisk kan diskutere om man gjør noe i departementet, så tar jeg heller signalene slik som Nesvik sa de var framstilt i statsrådens svar. Det er en studie i hvordan man finner alle de negative argumentene og alle de vanskelige sidene ved alle tiltak, og så gjør man ingen ting.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:44:42]: Jeg har bare et par korte kommentarer.

Jeg tror representanten Syversen var inne på noe fornuftig her, at vi har alle gode intensjoner, men så får vi det ikke helt til – litt forskjellig etter hvem som styrer. Men det har også noe med retorikk å gjøre. Da de rød-grønne overtok i 2005, var det en holdning til næringslivet som var svært negativ. Og hvis man ikke tror at retorikk også skaper politikk eller skaper holdninger, tror jeg man tar veldig feil.

Hvis man ser på en næringslivsleder som en potensiell skattesnyter istedenfor en verdiskaper, og snakker på den måten, får man ikke noe godt forhold til næringslivet, og man tror at man heller ikke ønsker å legge til rette for at denne næringslivslederen skal kunne skape de arbeidsplassene man i valgkampen gikk rundt og sa at man skulle skaffe. Det går også på skattesystemet. Man tar inn formuesskatten, altså egenkapitalen, i bedriften som arbeidende kapital, tar den inn til staten og gir den til nasjonen Norge som arbeidende kapital for noen andre som skal gjøre noe enda mer enn det som den allerede har gjort i den bedriften den var i. Når man snakker på den måten og har politikk på den måten, skaper man altså holdinger i næringslivet og i den praktiske politikken man skal føre i departement og regjering. Dette skaper ikke verdier, men det skaper konfrontasjon mellom næringsliv og de politiske aktørene.

Jeg skjønner også behovet for å selge en politikk og en retorikk utad for å vinne stemmer ved et valg. Det har sikkert alle partiene behov for, men når man kommer i regjeringskontorene, er det viktig at man skaper en dialog med næringslivet og ser på næringslivet og lederne som noen som spiller på lag for å skape verdier som vi alle er avhengige av for å fordele de godene som næringslivet faktisk skaper for oss.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:45]: Jeg kan vanskelig la innlegget fra representanten fra Fremskrittspartiet bli det siste innlegget i diskusjonen når han sier at denne regjeringa har en negativ holdning til næringslivet. Hva er det som viser det i det norske næringslivet? Hva er det som viser det i det norske næringslivets funksjonsmåte i forhold til hvordan næringslivet kan fungere i våre naboland? Viser ikke nettopp næringslivets funksjonsmåte en betydelig bedre utvikling og situasjon enn hva vi med rimelighet kan sammenligne oss med? Det er jo en fundamental feilvurdering. I mange sammenhenger er Fremskrittspartiet nøye med å påpeke at en må fornemme hva som rører seg – for å bruke et felles rød-grønt språk. Hva er det som skjer der ute? Det er jo ikke i samsvar med det.

Jeg ville ha vært svært glad om man i større grad hadde fått en diskusjon her i Stortinget om hva vi vil med næringslivet framover. Hvor er det vi vil satse, hva er det vi vil med de ulike sentrale bransjene som kommer til å bli nøkkelbransjer i det næringslivet som trengs for å sikre inntekter og velferdsverdier framover, hva er det vi vil med treforedlingsbransjen, hva er det vi vil med fiskerisektoren, hva er det vi vil med vår elektrometallurgiske industri – på samme måten som noen på 1990-tallet diskuterte hva vi ville med skipsfarten vår, altså legge de store rammebetingelsene for næringslivet, slik at en kan ha forutsigbare rammebetingelser og se hvor dette ender, gitt de politiske partiene som har avgjørende myndighet til å presentere rammebetingelsene. Diskusjonen om næringslivet skal vi ta, men å si at Regjeringa har en negativ holdning til næringslivet, er jo fundamentalt feil. Det er jo bare å se rundt seg på hvordan det fungerer hos oss kontra i andre land.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.