Se også behandling av sak nr. 8 på formiddagsmøtet.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:00:40]: Fast eiendom er ofte nordmenns største formuesgode, og mange nordmenn sparer derfor gjennom fast eiendom. Høyre mener derfor at bondens rettigheter til egen eiendom må styrkes.

De særregler som i dag gjelder for landbrukseiendommer, bidrar til å gjøre norske bønder fattigere, samtidig som investerings- og risikoevnen i næringen reduseres betydelig. Det betyr for det første at offentlige reguleringer hindrer bønder i å få gleden av markedsverdien på egen eiendom. Høyre mener at en slik forskjellsbehandling er svært urettferdig og ikke bør få fortsette.

For det andre blir næringen skadelidende uten at det er dokumentert at reguleringen har noen positive virkninger når det gjelder distriktsmessig bosetting eller utvikling i landbruket.

Etter at delingsforbudet i jordloven ble innført, har mange bygder opplevd fraflytting, og stadig færre har sine inntekter fra landbruket. Til grunn for regelen om delingsforbudet ligger den forutsetning at det er samfunnet som er nærmest til å ta stilling til hva som er den samfunnsmessig mest tjenlige bruken av en eiendom. Dette er en premiss Høyre ikke er enig i, og vi vil igjen fremheve at 40 pst. av jordbruksarealet i dag er leid og drevet av en annen bonde enn den som eier det.

I dag går struktureringen av jordbruket, med større driftsenheter og færre bønder, sin naturlige gang, mens eiendomsstrukturen opprettholdes. Det er en utvikling som Høyre misliker sterkt, da den fører våre aktive bønder inn i en tilværelse som leilendinger.

Høyre mener at odelsretten medfører betydelig usikkerhet for både kjøper og selger av landbrukseiendommer. Høyre forventer at det i forbindelse med at Regjeringen fremmer sak om endringer i odelsloven, foretas en gjennomgang av odelsrettens betydning for omsetning av landbrukseiendommer.

5. februar 2008 ble forslag til en rekke lovendringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven sendt ut på høring. Daværende landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen argumenterte den gang for innskjerping av bl.a. bo- og driveplikten.

Det er store motforestillinger mot lovendringene som ble sendt på høring for litt over et år siden. Å tro at det skal bli flere som bor på landbrukseiendommer ved å tvinge dem til det, er feil medisin i en tid der mange i økende grad kan utføre sitt arbeid fra så vel bolig som fritidsbolig.

Det er i dag er nærmere 35 000 ubebodde landbrukseiendommer som en direkte følge av et lite fleksibelt regelverk. Høyre mener derfor at det er viktig å ta noen grep for å gjøre lovverket mer fleksibelt, slik at det blir lettere å drive gårdsdrift eller å bo på en landbrukseiendom.

Høyre mener også at flere skal få muligheten til å drive landbruksvirksomhet. Men på grunn av dagens rigide lovverk har vi den senere tid sett flere tilfeller av at unge mennesker med stor interesse for landbruk ikke har fått en slik mulighet.

Det er også svært beklagelig at statsråden ikke ser behovet for å gjøre forenklinger slik at bonden får større rettigheter over egen eiendom. Jeg spør meg selv: Er det virkelig i tråd med Senterpartiets sjel å innskrenke bondens eiendomsrett – rett til egen bolig og eiendom? Høyre mener at statsråden og den rød-grønne regjeringen utviser en altfor passiv holdning til den utvikling vi ser på området, og da spesielt i forhold til bondens eiendomsrett. Å vise til at tilsvarende spørsmål allerede er behandlet i Stortinget tyder ikke på at statsråden har offensive visjoner for næringen og bøndenes eiendommer.

Kunnskapen på området er under stadig utvikling, og forsker Magnar Forbord ved Norsk senter for bygdeforskning, har i forbindelse med en undersøkelse fra november 2008 uttalt til Aftenposten:

«Boplikten har som sitt eneste formål å sikre helårsbosetting på boligeiendommer. Vi finner ingen effekter av boplikten i vår undersøkelse, så myndighetene bør bli mer nyansert i synet på boplikten.»

Regjeringen har bebudet en sak til Stortinget i løpet av våren 2009, men de uttalelser som har kommet fra regjeringshold, tyder på at saken vil ha fokus på innstramminger i et allerede stramt regelverk. Det er dessverre ingenting som tyder på at Regjeringens forslag vil tjene intensjonen i forslagsstillernes forslag.

Høyre vil derfor sammen med Fremskrittspartiet fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å oppheve boplikten på landbrukseiendom, oppheve prisreguleringen av landbrukseiendom og oppheve jordlovens delingsforbud.»

Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve har tatt opp det forslaget hun refererte.

Ola Borten Moe (Sp) [18:06:10] (komiteens leder): Dette er jo et saksfelt som vi har hatt gleden av å diskutere før, og som vi også heldigvis får mulighet til å komme tilbake til.

Innledningsvis har jeg lyst til å si to ting om prosess. Det er jo varslet en bred gjennomgang av odelsloven, konsesjonsloven og jordloven i vårsesjonen, og derfor er jeg litt forundret over at opposisjonen velger å bruke tid og krefter på å ta opp denne saken og dette temaet nå, når man vet at man får anledning til å komme tilbake til dette på bred basis og på skikkelig måte. Så jeg betrakter det vel mer som et demonstrasjonsforslag for nok en gang å få synliggjort sin prinsipale holdning til disse spørsmålene.

Selv om vi nå avviser problemstillingene både i denne saken og i de neste sakene, som egentlig er helt parallelle, handler jo ikke det om at man er uvillig til å diskutere – det handler bare om at dette verken er tidspunktet eller anledningen. Det handler om at vi ønsker å gjøre dette som resultat av en grundig lovprosess og et grundig arbeid som departementet og Regjeringen har forberedt for Stortinget. Den type grundighet hadde jeg tenkt at også opposisjonen burde ha lagt til grunn, rett og slett fordi dette er et lovverk som har lange tradisjoner i Norge. Det omhandler viktige eiendomsforhold. Man burde kanskje tatt seg tid til å lese gjennom forslagene og begrunnelsen som kommer fra Regjeringen, før man konkluderer bråkjekt i et Dokument nr. 8-forslag. Det er stor forskjell på å barbere seg og å kappe av seg hodet, lærte jeg en gang. Intensjonen i dette forslaget mener jeg ligger på det siste.

Det er klart at det er behov for reform. Det vil til enhver tid være behov for å ha et lovverk som er i takt med tiden, og som møter de utfordringene man lever i, på en aktiv måte. Men her konkluderer man beint fram med at man skal ta bort lovverket. Man skal ta bort odelsloven – det sier i hvert fall Fremskrittspartiet. Man skal ta bort konsesjonsloven. Man skal ta bort de viktigste delene av jordloven. Det vil endre eiendomsforholdene ganske mye i Norge. For Senterpartiets del ønsker vi å gå inn i disse debattene med et åpent sinn. Men jeg har lyst til å slå fast at det å ha en regulering som sikrer at eiendomsformen er personlig, det å ha en lovregulering som sikrer at ressursene og verdiskapingen forblir i distriktene, i norske bygder, og at kapitalens frie spill ikke får innpass også her, kommer til å være retningsgivende for oss i dette arbeidet, som vi ser fram til i løpet av våren.

En kort oppsummering av hvorfor vi gjør som vi gjør, både når det gjelder dette forslaget og forslaget i neste sak: Jeg ser i neste omgang fram til en langt mer konstruktiv runde rundt disse spørsmålene og håper at det skal være mulig å skape forholdsvis brede flertall – dvs. iallfall med Kristelig Folkeparti og Venstre på laget.

Statsråd Lars Peder Brekk [18:10:11]: Forslagsstillerne gir uttrykk for at forbudet mot deling, priskontroll ved overdragelse av landbrukseiendom og boplikt ved erverv av slik eiendom hindrer yrkesutøverne i å få glede av markedsverdien og markedsutviklingen på sine eiendommer, og at reguleringene av den grunn bør oppheves.

Jeg mener at forslagsstillerne har feil inngang til spørsmålet. Reguleringene som de vil til livs, er begrunnet ut fra samfunnshensyn. Vi har regler for å sikre at verdiene ikke forsvinner ut med en aktør som forlater næringen, og dermed gjør eiendommen mindre egnet for landbruksdrift. For samfunnet er verdien av å sikre at landbrukseiendommene skal være mulig å drive i framtiden større enn at den enkelte yrkesutøver skal ta ut gevinst ved å selge eiendommen sin og selv gå ut av næringen. Denne begrunnelsen for regulering er da også etter mitt syn et riktig utgangspunkt når målet er å ivareta både eierne og samfunnet for øvrig.

Landbruket vi har i Norge i dag, er verdifullt for oss alle. Det har betydning ut fra et matforsynings- og næringssynspunkt, hensynet til bosetting, som kulturbærer og ut fra natur- og miljøhensyn. Dette sammensatte bildet er bl.a. et resultat av aktiv drift i hele landet og ikke minst målrettet bruk av juridiske og økonomiske virkemidler fra både statens og næringens side. Det er et resultat som det er grunn til å være stolt av. Skal hensynet til levende bygdesamfunn, matvaresikkerhet og miljø- og kulturverdier ivaretas, er det nødvendig å ha flere disponible verktøy enn støtteordninger i landbrukspolitikken. Virkemidlene i lovgivningen representerer slike verktøy.

En generell avvikling av delingsforbudet innebærer etter mitt syn at vi åpner opp for at verdiene kan smuldres opp over tid, fordi enkelte eiere ønsker seg ut av næringen. Dette skjedde før delingsforbudet ble innført i 1955. Det er ingen grunn til å tro at det ikke vil skje igjen hvis det ikke er restriksjoner på deling.

Lønnsomheten i norsk landbruk er i dag basert på et samvirke hvor rammevilkår og økonomiske ytelser fra staten er av avgjørende betydning for den enkelte yrkesutøver. Samvirket utgjør på mange måter en samfunnskontrakt. Ved å oppheve priskontrollen åpnes det for at de økonomiske rammevilkårene, som bl.a. sikres over jordbruksavtalen, kommer den til gode som vil ut av næringen snarere enn den som skal drive landbruk i framtida. Det er feil bruk av fellesskapets penger. Det vil ikke bidra til å sikre de samfunnsverdiene landbruket representerer, og det vil heller ikke sikre landbruk i hele landet.

Ved å oppheve boplikten åpnes det for at de ressursene som ligger i landbruksboliger, vil kunne utnyttes til hytter, mens jorda i større grad enn i dag vil bli leid bort. Heller ikke dette ser jeg som en ønskelig vei å gå. Ut fra det forslaget de samme representantene har framsatt om leiejord, som vi skal debattere senere i kveld, og betydningen av at bøndene skal eie de arealene de driver, antar jeg at forslagsstillerne heller ikke vil akseptere en slik utvikling.

Innst. S. nr. 172 fra næringskomiteen viser at jeg har et bredt flertall i denne sal bak meg når jeg mener at priskontrollen, boplikten, odelsloven og delingsforbudet er sentrale virkemidler for å sikre et levende landbruk og bosetting over hele landet. Jeg er glad for denne enigheten og for flertallets ønske om fortsatt aktiv bruk av de virkemidlene i eiendomspolitikken som forslagsstillerne vil avvikle.

De juridiske virkemidlene knyttet til eiendom må utformes slik at de kan bidra til å nå landbruks- og distriktspolitiske mål på en best mulig måte. Dette innebærer selvsagt at noen av virkemidlene må forenkles betydelig. De må dessuten endres slik at de treffer mer presist i forhold til den samfunnsmessige begrunnelsen for dem. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i nær framtid vil fremme forslag overfor Stortinget om endringer i bl.a. reglene om bo- og driveplikt m.m.

I tillegg mener jeg at gjeldende rundskriv om prisvurderingen ikke fanger opp den reelle boverdien på eiendommene på en tilfredsstillende måte i alle områder av landet. I praksis er det store regionale forskjeller på boverdien. Slik løsningen er i dag, foretas dessuten priskontrollen etter at eiendommen er overdratt og den nye eieren har søkt konsesjon. Det kan gi dårlig forutberegnelighet for både selger og kjøper. Rundskrivet bør i større grad åpne for at spørsmålet om pris kan avklares med myndighetene på forhånd. Jeg tar sikte på en gjennomgang av dette rundskrivet for å forbedre disse forholdene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:15:04]: Senterpartiet har historisk vært en av de sterkeste forsvarerne av den private eiendomsretten i dette landet. Men så har vi sett de senere årene at dette har sklidd alvorlig ut. Senterpartiet fremstår ikke lenger som forsvarer av den private eiendomsretten, men som en av de kreftene i dette samfunnet som ønsker å gripe sterkest inn i den private eiendomsretten. Vi har også i denne stortingsperioden sett at dette har glidd alvorlig ut, bl.a. gjennom vern av store private eiendommer.

Da er mitt spørsmål: Hvordan kan det ha skjedd at Senterpartiet har endret sin politikk så dramatisk? Kan statsråden innrømme at dette skiftet i Senterpartiets historiske linje rundt eiendomsretten er litt pinlig for ham?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:16:10]: Det siste spørsmålet vil jeg selvsagt svare nei på.

Det første representanten Kielland Asmyhr her tar opp, er også feil. Det Senterpartiet har stått for og står for i eiendomspolitikken, har en lang tradisjon, og vi står trygt på den tradisjonen, også i framtiden. Vi er opptatt av privat eiendomsrett. Vi er opptatt av at gården skal overleveres neste generasjon i bedre stand enn det den er i. Det er den politikken vi er opptatt av å føre. Derfor har vi satset mer på dem som skal fortsette i næringen, enn på dem som skal ut. Derfor har vi prisregulering. Dette ivaretar også samfunnsinteressen, samfunnskontrakten, der en del av inntekten til bonden er avhengig av offentlige overføringer. Vi er opptatt av at vi skal sikre gode strukturer i framtiden. Derfor har vi delingsforbudet. Selvsagt er det også slik at delingsforbudet kan det dispenseres fra. Der skal kommunene finne gode løsninger. Så vi står på trygg grunn i denne eiendomspolitikken.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:17:24]: Regjeringen har bebudet en sak til Stortinget i løpet av våren 2009. Tidligere uttalelser som har kommet fra regjeringshold, tyder på at saken vil fokusere på ytterligere innstramninger i et allerede stramt regelverk.

Mitt spørsmål til statsråden blir som følger: Vil statsråden garantere at lovforslaget som kommer til behandling i Stortinget, vil drøfte problemstillingene på en åpen og uforutinntatt måte, som kan bidra til at bondens rettigheter bedre kan ivaretas i framtiden?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:18:01]: På det spørsmålet kan jeg svare ja – ubetinget. Vi ønsker å ha en åpen drøfting av de problemstillingene som her er tatt opp. Vi er opptatt av å målrette reglene om boplikt. Vi er opptatt av å forenkle reglene når det gjelder odelsloven. Vi er opptatt av å klargjøre regelverkene rundt delingsforbudet. Vi er også opptatt av en klargjøring av prisreguleringen. Dette er en viktig debatt. Dette er det viktig at vi også tar i Stortinget, og jeg håper at vi skal få en åpen og fordomsfri debatt om de spørsmålene.

Leif Helge Kongshaug (V) [18:18:43]: Uansett hvilken næring man driver, må man ha fokus på lønnsomhet, og det er avhengig av visse rammebetingelser. Når det gjelder landbruket, er det i en litt spesiell situasjon. Man har budsjettmidler. Man har priser, noe som for øvrig ser ut til å stange opp i taket hva gjelder målpriser. Og man har virkemiddel gjennom skatt og ordninger rundt det.

I tillegg har man de juridiske virkemidlene på ulike områder, som selvfølgelig må tilpasses at samfunnet er i endring. Det er mange av lovene som gjelder jordbruket i dag, som er av gammel dato, og som har sin opprinnelse i en helt annen tid.

Vil statsråden være konkret på hva han vil gjøre med tanke på modernisering av regelverket, det være seg odelslov eller på andre områder? Jeg ber om at han er konkret.

Statsråd Lars Peder Brekk [18:19:48]: Representanten Kongshaug ber meg være konkret om et forslag som skal komme om kort tid. Jeg vil selvsagt ikke foregripe den debatten som skal komme – Stortinget må avvente til vi får saken fremmet. Den kommer om kort tid.

Jeg vil bare understreke som svar på spørsmålet at jeg er enig i at juridiske virkemidler, innenfor landbruksnæringen som ellers i samfunnet, må være tilpasset den tid vi lever i. Jeg har en ambisjon om at vi skal forenkle regelverket, få mer målrettede virkemidler. Vi skal få en bedre forutberegnelighet gjennom virkemiddelbruken, og ikke minst skal vi nå målet om et landbruk i hele landet. Derfor må vi ha delingsforbud i framtiden. Derfor må vi ha boplikt i framtiden, og vi må ha driveplikt i framtiden. Derfor skal vi også sørge for at odelsloven blir videreført i framtiden.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:20:43]: Jeg forstod av det siste statsråden sa, at vi ikke kan forvente oss de helt store endringene i de bebudede sakene til Stortinget. I dag er landbruket i stor endring, og landbruket er under et sterkt press, spesielt inntjeningsmessig. Mange bønder som ønsker å satse for fremtiden, har behov for å utvide virksomheten sin og få flere bein å stå på – et mer solid grunnlag å stå på – akkurat som andre næringsdrivende i andre typer virksomheter. Synes statsråden det er greit at én bonde eier to, tre eller fire landbrukseiendommer?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:21:27]: Det siste spørsmålet kan jeg svare ja på. Det er slik også i dag at én bonde har anledning til å eie flere landbrukseiendommer.

Når det gjelder spørsmålet om de endringer som vil bli fremmet i forbindelse med saken om eiendomspolitikk, vil jeg gjenta det som jeg sa også til representanten Kongshaug, at det må vi komme tilbake til når forslaget blir fremmet om kort tid. Jeg er, som jeg sa, opptatt av at vi skal ha gode løsninger, framtidsrettede løsninger som ivaretar utviklingsmulighetene for landbruket også i en omskiftelig tid, som vi har i dag.

Torbjørn Hansen (H) [18:22:12]: Da jeg hørte innlegget til statsråden, fikk jeg inntrykk av at regelverket er viktigere enn bonden.

Det som forundrer meg sterkt, er at verken statsråden eller regjeringspartiene anfører noen som helst form for faglig argumentasjon rundt de virkemidlene som en bruker i jordbrukspolitikken. Man krydrer debatten med politiske målsettinger, men her er det snakk om økonomiske og juridiske virkemidler som har en effekt ute i landet for bøndene og måten de innretter seg på. Da er det påfallende hvordan man totalt mangler faglig argumentasjon for det strenge regelverket man har.

La meg ta et par tall. Vi har ca. 200 000 jordbrukseiendommer og 50 000 aktive bønder. Vi har 35 000 tomme gårdshus som står til forfalls uten at noen tar dem i bruk, uten at noen investerer i å ruste opp disse husene.

Mitt spørsmål til landbruksministeren er: Er statsråden fornøyd med at vi har en totalt fastlåst eiendomsstruktur i en næring som er i en dynamisk omstillingsprosess?

Statsråd Lars Peder Brekk [18:23:15]: Jeg er uenig i beskrivelsen representanten Hansen gir. Jeg er uenig i at det er en totalt fastlåst struktur. Samtidig er jeg enig i at det kan gjøres mer i framtiden – vi kan justere lovverket slik at det blir i samsvar med de utfordringene vi har i dag.

Det er riktig at vi har mange eiendommer som ikke er i bruk. Vi ønsker at de skal være eid av bonden selv, og det vil komme virkemidler som går i den retning.

Vi er opptatt av å få bedre lønnsomhet inn i næringen. Der er det mer enn bare de juridiske virkemidlene som betyr noe, men også de juridiske virkemidlene her er viktige.

Det forslaget som blir lagt fram om kort tid, vil ivareta de diskusjonene som her blir dratt opp, og jeg håper at vi skal få en god debatt også når vi får det behandlet i Stortinget. Det gleder jeg meg til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [18:24:11]: Det er påfallende å lytte til Senterpartiets politikere, det være seg representanten Borten Moe eller landbruksministeren – at de er så fornøyd når man styrer en skute hvor det ikke har vært flere ledige bruk i Norge siden svartedauden, og hvor man altså ikke kan angi en kurs om hvordan man skal komme ut av dette uføret. De virkemidlene som vi nå har skjønt skal videreføres, om enn i litt tilpasset stand, har vist seg med all ønskelig tydelighet ikke å fungere. Og det er ganske typisk, synes jeg, når representanten Borten Moe trekker opp den stereotypi det er å hevde at vi kommer til å stå overfor lutter hytteboliger i Landbruks-Norge dersom vi gjør noe med reglene.

Jeg har lyst til å fortelle en historie, som ikke handler om spekulasjoner, men som handler om en reell situasjon. Det dreier seg om billedhuggeren Svein Tore Kleppan, som overtok et bruk i Sør-Fron etter en onkel. Det trodde han var lurt gjort – der kunne han drive sin virksomhet, sammen med sin kunstmalende hustru, og det var sau og gris som var saken. De investerte i et atelier på eiendommen og kom godt i gang. De er begge kjente kunstnere på sine områder og fikk godt med oppdrag. De så etter hvert at det ble vanskelig å kombinere gris og sau og kunstnerisk virksomhet, og de tenkte at her skal vi legge om. Gjelda de hadde stiftet for å bygge atelier og for å gjøre eiendommen beboelig, var dratt på seg. Man prøvde å selge jorda til nabobruk for å holde den i drift, noe man tenkte kunne være kurant. Det fikk de ikke lov til, for de fikk ikke fradele. Så prøvde man å selge hele gården, for det følte man seg tvunget til. Det fikk de heller ikke lov til, på grunn av prisregulering, dvs. de kunne selge, men da til en pris som gjorde at de ikke ville komme i land.

Nå er Kleppan konkurs og satt under administrasjon. Banken prøver å selge seteren hans, men det får de heller ikke lov til, så tvangsmyndighetene vil antakeligvis sørge for å få solgt denne gården. Kleppan vil være ruinert for fremtiden, og denne historien vil stå til skrekk og advarsel for alle unge par som har lyst til å investere i landbrukseiendom.

Landbruksministeren snakker om samfunnsgevinst, men han glemmer at landbrukseiendom faktisk henger sammen med resten av samfunnet. De aller fleste som driver jordbruk, driver det ikke isolert. De aller fleste vil ha behov for å kunne realisere eller tilpasse eiendommen sin til annen virksomhet, men dagens regelverk stopper det. Dermed er ikke regelverket tilpasset den verden vi lever i, uansett om landbruksministeren måtte tro det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

(Votering, se side 2412)