Møtelederen: Da gir jeg ordet til energiminister Terje Aasland.

Statsråd Terje Aasland: Kjære europautvalg! Takk for muligheten til å delta i møtet og å gi en kort redegjørelse om aktuelt regelverk og nye EU-initiativer som nå foreligger.

EØS-avtalen forplikter oss til å innlemme EU-regelverk i avtalen uten unødig opphold, men det betyr jo ikke at vi gjør det ukritisk. Dette illustreres kanskje spesielt på energiområdet, der vi ofte har et annet utgangspunkt enn våre europeiske naboland. Da må vi bruke nødvendig tid og i noen tilfeller sikre oss nødvendige tilpasninger i regelverket.

La meg derfor si litt om hvordan vi nå jobber med EØS-innlemmelse av EU-regelverket på energiområdet.

Regjeringen har besluttet at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet skal tas inn i EØS-avtalen. Stortinget vil bli involvert i den videre prosessen, og det er etter regjeringens oppfatning i Norges interesser å innlemme de tre direktivene, som er uproblematiske. Tanken er at en får lagt fram en samtykkeproposisjon til Stortinget før påske.

Når det gjelder fornybardirektivet, som har som mål å legge til rette for mer fornybar kraft i Europa, er det viktig for den europeiske forsyningssikkerheten framover. Og som dere kjenner godt til, Norge er tett forbundet med det europeiske energisystemet, og felles spilleregler er viktig også for Norge og norske aktører i det rommet.

Selv om Norge tar inn fornybardirektivet av 2018, vil vi fortsatt ha full nasjonal råderett i spørsmålet om det skal gis konsesjon til prosjekter eller ikke. Det er et av de temaene som ofte er diskutert. Direktivet etablerer tidsfrister for myndighetenes konsesjonsbehandling, men jeg understreker at vi står fritt til å si nei til konsesjoner. Vi skal ta de samme naturhensynene som før og ivareta lokaldemokratiet på samme måte. Det er ingen ting i fornybardirektivet som endrer på det. Manglende innlemmelse er nå et økende problem for deler av næringslivet, fordi bedrifter i Norge og i EU mottar ulike regler.

Når det gjelder bygningsenergidirektivet fra 2018, består det primært av mindre justeringer og enkelte utvidelser av kravene i bygningsenergidirektivet fra 2010, som er innlemmet i EØS-avtalen og ble behandlet i Stortinget i 2023.

Innholdet i direktivet vil ikke medføre endringer i dagens politikk, og de økonomiske og administrative kostnadene er begrenset. Det er ingen bestemmelser i direktivet fra 2018 som retter seg mot husholdninger, eller som vil medføre økonomiske konsekvenser for norske husholdninger. Direktivet krever ikke at Norge fastsetter nye mål og begrenser ikke handlingsrommet for norsk politikk på området.

Når det gjelder energieffektviseringsdirektivet, fastsetter det en ramme for hvordan medlemsland skal legge til rette for energieffektivisering, men med frihet i valg av virkemidler. Innlemmelse av EØS’ energieffektiviseringsdirektiv av 2012 og 2018 sammenfaller godt med regjeringens politikk for energieffektivisering. Regjeringen har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig gjennom en egen handlingsplan, ny styringsavtale med Enova og styrking av de økonomiske og regulatoriske virkemidlene og informasjonsvirkemidlene som er tilgjengelig. Innlemmelse vil ikke kreve lovendringer, og det vil heller ikke kreve flere økonomiske virkemidler.

Markedsregelverket i ren energi-pakken, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet er del av EUs såkalte ren energimarkedspakke. I den pakken er også energimarkedsregelverket, som er mer krevende for oss.

Regjeringens vurdering er at vi er i en situasjon med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene med høye og svært ustabile priser. Dette skyldes økte energipriser som følge av den russiske energikrigen, men også omlegging til et mer fornybart kraftsystem i Europa med mer uregulerbar kraft, som dominerer kraftsystemet i kombinasjon med en kanskje for rask utfasing av kjernekraft bl.a.

Vi synes ikke det er riktig, slik situasjonen er nå, å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet gjennom å ta inn det øvrige regelverket i ren energi-pakken. Dette gjelder også i neste stortingsperiode.

EU er også opptatt av å få lavere og mer stabile strømpriser, og EU har fortsatt endringer i markedsregelverket og er i ferd med å lansere nye tiltak for å redusere strømpriser og bedre Europas konkurransekraft. Vi vil bidra inn i dette arbeidet og samarbeide med EU og europeiske land om forbedringer i energisystemet.

Jeg vil også ta initiativ til et tett nordisk samarbeid om disse utfordringene. Jeg tror nettopp det å ha et nordisk sterkt samarbeid i denne dialogen og denne diskusjonen når det gjelder videreutvikling av regelverket, er viktig for også å ivareta det nordiske kraftsystemet på en god måte.

Samtidig er det viktig å understreke at vi lenge har vært en del av energimarkedet i Europa og allerede er omfattet av rammer og regelverk for dette. Markedsregelverket i ren energi-pakken utgjør ikke større endringer i dette bildet og er EØS-relevant. Regjeringen har vært tydelig på at det ikke er snakk om å benytte reservasjonsretten.

Regjeringen er opptatt av å redusere etterslepet, altså EU-regler der vi ligger etter med innlemmelse i EØS-avtalen. La meg derfor påpeke at når fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med underliggende rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen, har vi omtrent halvert etterslepet på energiområdet. Vi jobber med det øvrige regelverket kontinuerlig, vurderer dette forholdet og kommer tilbake med det etter hvert som arbeidet pågår.

Når det gjelder nye initiativ fra EU-kommisjonen, er det viktig å løfte blikket litt og se på hvilke saker som diskuteres i Brussel om dagen og hvordan vi fra norsk side kan engasjere oss i denne debatten. I forrige uke la EU-kommisjonen fram initiativet Clean Industrial Deal. Energi er en vesentlig del av initiativet, og det ble samtidig lagt fram et eget veikart for lavere energipriser i Europa. Kommisjonen har også lagt fram en handlingsplan for kabelsikkerhet – viktige temaer å diskutere.

Europa har i dag betydelig høyere energipriser enn USA og Kina, noe som svekker EUs konkurranseevne. De høye prisene har også sosiale konsekvenser, og mer enn 46 millioner europeere regnes i dag som energifattige. Samtidig importerer EU fortsatt betydelige mengder gass fra Russland, noe som er en utfordring for forsyningssikkerheten.

EU-kommisjonen understreker betydningen av et integrert energimarked og ønsker en betydelig oppskalering av fornybar energi, energieffektivisering og elektrifisering. Dette innebærer bl.a. raskere konsesjonsbehandling for fornybar energi og en styrking av infrastrukturen. Kommisjonen vil i tillegg overvåke gassmarkedet tettere for å hindre spekulasjon.

EU-landene skal også se nærmere på skatter, avgifter og nettariffer med tanke på lavere strømregninger for forbrukerne. Kommisjonen foreslår videre tiltak for å redusere den administrative byrden for europeisk næringsliv.

Tiltakene i meldingen og handlingsplanen vil berøre Norge. Vi går nå nøye gjennom de foreslåtte tiltakene for å identifisere elementer som påvirker våre interesser. Energidepartementet jobber tett sammen med andre berørte departementer om tverrsektorielle initiativer.

Før Kommisjonen la fram Clean Industrial Deal arrangerte Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet sammen et innspillsmøte. Dette var nyttig for å kartlegge norske interesser og viktige saker for norske aktører. Norske selskaper og organisasjoner gjør en viktig jobb i å følge med på utviklingen i EU og løfte norske perspektiver i Brussel. Vi vil ha kontakt med EU om oppfølgingen av meldingen og handlingsplanen. Det er viktig at vi fra norsk side fortsetter å engasjere oss når EU utvikler sin energipolitikk videre. Her har også Stortinget en viktig rolle å spille.

– Med det takker jeg for oppmerksomheten og ser fram til eventuelle spørsmål og diskusjoner.

Møtelederen: Takk til energiministeren.

Da skal vi få med oss alle hendene som rekkes opp. Først ute er Lars Haltbrekken, vær så god.

Lars Haltbrekken (SV): Takk til statsråden for redegjørelsen.

Da tolker jeg det slik at det kommer en samleproposisjon for de tre direktivene.

Jeg har to spørsmål knyttet til fornybardirektivet. Du var inne på det ene, og det var tidsfrister for saksbehandling. Det har det jo vært noe uro rundt. Kan du si noe om hvem den tidsfristen gjelder for, og hvordan er den sammenlignet med dagens situasjon for saksbehandlingen for dem det gjelder for?

Noe annet er opprinnelsesgarantier, som jeg ikke oppfattet at du berørte. Og det har jeg hørt statsråden selv si er utfordrende, men løsbart. Hvis du kan si noe mer om det, hadde det vært fint.

Terje Halleland (FrP): Takk for informasjonen. Vi vet at det er en god del utfordringer for Europa knyttet til konkurransekraft. Vi vet at strømprisene gjerne er opp til det dobbelte av det Kina og USA har, og det gir betydelige utfordringer.

Vi ser at det er en del reversering på en del områder. Vi ser muligens at en begynner å forskyve målene litt. Gjør Norge noen tiltak nå for å tilpasse seg en litt endret situasjon der en vil endre, utsette, forskyve målsettingen opp mot de kravene som har vært?

Jeg tenker også litt på det som statsråden var inne på, med regulerbar kontra uregulerbar kraft. EU satser veldig mye på hydrogen og vil bruke det som et verktøy mot det regulerbare. Fornybardirektivet er en del av det som blir problemstillingen med at en i Norge nå har gitt opp produksjonen av blått hydrogen med den største utfordringen: Det er vanskelig å se hvem som vil betale for det.

Det er også en problemstilling knyttet til fornybardirektivet, som har en så stor andel krav til fornybar i 2030 at den må da løses inn med grønn hydrogen. Hvis du selger og forvalter blått hydrogen, vil du få et krav på deg om å stille med en viss andel grønn hydrogen i 2030, og den produksjonen uteblir. Dermed våger heller ikke andre som produserer blått hydrogen å gå inn i det markedet.

Mitt spørsmål er: Har en gjort seg noen tanker rundt det? Problemstillingen er fort at naturgassen i Norge bare blir eksportert, og så blir det produsert hydrogen utenfor Norges grenser, mens verdiskapingen med å produsere blått hydrogen kunne vært i Norge. Kan statsråden si noe om hvordan han ser på den problemstillingen?

Møtelederen: Da har vi tolv andre på talerlisten. Jeg ber om at spørsmålene blir litt kortere. Først er det Bård Ludvig Thorheim.

Bård Ludvig Thorheim (H): Punkt 1: Hva er det i substans som regjeringen reagerer på når det gjelder resten av fjerde energimarkedspakke? Det blir sagt at man ikke ønsker å knytte seg nærmere, men vi er allerede omfattet av det markedet. Så hva er det i substans man reagerer på der?

Punkt 2: Det står Net Zero Industry Act på dagsordenen. Jeg hørte ikke at energiministeren var innom det. Spørsmålet mitt om det, er: Vil norsk sokkel være omfattet av kravet om å stille CO₂-lagring til disposisjon?

Nikolai Astrup (H): Jeg har i og for seg også det samme spørsmålet som Thorheim. Hvilke nasjonale interesser er det statsråden mener er utfordret med de fem gjenstående sakene under ren energi-pakken? Fire av dem er forordninger. De skal i utgangspunktet rett inn i norsk rett. Så hva er det som gjør at statsråden mener det er fullt forsvarlig å utsette dem i fem år til når han samtidig går ut i E24, og gjentar her i dag, at etterslepet på rettsakter fra EU utfordrer EØS-avtalen? – Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet gjelder Net Zero Industry Act. Hvilken tidslinje er det statsråden ser for seg for å implementere den i norsk lov? Hvilke utfordringer kan det få for norske leverandørindustrier at den ikke er implementert, og at vi ligger på etterskudd også der?

Så til det som akkurat ble lansert i forrige uke fra EU: Nettariffer ble bl.a. nevnt av EU som noe de ønsker å endre på for å bidra til lavere energipriser for konsumentene og industrien. Hvordan planlegger statsråden å følge opp det her i Norge?

Alfred Jens Bjørlo (V): Då har eg to enkle og ukompliserte spørsmål.

Det eine gjeld kva er det langsiktige målbildet her? Argumentasjonen, slik eg oppfattar han frå regjeringa for ikkje å ville ta inn dei attståande direktiva, er at den europeiske energimarknaden er ustabil, fører til for labile straumprisar, ein ønskjer ikkje knytte seg til han av den hovudgrunnen. Samtidig varslar EU no ei tung pakke for å forbetre det, der eit hovudgrep er tettare integrering – eigentleg ein tettare og sterkare energiunion mellom landa på tvers av landa. Er det langsiktige målbildet til regjeringa at det er ei rett tenking av EU, og at det langsiktige målet her må vere at Noreg koplar seg på eit enda meir tett integrert europeisk energisystem enn i dag når dette er på plass, for då vil desse problema forsvinne? Det er det eine spørsmålet.

Det andre spørsmålet er at noko av det viktigaste nye som har skjedd dei siste vekene, er truslar om ein tollkrig mellom USA og Europa, som regjeringa no arbeider sterkt med å unngå at Noreg blir skadelidande av. Då er eit hovudargument for oss at det er i strid med EØS-avtalens and om ein felles indre marknad, altså ein indre marknad må vere ein reell felles marknad, og at det å setje oss utanfor når det gjeld toll, vil vere i strid med intensjonen i EØS-avtalen. Er statsråden einig i at det er noko meir krevjande å argumentere for at me då kan plukke og seie nei til delar av marknaden på andre område, samtidig som vi når det gjeld toll, argumenterer for at det er i strid med EØS-avtalens intensjon å setje oss på utsida?

Møtelederen: Da skal vi la statsråden få svare på de første spørsmålene, og så tar vi resten etterpå. Vær så god.

Statsråd Terje Aasland (A): Jeg har lyst til å understreke at regjeringen ikke plukker regelverk fra EU. Vår intensjon er å følge opp det regelverket som kommer, og som er EØS-relevant, og implementere det i norsk lov. Det er en fordel for alle parter over tid. I de markedsreguleringene som har kommet, mener vi at det er fornuftig å bruke noe mer tid for å få avklart hvordan både utviklingen vil foregå, og hvordan vi eventuelt kan få tilpasninger, sånn at vi ikke blir rammet av de uønskede konsekvensene av det vi møter i dag i og med at Norge har mye effektkapasitet i sitt kraftsystem. Vi møter uregulerbar kraft, og det må balanseres på en bedre måte enn det blir i dag. Jeg har god tro på at vi kan finne løsninger på det i fellesskap med EU. Når vi også ser de nye pakkene som nå kommer, tror jeg at noe av motivasjonen for EU er at når dette faktisk skal vedtas, er det av stor betydning at man får stabiliteten i bunn, at man får grunnlagsproblematikken opp og på en eller annen måte løst på en troverdig måte, sånn at ikke det f.eks. slår ut i ekstremt høye strømpriser i enkelte perioder. Så det er med hensyn til det.

Så tar Bjørlo opp det langsiktige bildet. Jeg tror et integrert system hvor en spiller på fellesressurser, kan utnytte hverandres investeringer og få et samspill på en best mulig måte, vil tjene både europeisk industri, norsk industri og norske interesser. Vi er opptatt av at aktiviteten i Europa går framover, og at vi kan opprettholde Europa som et viktig industrielt kontinent i konkurranse med både Asia og USA, for det tjener både norske interesser og norsk industri. Det er viktig i den sammenhengen.

Når det gjelder tollkrigen, tror jeg kanskje utenriksministeren er bedre til å svare på det enn meg. Han er mer inne i det bildet.

Når det gjelder Astrups spørsmål om hva som er i det regelverket vi nå ikke implementerer, men som vi velger å vurdere videre, og hvor vi har sagt det ikke er aktuelt å innføre dette i neste stortingsperiode. Det handler nettopp om den forstyrrelsen som jeg har sagt vi har i møtet med det europeiske kraftsystemet. Det er ting som EU trenger å avklare. Vi vet at det nå f.eks. kommer en rapport som går på infrastruktur og hvordan en bygger opp systemet, og det er ikke alt som er rasjonelt i EU og i de enkelte EU-landene når vi møter dette. Et eksempel er gjennomgangen av organiseringen av kraftmarkedet, som blir gjennomgått nå, eller infrastrukturen, og hvor transmisjonsnetteierne kommer til å levere en rapport. Den er vel levert til ACER nå, og ACER kommer til å gå gjennom den og kommer helt sikkert til å peke på at det ikke er rasjonelt sånn som Tyskland har organisert sitt kraftmarked med ett prisområde og har selvfølgelig influens på hvordan resten møtes med det. Det tror jeg det er fornuftig å ha et blikk på i det videre arbeidet med implementering av regelverket.

Når det gjelder Net Zero Industry Act, burde jeg selvfølgelig ha nevnt det. Vi har til hensikt å legge dette så raskt som mulig eller konkludere der så raskt som mulig og få lagt det fram. Det er en diskusjon om hvordan dette påvirker norsk olje- og gass-industri og den lagringskapasiteten som ligger på norsk sokkel. Vi vurderer at det ikke nødvendigvis ligger innenfor EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde, og det jobbes nå med det opp mot EU for å få de riktige og gode avklaringene på det.

Halleland er egentlig innom flere ting. Jeg tror det er viktig at om Europa skal lykkes i konkurransen mot USA og Asia, må man ha mest mulig integrerte systemer, mest mulig samarbeid, og høyest mulig utnyttelse av de ulike energiløsningene som ligger i et europeisk fellesskap. Det er kjempeviktig. Vi vet hva norsk olje og gass har betydd i den tiden som vi nå har bak oss – de siste tre årene etter at Russlands leveranser er blitt redusert.

Så sier Halleland noe om grønne innsatsfaktorer fra 2030. Jeg skal ikke forskuttere hvordan EU tilpasser seg det, men det er klart at det åpenbart er et problem ved å utvikle blått hydrogen at det forholdsvis raskt skal fases ut. Jeg understreker at norske aktører, ikke minst Equinor, er sterkt involvert i hydrogenprosjekter i Europa, hvor en bruker naturgass, produserer blått hydrogen i Europa og tar CO₂ tilbake på norsk sokkel. Det kan være en veldig fin verdikjede for norske aktører og for å ivareta norske interesser på en god måte, og det kan være med på å understøtte et marked for hydrogen, som også gjør at industrien får tilgang på hydrogen til akseptable priser.

Så har jeg lyst til å understreke at jeg vet ikke hva som ligger i det, men det er kanskje en spekulasjon. Når EU nå legger fram en Clean Industrial Deal, så er det ikke en grønn industriell «deal» de legger fram, men en som er «clean». Det betyr kanskje også at vekting av karbonfangst og lagring, alternative løsninger knyttet til blått hydrogen osv. vil spille en sterkere rolle i det bildet. Det tror jeg vil være veldig nyttig, spesielt med tanke på fokuset på konkurransekraften til industrien.

Til Haltbrekken til slutt: Vi planlegger å legge fram tre proposisjoner for Stortinget. Du spør om tidsfrister for saksbehandlingen og når dette gjelder. Det som er situasjonen i tilknytning til fornybardirektivet, er at tidsløpet på to år, som står som hovedramme i fornybardirektivet, gjelder fra det tidspunktet konsesjonsmyndigheten får en fullendt konsesjonssøknad. Det betyr at alt som ligger i forkant av det, også kommunenes bruk av tid til områderegulering for vindkraft, er holdt utenfor denne tiden. Hvis det leveres ikke-komplette konsesjonssøknader til konsesjonsmyndighetene, kan konsesjonsmyndighetene be søker om å rette opp det. Det ligger også utenfor den saksbehandlingstiden som ligger i fornybardirektivet.

Så skal jeg svare på Haltbrekkens spørsmål om opprinnelsesgarantier. Vi skrev i Hurdalsplattformen at vi ønsker å fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene har utviklet seg mye. Det er store verdier for norske kraftprodusenter i dag. Vi ønsker ikke å fjerne ordningen, men vi ønsker å finne en alternativ løsning for norsk industri, sånn at de får godkjent bruk av fornybar energi som innsatsfaktor i sin industriproduksjon. Vi har nå god dialog med norsk industri om dette, og jeg mener at vi kan finne løsninger som ivaretar norsk industris interesser med hensyn til dette.

Møtelederen: Da går vi videre på lista. Jeg bare minner om at vi også har en redegjørelse vi skal høre alle sammen når klokka blir 10.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Mitt spørsmål går på energipakke 4. Fra statsministerens kontor den 31. januar i år ble det sendt ut en meddelelse hvor det står:

«I en situasjon med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene vil ikke regjeringen knytte Norge sterkere til det europeiske kraftsystemet gjennom å innføre det omstridte markedsregelverket Ren Energi-pakken. Dette gjelder også for neste stortingsperiode.»

Mitt spørsmål er: Er dette standpunktet meddelt EU-kommisjonen skriftlig, og, i tilfelle, hva var svaret fra EU-kommisjonen?

Sofie Marhaug (R): For referatet ønsker Rødt å uttrykke at vi er uenige i forslaget om å innlemme disse tre direktivene.

Så har jeg også noen spørsmål. Det første dreier seg også om disse tidsfristene i fornybardirektivet på ett år for små anlegg og oppgraderinger og på to år for større anlegg. Hva er sanksjonsmulighetene dersom Norge ikke overholder disse tidsfristene? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet mitt knytter seg til hvordan man egentlig skal forstå EØS-avtalen. Hvis det er sånn at vi innlemmer tre nye direktiver på energiområdet, vil ikke det også gjøre andre direktiver på energiområdet mer relevante? For å være helt konkret: Hvis vi innlemmer fornybardirektivet av 2018, vil fornybardirektivet av 2023 oppleves som mer EØS-relevant enn det ellers ville blitt opplevd som. Det er i alle fall sånn mange forskere og jurister forstår EØS-avtalen. Jeg ønsker en kommentar om det også.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): I og med at Raudt nemnde det. For ordens skuld er heller ikkje Senterpartiet for å implementere dei tre direktiva – i tilfellet nokon skulle vere i tvil.

Til fornybardirektivet har eg nokre spørsmål. For det første: Når er det planlagt å behandle direktivet og dei to andre direktiva i EØS-komiteen? Ligg det føre eit utkast til avgjerd i EØS-komiteen, og kva seier i så fall det? Har Noreg bedd om unntak eller tilpassingar til direktivet, og kva er i så fall responsen på det og spesielt knytt til det som statsråden nettopp svarte på spørsmålet frå Haltbrekken om opphavsgarantiar. Er det slik at i samband med behandling i EØS-komiteen, er det vorte lagt fram erklæringar frå norsk side, EFTAs side eller felleserklæringar som seier noko om opphavsgarantiar og tilpassingar til dei, eller på andre område.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp): Statsråden er tydeleg på dei tre fyrste nemnde direktiva i den 4. marknadspakka, men litt meir uklar på dei fem siste. Kva konkrete grep vil regjeringa gjera etter at dei tre fyrste er innførte, med dei fem siste?

Trine Lise Sundnes (A): Du sa at vi nå jobber tett med de nordiske landene knyttet til de endringene og det arbeidet som nå gjøres i kommisjonen.

Det kan jo hende at norske kraftproduserende kommuner har litt andre interesser enn svensker, som ønsker lavere priser for sine forbrukere. Hvilke andre alternative veier jobbes det inn mot kommisjonen enn sammen med de nordiske? Kunne du sagt noe om det?

Statsråd Terje Aasland (A): Takk for spørsmålene. Til det siste: Vi jobber bredt med dette og mener at det er en fordel å jobbe sammen i det nordiske perspektivet, spesielt med Sverige som opplever de samme utfordringene som oss, men også med danskene. Det er fordi vi ønsker mest mulig stabilitet og forutsigbarhet når det nordiske kraftsystemet, som har en lang historie med å fungere godt sammen, møter det europeiske kraftsystemet. Det er utgangspunktet for det, men selvfølgelig: Vi jobber bredt for å ivareta norske interesser i møtet med det regelverket som ligger framfor oss.

Klungland stilte spørsmålet: Hva med de siste fem? Vi jobber med dem, vi ser på dem, vi vurderer dem, selv om vi har sagt at det ikke er aktuelt for oss å implementere disse i den neste stortingsperioden. Men vi er opptatt av stabilitet og forutsigbarhet i tilknytning til kraftmarkedet samlet sett, og da tror vi det er fornuftig å ha det fokuset at vi jobber med det og prøver å påvirke utviklingen av regelverk og systemer i riktig retning i forhold til hva det er å ivareta norske interesser.

Når det gjelder Gjelsviks spørsmål, prøver vi å legge fram dette for EØS-komiteen før sommeren, fortrinnsvis i juni. Så spør han om det blir en erklæring om opprinnelsesgarantien. Nei, jeg tar sikte på at vi kan løse tryggheten for norsk industri i forkant ved å finne løsninger som gjør at de får en dokumentasjon på at de bruker fornybar energi som innsatsfaktor i sin industriproduksjon. Det mener jeg vil være en kvalitet hvor vi kan opprettholde både garantien for at norsk industri bruker fornybar energi som innsatsfaktor, men samtidig at vi kan ha opprinnelsesgarantiene som en viktig inntektskilde til norske offentlige selskaper sånn som det ligger i dag.

Marhaug spør om sanksjonsmulighetene for tidsfristene. Ja, det er åpninger for at man eventuelt kan utvide tidsaspektet noe. Vi har påpekt i dialog om dette bl.a. at f.eks. reindriftsinteresser – samiske interesser – kan forlenge en prosess hos energimyndigheten. Men jeg understreker igjen at det er fra det tidspunktet hvor det foreligger en komplett konsesjonssøknad at tiden begynner å løpe. Det er viktig, og det har vært en ikke klargjort del av den norsk debatten, i hvert fall ute i offentligheten, fordi det har vært veldig mange spekulasjoner om at dette går på demokratiet løs, og at kommunene ikke lenger kan få opprettholde vetoretten sin. Det medfører ikke riktighet. Kommunene har full anledning til, og skal selvfølgelig, både gjennomføre en områdeavsetning, områderegulering og eventuelt ha full veto også etter at vi implementerer fornybardirektivet.

Så til spørsmålet om at når vi først tar 2018, må vi vel ta 2023 også. Ja, hensikten er jo det. Vi ønsker å implementere det regelverket som ligger i EU, men vi ønsker da å gjøre gode tilpasninger hvis det er behov for det. Vi går gjennom det regelverket nå, og vi har ikke til hensikt å utvanne EØS-avtalens fundament på noen som helst måte, for det er viktig for Norge, viktig for norske industribedrifter, viktig for norske arbeidsplasser at vi har den intakt. Det tror jeg alle er påminnet om i løpet av den siste tiden – at den er ganske relevant med hensyn til det.

Til Lundteigen kan jeg si at vi har informert EU om at vi gjør det vi gjør. Vi implementerer de tre nå. Det tror jeg EU er veldig glad for at vi faktisk gjør, og så utvikler vi samarbeidet videre på en god måte, som er viktig for Norge.

Gro-Anita Mykjåland (Sp): Takk for orienteringen. Et hovedpoeng med fornybardirektivet er at enkeltland skal bidra til å oppfylle EUs felles utslippsmål for 2030. Statsråden var litt inne på det med hensyn til tilpasninger, for tidligere har det blitt sagt at det jobbes for en EØS-tilpasning på akkurat dette punktet. Da er mitt spørsmål til statsråden: Har han lykkes med det? Foregår fremdeles forhandlingene? Har vi med disse tre direktivene fått noen tilpasninger knyttet til de tre direktivene som foreligger nå?

Ove Trellevik (H): Det har vorte svart litt på det no. Du nemner her at du ikkje vil bruka reservasjonsretten på den 4. energimarknadspakka og dei forordningane eller direktiva som vert att etter at me har implementert dei tre andre direktiva.

Men eg tenkjer at det er litt krevjande viss ein skal innlemma fire forordningar og liggja å skuva på dei i lang, lang tid utan å ha nokre reelle tilpassingsmoglegheiter viss ein har kasta korta og sagt at ein ikkje skal bruka reservasjonsretten.

Kva for tilpassingar er det ein eigentleg ser for seg viss ein ikkje heller skal ha EU med på å endra forordningane, noko som sannsynlegvis er heilt umogleg, vil eg tru? Direktivet er det kanskje mogleg å tilpassa, men desse forordningane, kan du seia litt meir om korleis du ser for deg tilpassingane i desse forordningane?

Marius Arion Nilsen (FrP): Et kjapt spørsmål – jeg skal prøve i alle fall. Man ser jo at energiprisene i Europa nå er flerfoldig ganger høyere enn konkurrerende markeder, i stor grad også med det grønne skiftet og de satsingene man har gjort der og klimakrav, ikke minst. Og de tre siste årene har man hatt et fall i industriproduksjonen, primærmetaller og primærproduksjonen i Europa på rundt 50 pst.

Når jeg snakker med norsk industri, sammenligner de Europas energi og klimapolitikk med formuesskatten. Den er skadelig for dem som rammes av den, akkurat som vi ser med norsk eierskap i Norge. Men det samme sier også norske industriaktører. De sier at å være innenfor Europas regelverk er skadelig for den globale konkurransekraften.

Spørsmålet mitt er: Hvordan ser energiministeren på videre utvikling her når det gjelder konkurransekraft? Man ser jo at det er en del industri som allerede faller bort. Kommer dette til å fortsette, eller har man tro på at dette vil korrigeres? Så kjapt til energiunionen: Det har vært flere utspill nå i det siste om at man ønsker en tettere integrering med energiunion med nordsjønett og tilkobling til Norge, der vi med vår regulerbare kraft selvfølgelig er en meget ønsket aktør. Spørsmålet er: Ser energiministeren at det tjener Norge, eller tjener det Europa?

Statsråd Terje Aasland: Jeg begynner fra siste taler, som sier, hvis jeg forsto ham riktig, at norsk industri ser på energi- og klimakrav i EU som formuesskatten i Norge. Jeg har aldri hørt det utsagnet fra norsk industri noen gang. Jeg har tvert om hørt det motsatte, om at det er viktig å tilknytte seg EU, ha det samme regelverket, de samme kravene, de samme målene og stå mest mulig omforent om det som er oppgaven.

Det er ingen tvil om at vi må ha en konkurranseflate fra et europeisk perspektiv mot Asia og USA. Mye av det handler om det som utenriksministeren jobber hver dag med nå, med handelspolitikk, tollbarrierer osv. Men det handler også veldig mye om energi, energipriser og hvordan en klarer å utvikle det. Jeg tror det beste utgangspunktet for at vi skal få en europeisk konkurransekraft, er samarbeid. Samarbeid om å utnytte ressursene på en best mulig måte til fordel for europeisk industri og norsk industri, og de interessene sammenfaller svært ofte. Vi er en betydelig energinasjon. Vi leverte i 2024 124 milliarder standard kubikkmeter gass til det europeiske markedet. Det er 1250 terrawattimer, og det er klart at det tjener i Norges interesser å kunne ha et nært samarbeid med EU om energispørsmål, for vi er en betydelig energileverandør, den største energileverandøren i Europa. Det å utvikle i fortsettelsen at Norge framstår som en stabil og langsiktig aktør, en de kan stole på, enten det gjelder olje og gass eller fornybar energi, mener jeg er av vesentlig betydning for Norge som nasjon i sitt samarbeid med EU.

Trellevik spør om hvordan det ses på at vi skyver på disse diskusjonene. Vi har bare sagt at vi mener at markedsregelverket må ha større avklaringer på hvordan dette skal utvikles basert på at det er forstyrrelser nå, uheldige konsekvenser i enkeltsituasjoner, enkelttimer, og jeg går ut fra at Trellevik også merker den nasjonale debatten, og hvordan den er. Da bør vi prøve å bruke det tidsrommet vi har nå, til å påvirke og sørge for at vi får en utvikling av et kraftsystem som blir mer stabilt og mer forutsigbart for husholdningene og privatfolk, men også for industri og næringsliv. Så hvordan man ser på dette i en nordisk kontekst, var et spørsmål knyttet til dette. Jeg tror vi har veldig mange sammenfallende interesser, med spesielt Sverige, som også er i en situasjon at de utfordres både på effektkapasitet, priser osv. i tilknytning til det.

Så har jeg bare lyst til å understreke at noe av det som er løsningen for å få mer stabilitet i prisbildet, er å få opp mer effektkapasitet, og i den sammenhengen vil også oppgradering av norsk vannkraft spille en viktig rolle for å bringe mer stabilitet inn i prisbildet når det gjelder kraftprisene.

Mykjåland stiller spørsmål om felles utslippsmål osv. Jeg tror at det at Norge og Europa jobber sammen om både utslippsmål, utslippskutt, og hvordan vi håndterer dette, er en styrke for Norge, ikke minst er kvotesystemet en viktig del for at norsk industri skal ha forutsigbarhet i å kutte utslipp i samarbeid med Europa og få en god løsning på det.

Så stilles det spørsmål om vi har fått noen tilpasninger. Nei, vi har ikke hatt behov for det. Både fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet fra 2018 passer som hånd i hanske ut fra de politiske målsettingene som er satt for en utvikling av et norsk kraftsystem. Det ligger der.

Jeg mener at det er viktig å få på plass mer fornybar energi og ha fornuftige tidsakser for konsesjonsbehandling av kraft hos myndighetene. At vi har fokus på energieffektivitet og energieffektive bygninger, er etter min oppfatning noe som står høyt på, og som bør stå høyt på, den norske politiske agendaen.

Møteleder: Da er vi ferdige med energiministerens saker, og vi går videre til kommunal- og distriktsministeren. Kjersti Stenseng, jeg ønsker deg velkommen til Europautvalget for første gang.