Stortinget - Møte torsdag den 26. november 2009 kl. 10
President: Dag Terje Andersen
Dokumenter:
Sak nr. 3 [10:03:16]
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammetilskudd mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2010
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Saken gjelder Innst. 3 S.
Til denne saken er det satt fram i alt 35 forslag. Det er
forslagene nr. 1, 7, 21 og 28, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 2 og 3, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre
forslagene nr. 4, 8, 25 og 29, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
forslagene nr. 5, 9, 26 og 30, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 6, 10, 27 og 31, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre
forslagene nr. 11–13, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
forslagene nr. 14–20, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 22–24, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 32–34, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 35, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Forslagene nr. 1–31 er inntatt på sidene 124–158 i innstillingen, mens forslagene nr. 32–35 er omdelt i salen.
Presidenten: Når det gjelder den videre votering, vil presidenten henvise til § 21 i Stortingets forretningsorden. Der går det fram at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 23 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Vedtak om beløpsrammer ble gjort under foregående sak og det fører til at en del av de framsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og vil bortfalle fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte. Det gjelder følgende forslag: nr. 1, 21 og 28, fra Fremskrittspartiet, nr. 4, 8, 25 og 29, fra Høyre, nr. 5, 9, 26 og 30, fra Kristelig Folkeparti, nr. 6, 10, 27 og 31, fra Venstre, og nr. 35, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslagene gjelder rammeområdene 18, 19, 22 og 23.
For å spare tid vil presidenten ikke gjenta de mindretallsforslagene som bortfaller under de respektive rammeområdene. Når det gjelder de øvrige mindretallsforslagene, kan det for noen av dem være tvil om de vil få budsjettvirkning, men har de det, vil de være rammeavhengige og være i strid med reglene for budsjettbehandlingen.
Presidenten har merket seg tre forslag som han helt klart mener er rammeavhengige og derfor ikke kan komme til votering. Det er forslag nr. 19, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslagene nr. 23 og 24, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. De øvrige forslagene berører ikke de vedtatte rammene, så de vil bli votert over. Presidenten tar da først disse opp til votering.
Det voteres over forslag nr. 22, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 129 mot 40 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.35.27)«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.»
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–20, unntatt nr. 19, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og sette fram forslag i revidert nasjonalbudsjett 2010 om en sikkerhetsregel som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere inntekter. Regelen forutsettes innført med virkning for inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter.»
Forslag nr. 20 lyder:
Votering:Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 127 mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.35.56)«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1 basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.»
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 11–13, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske pensjonister ikke under noen omstendigheter skal betale kildeskatt fra 1. januar 2010, dersom det ikke eksplisitt fremgår av bilateral skatteavtale med gjeldende land.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utsette tidsfristen for sitt krav om Certificate of residence for norske pensjonister i Spania til 1. juli 2010 eller senere.»
Forslag nr. 13 lyder:
Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 97 mot 70 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.36.22)«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for mineraloljeavgift med sikte på å vurdere hvorvidt taretrålere også skal fritas for mineraloljeavgift.»
Presidenten: Når det gjelder forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, som er inntatt i innstillingen på side 127, og som gjelder rammeområde 19, er det helt likt innstillingens forslag til vedtak, så Fremskrittspartiet kan ivareta sitt standpunkt ved å støtte det. Presidenten mener derfor at det beste ville være at forslag nr. 7 trekkes, så vi ikke kommer i den litt uheldige situasjonen at vi først forkaster noe som senere blir vedtatt.
– Det nikkes. Da er det avklart.
Presidenten: Det voteres så over forslagene 2 og 3, fra Høyre og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne frukt og grønt som lovpålagt oppgave.»
Forslag nr. 3 lyder:
Votering:Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 137 mot 32 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.37.21)«Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2010 gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.»
Presidenten: Etter anmodning fra forslagsstillerne skal det nå voteres separat over forslagene nr. 32, 33 og 34, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Det voteres først over forslag nr. 32. Forslaget lyder:
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.38.01)«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling av 2. generasjons biodrivstoff også vurdere rammebetingelsene for kommersialisering og innfasing av biodiesel. I den sammenheng skal også drivstoffavgifter (avgiftsdifferensiering) og økt påbudt innblanding av biodrivstoff i vanlig drivstoff vurderes.»
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 33, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag som kan sikre at høyinnblandet biodiesel fortsatt fritas for avgift.»
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.38.25)Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 34, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere avgiftsdifferensiering knyttet opp mot robuste bærekraftkriterier for biodiesel.»
Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 86 mot 83 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.38.48)Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 18.
Komiteen hadde innstilt:Rammeområde 18
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
| Utgifter | ||||||
| 571 | Rammetilskudd til kommuner | |||||
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres | 8 300 000 | ||||
| 60 | Innbyggertilskudd | 50 600 896 000 | ||||
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 329 278 000 | ||||
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 441 246 000 | ||||
| 63 | Småkommunetilskudd | 1 017 153 000 | ||||
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 1 731 000 000 | ||||
| 66 | Veksttilskudd | 189 300 000 | ||||
| 572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner | |||||
| 60 | Innbyggertilskudd | 24 652 511 000 | ||||
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 517 974 000 | ||||
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 405 000 000 | ||||
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd | 785 182 000 | ||||
| 575 | Ressurskrevende tjenester | |||||
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 4 350 000 000 | ||||
| Totale utgifter | 86 027 840 000 | |||||
Presidenten: Som presidenten har redegjort for, bortfaller avvikende forslag, både for rammeområde 18 og dem som kommer etter.
Presidenten regner med at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot innstillingen.
Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 84 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.39.39)Presidenten: Vi går så til rammeområde 19.
Komiteen hadde innstilt:Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner | ||
| Utgifter | ||||||
| 2309 | Tilfeldige utgifter | |||||
| 1 | Driftsutgifter | 11 531 755 000 | ||||
| Totale utgifter | 11 531 755 000 | |||||
| Inntekter | ||||||
| 5309 | Tilfeldige inntekter | |||||
| 29 | Ymse | 50 000 000 | ||||
| Totale inntekter | 50 000 000 | |||||
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot, mens Fremskrittspartiet vil støtte innstillingens forslag til vedtak, siden de har et forslag som sammenfaller med den.
Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 127 mot 42 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.40.22)Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 22, og det er under det området Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntekter for dem for neste år. Rammeområde 22 er omfattende, og vi skal altså votere samlet over dette.
Presidenten regner med at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
Komiteen hadde innstilt:Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
| Inntekter | |||||||
| 5501 | Skatter på formue og inntekt | ||||||
| 70 | Toppskatt mv. | 29 300 000 000 | |||||
| 72 | Fellesskatt | 142 900 000 000 | |||||
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene | 1 250 000 000 | |||||
| 5506 | Avgift av arv og gaver | ||||||
| 70 | Avgift | 1 400 000 000 | |||||
| 5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | ||||||
| 71 | Ordinær skatt på formue og inntekt | 48 000 000 000 | |||||
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 71 600 000 000 | |||||
| 74 | Arealavgift mv. | 1 700 000 000 | |||||
| 5508 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | ||||||
| 70 | Avgift | 2 500 000 000 | |||||
| 5511 | Tollinntekter | ||||||
| 70 | Toll | 2 033 000 000 | |||||
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 87 000 000 | |||||
| 5521 | Merverdiavgift | ||||||
| 70 | Avgift | 189 600 000 000 | |||||
| 5526 | Avgift på alkohol | ||||||
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer | 11 927 000 000 | |||||
| 5531 | Avgift på tobakkvarer | ||||||
| 70 | Avgift | 8 218 000 000 | |||||
| 5536 | Avgift på motorvogner mv. | ||||||
| 71 | Engangsavgift på motorvogner mv. | 16 000 000 000 | |||||
| 72 | Årsavgift | 8 600 000 000 | |||||
| 73 | Vektårsavgift | 360 000 000 | |||||
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 270 000 000 | |||||
| 76 | Avgift på bensin | 7 464 000 000 | |||||
| 77 | Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 8 541 000 000 | |||||
| 5537 | Avgifter på båter mv. | ||||||
| 71 | Avgift på båtmotorer | 146 000 000 | |||||
| 5541 | Avgift på elektrisk kraft | ||||||
| 70 | Forbruksavgift | 7 382 000 000 | |||||
| 5542 | Avgift på mineralolje mv. | ||||||
| 70 | Avgift på mineralolje | 1 311 000 000 | |||||
| 71 | Avgift på smøreolje mv | 91 000 000 | |||||
| 72 | Avgift på gass | 13 000 000 | |||||
| 5543 | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | ||||||
| 70 | CO2-avgift | 4 823 000 000 | |||||
| 71 | Svovelavgift | 93 000 000 | |||||
| 5546 | Avgift på sluttbehandling av avfall | ||||||
| 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 252 000 000 | |||||
| 5547 | Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier | ||||||
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 000 | |||||
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 000 | |||||
| 5548 | Miljøavgift på klimagasser | ||||||
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | 240 000 000 | |||||
| 5549 | Avgift på utslipp av NOx | ||||||
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 72 000 000 | |||||
| 5550 | Miljøavgift på plantevernmiddel | ||||||
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 65 000 000 | |||||
| 5551 | Produksjonsavgift på mineraler | ||||||
| 70 | Produksjonsavgift på mineraler | 1 200 000 | |||||
| 5555 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer | ||||||
| 70 | Avgift | 1 196 000 000 | |||||
| 5556 | Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | ||||||
| 70 | Avgift | 1 739 000 000 | |||||
| 5557 | Avgift på sukker | ||||||
| 70 | Avgift | 209 000 000 | |||||
| 5559 | Avgift på drikkevareemballasje | ||||||
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 832 000 000 | |||||
| 71 | Miljøavgift på kartong | 226 000 000 | |||||
| 72 | Miljøavgift på plast | 104 000 000 | |||||
| 73 | Miljøavgift på metall | 209 000 000 | |||||
| 74 | Miljøavgift på glass | 56 000 000 | |||||
| 5565 | Dokumentavgift | ||||||
| 70 | Avgift | 4 500 000 000 | |||||
| 5568 | Sektoravgifter under Kulturdepartementet | ||||||
| 71 | Årsavgift - stiftelser | 18 404 000 | |||||
| 5572 | Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet | ||||||
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 000 | |||||
| 71 | Vinmonopolavgift | 44 100 000 | |||||
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom apotek | 4 381 000 | |||||
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 000 | |||||
| 5578 | Sektoravgifter under Miljøverndepartementet | ||||||
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 11 425 000 | |||||
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 70 400 000 | |||||
| 72 | Fiskeravgifter | 16 175 000 | |||||
| 5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet | ||||||
| 70 | Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 286 900 000 | |||||
| 5582 | Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet | ||||||
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 000 | |||||
| 5583 | Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser | ||||||
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 197 600 000 | |||||
| 5700 | Folketrygdens inntekter | ||||||
| 71 | Trygdeavgift | 89 900 000 000 | |||||
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 131 400 000 000 | |||||
| Totale inntekter | 799 394 432 000 | ||||||
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2010 skal betales avgift tilsvarende 0,55 pst.
III
Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak)
Kapittel 1 - Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder endelig utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2010. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for 2010.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha et fradrag i formuen på 700 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 1 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 456 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 456 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,05 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,55 pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 30 pst.
§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.
§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 12,80 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2010 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 - Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:
0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 72 800 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 60 950 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 42 210 kroner i klasse 1 og 84 420 kroner i klasse 2.
§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 113 700 kroner for enslige og 206 700 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.
Kapittel 7 - Forskriftskompetanse mv.
§ 7-1 Avrundingsregler og utfyllende regler
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts-, fradrags- og formuesposter.
§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
IV
Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2010
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket.
§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 36 441 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til et grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs. 72 881 kroner pr. år.
§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.
§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:
| Av de første 470 000 kroner | intet |
| Av de neste 330 000 kroner | 6 pst. |
| Av overskytende beløp | 10 pst. |
§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
| Av de første 470 000 kroner | intet |
| Av de neste 330 000 kroner | 8 pst. |
| Av overskytende beløp | 15 pst. |
V
Avgifter mv. til folketrygden for 2010
For inntektsåret 2010 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Soneplassering
Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.
Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.
Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.
Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu og Ørland i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,
kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen og Bømlo i Hordaland fylke,
kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy i Rogaland fylke,
kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad og Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og Iveland i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i Telemark fylke,
kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke,
kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke,
kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes og Åmot i Hedmark fylke.
Sone II omfatter:
kommunene Meråker, Mosvik og Verran i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal og Sandøy i Møre og Romsdal fylke,
Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde og Sogndal,
kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke,
kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu i Oppland fylke,
kommunen Trysil i Hedmark fylke.
Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
Sone IV omfatter:
Troms fylke, med unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla og Namsos i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
Sone IVa omfatter:
kommunen Tromsø i Troms fylke,
kommunen Bodø i Nordland fylke.
Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2010 er:
14,1 pst. i sone I.
14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2010. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil nevnte differanse overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2010. Med veitransportforetak menes foretak som driver innen næringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgiftssatser i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd, eller foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone Ia beregner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket ikke overstige 530 000 kroner i 2010, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2010.
10,6 pst. i sone II.
6,4 pst. i sone III.
7,9 pst. i sone IVa.
5,1 pst. i sone IV.
0 pst. i sone V og for avgift som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
§ 4 Særregler om avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft
Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett hvor foretaket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det samme gjelder dersom foretaket bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller som er et slepefartøy på minst 365 kW, eller som er et flytende og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy over 1 000 BRT.
Inntil differansen overstiger 530 000 kroner mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for foretaket i 2010 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II og Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone IV og 0 pst. i sone V. Dette gjelder likevel ikke for foretak som har krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan avgiften kreves beregnet etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd.
Bestemmelsen i § 3 annet strekpunkt femte punktum om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjelder tilsvarende for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse.
§ 5 Særregel om avgiftssats for produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen
For virksomhet som bare driver med produksjon, foredling og engroshandelen av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregnes arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder følgende næringskoder:
| 01.1– 01.3 | Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering |
| 01.4 | Husdyrhold |
| 01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
| 01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting |
| 01.7 | Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell |
| 02.1 02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) |
| 02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) |
| 03.11– 03.12 | Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske |
| 03.21– 03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur |
| 10.11– 10.13 | Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
| 10.20 | Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr |
| 10.3 | Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker |
| 10.4 | Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer |
| 10.5 | Produksjon av meierivarer og iskrem |
| 10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell) |
| 10.85 | Produksjon av ferdigmat |
| 10.9 | Produksjon av fôrvarer |
| 46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr |
| 46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) |
| 46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
| 46.33 | Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett |
| 46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr |
| 50.202 | Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
| 52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. |
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 3 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 7,8 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11 pst.
Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift, som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt mv.
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.
VI
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2010
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
a) for gass 47 øre per standardkubikkmeter
b) for olje eller kondensat 47 øre per liter.
VII
Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2010
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:
I
I 2010 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 2,9 pst. for 2010.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
VIII
Merverdiavgift for budsjetterminen 2010 (kap. 5521 post 70)
§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven
Fra 1. januar 2010 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med 14 pst.
Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
§ 4 Redusert sats med 8 pst.
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:
a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7.
§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.
Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.
IX
Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010
Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
| Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer | |
| Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,18 per volumprosent og liter |
| Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 2,76 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 10,41 per liter | |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 18,04 per liter | |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,03 per volumprosent og liter | |
| Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Departementet kan videre gi forskrift at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,
g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
| Produkt | Kr | |
| Sigarer | 2,12 | per gram av pakningens nettovekt |
| Sigaretter | 2,12 | per stk. |
| Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,12 | per gram av pakningens nettovekt |
| Skråtobakk | 0,82 | per gram av pakningens nettovekt |
| Snus | 0,82 | per gram av pakningens nettovekt |
| Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0323 | per stk. |
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare.
§ 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)
I. Engangsavgift på motorvogner mv.
(kap. 5536 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når
a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
| Avgiftsgruppe A | kr 1 300 | |||||
| Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0-1150 | kr 35,67 | ||||
| 1 151-1 400 | kr 77,74 | |||||
| 1 401-1 500 | kr 155,51 | |||||
| over 1500 | kr 180,85 | |||||
| 0-65 | kr 55,10 | |||||
| 66-90 | kr 481,00 | |||||
| 91-130 | kr 1 297,33 | |||||
| over 130 | kr 2 702,77 | |||||
| Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | ||||||
| – utslipp 120 g/km og over | 0-120 | kr 0 | ||||
| 121-140 | kr 725,00 | |||||
| 141-180 | kr 731,00 | |||||
| 181-250 | kr 1 704,00 | |||||
| over 250 | kr 2 735,00 | |||||
| – CO2-utslipp under 120 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 120 | kr -609 | |||||
| Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp | ||||||
| – bensindrevne | 0-1 200 | kr 13,85 | ||||
| 1 201-1 800 | kr 46,14 | |||||
| 1 801-2 200 | kr 108,30 | |||||
| over 2 200 | kr 116,82 | |||||
| – ikke bensindrevne | 0-1 200 | kr 10,62 | ||||
| 1 201-1 800 | kr 37,68 | |||||
| 1 801-2 200 | kr 88,40 | |||||
| over 2 200 | kr 91,95 | |||||
| Avgiftsgruppe B | kr 1 300 | |||||
| Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | ||
| Avgiftsgruppe C | kr 1 300 | |||||
| Campingbiler | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | ||
| Avgiftsgruppe D (opphevet) | ||||||
| Avgiftsgruppe E | kr 0 | |||||
| Beltebiler | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |||||
| Avgiftsgruppe F | kr 0 | |||||
| Motorsykler | kr 10 283 per stk. | |||||
| 0-11 | kr 0 | |||||
| over 11 | kr 457,60 | |||||
| 0-125 | kr 0 | |||||
| 126-900 | kr 35,31 | |||||
| over 900 | kr 77,45 | |||||
| Avgiftsgruppe G | kr 1 300 | |||||
| Beltemotorsykler (snøscootere) | 0-100 | kr 14,49 | ||||
| 101-200 | kr 28,99 | |||||
| over 200 | kr 57,95 | |||||
| 0-20 | kr 38,65 | |||||
| 21-40 | kr 77,27 | |||||
| over 40 | kr 154,53 | |||||
| 0-200 | kr 3,03 | |||||
| 201-400 | kr 6,04 | |||||
| over 400 | kr 12,07 | |||||
| Avgiftsgruppe H | kr 1 300 | |||||
| Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 100 pst. av A | 100 pst. av A | ||
| Avgiftsgruppe I | kr 1 300 | |||||
| Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre | 3 386 per stk. | |||||
| Avgiftsgruppe J | kr 1 300 | |||||
| Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 40 pst. av A | ||
Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under 120 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I.
Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift for motorvogner som utføres til utlandet.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO2-utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av vegmyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal baseres på CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet gjøres fradrag i den engangsavgift som beregnes etter § 2.
Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.
§ 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift på
a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
d) lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på
1. innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt også for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.
II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1 For 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp:
a) kr 2 790 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,
b) kr 3 245 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c) kr 2 790 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,
d) kr 1 045 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg,
e) kr 1 705 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge,
f) kr 395 for
1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogner eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,
6. motorredskap,
7. beltekjøretøy,
8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a eller b,
9. mopeder,
10. traktorer,
11. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er
a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre,
f) motorvogn som er stjålet i løpet av avgiftsåret.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår.
Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Det skal betales halv avgift på kjøretøy som
a) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for å betale halv avgift.
§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
| Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
| 2 eller flere aksler | ||
| 7 500 - 11 999 kg | 399 | 399 |
| 2 aksler | ||
| 12 000 - 12 999 kg | 399 | 714 |
| 13 000 - 13 999 kg | 714 | 1 275 |
| 14 000 - 14 999 kg | 1 275 | 1 630 |
| 15 000 kg og over | 1 630 | 3 188 |
| 3 aksler | ||
| 12 000 - 14 999 kg | 399 | 399 |
| 15 000 - 16 999 kg | 714 | 949 |
| 17 000 - 18 999 kg | 949 | 1 529 |
| 19 000 - 20 999 kg | 1 529 | 1 864 |
| 21 000 - 22 999 kg | 1 864 | 2 657 |
| 23 000 kg og over | 2 657 | 3 910 |
| Minst 4 aksler | ||
| 12 000 - 24 999 kg | 1 864 | 1 884 |
| 25 000 - 26 999 kg | 1 884 | 2 720 |
| 27 000 - 28 999 kg | 2 720 | 4 082 |
| 29 000 kg og over | 4 082 | 5 863 |
Kombinasjoner av kjøretøy - vogntog
| Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssysstem |
| 2 + 1 aksler | ||
| 7 500 - 13 999 kg | 399 | 399 |
| 14 000 - 15 999 kg | 399 | 399 |
| 16 000 - 17 999 kg | 399 | 540 |
| 18 000 - 19 999 kg | 540 | 723 |
| 20 000 - 21 999 kg | 723 | 1 161 |
| 22 000 - 22 999 kg | 1 161 | 1 385 |
| 23 000 - 24 999 kg | 1 385 | 2 180 |
| 25 000 - 27 999 kg | 2 180 | 3 521 |
| 28 000 kg og over | 3 521 | 5 879 |
| 2 + 2 aksler | ||
| 16 000 - 24 999 kg | 704 | 1 109 |
| 25 000 - 25 999 kg | 1 109 | 1 569 |
| 26 000 - 27 999 kg | 1 569 | 2 119 |
| 28 000 - 28 999 kg | 2 119 | 2 475 |
| 29 000 - 30 999 kg | 2 475 | 3 809 |
| 31 000 - 32 999 kg | 3 809 | 5 131 |
| 33 000 kg og over | 5 131 | 7 583 |
| 2 + minst 3 aksler | ||
| 16 000 - 37 999 kg | 4 163 | 5 640 |
| 38 000 - 40 000 kg | 5 640 | 7 523 |
| over 40 000 kg | 7 523 | 10 076 |
| Minst 3 + 1 aksler | ||
| 16 000 - 24 999 kg | 704 | 1 109 |
| 25 000 - 25 999 kg | 1 109 | 1 569 |
| 26 000 - 27 999 kg | 1 569 | 2 119 |
| 28 000 - 28 999 kg | 2 119 | 2 475 |
| 29 000 - 30 999 kg | 2 475 | 3 809 |
| 31 000 - 32 999 kg | 3 809 | 5 131 |
| 33 000 kg og over | 5 131 | 7 583 |
| Minst 3 + 2 aksler | ||
| 16 000 - 37 999 kg | 3 727 | 5 020 |
| 38 000 - 40 000 kg | 5 020 | 6 790 |
| over 40 000 kg | 6 790 | 9 853 |
| Minst 3 + minst 3 aksler | ||
| 16 000 - 37 999 kg | 2 292 | 2 690 |
| 38 000 - 40 000 kg | 2 690 | 3 818 |
| over 40 000 kg | 3 818 | 5 845 |
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
| Avgasskravnivå | |||||||
| Vektklasser | Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III | EURO IV | EURO V | 0-utslipp |
| 7 500 - 11 999 kg | 4 084 | 2 269 | 1 588 | 968 | 510 | 318 | 0 |
| 12 000 - 19 999 kg | 6 701 | 3 724 | 2 605 | 1 588 | 838 | 520 | 0 |
| 20 000 kg og over | 11 916 | 6 826 | 4 841 | 2 910 | 1 536 | 954 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
| a. | Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler. | |||||
| 1. Mopeder | 626 | 626 | 626 | 626 | 626 | |
| 2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler | 1 788 | 1 788 | 1 788 | 1 788 | 1 557 | |
| 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum | 2 979 | 2 979 | 2 979 | 2 979 | 1 557 | |
| b. | Personbiler. Busser. | |||||
| Egenvekt (typegodkjent): | ||||||
| 1. t.o.m. 800 kg | 8 749 | 6 628 | 4 996 | 3 340 | 1 557 | |
| 2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg | 11 947 | 9 290 | 6 877 | 4 767 | 1 557 | |
| 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg | 17 180 | 13 344 | 9 754 | 6 628 | 1 557 | |
| 4. over 1 600 kg | 22 248 | 17 180 | 12 560 | 8 574 | 1 557 | |
| c. | Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. | |||||
| Egenvekt (typegodkjent): | ||||||
| 1. t.o.m. 1 000 kg | 7 106 | 5 468 | 4 293 | 2 731 | 1 557 | |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg | 10 847 | 8 812 | 6 560 | 4 529 | 1 557 | |
| 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg | 14 289 | 11 428 | 8 484 | 5 804 | 1 557 | |
| 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg | 19 671 | 15 729 | 11 797 | 7 923 | 7 923 | |
| 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg | 25 291 | 20 176 | 15 167 | 10 113 | 10 113 | |
| 6. over 5 000 kg | 30 534 | 24 476 | 18 293 | 12 304 | 12 304 | |
| d. | Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. | |||||
| Egenvekt (typegodkjent): | ||||||
| 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg | 7 099 | 5 467 | 4 289 | 2 731 | 1 557 | |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg | 8 198 | 6 560 | 4 996 | 3 203 | 1 557 | |
| 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg | 9 930 | 7 990 | 5 992 | 3 997 | 1 557 | |
| 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg | 13 205 | 10 487 | 8 073 | 5 247 | 5 247 | |
| 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg | 18 613 | 14 983 | 11 241 | 7 433 | 7 433 | |
| 6. over 5 000 kg | 24 571 | 19 293 | 14 429 | 9 616 | 9 616 | |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy
a) ved ren navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
k) ved fusjon mellom aksjeselskaper,
l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny eier er identisk,
m) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp per liter:
a) svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,54,
b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,58,
c) annen bensin: kr 4,58.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) benyttes i fly, unntatt Forsvarets fly,
g) benyttes til teknisk og medisinsk formål,
h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) benyttes i båter og snøscootere i veiløse strøk,
j) benyttes i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,
k) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
VI. Avgift på olje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med følgende beløp per liter:
a) svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,56,
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,61,
c) annen mineralolje: kr 3,61,
d) biodiesel: kr 1,78.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan bestemme at
a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje
a) i følgende motorvogner:
1. traktorer,
2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,
3. motorredskaper,
4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.
§ 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på olje som
a) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
b) brukes i motorvogner
1. tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt,
2. som benyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,
3. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 150,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter også motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som
a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,
c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager,
e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,
f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,
g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,
h) benyttes i Forsvarets marinefartøy.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om forbruksavgift på elektrisk kraft
(kap. 5541 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,01 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh for kraft som leveres
a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det skal også betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som
a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
i) leveres til veksthusnæringen,
j) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
k) leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,
m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om grunnavgift på fyringsolje mv.
(kap. 5542 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,886 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) benyttes til skip i utenriks fart,
g) benyttes til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,
h) benyttes til fiske og fangst i nære farvann,
i) benyttes til fiske og fangst i fjerne farvann,
j) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
k) benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) benyttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
m) benyttes i sildemel- og fiskemelindustrien,
n) benyttes til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om energiavgift på naturgass og LPG
(kap. 5542 post 72)
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter med følgende beløp:
a) Naturgass til oppvarming: kr 0,05 per standardkubikkmeter.
b) Gass til annet enn oppvarming:
1. Naturgass: kr 0,10 per standardkubikkmeter.
2. LPG: kr 0,37 per kg.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på naturgass og LPG som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) benyttes i jordbruksvirksomhet, herunder veksthusnæringen,
g) benyttes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.
A. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)
I
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:
a) Mineralolje: kr 0,58 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,68 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,30 per liter.
b) Bensin: kr 0,86 per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på mineralske produkter som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.
§ 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på mineralolje til bruk i
a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fiske og fangst i nære farvann,
e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
f) fly i utenriks fart.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel biodiesel i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på bensin
a) til bruk i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,
d) til bruk i fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel bioetanol i bensin.
§ 5 Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2–4 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2010:
A
§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:
c) Naturgass: kr 0,51 per standardkubikkmeter.
d) LPG: kr 0,65 per kg.
B
§ 5 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO2-avgift på gass til
a) annen bruk enn oppvarming av bygg mv.,
b) veksthusnæringen.
C
Gjeldende §§ 5, 6 og 7 blir nye §§ 6, 7 og 8.
B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,5 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for svovelavgift på mineralolje som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager og varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) benyttes i skip i utenriks fart,
g) benyttes i fly i utenriks fart,
h) benyttes i fiske og fangst i fjerne farvann,
i) benytttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
j) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innelandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,80 per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) benyttes i utenriks fart,
g) benyttes i fiske og fangst i fjerne farvann,
h) benyttes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,
i) benyttes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,
j) benyttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
k) benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,
m) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sluttbehandling av avfall
(kap. 5546 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift med følgende beløp per tonn:
a) kr 455 for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene,
b) kr 275 for annet avfall.
§ 3 Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer med følgende beløp per gram:
| Støv | HF | HCl | NOx | SO2 | Hg | Cd |
| kr 0,669 | kr 23,65 | kr 0,118 | kr 0,0174 | kr 0,0197 | kr 32,00 | kr 61,56 |
| Pb | Cr | Cu | Mn | As2 | Ni | dioksiner |
| kr 73,50 | kr 43,11 | kr 0,356 | kr 110,14 | kr 11,26 | kr 10,78 | kr 2 724 500 |
For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 63,47 per tonn innlevert avfall.
§ 4 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som
a) innleveres til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,
c) består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass,
d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,
e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Ved forbrenning av avfall som nevnt i første ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for
a) hele avgiften dersom avfallet forbrennes særskilt,
b) avgift knyttet til utslipp av CO2 dersom avfallet forbrennes sammen med annet avfall.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgiftsplikten omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift skal betales med følgende beløp:
| Innhold TRI/PER | kr per kg | |
| Pst. | TRI | PER |
| over 0,1 t.o.m. 1 | 0,62 | |
| over 1 t.o.m. 5 | 3,10 | 3,10 |
| over 5 t.o.m. 10 | 6,21 | 6,21 |
| over 10 t.o.m. 30 | 18,62 | 18,62 |
| over 30 t.o.m. 60 | 37,24 | 37,24 |
| over 60 t.o.m. 100 | 62,06 | 62,06 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
e) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
| Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
| HFK | ||
| HFK-23 | CHF3 | 2 442 |
| HFK-32 | CH2 F2 | 136 |
| HFK-41 | CH3F | 31 |
| HFK-43-10mee | C5H2F10 | 271 |
| HFK-125 | C2HF5 | 584 |
| HFK-134 | C2H2F4 | 209 |
| HFK-134a | CH2FCF3 | 271 |
| HFK-152a | C2H4F2 | 29 |
| HFK-143 | C2H3F3 | 63 |
| HFK-143a | C2H3F3 | 793 |
| HFK-227ea | C3HF7 | 605 |
| HFK-236fa | C3H2F6 | 1 315 |
| HFK-245ca | C3H3F5 | 117 |
| PFK | ||
| Perfluormetan | CF4 | 1 356 |
| Perfluoretan | C2F6 | 1 920 |
| Perfluorpropan | C3F8 | 1 461 |
| Perfluorbutan | C4F10 | 1 461 |
| Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 816 |
| Perfluorpentan | C5 F12 | 1 565 |
| Perfluorheksan | C6F14 | 1 544 |
Er produkttypen ukjent, skal avgift beregnes etter den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. For gassblandinger skal avgift beregnes for hver produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent, benyttes satsen for produkttypen med den høyeste satsen for hele vekten.
§ 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
4. for midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,
f) gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på utslipp av NOx (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 16,14 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.
For NOx-utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av avfall skal det betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NOx fra
a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,
d) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
e) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 17,60 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som
a) fra produsents eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per liter:
a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,76,
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l: kr 16,83.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som
a) fra produsents og importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) benyttes til ervervsmessig framstilling av annet enn drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,82 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter
a) sukker (roe-/bete- og rørsukker),
b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som
a) fra produsents og importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) benyttes til ervervsmessig framstilling av varer,
f) benyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak, herunder hvilken ervervsmessig framstilling av varer som omfattes av første ledd bokstav e.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) Glass og metall: kr 4,97
b) Plast: kr 3,00
c) Kartong og papp: kr 1,24
Departementet kan gi forskrift om fritak, reduksjon eller refusjon av miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,02 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer er fritatt for grunnavgift:
a) melk og melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er fritatt også for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som
a) fra registrert virksomhets og importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
Andre avgiftsvedtak
Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:
| – | UMTS | 23 068 000 kroner per tildelt konsesjon, |
| – | GSM 1800 | 251 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), |
| – | GSM 900 | 251 000 kroner per disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), |
| – | CDMA 450 | 1 101 000 kroner per MHz (dupleks) disponert båndbredde. |
Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.
Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
§ 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2010 kan forestå salg av fem-sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.
Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2010 kan Samferdselsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om innbetaling og oppkreving av beløpet.
Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (kap. 5551 post 70)
§ 1 For 2010 kan Nærings- og handelsdepartementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av avgiften.
Avgift på plantevernmiddel (kap. 5550 post 70)
§ 1 For 2010 kan Landbruks- og matdepartementet pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel. Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan i forskrifter fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
X
Toll for budsjetterminen 2010 (kap. 5511 post 70 og 71)
§ 1 Plikten til å svare toll
Fra 1. januar 2010 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger av annet ledd.
De ordinære tollsatsene for 2009 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2010.
§ 2 Preferansetoll
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.
Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale framforhandlet med annen stat.
§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser
Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.
§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak
Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.
§ 5 Kunngjøring mv.
Dette stortingsvedtaket med de satser som skal gjelde for budsjettåret 2010, skal departementet kunngjøre slik som bestemt i tolloven § 1-6.
Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger. Departementet skal kunngjøre nye og endrede oppdelinger slik som bestemt i første ledd.
Presidenten: Presidenten regner med at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 84 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.41.22)Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeområde 23. Her må presidenten først foreta en korrigering, og det gjelder siste kapittel under romertall I. Kap. 5685 heter i innstillingen Aksjer i StatoilHydro ASA. Det aktuelle selskapet har fått nytt navn og nytt emblem, så det korrekte er at kapitlet skal hete Aksjer i Statoil ASA – et navn som man i salen vil kjenne igjen fra tidligere. Og enda er det noen som påstår at det ikke foregår forenkling …
Komiteen hadde innstilt:Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
| Inntekter | ||||||
| 5611 | Aksjer i NSB AS | |||||
| 85 | Utbytte | 145 000 000 | ||||
| 5616 | Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS | |||||
| 85 | Aksjeutbytte | 267 200 000 | ||||
| 5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | |||||
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 400 000 000 | ||||
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 3 000 000 | ||||
| 5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as | |||||
| 85 | Utbytte | 3 300 000 | ||||
| 5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | |||||
| 85 | Statens overskuddsandel | 39 500 000 | ||||
| 86 | Utbytte | 2 000 | ||||
| 5651 | Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet | |||||
| 85 | Utbytte | 750 000 | ||||
| 5652 | Innskuddskapital i Statskog SF | |||||
| 85 | Utbytte | 5 000 000 | ||||
| 5656 | Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning | |||||
| 85 | Utbytte | 4 613 700 000 | ||||
| 5680 | Innskuddskapital i Statnett SF | |||||
| 85 | Utbytte | 180 000 000 | ||||
| 5685 | Aksjer i StatoilHydro ASA | |||||
| 85 | Utbytte | 15 489 000 000 | ||||
| Totale inntekter | 21 146 452 000 | |||||
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at statens andel i 2010 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2009 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Presidenten: Presidenten regner med at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme imot.
Votering:Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse – ble bifalt med 86 mot 83 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.42.36)