Bjørg Tørresdal (KrF) [12:05:39]: «I dag kan bønder ha over et halvt årsverk i landbruket og dermed over 20 timers arbeid i uka og tjene ca. 50 000 kr på dette. Hovedinntekten til vedkommende må dermed komme fra vanlig lønnsinntekt.

Hvordan vil statsråden bidra til at bønder som kombinerer landbruksdriften med vanlig lønnsarbeid, og har litt over et halvt årsverk, ikke mister rett til dagpenger dersom vedkommende mister den jobben som gir hovedinntekten?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:06:13]: Etter folketrygdloven er det et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden er redusert med minst 50 pst. av forutgående vanlig arbeidstid. Faktisk arbeidet tid som selvstendig næringsdrivende tas med i beregningen av vanlig arbeidstid. Vanlig arbeidstid settes aldri høyere enn 40 timer i uken. Bakgrunnen for dette er arbeidsmiljølovens regler om at alminnelig arbeidstid som hovedregel ikke skal overstige 40 timer i uken.

Enkelte selvstendig næringsdrivende, som f.eks. bønder, er arbeidstakere ved siden av næringsvirksomheten, og noen av dem kan ha en samlet arbeidstid på over 40 timer i uken. Vanlig arbeidstid vil da bli satt lavere enn deres reelle arbeidstid før ledigheten, og retten til dagpenger vil falle bort om næringsvirksomheten utgjør mer enn 50 pst. av fastsatt vanlig arbeidstid selv om de er helt ledige i sin jobb som arbeidstakere.

Det er vanskelig via generelle regler å ta høyde for alle de individuelle variasjonene som kan forekomme i praksis. For eksempel måtte et regelverk som fullt ut skulle unngå såkalte terskelverdier, som kravet til 50 pst. arbeidstidsreduksjon, bli svært komplisert å forstå og håndheve.

Det er også viktig å fastholde hovedprinsippene i dagpengeordningen, en trygdeordning som skal gi inntektssikring ved hel eller delvis ledighet, samtidig som ordningen skal stimulere til jobbsøking og overgang til nytt arbeid. Det er derfor begrenset hvor langt en kan gå i å unnta trygdede fra disse prinsippene i dagpengeordningen. Det er viktig at de såkalte arbeidsmarkedskravene omfatter alle som hever dagpenger. Jeg minner også om at dagpengene, av de grunnene som er nevnt, er tidsbegrenset.

Folketrygdlovens krav om at stønadsmottakere skal være reelle arbeidssøkere og i utgangspunktet ta ethvert arbeid i Norge, er vanskelig å oppfylle for delvis ledige med lite arbeidstid å tilby aktuelle arbeidsgivere. Tar man for mye hensyn til behovet for inntektssikring i tilfeller hvor en kombinerer delvis næringsvirksomhet med delvis dagpenger, kan det føre til unødig lange trygdeperioder. Trygden er subsidiær i forhold til inntekt fra arbeid.

Vi har nå sett noen tilfeller hvor permitterte som kombinerer arbeid med næringsvirksomhet, kan ha fått avslag på delvis dagpenger av de grunner som jeg nå har redegjort for.

Regjeringen har foreslått forandringer i bestemmelsene om permittering. Permitteringsregelverket ble forandret i tilknytning til Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 for 2008–2009, Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid. Regjeringen ble også bedt om å vurdere ytterligere tiltak. Det er vi i gang med, og kravet til reduksjonen av arbeidstiden er naturlig å ta med blant de spørsmålene som vurderes. Senkes f.eks. kravet til arbeidstidsreduksjon, kan resultatet bli at flere får rett til dagpenger.

De vurderingene som gjøres, må ta utgangspunkt i det generelle regelverket for dagpenger som omfatter alle som blir helt eller delvis permitterte eller ledige. En egen særordning tilknyttet inntekt fra jordbruk blir for spesielt.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:09:16]: Jeg takker statsråden for et veldig langt svar, men jeg registrerer at svaret var nei til å endre reglene i forhold til at sauebønder kan komme i den situasjonen at hovedarbeidsinntekten deres kan falle vekk – og så sitter de der. På grunn av at de tjener 50 000 kr i året på sauedrift, får de ikke retten til permitteringspenger. Det er en vanskelig situasjon. Og det er en situasjon som åpenbart krever endringer i regelverket, slik at det ikke blir slik at en er nødt for å slutte som sauebonde fordi en risikerer å miste rettighetene sine dersom hovedinntektskilden, f.eks. arbeid på en fabrikk eller i industrien, faller vekk. Mennesker lever ikke av arbeidstid, de lever av arbeidsinntekt.

Ser statsråden at det er utrolig vanskelig for den sauebonden som jeg nevnte i mitt eksempel, dersom han tjener 50 000 kr på et halvt årsverk og har sin hovedinntekt fra en industriarbeidsplass hvor han tjener 300 000 kr i året, for dersom de 300 000 forsvinner, vil han miste rettigheten til ledighetspenger, fordi han arbeider disse 20 timene i uken som sauebonde. Ser statsråden at det er vanskelig?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:10:26]: Det ser jeg, men jeg ser at det er den samme situasjonen som for andre selvstendig næringsdrivende, eller for den saks skyld andre som har en bijobb ved siden av full jobb. Hovedpoenget med mitt svar var at man ikke kan lage særregler for enkelte yrkesgrupper. Vi må vurdere de problemstillingene på lik fot med andre. Det finnes andre selvstendig næringsdrivende som er i samme situasjon, de driver litt selvstendig ved siden av, og oppfyller på den måten ikke kravet til dagpenger, spesielt fordi det i dag er et krav om at man må ha 50 pst. reduksjon av jobben for å få dagpenger. Og det er nettopp i forhold til dét grensetilfellet vi har hovedproblemet, men som jeg også understreket, gjelder ikke dette bare for én yrkesgruppe, men er et felles regelverk for alle. Tilleggsarbeid må tas med når en vurderer hvor stor reduksjonen i arbeidstid er i forhold til retten til dagpenger.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:11:30]: Det er mange gårdsbruk i landet som ikke er store nok til å gi en normal årsinntekt, men de er allikevel viktige bidrag til bl.a. matproduksjonen her i landet. En sauebonde med et halvt årsverk bidrar til å produsere fårekjøtt som vi trenger her i landet. Så enkelt er det. Men han kan ikke livnære seg av det. På grunn av generelle regler som rammer denne bonden, tør han ikke ta sjansen på å fortsette med produksjon av sauekjøtt fordi han kan risikere at akkurat de 50 000 han tjener der vil ødelegge hans grunnlag. Det vil jo altså bety at reglene, fordi en regner tid og ikke inntekt, vil true hans ekstrainntekt på gården som er viktig for matproduksjonen i landet.

Mine siste tilleggsspørsmål til statsråden blir: Hvorfor kan en ikke lage egne regler for landbruket, som er en så spesiell næring, og som er en viktig næring og en næring som på grunn av geografien her i landet er slik at man ikke kan leve av f.eks. sauehold alene? Hvorfor kan en ikke få særregler?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:12:35]: Det er fordi det er mange andre som også bidrar positivt til verdiskapingen i distriktene og for så vidt i hele landet, i form av tilleggsarbeid, enten det er taxikjøring eller hva det måtte være i tillegg til en full jobb, eller det er annen selvstendig næringsvirksomhet enn landbruket. Det som er hovedpoenget for meg, er at vi her må likebehandle når det gjelder grensene for hva som skal til for at en havner i den situasjonen at en skal ha erstattet sin inntekt med ytelser fra folketrygden.