Møtelederen: Vi går videre til kommunal-
og distriktsministeren, Kjersti Stenseng, og ønsker henne velkommen
til Europautvalget for første gang.
De som skal forlate åstedet, får gjøre det
stille og rolig, sånn at statsråden kan begynne på sin innledning.
Statsråd Kjersti Stenseng: Tusen takk
for det, leder, og tusen takk for at jeg fikk lov til å komme og
redegjøre for Europautvalget. Det er ikke sikkert mine temaer skaper
like mye diskusjon som energiministerens, men de er like fullt viktige.
I Kommunal- og distriktsdepartementet har vi
også en rekke avtaler og samarbeid med EU og med europeiske land,
og med uro rundt oss i verden blir også de spørsmålene om samarbeid
i Europa stadig mer viktige.
Kommunesektoren forvalter i dag om lag tre
fjerdedeler av EØS-avtalen, men når det gjelder nye beslutninger
eller rettsakter som påvirker kommunesektoren, er det de aktuelle
fagdepartementene som har ansvaret. Så Helsedepartementet har ansvar
for helsespørsmål, Kunnskapsdepartementet har ansvar for utdanningsspørsmål,
osv. For kommunesektoren kan det også være krevende å sette seg
inn i og forstå nytt EØS-regelverk og konsekvensene av det, så vi
er avhengig av å ha et tett samarbeid mellom departementene, KS,
kommunene og fylkeskommunene.
En sak vi jobber mye med for tiden, er byggevareforordningen,
de felleseuropeiske reglene for markedsføring og salg av byggevarer
innad i EU. Forordningen skal sikre et velfungerende indre marked
for byggevarer. I 2018 utgjorde den norske eksporten av byggevarer
over 9 mrd. kr, så den forordningen er viktig for norske byggevareprodusenter.
Det er flere nye elementer i den reviderte
byggevareforordningen. Den skal bidra til å nå målene i det grønne
og digitale skiftet, den skal bidra til å redusere samlede klimagassutslipp,
og derfor stiller også forordningen minimumskrav til dokumentasjon
av miljømessig bærekraft. Informasjon om byggevarers miljømessige
bærekraft skal nå inn i et digitalt produktpass. Det er mer enn
500 norske bedrifter som allerede har utarbeidet dokumentasjon om
miljømessig bærekraft for sine produkter.
Norge ligger godt an her. Direktoratet for
byggkvalitet, som ligger under Kommunal- og distriktsdepartementet,
har et praktisk ansvar for forordningen. Direktoratet har jobbet
lenge med utvikling av digitalt produktpass, i tett samarbeid med
næringen, og er langt framme i det arbeidet. De har også vært invitert
til å holde innlegg om det for EU-kommisjonen, fordi de har gjort
et solid arbeid med det. Målet er at byggevareforordningen skal
være klar for gjennomføring i løpet av dette året.
Det neste store temaet er bærekraftig og klimavennlig
byutvikling og de samarbeidsflatene departementet har med EU på
det området. Da vil jeg nevne New European Bauhaus, som er et prosjekt
under Horisont Europa fra 2021, som er koblet til EUs grønne giv
og handler om omgivelser og opplevelser i utvikling av framtidens byer
og steder. Prosjektet skal bidra til at vi bygger klimanøytrale
bygg og byer som er bærekraftige, som er attraktive, og der design
og arkitektur spiller en viktig rolle.
I 2022 ble Stavanger valgt ut som et av seks
fyrtårn for New European Bauhaus og fikk finansiert et treårig prosjekt
som skulle endre samarbeidsformer mellom kommuner, næringsliv, innbyggere
og andre aktører. Det prosjektet rettet seg mot områdene i Stavanger
som heter Åsen og Pedersgata, på Storhaug, og har bevist at bærekraftig
byutvikling er fullt mulig. Det viser også resultater av det gode
samarbeidet. Kommunal- og distriktsdepartementet jobber for at EUs
utlysninger framover er mest mulig relevante for norske aktører.
Norge er også medlem av EU-programmet URBACT, som
også skal fremme bærekraftig byutvikling og styrke byenes kapasitet
til å utvikle gode strategier og handlingsplaner for byutvikling.
I Oslo er arbeidet med å transformere industriområder i Groruddalen
også sterkt inspirert av deltakelsen i URBACT.
Så har vi EU-initiativet Urban Agenda, som
fremmer samarbeid mellom byer i EU, og som har partnerskap som sin
arbeidsmetode. Der har vi fire norske byer som har deltatt i ulike
partnerskap: Oslo, som var koordinator for partnerskapet om sirkulær
økonomi, Stavanger, som deltok innen bærekraftig arealbruk, Trondheim, som
deltok om klimatilpasning, og Larvik, som deltok i et partnerskap
om offentlige anskaffelser.
Så har vi programmet Horisont Europa, som skal
bidra til klimanøytrale og smarte byer. Der leder også Kommunal-
og distriktsdepartementet en interdepartemental styringsgruppe,
og byene selv, Oslo, Stavanger og Trondheim, leverer også klimakontrakter
til EU der de setter definerte mål og gjennomføringsplaner.
Innen distrikts- og regionsamarbeidet og -politikken
jobber vi også langs flere dimensjoner. Det ene er å sikre rammebetingelser
for norsk næringsliv og mulighet for støtteordninger som kompenserer
de ulempene som lange avstander til viktige markeder kan gi. Den
andre dimensjonen handler om å ha program og samarbeidsprosjekter
som kan bidra til utvikling og utveksling av erfaring i regioner
og distrikter på tvers av landegrenser. Det siste består i et mer
langsiktig arbeid med å påvirke EUs framtidige samhørighetspolitikk
på en måte som gagner norske mål og norske interesser.
EØS-avtalen forplikter Norge til å følge regelverket om
statsstøtte. Selv om Norge ikke er medlem av EU, forsøker regjeringen
å delta der regelverket drøftes, slik at norske utfordringer kommer
på dagsordenen. Lav befolkningstetthet og avstander er eksempler
på kanskje særnorske utfordringer som vi er opptatt av at skal få plass.
Vi er aktive og følger med dersom det kommer
saker som påvirker muligheten til å gi investeringsstøtte. Differensiert
arbeidsgiveravgift er et eksempel på det. Sammen med Nærings- og
fiskeridepartementet jobber vi også for å fremme Norges posisjoner,
ofte i dialog med andre land i Norden. Regionalstøttekartet og ordningen med
differensiert arbeidsgiveravgift skal revideres i 2028, og i 2026–2027
må Norge notifisere nytt regionalstøttekart og ny ordning for differensiert
arbeidsgiveravgift. Det er mange bedrifter rundt om i landet som
vil merke det godt hvis støtteordningen blir redusert eller i verste
fall fjernes, så det er også et viktig arbeid.
Det er sikkert mange av dere som kjenner godt
til Interreg, EUs interregionale samarbeidsprogram. Norge deltar
i ti ulike interregionale program, fra Finnmark i nord til Kattegat
i sør, og i enkelte program deltar samtlige EU-land også med partnerland
som Norge. Nylig har også aspirerende medlemsland som Ukraina og Moldova
deltatt der. Norge har vært med på å finansiere Interreg siden 1996.
Kommunal- og distriktsdepartementet er ansvarlig myndighet for norsk
deltakelse, mens forvaltningen av programmene skjer i regi av fylkeskommunene.
Det er fem overordnede mål som legger rammen
for programperioden 2021–2027, som vi er inne i nå. Programmene
skal gjøre EU smartere og grønnere, og Europa skal bli mer sammenknyttet,
mer sosialt og nærmere borgerne – Interreg i norske kommuner og
fylkeskommuner, næringsliv, kunnskapsmiljø, miljøorganisasjoner,
frivillig sektor og andre virksomheter, nettverk, innsikt og nye
måter å samarbeide på i ulike flerårige prosjekter. Det gir også
grunnlag for samarbeid gjennom Erasmus og Horisont Europa. En viktig
effekt av det er også den tilliten vi etablerer på tvers av land
og regioner, og det er medvirkende til å redusere grensehindringer.
Når det gjelder finansieringen, er det slik
at 1 mill. kr statlige midler til Interreg utløser 1 mill. kr i
regional medfinansiering, og samarbeidspartnere på tvers av grensene
bidrar også med tilsvarende, så det norske bidraget blir mangedoblet
gjennom det samarbeidet.
Interreg Europa er også et eksempel på et program som
tilbyr ekspertbistand til fylkeskommuner og kommuner som har komplekse
utfordringer. Jeg har et eksempel på det. Det er Kristiansand kommune,
som bruker denne muligheten til å se på hvordan flere flyktninger,
spesielt fra Ukraina, kan innpasses i arbeidsmarkedet i Kristiansand.
Så nå jobber kommunen, Agder fylkeskommune og Nav sammen om konkrete
tiltak.
Over sommeren får jeg også vite hvilke forslag
til program Kommisjonen vil komme med for neste periode.
Utviklingen i EU påvirker også departementets
mål og ansvarsområder. Geopolitikken gjør at nordområdene og bosetting
i nord står veldig høyt på dagsordenen. Det nordiske samarbeidet
blir også viktigere, i lys av den situasjonen vi er i i dag. Samarbeidsflatene
mellom EU og oss har blitt viktigere. Vi er opptatt av å videreutvikle dem,
og at kommunesektoren har nødvendig kunnskap om europapolitikken
og innsikt i EØS-spørsmål.
Møtelederen: Takk for det. Da åpnes
det for spørsmål. Først er det Bjørlo.
Alfred Jens Bjørlo (V): Det er eigentleg
mest ein kommentar. Eg synest det var ein veldig god gjennomgang
av eit område som er undervurdert i vårt samarbeid med EU. Eg er
glad for at vi har fått ein kommunalminister som nesten lyser av
entusiasme for alt som er mogleg på dette området. Det er eg veldig
glad for.
Eg har eit innspel om eit tema
som statsråden ikkje var så mykje inne på. Det er dette nye avløpsdirektivet, som
vi veit er ei krevjande sak rundt om i mange kommunar, men som kjem,
og som grunnleggjande handlar om at vi skal sleppe ut mindre forureining
i fjordar og hav. Sist veke var eg på eit arrangement i Sunnfjord
kommune, som har sett i gang eit ganske stort pilotarbeid med korleis
ein kan få på plass ny teknologi som gjer det mogleg å nå desse
krava for betydeleg lågare kostnader enn det ein har rekna med i
dag – i samarbeid med huseigarane, Bellona og mange kommunar både
på Austlandet og på Vestlandet. Eg skal ikkje seie noko om akkurat
dette konkrete initiativet, men kunne departementet støtte opp om
og fokusere på den typen initiativ, som gjer at vi no kan få push
på teknologiutvikling, som gjer det mogleg å få rydda opp når det
gjeld avløp, og tilfredsstille krav for lågare kostnader enn i dag?
Det håpar eg statsråden kan vere med og pushe på i framtida.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for orienteringa.
Her var ein innom mange saker av ulik storleik.
Den saka som er desidert størst og viktigast for Noreg, og har vore
det over tid, som statsråden nemnde, er den differensierte arbeidsgjevaravgifta.
Slik eg oppfatta statsråden, seier ein her at ein skal notifisere
både ei ny ordning og eit nytt kart i 2026. No er vi allereie godt
inne i 2025, så det er jo ikkje lenge til det, og spørsmålet vert då:
Kva er posisjonen frå norsk side inn i det arbeidet? Ser ein føre
seg vesentlege endringar i det som er situasjonen i dag, når det
gjeld utvidingar eller endringar?
Ein av dei tinga som vart resultatet i førre
runde, var bl.a. at det vart opna opp for ulik arbeidsgjevaravgift innanfor
kommunar, riktig nok berre for kommunar som var samanslåtte. Er
det noko ein har tenkt å stå på at skal verte vidareført framover,
og vil ein eventuelt òg opne for at det skal gjelde for andre kommunar
enn berre kommunar som er samanslåtte? Og er det andre område der
det er aktuelt å sjå føre seg å gjere justeringar i ordninga med
differensiert arbeidsgjevaravgift?
Birgit Oline Kjerstad (SV): Takk for
utgreiinga.
Statsråden nemnde noko om digitalt produktpass. Då
lurer eg på: Er det berre klimaavtrykk som er aktuelt der, eller
er det noko som går på miljøgifter, f.eks. PFAS, som har fått fornya
merksemd den siste tida?
Eg lurer også på om norske myndigheiter har
nokre ordningar som bakkar opp små, lokale produsentar av bygningsmateriale
inn i desse merkeordningane.
Så har eg eit spørsmål til. Statsråden nemnde
noko om investeringsstøtte, og då lurer eg på: Er det noko i samband
med EU og EØS-avtalen som hindrar Noreg i å gjere noko på vatn-
og avløpssida, f.eks. reine støtteordningar? For her er det kjempestore
etterslep. Og korleis går det med tilpassing av avløpsdirektivet,
med tanke på det med spreiddbygde strøk osv.?
Møtelederen: Jeg har
ikke spørsmålstegn bak Greni denne gangen, så da gir jeg ordet til
henne.
Heidi Greni (Sp): Takk for redegjørelsen.
Mitt spørsmål går på grensehinderbiten, som
statsråden var inne på. Vi vet at norske kommuner har et enormt
kompetansebehov, og det er en stor utfordring å skaffe både nok
og rett kompetanse. Jeg sitter i grensehindergruppen i Nordisk råd,
og en stor utfordring er utdanning over grenser, både det å ha mulighet
til å ta utdanning over grenser og det å få godkjent utdanning fra andre
nordiske land. Mitt spørsmål er: Gjøres det noe for å se på den
problematikken, for å gjøre det smidigere med tanke på både å utdanne
seg på tvers av landegrensene, og ikke minst at en kan jobbe på
tvers av landegrensene?
Det andre går på beredskapsproblematikken.
Beredskap er jo stadig høyere på dagsordenen, naturlig nok, med
den verdenssituasjonen vi har i dag. Vi har i hvert fall i Nordisk
råd diskutert en nordisk totalberedskapskommisjon. Det har vel blitt
lagt på is, men hva gjøres for å se på beredskapen i et større perspektiv,
altså et felles nordisk beredskapssyn? Og kan vi dra noen veksler
på å kunne ha et samarbeid på det feltet?
Møtelederen: Da er det Linnestad til
slutt. – Nei, der ser man, nå er det én i hver runde som blir feilaktig opptegnet.
Det var ikke meningen.
Da skal statsråd Stenseng få svare – vær så
god.
Statsråd Kjersti Stenseng: Takk for
spørsmål og kommentarer.
Jeg vil starte med avløpsdirektivet, som Bjørlo
var inne på. Det er en krevende situasjon fordi vi har et krav til
rensing som nå står i motstrid til ganske mange byggeprosjekter
og utviklingsprosjekter i mange kommuner. Så når vi jobber med det
nå, i godt samarbeid med klimaministeren, jobber vi for å se på
hva slags hindre som ligger der, og hva kan vi gjøre for å fjerne
de hindrene, slik at vi ikke stopper opp samfunnsutvikling og utbygging.
Samtidig må vi ta hensyn til de kravene som handler om rensing.
Ikke minst langs Oslofjorden ser vi nå at det er en stor utfordring.
Så det jobber vi mye med og fokuserer mye på nå, for vi har også
mange saker i Kommunal- og distriktsdepartementet der samfunnsutvikling
og byggeprosjekter står på vent.
Så spurte Gjelsvik om differensiert arbeidsgiveravgift.
Vår posisjon skal jeg være forsiktig med å si for mye om, for vår
posisjon er jo at vi skal klare å opprettholde de ordningene som
bidrar til at vi kan ha spesielle ordninger som differensiert arbeidsgiveravgift,
som vi vet er viktig, at man kan ha kompenserende støtte for lange avstander
på transport, osv. Om det kommer nye ting inn nå, er det for tidlig
å si noe om, så det vil jeg ikke svare på nå, for da sier jeg i
alle fall ikke noe feil til Gjelsvik. Men vi jobber veldig for å
opprettholde de ordningene som vi ser er nødvendig, og også for
eventuelle nye.
Når det gjelder byggevareforordningen og digitalt produktpass,
driver direktoratet og jobber med det. Det handler først og fremst
om et produktpass som viser hvordan byggevarenæringen, små og store
bedrifter, tar ansvar for å redusere klimaavtrykket.
Så var det et spørsmål fra Greni om utdannelse,
og det var også et spørsmål fra henne om beredskap. Jeg tror kanskje
det er andre statsråder som kan svare mer detaljert på de områdene
enn det jeg kan, men når det gjelder beredskap, fokuserer vi nå
mye på at kommunene våre i den situasjonen vi står i, også må være
bedre rustet når det gjelder den beredskapen som handler om hvordan
folk lokalt skal være forberedt på nødsituasjoner. Der jobber vi
også med KS, slik at informasjon om det, kunnskap om det, det vi
kan gjøre på kommunale beredskapsråd, osv., får en større plass,
for det er helt nødvendig at kommunene er forberedt på en mer alvorlig
sikkerhetssituasjon. Så der bruker vi både KS og samarbeidsforaene
mellom kommuner for å løfte fokuset på det.
Når det gjelder spørsmålet om kompetanse, tror
jeg kunnskapsministeren er bedre til å svare på det, men det er
også et av de temaene som vi jobber en del med i de samarbeidsforaene
vi har. Blant annet i Europapolitisk forum, der kommunesektoren
er samlet, folkevalgte og Sametinget er med der, jobbes det med
en del av de sakene som kan være med og redusere en del av de grensehindrene
som finnes.
Da tror jeg kanskje at jeg har svart ut det
som var.
Møtelederen: Takk for det. Da håper
jeg at jeg ikke har oversett noen som ønsket ordet. Når jeg prøver
å gi ordet til folk som ikke vil ha det, må jeg jo også spørre om
det er noen jeg har oversett. – Det ser det ikke ut til å være.
Da sier vi takk til kommunal- og distriktsministeren.