Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille helseministeren følgende spørsmål:

Stortinget vedtok følgende 11. juni 1997: « Det henstilles til Regjeringen å fremme nødvendige forslag for å begrense forsikringsselskapenes salg av private operasjonsforsikringer og legge dette fram for Stortinget så raskt som mulig. » Det har nå kommet nye initiativ for å få etablert forsikringsbaserte private helsetilbud.

Hvordan vil statsråden forholde seg til disse og til Stortingets vedtak av 11. juni 1997?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder håndteringen av det forslag som representanten refererer til, viser jeg til at den forrige regjering uttalte seg om dette i brev til Stortinget av 8. september 1997. Det er gjengitt i Dok.nr.7 A (1997-1998).

Jeg har ikke problemer med å forstå de motforestillinger som reiser seg mot denne nye type helseforsikringer som nå kommer på markedet. Betydningen av disse private operasjonsforsikringene avhenger imidlertid av i hvilken grad publikum opplever det offentlige helsevesenet som tilfredsstillende.

Regjeringens mål er å sikre hele befolkningen nødvendig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Tilbudet bør gis uavhengig av personlig økonomisk situasjon, i et offentlig helsevesen der sykdommens alvorlighetsgrad er avgjørende for prioriteringen av tilbudet.

Knappheten på helsepersonell skaper imidlertid i dag utilfredsstillende tilgjengelighet til offentlige helsetjenester, med uakseptabelt lange ventetider for mange pasienter. Dette gjør det nødvendig med tiltak for å kanalisere bruken av helsepersonellets kompetanse inn mot prioriterte pasientgrupper. Et omfattende salg av private operasjonsforsikringer vil kunne utvide markedet for private helsetjenester. En fremvekst av nye kommersielt drevne private helsetjenester eller utvidelse av eksisterende tilbud vil kunne vanskeliggjøre arbeidet med å oppfylle det offentlige helsevesens forpliktelser overfor befolkningen.

Opprettelse av nye private sykehus eller utvidelse av eksisterende tilbud krever imidlertid godkjenning av departementet etter sykehusloven § 3. I den grad private operasjonsforsikringer skulle medføre en økning i markedet for private helsetjenester i Norge, gir kravet om godkjenning av sykehus muligheter for å kontrollere omfanget av nye private helsetjenester. I utkastet til ny lov om spesialisthelsetjenesten er det foreslått en videreføring av dagens krav om godkjenning av sykehus. Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det legges vekt på helsepolitiske hensyn. Det er mitt syn at en i første rekke bør benytte seg av den styringsmuligheten som kravet om godkjenning gir, fremfor å foreslå et forbud mot eller begrensinger i folks adgang til å tegne slike forsikringer.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker statsråden for svaret og sier meg tilfreds med at han tilkjennegir en kritisk holdning til private, forsikringsbaserte helsetjenester. De forsøk som nå synes å bli gjort for å få til nettopp disse tjenestene, skaper etter min mening lett store forskjeller mellom folk. De planlagte forsikringsvilkår slik som de er blitt kjent gjennom media, reiser alvorlig etiske spørsmål, bl.a ved at personer over 65 år skal utestenges og at det for å få slik forsikring skal stilles krav til fysisk form, og at en ikke skal være overvektig.

Stortinget vedtok i vår omfattende reformer for vårt helsevesen, og jeg vil derfor stille statsråden følgende tilleggsspørsmål: Hva er statsrådens vurdering av de konsekvenser private, forsikringsbaserte helsetjenester kan ha for spesialistdekningen ved våre offentlige sykehus?

Statsråd Dagfinn Høybråten: I den grad vi får en omfattende utvikling av denne type forsikringsbaserte tilbud som gjennomføres i praksis i Norge og ikke i utlandet, kan konsekvensen bli at fagfolk som det er knapphet på, særlig i spesialisthelsetjenesten, blir trukket vekk fra det offentlige tilbud og at det offentlige og det allmenne tilbudet til befolkningen dermed blir svekket. Det er en utvikling som jeg for min del vil følge nøye med på, men jeg tror som sagt ikke på forbudslinjen i forhold til forsikringer av denne typen. Det er primært et spørsmål om å sikre en god dekning i det offentlige helsevesen og benytte de reguleringsmuligheter på sykehussiden som vår lovgivning gir.