Etter at det var ringt til votering,
uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens
redegjørelse i
Stortingets møte 5. oktober 2007 om stats- og nasjonalbudsjettet
for 2008 vedlegges protokollen.
– Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Sak nr. 2 gjelder Budsjett-innst. S. I. Til denne
sak er det satt frem i alt 56 forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre
forslagene nr. 2–41, fra Ulf Leirstein på vegne
av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 42–45, fra Jan Tore Sanner
på vegne av Høyre
forslagene nr. 46–51, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 52–56, fra Lars Sponheim på vegne
av Venstre
Det voteres først over forslagene
nr. 52–56, fra Venstre.
Forslag nr. 52 lyder:
«A
Rammevedtak
| Rammeområde | Kroner | |
| 1 | Statsforvaltning | 13 530 774 000 | |
| 2 | Familie og forbruker | 54 280 322 000 | |
| 3 | Kultur | 5 319 331 000 | |
| 4 | Utenriks | 26 577 649 000 | |
| 5 | Justis | 14 483 432 000 | |
| 6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 9 856 518 000 | |
| 7 | Arbeid og sosial | 244 252 528 000 | |
| 8 | Forsvar | 30 904 562 000 | |
| 9 | Næring | 2 621 099 000 | |
| 10 | Fiskeri | 538 446 000 | |
| 11 | Landbruk | 13 105 099 000 | |
| 12 | Olje og energi | -98 964 402 000 | |
| 13 | Miljø | 3 372 313 000 | |
| 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 430 217 000 | |
| 15 | Helse | 114 751 108 000 | |
| 16 | Kirke, utdanning og forskning | 39 059 082 000 | |
| 17 | Transport og kommunikasjon | 25 771 621 000 | |
| 18 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 64 126 769 000 | |
| 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 373 224 000 | |
| 20 | Eksportkreditt | -503 900 000 | |
| 21 | Finansadministrasjon mv. | 22 780 133 000 | |
| 22 | Skatter og avgifter | -832 944 873 000 | |
| 23 | Utbytte | -30 076 052 000 | |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -265 355 000 000» | |
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2008, legge fram en egen sak om forbedring av
vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere mellom
15 og 18 år, herunder hvilke krav en overføring
av ansvaret for disse til barnevernet stiller til kompetansen og
hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve
ansvaret på en tilstrekkelig god måte.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om endring i forskriftene
for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak
på kr 30 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i
produksjonstilskudd.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan for innføring
av offentlig finansiering av tannhelsen.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen om å gi den økte kostnadsrammen
for studentboliger tilbakevirkende kraft, slik at boliger som har
fått tilsagn kan realiseres.»
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 98 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.07.31)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 46–51, fra
Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 46 lyder:
«A
Rammevedtak
| Rammeområde | Kroner |
| 1 | Statsforvaltning | 13 776 774 000 | |
| 2 | Familie og forbruker | 54 920 422 000 | |
| 3 | Kultur | 5 221 531 000 | |
| 4 | Utenriks | 27 067 149 000 | |
| 5 | Justis | 14 488 132 000 | |
| 6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 10 021 518 000 | |
| 7 | Arbeid og sosial | 244 821 228 000 | |
| 8 | Forsvar | 30 965 762 000 | |
| 9 | Næring | 3 603 099 000 | |
| 10 | Fiskeri | 588 446 000 | |
| 11 | Landbruk | 13 115 099 000 | |
| 12 | Olje og energi | -99 144 402 000 | |
| 13 | Miljø | 3 055 313 000 | |
| 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 480 217 000 | |
| 15 | Helse | 114 450 608 000 | |
| 16 | Kirke, utdanning og forskning | 38 120 482 000 | |
| 17 | Transport og kommunikasjon | 24 716 621 000 | |
| 18 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 65 038 169 000 | |
| 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 405 024 000 | |
| 20 | Eksportkreditt | -503 900 000 | |
| 21 | Finansadministrasjon mv. | 22 780 133 000 | |
| 22 | Skatter og avgifter | -834 167 673 000 | |
| 23 | Utbytte | -30 176 752 000 | |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -265 357 000 000 | |
B
Stortinget ber
Regjeringen sørge for ekstra bevilgninger i samband
med Revidert nasjonalbudsjett 2008 slik at frivillige organisasjoners
utgifter til tjenestemoms i 2006 kompenseres fullt ut. Det forutsettes
at det i tilbakebetaling av innbetalt tjenestemoms tas høyde
for påløpte renter i perioden.
C
Stortinget ber
Regjeringen etablere et Barnas Hus i Oslo/Akershus-området
i løpet av 2008.
D
Stortinget ber
Regjeringen legge fram lovforslag som fra 1. juli 2008 gir selvstendig
næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er
tegnet, rett til:
100 pst. dekning av sykepenger under
svangerskap (inntil 6 G)
100 pst. dekning av omsorgspenger
fra 1. dag (inntil 6 G)
100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Samtlige endringer gjennomføres uten
at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.
E
Stortinget ber
Regjeringen videreføre investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen
for skolebygg med 1 mrd. kroner.
F
Stortinget ber
Regjeringen videreføre investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen
for kirkebygg med 500 mill. kroner.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fordele alle pengene i Norsk Tippings
fond til frivillige lag og organisasjoner i 2008.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen kompensere for frivillige organisasjoners utgifter
til merverdiavgift på alle tjenester som er avgiftsbelagt
fra og med 1. juli 2001.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for nye
lokaler for Politihøgskolen i sammenheng med operativt
treningssenter på Østlandet.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd
for 2007, akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og presentere
nødvendige forslag for Stortinget i tilknytning til Revidert
nasjonalbudsjett 2008.»
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen igangsette en bred utredning
av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens
stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra
forebygging og primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste
og rehabilitering.»
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti
ble med 98 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.07.49)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 42–45, fra
Høyre.
Forslag nr. 42 lyder:
«A
Rammevedtak
| Rammeområde | Kroner |
| 1 | Statsforvaltning | 13 036 074 000 |
| 2 | Familie og forbruker | 54 024 922 000 |
| 3 | Kultur | 5 086 531 000 |
| 4 | Utenriks | 26 044 649 000 |
| 5 | Justis | 14 591 132 000 |
| 6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 9 588 218 000 |
| 7 | Arbeid og sosial | 244 316 228 000 |
| 8 | Forsvar | 31 575 762 000 |
| 9 | Næring | 3 681 099 000 |
| 10 | Fiskeri | 483 446 000 |
| 11 | Landbruk | 11 206 099 000 |
| 12 | Olje og energi | -98 956 402 000 |
| 13 | Miljø | 3 040 313 000 |
| 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 415 217 000 |
| 15 | Helse | 114 996 108 000 |
| 16 | Kirke, utdanning og forskning | 38 391 682 000 |
| 17 | Transport og kommunikasjon | 25 126 621 000 |
| 18 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 61 624 469 000 |
| 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 180 024 000 |
| 20 | Eksportkreditt | -503 900 000 |
| 21 | Finansadministrasjon mv. | 22 896 133 000 |
| 22 | Skatter og avgifter | -828 779 473 000 |
| 23 | Utbytte | -30 019 952 000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -266 955 000 000 |
B
Stortinget ber
Regjeringen fjerne finansieringskravet for boliger i bostøtteordningen
for husstander med mottaker av attførings- eller
rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller
hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller
person som har sosial stønad som eneste
inntekt fra og med 1. januar 2008.
C
Stortinget ber
Regjeringen fjerne funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen
for husstander med mottaker av attførings- eller
rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller
hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller
person som har sosial stønad som eneste
inntekt fra og med 1. juli 2008.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 avvikle
funksjonskravet, arealkravet og finansieringskravet i bostøtteordningen
for alle grupper med unntak av funksjonskravet for husstander med
barn under 18 år (barnefamilier).»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen forsterke og videreføre strategien «På veg
til egen bolig» frem til etter at evalueringen
er gjennomført og ny strategi etablert.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen etablere et veifond på 20 mrd.
kroner. Den årlige avkastningen skal komme i tillegg til
ordinære bevilgninger, og benyttes til å møte utfordringene
med det store etterslepet på vedlikehold av riksveiene.»
Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 89 mot
11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.08.09)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–41,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«A
Rammevedtak
| Rammeområde | Kroner |
| 1 | Statsforvaltning | 13 681 174 000 |
| 2 | Familie og forbruker | 54 198 515 000 |
| 3 | Kultur | 4 333 123 000 |
| 4 | Utenriks | 16 932 594 250 |
| 5 | Justis | 15 158 132 000 |
| 6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 7 120 438 000 |
| 7 | Arbeid og sosial | 243 684 828 000 |
| 8 | Forsvar | 33 125 762 000 |
| 9 | Næring | 3 832 599 000 |
| 10 | Fiskeri | 563 776 000 |
| 11 | Landbruk | 6 900 229 000 |
| 12 | Olje og energi | -100 035 802 000 |
| 13 | Miljø | 3 066 493 000 |
| 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 464 717 000 |
| 15 | Helse | 116 378 658 000 |
| 16 | Kirke, utdanning og forskning | 38 492 825 700 |
| 17 | Transport og kommunikasjon | 26 841 461 000 |
| 18 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 65 447 369 000 |
| 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 830 024 000 |
| 20 | Eksportkreditt | -503 900 000 |
| 21 | Finansadministrasjon mv. | 21 844 713 000 |
| 22 | Skatter og avgifter | -812 304 673 000 |
| 23 | Utbytte | -28 988 552 000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -257 935 496 050 |
B
Stortinget ber
Regjeringen sørge for at en fondsordning
som alternativ til NOx-avgift blir etablert senest innen
1. februar 2008.
C
Stortinget ber
Regjeringen snarest legge frem egen sak om etterslep innenfor
veivedlikehold på fylkesveier og kommunale veier med forslag
til tiltak for å fjerne etterslepet. Det etableres en ordning
med investeringsramme for ekstra veivedlikehold i fylkeskommuner
og kommuner med rentekompensasjon tilsvarende den ordning som gjelder
for skolebygg. Ordningen startes opp i 2008, og det forutsettes
at Regjeringen kommer tilbake med inndekning av rentekompensasjonen
i revidert statsbudsjett for 2008.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig
barnevernstilsyn.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede behovet og muligheten for etablering av et
fond for investeringer i det private næringsliv i MUL-land.
Fondsforvaltningen settes ut til den eller de som er best
egnet. Fondet bør kunne investere i eksisterende bedrifter
samt delta i etableringen av nye bedrifter. Det søkes å finne
mekanismer for å inkludere norske bedrifter i
prosjekter der dette er naturlig.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om å sikre
et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom
strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren
i løpet av 2008.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt med å leie
soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller
i andre land med ledig soningskapasitet.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift.
Slik privat fengselsdrift skal gjelde for kortere dommer hvor forholdene ikke
er ekstraordinære.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på tjenestekjøretøy
for politiet fra og med 1. januar 2009.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen igangsette forsøk med elektrosjokkpistoler
i politiet.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe
korrupsjon og økonomisk kriminalitet.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene
og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter
for politioperative disipliner
i Oslo.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt
prøveløslatelse. Det igangsettes ikke
nye tiltak med soningsrabatter.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008
fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak
ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede
som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen senke innslagspunktet i finansieringsordningen for
ressurskrevende tjenester
fra kr 800 000 til kr 600 000 i statsbudsjettet for 2009, samtidig
som den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges
til grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt senkes
innslagspunktet til kr 400 000 pr. bruker.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legge til grunn at satsen
for den kommunale andelen av selskapsskatten tilbakeføres
til 4,25 pst.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen sørge for at uførepensjon/ tidsbegrenset
uførestønad tildeles utelukkende på medisinske
kriterier.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen innføre en ordning der alle som
mottar uføreytelser, både permanente
og midlertidige, etterprøves minste hvert 4. år.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen innføre krav til mottakere av uføreytelser
om deltakelse i tiltak, arbeidstrening eller opplæring
basert på individuell plan i samarbeid
med NAV.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen sørge for at NAV innfører individuell
plan for alle mottakere av uføreytelser som har
en mulig restarbeidsevne.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi-
og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen
benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen gjennomgå støtteordningen for
fornybar energi, og fremlegge sak med vurderinger for potensialet
i et grønt sertifikat marked med Sverige, samt endringer
i støttenivået for Regjeringens eksisterende støtteordning.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen vurdere tidligere avviste vannkraftutbygginger på nytt,
og fremme egen sak om dette til Stortinget.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem tiltak for å stimulere til oppgradering
og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede muligheten for å skille ut eiendomsmassen
knyttet til de regionale helseforetakene
i et eget selskap.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret for syketransporten
og rehabiliteringstjenesten til NAV-systemet.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmerne
og MS-medisinen til NAV- systemet.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre
PSA-screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem
i grunnskole, videregående opplæring og
fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte
til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk
likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal
innrettes etter størrelse på skolen
og differensieres etter elevenes individuelle behov for
tilpasset opplæring.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme sak om oppjustering til 100 pst. tilskudd
til friskolenes drift, og med opptrappingsplan for dette knyttet
til den årlige budsjettbehandlingen.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering,
slik at staten garanterer for studielån
i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning
omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger
for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen.
Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres
i samsvar med overstående.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor
universitets- og høyskoleområdet med vurdering
og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering,
normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning
med rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes
for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at
spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter
behandles og avklares i saken.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig
utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler
for å gjennomføre en nødvendig oppgradering
i løpet av en periode på 5 år
og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag om å fjerne MVA på digitale
læremidler i grunnopplæringen og i høyere
utdanning.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å justere
målene for forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4 pst.
for staten og 1,6 pst. for de private.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem sak om endring i budsjettsystemet
slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet
behandles som investering og ikke som årlig utgift,
for å sikre at vedtatt Nasjonal
Transportplan også omfatter flerårige
finansieringsvedtak.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et Statens Transporttilsyn
som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem sak om nedbetaling av all gjeld i bompengefinansierte
prosjekter med statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående bompengegjeld
på prosjekter som er ferdigstilt og tatt i bruk, men som ikke
er nedbetalt, og bompengefinansiering av prosjekter som er godkjent
av Stortinget, men ennå ikke påbegynt eller
tatt i bruk pr. 31. desember 2007.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond pålydende
300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og
avkastningen øremerkes realinvesteringer i veinettet, jernbane-
og kollektivnettet samt bredbånd/IKT-infrastrukturen
med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene
som overordnet mål. Fordelingen av fondets avkastning fordeles
i størrelsesorden 70 pst. til veisektoren, 25 pst. til
kollektiv- og jernbaneinfrastruktur samt 5 pst. til bredbånd/IKT-infrastruktur.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen straks igangsette arbeid med å etablere
nasjonal samferdselsstatistikk for de ulike
transportsektorene basert på enhetlig og sammenlignbar
måling av transportarbeid, transportøkonomi, energiforbruk
og utslipp av klimagasser. Stortinget understreker at utslipp må vurderes
i global sammenheng. Stortinget peker på at det vil være
naturlig at denne oppgave utføres av SSB. Stortinget understreker at
det haster med å få en foreløpig statistikk
som kan benyttes i forbindelse med kommende rullering av NTP 2010-2019.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen sette i gang forsøk med samlet utbygging
av store samferdselsprosjekter for å sikre deltagelse
av internasjonale entreprenører. Stortinget ber Regjeringen
bruke statlige reguleringsmyndighet for å sikre
nødvendig planavklaring. Stortinget peker på strekningen
Gardermoen-Otta som aktuell strekning for et slikt forsøk.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen heve den skattefrie grense for arbeid
i hjemmet til 15 000 kroner.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet
ble med 82 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.08.25)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert
nasjonalbudsjett for 2008, med en konkret og forpliktende
fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske,
særlig med hensyn til avklaring av tomt.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.08.45)Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag
til vedtak.
Komiteen hadde innstilt:
I
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2008 blir det fastsett følgjande
rammer for løyvingar i samsvar med inndelinga i rammeområde
vedtekne av Stortinget 18. oktober 2007 og supplert 6. november
2007:
| Rammeområde | Kroner |
| 1 | Statsforvalting | 13 952 774 000 |
| 2 | Familie og forbrukar | 54 538 922 000 |
| 3 | Kultur | 5 205 531 000 |
| 4 | Utanriks | 26 611 649 000 |
| 5 | Justis | 14 405 132 000 |
| 6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 9 813 718 000 |
| 7 | Arbeid og sosial | 244 505 528 000 |
| 8 | Forsvar | 31 125 762 000 |
| 9 | Næring | 3 935 099 000 |
| 10 | Fiskeri | 592 446 000 |
| 11 | Landbruk | 13 116 099 000 |
| 12 | Olje og energi | -99 146 402 000 |
| 13 | Miljø | 3 055 313 000 |
| 14 | Konstitusjonelle institusjonar | 1 480 217 000 |
| 15 | Helse | 114 496 608 000 |
| 16 | Kyrkje, utdanning og forsking | 37 711 582 000 |
| 17 | Transport og kommunikasjon | 24 664 621 000 |
| 18 | Rammetilskot o.a til kommunesektoren | 64 847 369 000 |
| 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 10 730 024 000 |
| 20 | Eksportkreditt | -503 900 000 |
| 21 | Finansadministrasjon o.a | 23 030 133 000 |
| 22 | Skattar og avgifter | -833 699 673 000 |
| 23 | Utbytte | -29 823 552 000 |
| Sum før lånetransaksjonar
og overføring til og frå Statens pensjonsfond – Utland | -265 355 000 000 |
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 51 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.09.19)Videre var innstilt:
II
St.meld. nr. 1 (2007-2008) – Nasjonalbudsjettet
2007 – blir å leggje ved protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Votering i sak nr. 3
Presidenten: Saken gjelder Budsjett-innst. S. nr. 1.
Til denne saken er det satt frem i alt 30 forslag.
Det er
forslagene nr. 1, 5, 15 og 27, fra
Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 2, 6, 18 og 28, fra Jan Tore Sanner
på vegne av Høyre
forslagene nr. 3, 7, 19–25 og 29, fra Hans Olav
Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 4, 8, 26 og 30, fra Lars Sponheim på vegne
av Venstre
forslagene nr. 9–11, fra Ulf Leirstein på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 12, fra Ulf Leirstein på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti
forslagene nr. 13 og 14, fra Jan Tore Sanner på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 16 og 17, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti
Når det gjelder den videre voteringen,
vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden.
Der går det frem at når det er gjort vedtak om
beløpsrammer for de 23 rammeområdene som budsjettet
er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes
ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak
ble gjort under foregående sak, og av dette følger
at en del av de fremsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke
vil komme til votering og følgelig vil bortfalle, fordi
de bygger på andre rammebeløp enn de
vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1–8, 15–19
og 26–30 i den innstillingen som det nå skal voteres
over, og angår rammeområdene 18, 19, 22 og 23.
Forslagene nr. 9–14 og 20–25
er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.
Presidenten vil da først ta opp til
votering de rammeuavhengige mindretallsforslagene.
Det voteres over forslagene nr. 20–25,
fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen forberede en sak for Stortinget hvor alternative
modeller for en mer rettferdig og ensartet utforming
av ligningstakster for fast eiendom presenteres.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av spørsmålet
om fordelsbeskatning av fri bolig i utlandet for offentlig ansatte,
herunder også konsekvensene for frivillige organisasjoner
ved en endret praktisering og oppfølging av innrapporteringsplikten.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge opp til en mer liberal og lik praktisering
av dokumentasjonskravet for fradrag for store sykdomsutgifter overfor
personer med diabetes.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede hvordan et system med fordelsbeskatning av
gratis parkering på arbeidsgivers område
i sentrum i de større byene kan gjennomføres
i praksis.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge til rette for at biler med partikkelfilter
som er montert i etterkant av levering av bil fra fabrikk,
blir avgiftsmessig likestilt med biler med fabrikkmonterte partikkelfiltre,
når det er dokumentert at den miljømessige
effekten av ettermontering av partikkelfiltre er like
god.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen prioritere arbeidet med å erstatte dagens
særavgift for sjokolade- og sukkervarer med en generell
sukkeravgift, og legge fram forslag om dette i forbindelse med framleggelsen
av skatte- og avgiftsopplegget for 2009.»
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti
ble med 97 mot 8 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.11.52)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2008 legge frem et forbedret forslag til rederibeskatning når
det gjelder overgangsreglene. Forslaget skal være
bedre avklart i forhold til Grunnloven § 97,
det må gi klare føringer om at andelen miljøfondsavsetninger
må være å betrakte som egenkapital
i selskapene og det må også inneholde ordninger
som gjør at rederiene kan
velge vanlig selskapsbeskatning for eventuelle etterligningsperioder om
det skulle gi en gunstigere løsning.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen innføre nøytral merverdiavgift
for statsforvaltningen fra 1. januar 2008.»
Votering:
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 78 mot 27 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.12.18)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2009 med en
nærmere vurdering av om skogfaktoren bør settes
ned ytterligere for inntektsåret 2007 for å kompensere
for utilsiktet høy skattebelastning
for næringen i 2006.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 44 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.12.40)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9–11,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 drøfte
og utrede en modell for fritak av formuesskatt
på næringsformue (arbeidende kapital), som kan
iverksettes fra og med 1. januar 2009.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for
individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig
inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader)
på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres
en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene
fra ordningen.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 om å fremme
forslag til endringer i regelverket
for SkatteFUNN-ordningen slik at beløpsgrenser økes
med 25 pst. og at begrensningsreglene for fradragsgrunnlagene for
lønn og indirekte kostnader oppheves.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 55 mot 50 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.13.06)Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens
forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 18.
Til dette rammeområdet foreligger
det fire mindretallsforslag. Det er forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet, forslag nr. 2, fra Høyre, forslag nr.
3, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 4, fra Venstre.
Som presidenten har redegjort for, bortfaller
disse forslagene i tråd med bestemmelsen i § 19
i Stortingets forretningsorden.
Komiteen hadde innstilt:
A.
Rammeområde 18
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
| | Utgifter | | |
| 571 | | Rammetilskudd til kommuner | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet, kan overføres | 7 718 000 | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 37 215 812 000 | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 269 995 000 | |
| 63 | Regionaltilskudd | 855 763 000 | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 1 504 000 000 | |
| 69 | Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 | 5 374 865 000 | |
| | | | |
| 572 | | Rammetilskudd til fylkeskommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 14 028 862 000 | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 479 509 000 | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 887 000 000 | |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| 482 845 000 | |
| | | | |
| 575 | | Ressurskrevende
tjenester | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 2 741 000 000 | |
| | Totale utgifter | | 64 847 369 000 |
II
Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk
med oppgavedifferensiering i Oslo kommune
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo
kommune får adgang til å omdisponere mellom
bevilgningene under:
1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner,
post 60 Innbyggertilskudd.
2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
III
Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk
med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger
og Båtsfjord
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering
i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger
og Båtsfjord får adgang til å omdisponere mellom
bevilgningene under:
1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner,
post 60 Innbyggertilskudd.
2. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.13.58)Presidenten: Til rammeområde 19 foreligger
det også fire mindretallsforslag. Det
er forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 6, fra Høyre,
forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 8, fra Venstre – som alle
nå bortfaller.
Komiteen hadde innstilt:
B.
Rammeområde 19
Tilfeldige utgifter og inntekter
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | Utgifter | | | |
| 2309 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 780 573 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 10 780 573 000 |
| | Inntekter | | | |
| 5309 | | Tilfeldige inntekter | | | |
| 29 | Ymse | 50 549 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 50 549 000 |
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.14.38)Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde
22, og det er under dette området Stortinget skal vedta
skatte- og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år.
Rammeområdet er omfattende, og vi skal altså votere
samlet over dette.
Til rammeområde 22 foreligger
mindretallsforslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet, forslagene
nr. 16 og 17, fra Høyre og Kristelig
Folkeparti, nr. 18, fra Høyre, nr. 19, fra Kristelig
Folkeparti og nr. 26, fra Venstre. Også disse
forslagene bortfaller.
Når det gjelder rammeområde
22, med underliggende romertall fra I til X, vil presidenten vise
til noen nødvendige korreksjoner som finanskomiteens
leder har redegjort for under debatten. De er som følger:
Under rammeområde 22, IX Merverdiavgift
for budsjetterminen 2008 skal § 3, punkt f) ha følgende
ordlyd: «formidling av tjenester som nevnt i bokstav b
og tjenester som nevnt i bokstav c når det gjelder avgiftspliktig
utleie.»
Videre under rammeområde 22, X Særavgifter
til statskassen for budsjetterminen 2008, Grunnavgift
på fyringsolje mv., skal § 3 første
ledd, punkt 15 endres ved at siste setning, «Fritaket
omfatter også trolleybuss.», går
ut.
Også den siste korrigeringen
gjelder rammeområde 22 X, og nå gjelder det Tollavgifter
for budsjetterminen 2008, der romertall IV skal endres
ved at ordene «ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD» i
avslutningen av setningen skal utgå og erstattes
av ordet «notifikasjoner».
Komiteen hadde innstilt:
C.
Rammeområde 22
Skatter og avgifter
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | Inntekter | | | |
| 5501 | | Skatter på formue og
inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 21 000 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 148 100 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser
i rederiene | 1 400 000 000 | | |
| | | | | |
| 5506 | | Avgift av arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 2 700 000 000 | | |
| 5507 | | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue
og inntekt | 67 500 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| 111 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 200 000 000 | | |
| | | | | |
| 5508 | | Avgift på utslipp av
CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 3 300 000 000 | | |
| | | | | |
| 5509 | | Avgift på utslipp av
NOx i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 800 000 000 | | |
| | | | | |
| 5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 1 945 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter
| 82 000 000 | | |
| | | | | |
| 5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Avgift | 190 700 000 000 | | |
| | | | | |
| 5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer | 11 040 000 000 | | |
| | | | | |
| 5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | 7 317 000 000 | | |
| | | | | |
| 5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
mv. | 20 009 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 7 898 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| 369 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 267 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin | 8 065 000 000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn og
fritidsbåt (dieselavgift) | 7 465 000 000 | | |
| | | | | |
| 5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 385 000 000 | | |
| | | | | |
| 5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift | 6 187 000 000 | | |
| | | | | |
| 5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 1 224 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
| 108 000 000 | | |
| | | | | |
| 5543 | | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 708 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 155 000 000 | | |
| | | | | |
| 5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 787 000 000 | | |
| | | | | |
| 5547 | | Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 3 000 000 | | |
| 5548 | | Miljøavgift på klimagasser | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon
(PFK) | 261 000 000 | | |
| | | | | |
| 5549 | | Avgift på utslipp av
NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av
NOx | 871 000 000 | | |
| | | | | |
| 5555 | | Sjokolade- og sukkervareavgift | | | |
| 70 | Avgift | 1 137 000 000 | | |
| | | | | |
| 5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift | 1 109 000 000 | | |
| | | | | |
| 5557 | | Avgift på sukker | | | |
| 70 | Avgift | 210 000 000 | | |
| | | | | |
| 5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift
på engangsemballasje | 725 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong
| 319 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast
| 99 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall
| 94 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass
| 52 000 000 | | |
| | | | | |
| 5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | 5 817 000 000 | | |
| | | | | |
| 5568 | | Sektoravgifter under Kultur-
og kirkedepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift – stiftelser
| 11 840 000 | | |
| 72 | Inntektsuavhengig vederlag TV
2 | 28 305 000 | | |
| | | | | |
| 5572 | | Sektoravgifter under Helse-
og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 156 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift | 36 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom
apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 000 | | |
| | | | | |
| 5574 | | Sektoravgifter under Nærings-
og handelsdepartementet | | | |
| 70 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard | 1 200 000 | | |
| | | | | |
| 5580 | | Sektoravgifter under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene
| 208 100 000 | | |
| | | | | |
| 5582 | | Sektoravgifter under Olje- og
energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 15 700 000 | | |
| | | | | |
| 5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 167 700 000 | | |
| | | | | |
| 5700 | | Folketrygdens inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 78 200 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| 116 100 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 833 699 673 000 |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig
omsetning for legemiddelgrossister i 2008 skal betales avgift tilsvarende
1,3 pst.
III
Endring av Stortingets skattevedtak
28. november 2006 nr. 1336 for inntektsåret 2007
§ 3-4 skal lyde:
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt
til staten med 30 pst.
IV
Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2008
Kapittel 1 – Generelt
§ 1-1.
Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving
og endelig utskriving av skatt på inntekt
og formue.
Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene
og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser
som følger av dette vedtak.
§ 1-2.
Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke
bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue
og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
§ 1-3.
Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4
gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav
på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer
som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den
norske stat, følger samme regler om klasseansettelse
som personer bosatt i Norge.
§ 1-4.
Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1,
jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt
til staten for inntektsåret 2008. Ved beregningen og innbetalingen gjelder
reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare
terminskatt etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt
omfatter også person som ikke har bopel
i riket, men som mottar lønn av den norske stat.
Kapittel 2 – Formuesskatt til
staten og kommunene
§ 2-1.
Formuesskatt til staten – personlig
skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo
svarer formuesskatt til staten av den del av
skattyterens samlede antatte formue som overstiger 350 000 kroner.
Satsen skal være 0,2 pst. av de første
190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.
Ektefeller som lignes under ett for begges
formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt
til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2
pst. av de første 380 000 kroner, og
0,4 pst. av det overskytende beløp.
§ 2-2.
Formuesskatt til staten – upersonlig
skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet
ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til
staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3.
Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt
til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt
for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter
som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 350 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal fradraget være 700 000 kroner. Når
skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter
reglene i skatteloven § 4-30 første
og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene
må ikke være høyere
enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke
lavere sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten og kommunene, det
felleskommunale skattefondet og fylkeskommunene
§ 3-1.
Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt
fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt
til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger
420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger
682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune
i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare
svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 420 000
kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger
682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt
i riket bare en del av året, nedsettes beløpene
i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn
til det antall hele eller påbegynte
måneder av året han har vært bosatt
her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter
skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 3-2.
Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt
til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag
som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig og dødsbo
i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,80 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,30
pst.
§ 3-3.
Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper
og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det felleskommunale
skattefondet med 0 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene
i skatteloven.
§ 3-4.
Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt
til staten med 30 pst.
§ 3-5.
Skatt til staten for person bosatt og selskap
hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare
skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers
gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende
anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket,
men som mottar lønn av den norske stat, skal
av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen
for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2
annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20
til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt
i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger
av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis
som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§ 3-6.
Skatt til staten på honorar til utenlandske
artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt
på honorar til utenlandske artister
mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.
§ 3-7.
Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo,
som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være
45 pst.
§ 3-8.
Skattefri inntekt
Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved
beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær
(parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap
ilignes skatt når inntekten – fastsatt under ett
for samtlige aksjonærer – utgjør minst
100 kroner.
§ 3-9.
Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer skal være
maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for
personlige skattytere og dødsboer skal være
maksimum 12,05 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging
av
undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1.
Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet
til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport,
jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt,
i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare
skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme
gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte
lov.
Av formue som tilhører andre
skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som
ellers gjelder for beregning av formuesskatt
til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette
vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar
med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning
av inntektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.
§ 4-2.
Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning,
behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal
det svares særskatt med 50 pst.
§ 4-3.
Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2008
skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt
benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4.
Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten
av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap
og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5,
til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier
minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket
hjemmehørende selskap også har inntekt
som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5,
svares skatt til staten etter de alminnelige regler for
aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom
særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag
av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt
og annen inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
§ 5-1.
Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter
følgende satser:
0 kroner for de første
1 000 nettotonn, deretter
18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn,
deretter
12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn,
deretter
6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan
reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt
av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første
ledd.
Kapittel 6 – Særlige bestemmelser
om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1.
Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt
mv. etter skatteloven § 6-32 første
ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner,
og ikke settes høyere enn 67 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter
skatteloven § 6-32 første ledd bokstav
b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke
høyere enn 56 100 kroner.
§ 6-2.
Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48
skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for
ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner
for hvert ytterligere barn.
§ 6-3.
Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4
er 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2.
§ 6-4.
Skattebegrensning ved lav
alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1
første ledd skal være 104
600 kroner for enslige og 171 500 kroner for ektepar og samboere
som går inn under skatteloven § 2-16.
Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.
§ 7-1.
Avrundingsregler og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette
vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt
fradragsposter.
§ 7-2.
Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
V
Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for
2008
For året 2008 svares folketrygdavgifter etter
følgende satser:
§ 1
Arbeidsgiveravgift
a) For arbeidsgiveravgift
som svares av foretak hjemmehørende på Svalbard
er satsen 0 pst. Det samme gjelder når andre
foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som
blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt
til Svalbard.
b) Når arbeidsgiver
i inntektsåret 2008 driver virksomhet i sone
V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy,
Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke.
c) Når arbeidsgiver
i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone
IV, er satsen 5,1 pst. Denne sonen omfatter:
Troms fylke, med unntak av de kommuner
som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan,
Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy,
Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord-Trøndelag
fylke,
kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan,
Osen i Sør-Trøndelag fylke, kommunen Smøla
i Møre og Romsdal fylke.
d) Når arbeidsgiver
i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone
IVa, er satsen 7,9 pst. Denne sonen omfatter:
e) Når arbeidsgiver
i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone
III, er satsen 6,4 pst. Denne sonen omfatter:
kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag
fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros,
Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og
Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå,
Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre
Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset,
Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.
f) Når arbeidsgiver
i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone
II, er satsen 10,6 pst. Denne sonen omfatter:
kommunene Meråker, Mosvik,
Verran i Nord- Trøndelag fylke,
kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy
i Møre og Romsdal fylke.
Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde,
Sogndal,
kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden,
Fedje i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy
i Rogaland fylke,
kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder
fylke,
kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal,
Tokke, Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål,
Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland
fylke,
kommunen Trysil i Hedmark fylke.
g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret
2008 driver virksomhet i en kommune i sone Ia, er satsen
14,1 pst. Denne sonen omfatter:
kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag
fylke,
kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal,
Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund,
Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal
fylke,
kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane
fylke,
kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen,
Bømlo i Hordaland fylke,
kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke,
kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad,
Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland
i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke,
kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,
kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre
Land i Oppland fylke,
kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot
i Hedmark fylke.
(2) Inntil differansen mellom
den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger
530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsen likevel
10,6 pst. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil differansen
overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2008. Med veitransportforetak
menes i foregående punktum virksomhet omfattet av følgende
næringskode: 60.2 Annen landtransport, med unntak av 60.212 (Transport
med sporveis- og forstadsbane) og 60.213 (Transport med taubaner
og kabelbaner).
(3) Bestemmelsene i annet ledd omfatter ikke
foretak som omfattes av helseforetaksloven, statsforvaltningen som
omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje
ledd eller foretak som har krav på støtte
med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak
i vanskeligheter.
h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008
driver virksomhet i en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene
b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone
I. Andre arbeidsgivere beregner avgiften etter
satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet
følger av dette vedtak.
i) (1) En arbeidsgiver anses å drive
virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert.
(2) Har foretaket registrerte underenheter,
jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering
av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses
hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
(3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt
arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er
registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens
karakter ikke tillater registrering
av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen
i den sonen hvor arbeidet utføres benyttes på de
av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette
arbeidet. Med «hoveddelen» av arbeidet etter
første punktum menes mer enn 50 pst. av det totale
antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for
arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.
(4) Dersom en virksomhet som nevnt i første
ledd eller underenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sone
til en annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges til grunn fra
og med påfølgende avgiftstermin etter
registrert flyttedato.
j) (1) Denne bokstav gjelder foretak som
er beskjeftiget i produksjon
av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B
om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte.
bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt
fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
fartøy på minst
100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
fartøy på minst 100 BRT til særlige
formål,
slepebåt på minst 365 kW,
flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy.
Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig
ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet
er over 1 000 BRT.
(2) Slike foretak skal beregne avgift etter
satsen på 14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende.
(3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av
– en sats på 0 pst.
når foretaket er hjemmehørende i en kommune som
nevnt i bokstav b,
– en sats på 5,1 pst. når foretaket
er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav c,
– en sats på 7,9 pst. når foretaket
er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav d,
– en sats på 6,4 pst. når foretaket
er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav e,
– en sats på 10,6 pst. når foretaket
er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstavene f
og g
overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsene
likevel i:
sone V: 0 pst.
sone IV: 5,1 pst.
sone IVa: 7,9 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II og Ia: 10,6 pst.
Bestemmelsen i dette ledd omfatter ikke foretak
som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om
statsstøtte til foretak i vanskeligheter.
(4) For foretak med blandet virksomhet som har et klart
regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første
ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet,
kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter
satsene i bokstavene b til f, eventuelt bokstav k, for
den del av virksomheten som ikke er omfattet av første
ledd nr. 1 og 2.
k) (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virksomhet
innenfor de følgende næringsgrupperingene
i sone Ia eller sone IVa:
| 01.1 | Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster |
| 01.2 | Husdyrhold |
| 01.3 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
| 01.4 | Tjenester tilknyttet jordbruk
og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning
og vedlikehold
av hager og parkanlegg |
| 01.5 | Jakt, viltstell og tjenester
tilknyttet jakt og viltstell |
| 02.01 | Skogbruk |
| 02.02 | Tjenester tilknyttet skogbruk,
med unntak av tømmermåling |
| 05.01 | Fiske og fangst |
| 05.02 | Fiskeoppdrett
og klekkerier |
| 15.1 | Produksjon, bearbeiding og konservering
av kjøtt og kjøttvarer |
| 15.2 | Bearbeiding og konservering
av fisk ogfiskevarer |
| 15.3 | Bearbeiding og konservering
av frukt og grønnsaker |
| 15.4 | Produksjon
av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer |
| 15.5 | Produksjon
av meierivarer og iskrem |
| 15.6 | Produksjon
av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter |
| 15.7 | Produksjon
av fôr |
| 51.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer
og levende dyr |
| 51.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker |
| 51.32 | Engroshandel med kjøtt
og kjøttvarer |
| 51.33 | Engroshandel med meierivarer,
egg, matolje og -fett |
| 51.381 | Engroshandel med fisk og skalldyr |
| 61.103 | Innenriks sjøtransport,
men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
| 63.12 | Lagring, men bare
for så vidt gjelder drift av kornsiloer, |
hvor virksomheten er begrenset til å omfatte
produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen,
jf. avtalens artikkel 8.
(2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende
satser når virksomheten drives i
– en kommune i sone
IVa: 5,1 pst.
– en kommune i sone Ia: 10,6 pst.
(3) For foretak med blandet virksomhet som har et klart
regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første
ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften
beregnes etter satsene i annet ledd for den del av virksomheten
som er omfattet av første ledd og etter
satsene i bokstavene b til g, eventuelt bokstav j, for
den øvrige virksomheten.
l) Når et foretak beregner
arbeidsgiveravgift etter
bokstav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet
fordel av bagatellmessig støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift
og annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige
530 000 kroner i 2008, jf. forordning (EF) nr. 1998/2006
om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen
ved EØS- komiteens beslutning nr. 29/2007. For
foretak som driver virksomhet innen veitransport må slik
samlet støtte ikke overstige 265 000
kroner i 2008.
m) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for
arbeidsgiveravgift
fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.
§ 2
Trygdeavgift
a) Av pensjon, føderåd,
livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger
under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47
bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og
personinntekt for skattyter
under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 1: 3 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen
personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3
annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 11,0
pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt)
i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten,
skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i
landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen
inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til
skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift
i denne sammenheng omfatter også inntekter som
nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd
og nr. 2.
§ 3
Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9
annet ledd
§ 4
Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4
for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet kan gi regler
til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.
VI
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinental-
sokkelen for budsjetterminen 2008
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift
til statskassen etter følgende satser:
Det skal ikke betales CO2-avgift etter
dette vedtaket for mineralske produkter som omfattes av bokstav
b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om
CO2-avgift på mineralske produkter.
VII
Produktavgift til
folketrygden for fiskeri-, hval- og
selfangstnæringen for 2008
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5
annet ledd fastsettes:
I
I 2008 skal følgende avgifter til
folketrygden dekkes ved en produktavgift
på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse,
fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet
innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende
inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift
på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst-
og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og
selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med
stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse
med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte
fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være
2,7 pst. for 2008.
Avgift på omsetning av råfisk,
råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente
salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning
av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann
der omsetningen foregår utenom salgslag
og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige
innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
VIII
Avgift til statskassen på arv og gaver
for
budsjetterminen 2008
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver,
skal det fra 1. januar 2008 svares avgift til statskassen etter
reglene i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15
annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter
til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere
utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift
og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17
for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes
til 50 000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært
oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre,
svares:
| Av de første
250 000 kroner | intet |
| Av de neste 300 000 kroner | 8 pst. |
| Av overskytende beløp
| 20 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går
inn under § 4, svares:
| Av de første
250 000 kroner | intet |
| Av de neste 300 000 kroner | 10 pst. |
| Av overskytende beløp
| 30 pst. |
IX
Merverdiavgift for budsjetterminen 2008
(kap. 5521 post 70)
§ 1
1. Fra 1. januar 2008 skal det betales
25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 2008 skal det betales 11,11 pst. avgift
av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39
og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.
§ 2
Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 pst.
avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66
om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler
anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare
som er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt:
§ 3
Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst.
avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66
om merverdiavgift for:
a) kringkastingsselskap under utøvelse
av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift
som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler
mv., i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom
til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
d) transport av kjøretøy
på ferge eller annet fartøy på innenlands
veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære
kinoforestillinger,
f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.
§ 4
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om avgrensing av avgiftsplikten.
X
Særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2008
Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking
av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl
mv. med følgende beløp:
A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke
over 0,7 volumprosent: kr 5,89 pr. volumprosent og liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent:
samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstavene
A og B. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige
alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at
det skal betales avgift på alkohol også i
varer som ikke er avgiftspliktige etter første
ledd.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres
med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager:
d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk
bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli
brukt til drikk,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) brukes som råstoff eller
hjelpemiddel ved vareproduksjon,
g) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon.
Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer: kr
1,92 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke
skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning
av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,92 pr. stk.
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90
mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke
med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,92 pr. gram av
pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,68
pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,68 pr. gram av
pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,0293 pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment – eller
som departementet finner er tjenlig – som erstatning for
forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere
bestemmelse av departementet. Når
slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med
beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1
for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) fra/til tilvirkers eller importørs
lager:
d) kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller
på lager,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
I. Engangsavgift på motorvogner
mv.
(kap. 5536 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen:
1. ved første gangs
registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller
avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke
lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere
er registrert her i landet urettmessig tas i
bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før
ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende
avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober
1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy,
deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel
49:
| kr 34,02 | pr. kg av de første
1 150 kg av egenvekten, |
| kr 74,15 | pr. kg av de neste 250 kg av
egenvekten, |
| kr 148,31 | pr. kg av de neste 100 kg av
egenvekten, |
| kr 172,48 | pr. kg av resten (vektavgift), |
| dessuten: | |
| kr 123,73 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
| kr 515,53 | pr. kW av de neste 25 kW av
motoreffekten, |
| kr 1 237,27 | pr. kW av de neste 40 kW av
motoreffekten, |
| kr 2 577,65 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
| dessuten: | |
| kr 41,25 | pr. g/km av de første
120 g av CO2- utslippet, |
| kr 195,90 | pr. g/km av de neste
20 g av CO2- utslippet, |
| kr 515,53 | pr. g/km av de neste
40 g av CO2- utslippet, |
| kr 1 443,48 | pr. g/km av resten
(utslippsavgift). |
| kr 34,02 | pr. kg av de første
1 150 kg av egenvekten, |
| kr 74,15 | pr. kg av de neste 250 kg av
egenvekten, |
| kr 148,31 | pr. kg av de neste 100 kg av
egenvekten, |
| kr 172,48 | pr. kg av resten (vektavgift), |
| dessuten: | |
| kr 123,73 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
| kr 515,53 | pr. kW av de neste 25 kW av
motoreffekten, |
| kr 1 237,27 | pr. kW av de neste 40 kW av
motoreffekten, |
| kr 2 577,65 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
| dessuten: | |
| kr 13,21 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av slagvolumet, |
| kr 34,59 | pr. cm3 av de neste
600 cm3 av slagvolumet, |
| kr 81,36 | pr. cm3 av de neste
400 cm3 av slagvolumet, |
| kr 101,63 | pr. cm3 av resten
(slagvolumavgift). |
| kr 34,02 | pr. kg av de første
1 150 kg av egenvekten, |
| kr 74,15 | pr. kg av de neste 250 kg av
egenvekten, |
| kr 148,31 | pr. kg av de neste 100 kg av
egenvekten, |
| kr 172,48 | pr. kg av resten (vektavgift), |
| dessuten: | |
| kr 123,73 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
| kr 515,53 | pr. kW av de neste 25 kW av
motoreffekten, |
| kr 1 237,27 | pr. kW av de neste 40 kW av
motoreffekten, |
| kr 2 577,65 | pr. kW av resten (motoreffektavgift), |
| dessuten: | |
| kr 10,13 | pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av slagvolumet, |
| kr 26,52 | pr. cm3 av de neste
600 cm3 av slagvolumet, |
| kr 62,38 | pr. cm3 av de neste
400 cm3 av slagvolumet, |
| kr 77,91 | pr. cm3 av resten
(slagvolumavgift). |
Avgiftsgruppe
b:
22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe
c:Campingbiler:
22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe
d:- – -
Avgiftsgruppe
e:Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe
f:Motorsykler:
kr 9 807 pr. stk. (stykkavgift),
dessuten:
| kr 0,00 | pr. cm3 av de første
125 cm3 av slagvolumet, |
| kr 33,68 | pr. cm3 av de neste
775 cm3 av slagvolumet, |
| kr 73,86 | pr. cm3 av resten
(slagvolumavgift), |
| dessuten: | |
| kr 0,00 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
| kr 436,42 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe
g:Beltemotorsykler (snøscootere):
| kr 13,82 | pr. kg av de første
100 kg av egenvekten, |
| kr 27,65 | pr. kg av de neste 100 kg av
egenvekten, |
| kr 55,27 | pr. kg av resten (vektavgift), |
| dessuten: | |
| kr 2,89 | pr. cm3 av de første
200 cm3 av slagvolumet, |
| kr 5,76 | pr. cm3 av de neste
200 cm3 av slagvolumet, |
| kr 11,51 | pr. cm3 av resten
(slagvolumavgift), |
| dessuten: | |
| kr 36,86 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
| kr 73,69 | pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten, |
| kr 147,38 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe
h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert
på løyveinnehaver til bruk som ordinær
drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe
i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller
eldre:
kr 3 229 pr. stk.
Avgiftsgruppe
j:
Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser,
hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a – c
og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 2
svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften
inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon
av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§ 4
Ved beregning av avgift basert på egenvekt,
CO2- utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som
skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller
skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.
Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen
fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak
for følgende grupper:
1. Motorvogner som har vært
registrert i utlandet før registrering
her i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor
i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For
slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den
elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke
i avgiftsgrunnlaget.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse
av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig tvil om
hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres
under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 6
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for engangsavgift på:
1. motorvogner som registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
2. motorvogner registrert på Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
3. motorvogner som registreres på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,
5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og
i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring,
6. ambulanser,
7. begravelseskjøretøy,
8. beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær
institusjon som skal nytte kjøretøyet
i ambulansetjeneste,
9. motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i
brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri
under kjøring tilføres strøm ved bruk
av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor,
10. busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller
9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller
som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller
mer mellom innehaver av slikt løyve og
selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser
som utfører rutetransport basert på kontrakt med
varighet på ett år eller mer inngått
med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av
funksjonshemmede mv.,
11. motorvogner som innføres som arvegods,
12. beltevogner til Forsvaret,
13. spesialutrustede kjøretøy
til bruk for brannvesenet,
14. motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor
som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy
som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk
motor (hybridbiler).
Første ledd nr. 1-3 gjelder også vrakpantavgift etter § 3.
For motorvogner som kan benytte etanol som
drivstoff gjøres et fradrag etter § 2
på 10 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner
på minst 85 pst. etanol.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling
av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift
og merverdiavgift hvor det:
1. innen 3 år regnet
fra registreringen skjer opphør av bruken av bil
som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2
avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen
skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6
nr. 10.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige
status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og
om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning
for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses
som en slik endring.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning eller også ellers
en klart urimelig virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1
For 2008 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte
kjøretøy med tillatt totalvekt
mindre enn 7 500 kg etter følgende
satser:
1. Miljødifferensiert avgift
a) kr 2 660 for følgende kjøretøy;
personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500
kg.
b) kr 3 090 for dieseldrevne
kjøretøy under nr. 1 bokstav
a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter.
2. kr 2 660 for årsprøvekjennemerker for
kjøretøy.
3. kr 995 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
4. kr 1 690 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og
tunge.
5. kr 380 av:
a) motorvogn som er registrert
på innehaver av løyve etter § 9
i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller
fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede,
b) motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 6 i lov 21.
juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller
fartøy, eller som er utleid på kontrakt
med varighet på ett år eller mer mellom
innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette
gjelder også motorvogn som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller
mer inngått med myndighet eller selskap som innehar
slikt ruteløyve,
c) motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert
som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og
lignende,
d) kjøretøy som er
registrert på kjennemerker som lysegule
typer på sort bunn,
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselceller,
f) motorredskap,
g) beltekjøretøy,
h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1,
i) mopeder,
j) traktorer,
k) motorvogner som er 30 år eller eldre.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) kjøretøy
som er registrert på kjennemerker med
gule tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogn som er registrert på Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
c) motorvogn som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
d) kjøretøy registrert
til bruk på Svalbard,
e) campingtilhengere som er 30 år eller
eldre.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
For kjøretøy
som er registrert pr. 1. januar eller
som blir registrert i 1. halvår, og
for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1.
januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal
det svares full avgift.
Det skal ikke svares avgift for kjøretøy
som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller
til bilopphuggeri for vraking/hugging.
På vilkår departementet kan
fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy
som:
1. dokumenteres levert til godkjent
oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår,
men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen
forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy
som nevnt i § 1 nr. 5 forhøyes avgiften med kr
50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan
refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles
i løpet av avgiftsåret.
III. Vektårsavgift
(kap. 5536 post 73)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst
7 500 kg etter følgende satser (kroner):
A. Motorkjøretøy
| Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
| 2 eller
flere aksler | | |
| 7 500 – 11 999 kg | 380 | 380 |
| | |
| 2 aksler | | |
| 12 000 – 12 999 kg
| 380 | 681 |
| 13 000 – 13 999 kg
| 681 | 1 216 |
| 14 000 – 14 999 kg
| 1 216 | 1 554 |
| 15 000 kg – og over
| 1 554 | 3 040 |
| | |
| 3 aksler | | |
| 12 000 – 14 999 kg
| 380 | 380 |
| 15 000 – 16 999 kg
| 681 | 905 |
| 17 000 – 18 999 kg
| 905 | 1 458 |
| 19 000 – 20 999 kg
| 1 458 | 1 778 |
| 21 000 – 22 999 kg
| 1 778 | 2 534 |
| 23 000 kg – og over
| 2 534 | 3 729 |
| | |
| Minst 4
aksler | | |
| 12 000 – 24 999 kg
| 1 778 | 1 798 |
| 25 000 – 26 999 kg
| 1 798 | 2 594 |
| 27 000 – 28 999 kg
| 2 594 | 3 893 |
| 29 000 kg – og over
| 3 893 | 5 591 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy
(vogntog)
| Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
| 2 + 1
aksler | | |
| 7 500 – 13 999 kg | 380 | 380 |
| 14 000 – 15 999 kg
| 380 | 380 |
| 16 000 – 17 999 kg
| 380 | 515 |
| 18 000 – 19 999 kg
| 515 | 689 |
| 20 000 – 21 999 kg
| 689 | 1 107 |
| 22 000 – 22 999 kg
| 1 107 | 1 321 |
| 23 000 – 24 999 kg
| 1 321 | 2 078 |
| 25 000 – 27 999 kg
| 2 078 | 3 358 |
| 28 000 kg og over | 3 358 | 5 607 |
| | |
| 2 + 2
aksler | | |
| 16 000 – 24 999 kg
| 672 | 1 057 |
| 25 000 – 25 999 kg
| 1 057 | 1 496 |
| 26 000 – 27 999 kg
| 1 496 | 2 021 |
| 28 000 – 28 999 kg
| 2 021 | 2 360 |
| 29 000 – 30 999 kg
| 2 360 | 3 633 |
| 31 000 – 32 999 kg
| 3 633 | 4 893 |
| 33 000 kg og over | 4 893 | 7 232 |
| | |
| 2 + minst
3 aksler | | |
| 16 000 – 37 999 kg
| 3 970 | 5 379 |
| 38 000 – 40 000 kg
| 5 379 | 7 174 |
| Over 40 000 kg | 7 174 | 9 610 |
| | |
| | |
| Minst 3 + 1
aksler | | |
| 16 000 – 24 999 kg
| 672 | 1 057 |
| 25 000 – 25 999 kg | 1 057 | 1 496 |
| 26 000 – 27 999 kg
| 1 496 | 2 021 |
| 28 000 – 28 999 kg
| 2 021 | 2 360 |
| 29 000 – 30 999 kg
| 2 360 | 3 633 |
| 31 000 – 32 999 kg
| 3 633 | 4 893 |
| 33 000 kg og over | 4 893 | 7 232 |
| | |
| Minst 3 + 2
aksler | | |
| 16 000 – 37 999 kg
| 3 554 | 4 788 |
| 38 000 – 40 000 kg
| 4 788 | 6 476 |
| Over 40 000 kg | 6 476 | 9 397 |
| | |
| Minst 3 + minst
3 aksler | | |
| 16 000 – 37 999 kg
| 2 185 | 2 565 |
| 38 000 – 40 000 kg
| 2 565 | 3 641 |
| Over 40 000 kg | 3 641 | 5 574 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
| Avgassnivå | | | | | | |
| Vektklassser | Ikke
EURO | EURO
I | EURO
II | EURO
III | EURO
IV | EURO
V | 0-utslipp |
| 7 500 – 11 999 kg | 3 895 | 2 164 | 1 514 | 923 | 487 | 303 | 0 |
| 12 000 – 19 999 kg | 6 391 | 3 551 | 2 485 | 1 514 | 799 | 496 | 0 |
| 20 000 kg og over | 11 364 | 6 510 | 4 617 | 2 776 | 1 465 | 910 | 0 |
§ 2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring
og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav
til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi
forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at
et kjøretøy ikke
oppfyller de krav til avgassutslipp
som lå til grunn for beregning av avgiften.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter
antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift),
herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere
bruksavgifter av norske kjøretøy
enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige
avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse
av døgnavgiften.
§ 4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er
oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere
den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler.
Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes
lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke
direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til
summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert)
lasteevne.
§ 5
Følgende kjøretøy
er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er
30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
e) kjøretøy som i
forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert
godstransport),
f) kjøretøy som er
registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving
av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full
vektårsavgift med et fastsatt
minstebeløp.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 9
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post
75)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering
av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner
og tilhengere med følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2008
og 2007
kr | 2006kr | 2005kr | 2004til 1997kr | 1996og eldrekr |
| a. | Mopeder. Motorsykler.
Beltemotorsykler. | | | | | |
| 1. Mopeder | 597 | 597 | 597 | 597 | 597 |
| 2. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk
drevne motorsykler | 1 705 | 1 705 | 1 705 | 1 705 | 1 484 |
| 3. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over
250 cm3 slagvolum | 2 841 | 2 841 | 2 841 | 2 841 | 1 484 |
| | | | | | |
| b. | Personbiler.
Busser. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | |
| 1. t.o.m. 800 kg | 8 344 | 6 321 | 4 765 | 3 185 | 1 484 |
| 2. over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 11 394 | 8 860 | 6 558 | 4 547 | 1 484 |
| 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600
kg | 16 384 | 12 726 | 9 303 | 6 321 | 1 484 |
| 4. over 1 600 kg | 21 218 | 16 384 | 11 979 | 8 177 | 1 484 |
| | | | | | |
| c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | |
| 1. t.o.m. 1 000 kg | 6 777 | 5 215 | 4 090 | 2 605 | 1 484 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000
kg | 10 345 | 8 404 | 6 256 | 4 319 | 1 484 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000
kg | 13 627 | 10 899 | 8 091 | 5 535 | 1 484 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000
kg | 18 760 | 15 001 | 11 250 | 7 556 | 7 556 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000
kg | 24 120 | 19 242 | 14 465 | 9 645 | 9 645 |
| 6. over 5 000 kg | 29 120 | 23 343 | 17 447 | 11 734 | 11 734 |
| | | | | | |
| d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt
over 350 kg. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | |
| 1. over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 6 770 | 5 214 | 4 090 | 2 605 | 2 605 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000
kg | 7 818 | 6 256 | 4 765 | 3 054 | 3 054 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000
kg | 9 470 | 7 620 | 5 715 | 3 812 | 3 812 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000
kg | 12 594 | 10 002 | 7 699 | 5 004 | 5 004 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000
kg | 17 751 | 14 289 | 10 720 | 7 089 | 7 089 |
| 6. over 5 000 kg | 23 434 | 18 400 | 13 761 | 9 171 | 9 171 |
§ 2
Det gis fritak eller refusjon av
avgift ved omregistrering av kjøretøy:
1. ved ren navneendring
(bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn
som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert
på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule
tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som registreres på Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
9. som har vært registrert
på samme eier i 2 måneder eller
mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
10. som tas tilbake av selger som følge av hevet
kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere
og ny(e) eier(e) er identiske,
13. ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
V. Avgift på bensin (kap. 5536 post
76)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på bensin. Avgift betales med følgende beløp
pr. liter:
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm
svovel): kr 4,28,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,32,
c) for annen bensin: kr 4,32.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter
om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses
anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør
hva som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
a) utføres til utlandet,
b) fly, unntatt Forsvarets fly,
c) diplomater mv.,
d) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle
virksomhet,
e) teknisk og medisinsk formål,
f) som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i
havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom
land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip
som har oppdrag i slik virksomhet,
g) båter og snøscootere i veiløse
strøk,
h) legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
i) reisegods og reiseutstyr,
j) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor
der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige
egenskaper,
k) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),
l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
m) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte
avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på mineralolje
til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende
beløp pr. liter:
a) for svovelfri mineralolje
(under 10 ppm svovel): kr 3,30,
b) for lavsvovlet mineralolje
(under 50 ppm svovel): kr 3,35,
c) for annen mineralolje: kr 3,35.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift
som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-
og svovelavgift på mineralske produkter.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med
forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke
ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående
tilfeller bestemme at:
a) fritak for avgiftsplikten kan skje
på annen måte enn bruk av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet
kan det benyttes merket olje:
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på mineralolje:
a) som bringes med som reisegods eller
reiseutstyr til personlig bruk,
b) for andel av biodiesel i mineraloljen,
c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske
tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme
gjelder for mineralolje
til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul,
konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske
tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,
d) til motorvogner tilhørende NATO eller
NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i
den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr 143,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer
på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på båtmotorer som:
a) selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) er nødvendig for Den nordiske investeringsbanks
offisielle virksomhet,
c) fra tilvirkers, importørs eller forhandlers
lager:
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
3. leveres til bruk i fartøy registrert
i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster.
Fritaket gjelder likevel ikke utenbordsmotorer
og hekkaggregater,
4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert
i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,
5. kommer i retur,
d) innføres tollfritt i medhold av tolltariffens
innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller
14 e,
e) benyttes i Forsvarets marinefartøy,
f) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i
den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post
70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
10,50 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres
her i landet.
En redusert sats på 0,45 øre
pr. kWh benyttes for levering av kraft:
a) til industri, bergverk, produksjon
av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon.
Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse
med selve produksjonsprosessen, og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord.
Avgift skal også betales
ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om nærmere
avgrensing av avgiftsplikten.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på kraft som:
a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg
og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse
mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat i
tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
e) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,
f) brukes til kjemisk reduksjon eller
elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien
som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder
kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,
h) leveres veksthusnæringen,
i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy,
museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren,
j) er produsert i mottrykksanlegg,
k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark
og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord,
l) leveres i direkte sammenheng med produksjon
av elektrisk kraft,
m) leveres til bruk til framdrift av tog eller
annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming
av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Grunnavgift på fyringsolje mv.
(kap. 5542 post 70)
I
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på mineralolje
med kr 0,845 pr. liter.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin (jetparafin) som leveres
til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på mineralolje
til følgende anvendelsesområder:
1. utføres til utlandet,
2. skip i utenriks fart,
3. gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,
4. fiske og fangst i nære farvann,
5. fiske og fangst i fjerne farvann,
6. anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og
slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som
har oppdrag i slik virksomhet,
7. legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
8. benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt,
9. innføres som reisegods eller reiseutstyr,
10. verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
12. treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien,
13. nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle
virksomhet,
14. kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
15. til bruk til framdrift av tog eller annet
skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og
belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres
følgende endringer i Stortingets vedtak om grunnavgift
på fyringsolje mv. for budsjetterminen 2008:
A
§ 1 nytt annet punktum
skal lyde:
For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,12
pr. liter.
B
§ 3 nr. 12 skal lyde:
12. sildemel- og fiskemelindustrien,
Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
A. CO2-avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)I
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen på følgende mineralske produkter etter
følgende satser:
a) Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For
innenriks luftfart er satsen kr 0,65 pr. liter. For treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,82 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på produkter til følgende
anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av:
Departementet kan fastsette forskrifter om
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Departementet kan ved overtredelse av § 2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres
følgende endringer i Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2008:
A
§ 1 første
ledd nye bokstaver c og d skal lyde:
B
§ 2 første
ledd ny nr. 4 skal lyde:
III
Fra den tid departementet bestemmer gjøres
følgende endring i Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2008:
§ 2 nr. 1 bokstav h skal
lyde:
B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift
til statskassen på mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel
med 7,2 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst.
vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på produkter til følgende
anvendelsesområder:
a) utføres til utlandet,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fly i utenriks fart,
e) legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
f) reisegods og reiseutstyr,
g) utslippet av svovel til atmosfæren er mindre
enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi,
h) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
j) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle
virksomhet,
k) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Departementet kan ved overtredelse av § 2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje
mv. (kap. 5542 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på smøreolje mv. med kr 1,72 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke
produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende
anvendelsesområder:
a) utføres til utlandet,
b) utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og
slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som
har oppdrag i slik virksomhet,
e) legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
f) er påfylt kjøretøy, maskiner
o.l. ved innførsel eller utførsel,
g) fly, unntatt olje til Forsvarets fly,
h) råstoff i industriell virksomhet som
i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
i) omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre
enn 0,15 liter,
j) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
l) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan ved overtredelse av § 2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post
70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for
sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer
av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter
om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.
§ 2
Ved innlevering av avfall til deponi skal det
betales avgift etter følgende satser pr. tonn
avfall:
§ 3
Ved forbrenning av avfall skal det betales
avgift ved utslipp av følgende stoffer etter
følgende satser:
| Støv | HF | HCl | NOx | SO2 | Hg | Cd |
| kr 0,638
pr. gram | kr 22,56
pr. gram | kr 0,113
pr. gram | kr 0,0166
pr. gram | kr 0,0188
pr. gram | kr 30,52
pr. gram | kr 58,71
pr. gram |
| Pb | Cr | Cu | Mn | As | Ni | dioksiner |
| kr 70,10
pr. gram | kr 41,11
pr. gram | kr 0,339
pr. gram | kr 105,04
pr. gram | kr 10,74
pr. gram | kr 10,28
pr. gram | kr 2 598 300 pr. gram |
For utslipp av CO2 skal det betales
avgift med kr 60,53 pr. tonn innlevert avfall.
§ 4
Ved innlevering av avfall til sluttbehandling
på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på avfall som:
a) innleveres til særskilt
behandling etter forskrift 1. juni 2004 nr.
930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
kapittel 11,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering
for gjenvinning,
c) består av uorganisk materiale og som legges
på særskilt opplagsplass,
d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,
e) består av forurensede jord- og løsmasser,
herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Ved forbrenning av avfall som nevnt i første
ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd:
a) for hele avgiften dersom
avfallet forbrennes særskilt,
b) for avgift knyttet til utslipp av CO2 dersom
avfallet forbrennes sammen med annet avfall.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som
er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke
skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap.
5547 post 70 og 71)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet
TRI og PER.
Avgift etter første
ledd omfatter også TRI og PER som inngår
som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare
dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller
andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift svares av produktet etter
følgende intervaller og satser:
| Innhold TRI/PER | kr
pr. kg | |
| Pst. | | TRI | PER |
| 1. | Over 0,1 t.o.m. 1 | | 0,59 |
| 2. | Over 1 t.o.m. 5 | 2,96 | 2,96 |
| 3. | Over 5 t.o.m. 10 | 5,92 | 5,92 |
| 4. | Over 10 t.o.m. 30 | 17,76 | 17,76 |
| 5. | Over 30 t.o.m. 60 | 35,51 | 35,51 |
| 6. | Over 60 t.o.m. 100 | 59,19 | 59,19 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
c) gjenvinnes til eget bruk,
d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
e) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
f) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales
eller tilbakebetales.
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlands produksjon
av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet
HFK og PFK.
Avgiftsplikten etter første
ledd omfatter også HFK og PFK som inngår
som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser
om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel
i andre varer, fastsettes på annen måte
enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter
sjablonsatser.
§ 2
Avgiften beregnes etter følgende
satser:
| Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
| HFK: | | |
| HFK-23 | CHF3 | 2 329 |
| HFK-32 | CH2F2 | 129 |
| HFK-41 | CH3F | 30 |
| HFK-43-10mee | C5H2F10 | 259 |
| HFK-125 | C2HF5 | 557 |
| HFK-134 | C2H2F4 | 199 |
| HFK-134a | CH2FCF3 | 259 |
| HFK-152a | C2H4F2 | 28 |
| HFK-143 | C2H3 F3 | 60 |
| HFK-143a | C2H3F3 | 756 |
| HFK-227ea | C3HF7 | 577 |
| HFK-236fa | C3H2F6 | 1 254 |
| HFK-245ca | C3H3F5 | 111 |
| | |
| PFK: | | |
| Perfluormetan | CF4 | 1 294 |
| Perfluoretan | C2F6 | 1 831 |
| Perfluorpropan | C3F8 | 1 393 |
| Perfluorbutan | C4F10 | 1 393 |
| Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 731 |
| Perfluorpentan | C5F12 | 1 493 |
| Perfluorheksan | C6F14 | 1 473 |
Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste
avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger
beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet
ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest
sats for hele vekten.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) utføres til utlandet,
b) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
c) legges inn på tollager, når varene
er bestemt til utførsel eller til bruk
som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
d) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
e) selges til eller innføres av utenlandske
diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig
tollfrihet,
f) selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
g) gjenvinnes,
h) kommer i retur til registrert virksomhets
lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Avgift på utslipp av NOX
(kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 15,39 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NOX) ved energiproduksjon
fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri med samlet installert
motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt
effekt på mer enn 10 MW, og
c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.
For NOX-utslipp ved avgiftspliktig
forbrenning av avfall betales avgift etter Stortingets
vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på utslipp av NOX fra følgende
kilder:
a) fartøy som går
i fart mellom norsk og utenlandsk havn, eller
luftfartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk lufthavn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne
farvann,
c) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
d) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten
om gjennomføring av NOX-reduserende tiltak i samsvar med
et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som
er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke
skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av
varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales
avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller
søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva
som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens virksomhet,
c) fra/til tilvirkers eller importørs
lager:
d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
e) brukes som råstoff mv. ved fremstilling
av varer,
f) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt
sukker eller kunstig søtstoff, pr.
liter salgsvare: kr 1,68,
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer
i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 10,25.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets
vedtak om avgift på alkohol § 1 første
ledd bokstav b nr. 2 bokstav a.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på varer som:
a) selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager:
d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sukker mv. med kr 6,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for avgift på sukker som:
a) selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager:
d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
g) nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3
bokstav d.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70-74)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift
og grunnavgift til statskassen på følgende
drikkevareemballasje og etter følgende satser
pr. emballasjeenhet:
| a) | Glass og metall | kr 4,74 |
| b) | Plast | kr 2,86 |
| c) | Kartong og papp | kr 1,18 |
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
| Engangsemballasje | kr 0,97 |
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som
inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:
a) melk, melkeprodukter,
b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater
av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
For miljøavgiften gjelder bokstavene
c og e tilsvarende.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes
tilskudd for miljø- og grunnavgift
på drikkevareemballasje:
a) med rominnhold på minst
4 liter,
b) som selges til eller innføres av utenlandske
diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
c) som selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
d) som fra registrert virksomhets eller
importørs lager:
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller
sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble
truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet
får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan vurdere overgangsordninger
ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter
en særskilt vurdering.
Dokumentavgift (kap.
5565 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører
hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og
tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør
2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.
Ved tinglysing av første
gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller
til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning
av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift er:
a) gaveandel i dokument som inneholder gave
og lignende til det offentlige eller til stiftelser og
legater med allmennyttige formål, eller til foreninger
med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til fast
eiendom til utenlandske diplomatiske
og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for
bankens offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved
oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom
ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller
fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke
som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning
den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle,
i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom
den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf.
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1
femte ledd.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Ved førstegangsoverføring
av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke
er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales
avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst
hjemmelsoverføring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller
tilbakebetales.
Andre avgiftsvedtak
Avgift på frekvenser (kap. 5583 post
70)
§ 1
Fra 1. januar 2008 skal det betales avgift
til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje
generasjons system for mobilkommunikasjon etter følgende
satser:
| UMTS | kr 22 000 000 pr. tildelt konsesjon, |
| GSM 1800 | kr 240 000 pr. disponert dupleks
kanal
(2 x 200 kHz), |
| GSM 900 | kr 240 000 pr. disponert dupleks
kanal
(2 x 200 kHz), |
| CDMA 450 | kr 1 050 000 pr. MHz (dupleks)disponert
båndbredde. |
Samferdselsdepartementet kan dersom det er
nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene
endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser.
Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere
bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
§ 2
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2008 kan forestå salg av fem-sifrede telefonnummer.
Prisene fastsettes av Samferdselsdepartementet.
Inntekter ved tildeling av konsesjoner
(kap. 5309 post 29)
§ 1
For 2008 kan Samferdselsdepartementet innhente
inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3
Samferdselsdepartementet kan gi forskrifter
om innbetaling og oppkreving av beløpet.
Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post
70)
§ 1
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2008 kan:
a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset
oppad til følgende satser:
1. Avgift på norsk produsert
kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg.
2. Avgift på andre norsk produserte animalia
med en sats på 1,99 pst.
3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med
en sats på 0,80 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy
med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy
med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk
fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy
med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av
oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn
fisk til slakting.
8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en
sats på kr 14,60 pr. tonn.
9. Avgift på importerte råvarer, unntatt
fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.
10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt
fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.
b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikkevann
(vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom matproduksjon
og planter som ikke er mat.
§ 2
Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og
kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr.
124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21,
lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4.
desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6
a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og
annet dyrehelsepersonell § 37 a og lov 21. desember 2005
nr. 26 om kosmetikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.
Tollavgifter for budsjetterminen 2008
I
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember
2007, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2008 med følgende endringer:
A
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres
følgende endringer:
§ 2 nr. 3 annet ledd skal
lyde:
Følgende frihandelsavtaler er virksomme
pr. 1. januar 2008:
Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske
Samarbeidsområde, EØS-avtalen
Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund
Handelsavtalen EF – Norge
Frihandelsavtalen EFTA – Tyrkia
Frihandelsavtalen EFTA – Israel
Frihandelsavtalen Norge – Færøyene
Interim frihandelsavtale EFTA – PLO
på vegne av Den palestinske
selvstyremyndighet
Frihandelsavtalen EFTA – Marokko
Frihandelsavtalen EFTA – Mexico
Frihandelsavtalen EFTA – Makedonia
Frihandelsavtalen EFTA – Jordan
Frihandelsavtalen EFTA – Kroatia
Frihandelsavtalen EFTA – Singapore
Frihandelsavtalen EFTA – Chile
Frihandelsavtalen EFTA – Tunisia
Frihandelsavtalen EFTA – Sør-Korea
Frihandelsavtalen EFTA – Libanon
Frihandelsavtalen EFTA – Egypt
B
Tolltariffen gis nye oppdelinger og tollsatsene
endres for enkelte landbruksprodukter. Endringene framgår
av vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
II
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettåret å iverksette
de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås
og iverksettes i 2008 mellom EFTA-landene og henholdsvis
SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland),
Canada, GCC (Forente arabiske emirater, Bahrain, Saudi Arabia, Oman,
Quatar og Kuwait), Thailand, Algerie, Colombia og Peru.
Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt
til å iverksette bilaterale landbruksavtaler
inngått under de nevnte frihandelsavtaler.
III
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide
tekniske endringer i tolltariffen.
IV
Departementet gis fullmakt til å iverksette
endringer i GSP-ordningen slik som foreslått, samt besørge
de nødvendige ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD.
Presidenten: Det voteres så over rammeområde
22 med de korrigeringer presidenten har redegjort for.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling – med de foretatte korreksjoner – ble
bifalt med 55 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.17.03)Presidenten: Da gjenstår rammeområde
23.
Her foreligger det også mindretallsforslag.
Det er forslag nr. 27, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 28, fra
Høyre, forslag nr. 29, fra Kristelig Folkeparti,
og forslag nr. 30, fra Venstre. Disse forslagene bortfaller.
Komiteen hadde innstilt:D.
Rammeområde 23
Utbytte mv.
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | Inntekter | | | |
| 5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | 349 000 000 | | |
| | | | | |
| 5616 | | Aksjeutbytte i Kommunalbanken
AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 27 500 000 | | |
| | | | | |
| 5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | | | |
| 85 | Utbytte | 506 000 000 | | |
| | | | | |
| 5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | |
| 85 | Utbytte | 398 000 000 | | |
| | | | | |
| 5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon
Norge | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 555 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, risikolåneordningen
| 1 000 000 | | |
| 85 | Utbytte lavrisikolåneordningen
| 15 000 000 | | |
| | | | | |
| 5630 | | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | | | |
| 85 | Utbytte | 8 100 000 | | |
| | | | | |
| 5631 | | Aksjer i A/S Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 46 800 000 | | |
| 86 | Utbytte | 2 000 | | |
| | | | | |
| 5651 | | Aksjer i selskaper under Landbruks-
og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | 950 000 | | |
| | | | | |
| 5652 | | Innskuddskapital i Statskog
SF | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 | | |
| | | | | |
| 5656 | | Aksjer i selskaper under NHDs
forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | 11 781 900 000 | | |
| | | | | |
| 5680 | | Innskuddskapital i Statnett
SF | | | |
| 85 | Utbytte | 283 000 000 | | |
| | | | | |
| 5685 | | Aksjer i StatoilHydro ASA | | | |
| 85 | Utbytte | 15 773 000 000 | | |
| | | | | |
| 5692 | | Utbytte av statens kapital i
Den nordiske investeringsbank | | | |
| 85 | Utbytte | 73 300 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 29 823 552 000 |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at statens andel i 2008
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst.
av resultatet i 2007 før ekstraordinære poster
og etter vinmonopolavgiften.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.18.47)
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.