Stortinget - Møte tysdag den 6. mai 2008 kl. 10

Dato: 06.05.2008

Dokumenter: (Innst. S. nr. 185 (2007-2008), jf. Dokument nr. 8:40 (2007-2008))

Sak nr. 6 (videre behandling av saken)

Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Odd Einar Dørum om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet

Talere

Votering i sak nr. 6

Se også behandlingen av sak nr. 6 på formiddagsmøtet.

 

Thore A. Nistad (FrP) [18:01:19]: Vekterbransjen utfører en mengde viktige samfunnsoppgaver som skaper økt trygghet for befolkningen, og som det er urealistisk å tro vil bli overlatt til det offentlige alene. Se bare på Karl Johan, hvor politiet stort sett er fraværende - unntatt i turistsesongen. Her ser man langt flere vektere i dag enn det man noensinne har sett av politi.

Politiet ser ut til å ha gitt opp eller vil ikke være til stede, og resultatet er at næringslivet først må betale høye skatter og avgifter til samfunnet, og i tillegg må man nå også betale vekterbransjen for de oppgaver som politiet og samfunnet egentlig skulle ha gjort. - Dette var et hjertesukk i frustrasjon over hvordan politietaten har blitt.

Da næringslivet og snart også privatpersoner muligens må gå til det skritt å hyre inn folk fra vekterbransjen, er det utrolig viktig at denne bransjen opptrer ryddig og tillitvekkende, og at kontrollen med denne og deres ansatte må bedres i form av skjerpet regelverk og effektive kontrollrutiner som gjør det mulig å håndheve regelverket.

Fremskrittspartiet støtter derfor forslagsstillernes påpeking av at det er viktig å gjennomgå og klargjøre grensene for reglene for privat pågripelsesrett, og at det er et stort behov for gode kontrollrutiner i en bransje i sterk vekst.

Manglende regulering og kontroll kan medføre at uheldige elementer kommer inn i vekterbransjen. Fremskrittspartiet er fornøyd med at statsråden nå gjennomgår regelverket for vaktvirksomhet med sikte på en klarere regulering av bransjen.

I tillegg vil jeg vise til fellesforslaget, med alle punktene, fra Høyre og Fremskrittspartiet, som jeg håper statsråden vil merke seg og ta med seg i sitt videre arbeid.

Akhtar Chaudhry (SV) [18:03:39]: I den senere tid har vi i media, som forslagsstillerne påpeker, kunnet lese historier om vektere som har gått over grensen for rimelig maktbruk. Også rusavhengige og selgere av =Oslo har stått fram med historier om vektere som utøver uforholdsmessig mye maktbruk. SV er bekymret for en slik utvikling, og er glad for at regjeringspartiene gjennom Soria Moria-erklæringen slår fast at regelverket for vaktvirksomhet skal gjennomgås for å sikre bedre kvalitet på og kontroll med private vaktselskaper.

Som vist til i innstillingen, har Regjeringen signalisert at en arbeidsgruppe vil legge fram sin rapport innen juni dette år. I gjennomgangen av regelverket er det naturlig at det både gjøres rede for dagens regelverk knyttet til maktbruk og vurderes om det er nødvendig å klargjøre grensene for bruk av maktmidler og maktanvendelse ytterligere.

Myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skal utøves av det offentlige gjennom politiet. Dette har SV og de to andre regjeringspartiene slått fast i Soria Moria-erklæringen. Maktbalansen i det offentlige rom skal gå i favør av politiet og det offentlige. Jeg vil vise til at den rød-grønne regjeringen har økt politibudsjettene med om lag 500 mill. kr i perioden 2006-2008.

Opptaket til Politihøgskolen har vært rekordhøyt, med 432 studenter i 2007 - et opptak som er videreført i år. Ved å øke utdanningskapasiteten sikrer vi et nært, sterkt og synlig politi i framtiden. Regjeringen har også satt i gang et arbeid for å urede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov fram til 2015.

Forslagsstillerne ønsker en gjennomgang av opplæringen for vekterne. Statsråden har i brev av 22. januar i år vist til at spørsmålet om opplæring og vurderinger knyttet til innskjerping av krav til utdanning og innhold i utdanningen for vekterne står sentralt i den nevnte arbeidsgruppens gjennomgang av regelverket.

Det er viktig at vaktvirksomhet drives av seriøse aktører. Gjennom en gjennomgang av vaktvirksomhetsloven for å sikre bedre kvalitet og kontroll med private vaktselskaper kan vi sikre denne seriøsiteten. Dette er særlig viktig for å sikre rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med vektere, av hensyn til dem som kjøper vektertjenester, og selvfølgelig av hensyn til de seriøse aktørene innenfor vaktvirksomheten. Vi i SV ser fram til arbeidet og rapporten fra Regjeringen.

André N. Skjelstad (V) [18:07:21]: Over tid har vi i media kunnet lese og se bilder av vektere som utøver uforholdsmessig mye maktbruk ved pågripelse av mistenkte.

I fjor høst, den 23. november 2007, arrangerte gatemagasinet =Oslo et seminar om trygghet og samarbeid i Oslo sentrum. På seminaret fortalte selgere hvordan de ble behandlet av politiet. Mange hadde dårlig erfaring med vektere. Disse selgerne fortalte om utstrakt bruk av håndjern, og at de ufrivillig ble tatt inn på lukkede rom ved mistanke om straffbare forhold. Slik kan vi ikke ha det.

Venstre mener at disse eksemplene understreker behovet for klarere regler for når og i hvilken utstrekning de som utfører ervervsmessig vaktvirksomhet, kan bruke ulike typer maktmidler overfor borgerne.

Bruken av vektere har økt voldsomt de siste årene, særlig i hovedstaden, men også i andre byer. Det er grunn til å understreke at et mindretall av disse vekterne har oppdrag på gaten og i tilknytning til bygninger med offentlig adgang. Jeg vil bare peke på at det foreligger et omfattende regelverk for politiets adgang til bruk av tvangsmidler, og da blir det et paradoks at det nå patruljerer langt flere vektere enn politi i hovedstadens gater uten en nærmere regulering av hva vektere lovlig kan og skal foreta seg. På denne bakgrunn mener Venstre at det er nødvendig med en nærmere tydeliggjøring og regulering av når og i hvilken utstrekning vektere kan bruke tvangsmidler.

Etter vaktvirksomhetsloven § 8 må den som skal utføre vakttjeneste, gjennomføre godkjent utdannelse for vektere. Nærmere krav til utdanningen skal fastsettes i forskrift. Derfor er det gledelig at justisministeren tar tak i dette, som det er påpekt tidligere i debatten, men Venstre er utålmodig og vil ha det i gang.

Etter Venstres syn bør opplæringen for vektere gjennomgås, spesielt for dem som patruljerer i det offentlige rom, for å se om opplæringen er tilfredsstillende med hensyn til lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste.

Venstre ser et klart behov for at myndighetene kontrollerer vaktselskapene i større grad enn det som gjøres i dag. Det bør i tillegg utarbeides forskrifter til vaktvirksomhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse. Forskriftene bør inneholde bestemmelser om hvilke maktmidler vektere og andre i tjeneste kan bruke, under hvilke omstendigheter maktmidler kan brukes, og enkle ubyråkratiske rapporteringsrutiner til politiet ved pågripelse eller bruk av maktmidler. Det må lages klare regler for hvordan den som blir tatt, skal oppbevares og behandles.

Venstre sitter ikke i komiteen. Jeg vil derfor gi honnør til Fremskrittspartiet og Høyre for deres arbeid med saken. Venstre vil stemme for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:10:23]: Det er sjelden vi har en debatt hvor alle er enig i at vi trenger mer kontroll og regulering. Av og til er det jo skillelinjer i denne salen akkurat på det punktet, men ikke i denne debatten, så det lover godt.

Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg bare si at vi for så vidt stemmer for mindretallsforslaget, med alle punktene, som også saksordføreren har redegjort for. Ikke minst er det behov for en oppgang av grensesnittet mellom politi og den type virksomhet vi her snakker om.

Jeg ser at Regjeringen arbeider med dette og har nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal komme med en innstilling om bare vel én måned. Vi kan ikke se at et utvalg kan få for få gode innspill i sitt arbeid, og et slikt innspill kan jo også mindretallsforslaget, selv om det ikke blir vedtatt, være i så måte.

Ellers kunne det være fristende med en mer generell debatt om hvorfor vi har fått et så stort behov for så mange vektere, og hvilke sosiale kontrollfunksjoner som ikke er til stede i samme grad nå som før, men det får vi ta ved en annen anledning.

Statsråd Knut Storberget [18:11:48]: Innledningsvis vil jeg bemerke at det allerede i Soria Moria-erklæringen er gjort rede for og varslet en nødvendig gjennomgang av vaktvirksomhetsloven med sikte nettopp på en klarere regulering. Det arbeidet som nå pågår i departementet, er derfor ikke nødvendigvis avstedkommet av det forslaget som ligger på bordet i dag. Det er med andre ord etablert en arbeidsgruppe under ledelse av Justisdepartementet, og de er godt i gang med arbeidet. De blir fulgt tett, bl.a. fra oss i politisk ledelse.

Arbeidsgruppen har et bredt mandat hvor stikkordene kvalitet, rettssikkerhet og kontroll er helt sentrale. Det er ikke aktuelt å gi vektere større adgang til maktanvendelse og bruk av maktmidler enn de har i dag. Dette er presisert i det mandatet som departementet har gitt arbeidsgruppen.

Regjeringa er, som det også er sagt her, imot privatisering av myndighetenes strengeste tvangsutøvelse og vil ikke konkurranseutsette den delen av politivesenet som går på dette. Flere av forslagene som er til behandling her i dag, er alt en del av denne arbeidsgruppens diskusjoner. Jeg har for øvrig merket meg at flere av forslagene fra justiskomiteens representanter, både fra Høyre og Fremskrittspartiet, er behandlet tidligere i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 152 for 2006-2007, jf. Dokument nr. 8:19 for 2006-2007.

Jeg vil peke på tre forhold som jeg mener er helt avgjørende i forbindelse med revisjonen av vaktvirksomhetsloven: utvide lovens anvendelsesområde, bedre utdanningen og skjerpe kontrollen.

For det første mener jeg at lovens virkeområde bør utvides, slik at også egenvakthold blir omfattet. I tillegg vurderes det nå at også selskapene som skal drive opplæring, inkluderes, slik at vi vet hvem som forestår den opplæringen.

For det andre mener jeg at vekteropplæringen må bli bedre. Jeg kan forsikre om at opplæringsaspektet er gjenstand for grundig vurdering. Man ser nærmere på muligheten for offentlig godkjenning av vekterutdanningen, og det er dessuten behov for å styrke utdanningen både i antall timer og i innhold, ser det ut til. I tillegg bør det stilles visse grunnleggende krav til dem som skal foreta den opplæringen. Jeg mener det er avgjørende at vektere har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine oppgaver på en tillitvekkende måte og med en betryggende kvalitet.

Alle typer vektere har behov for en grunnutdanning på et visst nivå. For dem som skal utføre spesielt krevende oppdrag, vil det være behov for spesialkurs utover en basis grunnutdanning. I dag har Politidirektoratet i rundskriv stilt krav om særskilt opplæring for dem som utfører flyplasstjeneste, offshoretjeneste, verditransport og ledsagertjeneste. Det er uansett for alle som skal utføre vekteroppgaver, nødvendig med en spesifikk opplæring rettet mot det konkrete arbeidet vekteren skal utføre. Her har selskapene et sjølstendig ansvar for sine egne rutiner.

For det tredje må vi føre en strengere kontroll med vektere og vaktselskaper. Jeg vil nevne at dataverktøyet som er utviklet av Oslo politidistrikt og Politiets data- og materielltjeneste, nettopp for å effektivisere politidistriktenes arbeid med vandelskontroller, nå er tilgjengelig og er i ferd med å bli tatt i bruk av alle politidistriktene. Dette er av stor betydning og er noe Regjeringa har lagt stor vekt på. Vi må ha bedre kontroll med hvem som arbeider med vektere. Ved hjelp av en årlig sjekk mot politiets registre kan vi luke ut dem som ikke har tilfredsstillende vandel. Gjeldende regler om vandelskontroll etter ansettelse og varsling av vaktselskapene vil nå bli nøye overveid. Hensynene bak slik kontroll og varsling må imidlertid avveies mot personvern- og resosialiseringshensyn.

Som et ledd i kontrollen vil det bli foreslått - i hvert fall vurdert av arbeidsgruppa - å innføre et nasjonalt ID-kort for vektere. Formålet med et slikt kort vil være at folk skal kunne vite om de står overfor en godkjent vekter eller ikke. I tillegg er det behov for et sentralt vaktselskapsregister med oversikt over godkjente selskaper, noe som også diskuteres i det arbeidet som pågår. For å sikre politiet ressurser til å utføre kontrollen vurderes innføring av et årlig gebyr.

Sjøl om det overveiende flertall av vektere og vaktselskaper gjør en solid jobb, har det de siste årene vært for mange uheldige episoder der vektere og vaktselskaper har vært involvert. Vaktselskapene får en stadig viktigere rolle i samfunnet for å skape trygghet for folk. Tida er inne til å foreta en innstramming i regulering og oppfølging av bransjen.

Arbeidsgruppas rapport skal være ferdigstilt innen svært kort tid. Jeg imøteser denne og vil så raskt som mulig også sende ut forslag til lovendringer på en bred høring.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Thore A. Nistad (FrP) [18:17:04]: Vekterbransjen er som kjent en bransje i sterk vekst. Vekterne er veldig synlige i gatebildet og i forskjellige butikksentra. Nå vil statsråden ha en gjennomgang av og en sterkere kontroll med bransjen. Han påpekte en hel rekke ting som nå skal gjøres fra departementets side. Han sa også at det skal være et gebyr som disse selskapene skal betale. Likevel vil dette koste penger. Det vil koste ressurser, og det vil koste mannskap. I hvilken utstrekning vil statsråden sørge for at dette blir fulgt opp?

Statsråd Knut Storberget [18:17:45]: På dette feltet som ellers i kriminalpolitikken syns i hvert fall denne statsråden at det er ganske uhensiktsmessig å vedta lover som ikke blir fulgt opp. Derfor mener jeg at det er veldig viktig at vi også får gode redskaper ute i politidistriktene som gjør at man bl.a. kan drive en vandelskontroll som vi ønsker skal bli hyppigere og bedre enn i dag. Samtidig må jeg si at dette ikke bestandig handler om flere mennesker og mer penger. Det handler også om å gjøre ting på en litt lurere måte. Ved siden av at vi bevilger penger til politiet, og ved siden av at vi utdanner stadig flere politifolk, er det etter min mening også smart å forlate diskusjonen om hvor mange politifolk som skal sitte og kontrollere vekterne. Man hadde et forslag om fem, som den forrige regjeringen ikke fulgte opp. Vi har heller ikke fulgt det opp, fordi vi mener at bl.a. datautstyr, gode dataprogrammer, kan hjelpe oss med dette. Så mener jeg at næringa sjøl har et betydelig ansvar. Derfor ser vi på egenfinansiering av kontrollmekanismene.

André Oktay Dahl (H) [18:18:54]: Når det gjelder ID-kort, fikk jo statsrådkollega Bjarne Håkon Hanssen ID-kort for bygg og anlegg, så det bør være en smal sak å få det til for vekterne.

Jeg har et spørsmål om bankene. De har ikke tellesentraler lenger. Disse eies av vaktselskapene. Finansinstitusjoner regnes som kritisk infrastruktur. Da bør vel de som flytter penger, også regnes som det. Er det blant de regelverksendringer som statsråden har tenkt å fremlegge for Stortinget når det gjelder å skjerpe kravene til dem som frakter pengene, eller er ikke dette innenfor arbeidsgruppens arbeid?

Så er det et spørsmål som ikke ble besvart: Er det greit med kun ordensvaktskurs for å operere som vekter, noe man har fått signaler om skjer i en del politidistrikt?

Statsråd Knut Storberget [18:19:34]: Denne arbeidsgruppa skal se på hvor omfattende reglene skal være. Som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, er nettopp lovens virkeområde ett viktig tema i arbeidsgruppas rapport. Det gjelder ikke bare spørsmålet om hvorvidt utdanningsinstitusjoner og de som driver opplæring, skal inn under dette. Det gjelder jo hvor bredt vi skal strekke vaktvirksomhetsbegrepet. Det får vi komme tilbake til når arbeidsgruppa kommer med sin rapport, sjøl om vi her ser at det er glidende overganger mellom dem som er ansatt i selskaper som driver med virksomhet som kan være utsatt for risiko, og dem som på sjølstendig basis tar flere typer oppdrag og er å betrakte som helt klassiske vaktvirksomheter.

Jeg forstår at noe av foranledninga til det siste spørsmålet er at representanten Dahl tok det opp i sitt innlegg. Jeg skal være varsom med å være for bastant i forhold til de juridiske tolkninger her og nå. Spørsmålet om gjeldende regler vedrørende skjenkesteder og vaktvirksomhet er jeg parat til å svare på detaljerte juridiske spørsmål om, hvis jeg kan få forberede meg litt og får dem skriftlig.

Hans Olav Syversen (KrF) [18:20:52]: Jeg har full forståelse for at statsråden ønsker å avvente en arbeidsgruppes innstilling før han konkluderer, eller går for langt i å si hva han mener.

For å spørre statsråden direkte: Er det noe han p.t. er helt sikker på at Regjeringen bør regulere, i lys av de erfaringene man har hatt med vekterbransjen i den siste tiden?

Statsråd Knut Storberget [18:21:17]: Det er en underfundig måte å stille spørsmål på! Med all respekt for arbeidsgruppa - her sitter jo næringa også, og særlig våre partier er opptatt av at næringa skal høres. Jeg vil være litt varsom med å konkludere nå, men jeg har jo pekt ut tydelige temaer for arbeidsgruppa, bl.a. gjelder det opplæring og sjekk av vandel. Det må vi ha tydeligere regler for.

Så mener jeg at representanten Syversen hadde et veldig godt poeng i sitt innlegg, at man skal se utover rapporten fra arbeidsgruppa og den lovgivninga som nå kommer, se på hva som skjer, hva som danner bakgrunnen for at mange av de sosiale kontrollmekanismene i samfunnet svikter, slik at vi har behov for flere vektere. Det er en interessant problemstilling. Jeg håper at den debatten vi får rundt lovgivninga, bidrar til å holde oppe en slik nødvendig debatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, sjå side 3134)

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har André Oktay Dahl sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å

  • 1. Sørge for at Justisdepartementet og Politidirektoratet i samarbeid med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og næringen, kvalitetssikrer vekterutdanningen og kravene som stilles ordensvakter, samt definerer det offentliges krav slik at utdanningsinstitusjoner lettere kan etablere tilbud.

  • 2. Særskilt gjennomgå opplæringen for vektere og ordensvakter som patruljerer i det offentlige rom, for å vurdere hvorvidt opplæringen er tilfredsstillende med hensyn til lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste. Stortinget forutsetter at også representanter for mindre selskaper inviteres til dialog om endrede opplæringskrav mv.

  • 3. Utarbeide klare forskrifter til vaktvirksomhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse. Forskriften bør inneholde bestemmelser om hvilke maktmidler vektere, ordensvakter og andre i tjeneste kan bruke, under hvilke omstendigheter maktmidler kan benyttes og enkle rapporteringsrutiner til politiet ved pågripelse eller bruk av maktmidler.

  • 4. Utrede og fremme forslag om en egen prikkordning for vektere og ordensvakter og dørvakter.

  • 5. Gjøre de nødvendige grep for at ordensvakter og vektere som begår alvorlige uønskede og kriminelle handlinger via Politiets datasystemer, raskt kan svartelistes i alle politidistrikt.

  • 6. Senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett sørge for opprettelse av de stillingene som ble forutsatt av Stortinget ved vedtakelsen av lov om vaktvirksomhet.

  • 7. Legge frem forslag til endringer i lov om vaktvirksomhet med sikte på å klargjøre at politiattest kan kreves også etter ansettelse, og at det enkelte selskap gis anledning til å innhente dette ved mistanke om kriminelle handlinger begått av egne ansatte.

  • 8. Utrede forslag om å teste vektere i vekterselskap ved mistanke om misbruk av rusmidler i tjeneste.

  • 9. Innføre et krav til nasjonalt vekter-ID-kort for å kunne arbeide som vekter i Norge. Kortet skal kunne inndras av politiet dersom man viser seg uegnet. Det må stilles krav om godt synlig registreringsnummerskilt på uniformen for dørvakter og vektere slik at man kan oppgi dette ved klage.

  • 10. Sørge for at politiet skal ha plikt til å varsle ledelsen i et vaktselskap dersom en av deres ansatte har begått straffbare handlinger, eller er under etterforskning mistenkt for alvorlige straffbare handlinger.»

Presidenten har grunn til å tru at Kristeleg Folkeparti og Venstre støttar forslaget.

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 53 mot 47 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 21.22.30)

Komiteen hadde tilrådd:

Dokument nr. 8:40 (2007-2008) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Odd Einar Dørum om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet - vedlegges protokollen.

Votering:Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.