Møtelederen: Da gir jeg ordet til
energiminister Terje Aasland.
Statsråd Terje Aasland: Kjære europautvalg! Takk for muligheten
til å delta i møtet og å gi en kort redegjørelse om aktuelt regelverk
og nye EU-initiativer som nå foreligger.
EØS-avtalen forplikter oss til å innlemme EU-regelverk
i avtalen uten unødig opphold, men det betyr jo ikke at vi gjør
det ukritisk. Dette illustreres kanskje spesielt på energiområdet,
der vi ofte har et annet utgangspunkt enn våre europeiske naboland.
Da må vi bruke nødvendig tid og i noen tilfeller sikre oss nødvendige
tilpasninger i regelverket.
La meg derfor si litt om hvordan vi nå jobber
med EØS-innlemmelse av EU-regelverket på energiområdet.
Regjeringen har besluttet at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet
og bygningsenergidirektivet skal tas inn i EØS-avtalen. Stortinget
vil bli involvert i den videre prosessen, og det er etter regjeringens
oppfatning i Norges interesser å innlemme de tre direktivene, som
er uproblematiske. Tanken er at en får lagt fram en samtykkeproposisjon
til Stortinget før påske.
Når det gjelder fornybardirektivet, som har
som mål å legge til rette for mer fornybar kraft i Europa, er det
viktig for den europeiske forsyningssikkerheten framover. Og som
dere kjenner godt til, Norge er tett forbundet med det europeiske
energisystemet, og felles spilleregler er viktig også for Norge
og norske aktører i det rommet.
Selv om Norge tar inn fornybardirektivet av
2018, vil vi fortsatt ha full nasjonal råderett i spørsmålet om det
skal gis konsesjon til prosjekter eller ikke. Det er et av de temaene
som ofte er diskutert. Direktivet etablerer tidsfrister for myndighetenes
konsesjonsbehandling, men jeg understreker at vi står fritt til
å si nei til konsesjoner. Vi skal ta de samme naturhensynene som
før og ivareta lokaldemokratiet på samme måte. Det er ingen ting
i fornybardirektivet som endrer på det. Manglende innlemmelse er
nå et økende problem for deler av næringslivet, fordi bedrifter
i Norge og i EU mottar ulike regler.
Når det gjelder bygningsenergidirektivet fra
2018, består det primært av mindre justeringer og enkelte utvidelser
av kravene i bygningsenergidirektivet fra 2010, som er innlemmet
i EØS-avtalen og ble behandlet i Stortinget i 2023.
Innholdet i direktivet vil ikke medføre endringer
i dagens politikk, og de økonomiske og administrative kostnadene
er begrenset. Det er ingen bestemmelser i direktivet fra 2018 som
retter seg mot husholdninger, eller som vil medføre økonomiske konsekvenser
for norske husholdninger. Direktivet krever ikke at Norge fastsetter
nye mål og begrenser ikke handlingsrommet for norsk politikk på
området.
Når det gjelder energieffektviseringsdirektivet,
fastsetter det en ramme for hvordan medlemsland skal legge til rette
for energieffektivisering, men med frihet i valg av virkemidler.
Innlemmelse av EØS’ energieffektiviseringsdirektiv av 2012 og 2018
sammenfaller godt med regjeringens politikk for energieffektivisering.
Regjeringen har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig
gjennom en egen handlingsplan, ny styringsavtale med Enova og styrking
av de økonomiske og regulatoriske virkemidlene og informasjonsvirkemidlene som
er tilgjengelig. Innlemmelse vil ikke kreve lovendringer, og det
vil heller ikke kreve flere økonomiske virkemidler.
Markedsregelverket i ren energi-pakken, fornybardirektivet,
energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet er
del av EUs såkalte ren energimarkedspakke. I den pakken er også
energimarkedsregelverket, som er mer krevende for oss.
Regjeringens vurdering er at vi er i en situasjon
med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene med høye og
svært ustabile priser. Dette skyldes økte energipriser som følge
av den russiske energikrigen, men også omlegging til et mer fornybart
kraftsystem i Europa med mer uregulerbar kraft, som dominerer kraftsystemet
i kombinasjon med en kanskje for rask utfasing av kjernekraft bl.a.
Vi synes ikke det er riktig, slik situasjonen
er nå, å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet gjennom
å ta inn det øvrige regelverket i ren energi-pakken. Dette gjelder
også i neste stortingsperiode.
EU er også opptatt av å få lavere og mer stabile strømpriser,
og EU har fortsatt endringer i markedsregelverket og er i ferd med
å lansere nye tiltak for å redusere strømpriser og bedre Europas
konkurransekraft. Vi vil bidra inn i dette arbeidet og samarbeide
med EU og europeiske land om forbedringer i energisystemet.
Jeg vil også ta initiativ til et tett nordisk
samarbeid om disse utfordringene. Jeg tror nettopp det å ha et nordisk
sterkt samarbeid i denne dialogen og denne diskusjonen når det gjelder
videreutvikling av regelverket, er viktig for også å ivareta det
nordiske kraftsystemet på en god måte.
Samtidig er det viktig å understreke at vi
lenge har vært en del av energimarkedet i Europa og allerede er omfattet
av rammer og regelverk for dette. Markedsregelverket i ren energi-pakken
utgjør ikke større endringer i dette bildet og er EØS-relevant.
Regjeringen har vært tydelig på at det ikke er snakk om å benytte
reservasjonsretten.
Regjeringen er opptatt av å redusere etterslepet,
altså EU-regler der vi ligger etter med innlemmelse i EØS-avtalen.
La meg derfor påpeke at når fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet
og bygningsenergidirektivet med underliggende rettsakter er tatt
inn i EØS-avtalen, har vi omtrent halvert etterslepet på energiområdet.
Vi jobber med det øvrige regelverket kontinuerlig, vurderer dette
forholdet og kommer tilbake med det etter hvert som arbeidet pågår.
Når det gjelder nye initiativ fra EU-kommisjonen,
er det viktig å løfte blikket litt og se på hvilke saker som diskuteres
i Brussel om dagen og hvordan vi fra norsk side kan engasjere oss
i denne debatten. I forrige uke la EU-kommisjonen fram initiativet
Clean Industrial Deal. Energi er en vesentlig del av initiativet,
og det ble samtidig lagt fram et eget veikart for lavere energipriser
i Europa. Kommisjonen har også lagt fram en handlingsplan for kabelsikkerhet
– viktige temaer å diskutere.
Europa har i dag betydelig høyere energipriser
enn USA og Kina, noe som svekker EUs konkurranseevne. De høye prisene
har også sosiale konsekvenser, og mer enn 46 millioner europeere
regnes i dag som energifattige. Samtidig importerer EU fortsatt
betydelige mengder gass fra Russland, noe som er en utfordring for
forsyningssikkerheten.
EU-kommisjonen understreker betydningen av
et integrert energimarked og ønsker en betydelig oppskalering av
fornybar energi, energieffektivisering og elektrifisering. Dette
innebærer bl.a. raskere konsesjonsbehandling for fornybar energi
og en styrking av infrastrukturen. Kommisjonen vil i tillegg overvåke
gassmarkedet tettere for å hindre spekulasjon.
EU-landene skal også se nærmere på skatter,
avgifter og nettariffer med tanke på lavere strømregninger for forbrukerne.
Kommisjonen foreslår videre tiltak for å redusere den administrative
byrden for europeisk næringsliv.
Tiltakene i meldingen og handlingsplanen vil
berøre Norge. Vi går nå nøye gjennom de foreslåtte tiltakene for
å identifisere elementer som påvirker våre interesser. Energidepartementet
jobber tett sammen med andre berørte departementer om tverrsektorielle
initiativer.
Før Kommisjonen la fram Clean Industrial Deal
arrangerte Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet
og Energidepartementet sammen et innspillsmøte. Dette var nyttig
for å kartlegge norske interesser og viktige saker for norske aktører.
Norske selskaper og organisasjoner gjør en viktig jobb i å følge med
på utviklingen i EU og løfte norske perspektiver i Brussel. Vi vil
ha kontakt med EU om oppfølgingen av meldingen og handlingsplanen.
Det er viktig at vi fra norsk side fortsetter å engasjere oss når
EU utvikler sin energipolitikk videre. Her har også Stortinget en
viktig rolle å spille.
– Med det takker jeg for oppmerksomheten og
ser fram til eventuelle spørsmål og diskusjoner.
Møtelederen: Takk til energiministeren.
Da skal vi få med oss alle hendene som rekkes
opp. Først ute er Lars Haltbrekken, vær så god.
Lars Haltbrekken (SV): Takk til statsråden for redegjørelsen.
Da tolker jeg det slik at det kommer en samleproposisjon
for de tre direktivene.
Jeg har to spørsmål knyttet til fornybardirektivet. Du
var inne på det ene, og det var tidsfrister for saksbehandling.
Det har det jo vært noe uro rundt. Kan du si noe om hvem den tidsfristen
gjelder for, og hvordan er den sammenlignet med dagens situasjon
for saksbehandlingen for dem det gjelder for?
Noe annet er opprinnelsesgarantier, som jeg
ikke oppfattet at du berørte. Og det har jeg hørt statsråden selv
si er utfordrende, men løsbart. Hvis du kan si noe mer om det, hadde
det vært fint.
Terje Halleland (FrP): Takk for informasjonen. Vi vet at
det er en god del utfordringer for Europa knyttet til konkurransekraft.
Vi vet at strømprisene gjerne er opp til det dobbelte av det Kina
og USA har, og det gir betydelige utfordringer.
Vi ser at det er en del reversering på en del
områder. Vi ser muligens at en begynner å forskyve målene litt. Gjør
Norge noen tiltak nå for å tilpasse seg en litt endret situasjon
der en vil endre, utsette, forskyve målsettingen opp mot de kravene
som har vært?
Jeg tenker også litt på det som statsråden
var inne på, med regulerbar kontra uregulerbar kraft. EU satser veldig
mye på hydrogen og vil bruke det som et verktøy mot det regulerbare.
Fornybardirektivet er en del av det som blir problemstillingen med
at en i Norge nå har gitt opp produksjonen av blått hydrogen med
den største utfordringen: Det er vanskelig å se hvem som vil betale for
det.
Det er også en problemstilling knyttet til
fornybardirektivet, som har en så stor andel krav til fornybar i 2030
at den må da løses inn med grønn hydrogen. Hvis du selger og forvalter
blått hydrogen, vil du få et krav på deg om å stille med en viss
andel grønn hydrogen i 2030, og den produksjonen uteblir. Dermed
våger heller ikke andre som produserer blått hydrogen å gå inn i
det markedet.
Mitt spørsmål er: Har en gjort seg noen tanker
rundt det? Problemstillingen er fort at naturgassen i Norge bare
blir eksportert, og så blir det produsert hydrogen utenfor Norges
grenser, mens verdiskapingen med å produsere blått hydrogen kunne
vært i Norge. Kan statsråden si noe om hvordan han ser på den problemstillingen?
Ine Eriksen Søreide, komiteens
leder, hadde her overtatt som møteleder.
Møtelederen: Da har vi tolv andre
på talerlisten. Jeg ber om at spørsmålene blir litt kortere. Først
er det Bård Ludvig Thorheim.
Bård Ludvig Thorheim (H): Punkt 1: Hva er det i substans
som regjeringen reagerer på når det gjelder resten av fjerde energimarkedspakke?
Det blir sagt at man ikke ønsker å knytte seg nærmere, men vi er
allerede omfattet av det markedet. Så hva er det i substans man
reagerer på der?
Punkt 2: Det står Net Zero Industry Act på
dagsordenen. Jeg hørte ikke at energiministeren var innom det. Spørsmålet
mitt om det, er: Vil norsk sokkel være omfattet av kravet om å stille
CO2-lagring til disposisjon?
Nikolai Astrup (H): Jeg har i og for seg også det samme spørsmålet
som Thorheim. Hvilke nasjonale interesser er det statsråden mener
er utfordret med de fem gjenstående sakene under ren energi-pakken?
Fire av dem er forordninger. De skal i utgangspunktet rett inn i
norsk rett. Så hva er det som gjør at statsråden mener det er fullt
forsvarlig å utsette dem i fem år til når han samtidig går ut i
E24, og gjentar her i dag, at etterslepet på rettsakter fra EU utfordrer
EØS-avtalen? – Det er det ene spørsmålet.
Det andre spørsmålet gjelder Net Zero Industry
Act. Hvilken tidslinje er det statsråden ser for seg for å implementere
den i norsk lov? Hvilke utfordringer kan det få for norske leverandørindustrier
at den ikke er implementert, og at vi ligger på etterskudd også
der?
Så til det som akkurat ble lansert i forrige
uke fra EU: Nettariffer ble bl.a. nevnt av EU som noe de ønsker
å endre på for å bidra til lavere energipriser for konsumentene
og industrien. Hvordan planlegger statsråden å følge opp det her
i Norge?
Alfred Jens Bjørlo (V): Då har eg to enkle og ukompliserte
spørsmål.
Det eine gjeld kva er det langsiktige målbildet
her? Argumentasjonen, slik eg oppfattar han frå regjeringa for ikkje
å ville ta inn dei attståande direktiva, er at den europeiske energimarknaden
er ustabil, fører til for labile straumprisar, ein ønskjer ikkje
knytte seg til han av den hovudgrunnen. Samtidig varslar EU no ei
tung pakke for å forbetre det, der eit hovudgrep er tettare integrering
– eigentleg ein tettare og sterkare energiunion mellom landa på
tvers av landa. Er det langsiktige målbildet til regjeringa at det
er ei rett tenking av EU, og at det langsiktige målet her må vere
at Noreg koplar seg på eit enda meir tett integrert europeisk energisystem
enn i dag når dette er på plass, for då vil desse problema forsvinne?
Det er det eine spørsmålet.
Det andre spørsmålet er at noko av det viktigaste nye
som har skjedd dei siste vekene, er truslar om ein tollkrig mellom
USA og Europa, som regjeringa no arbeider sterkt med å unngå at
Noreg blir skadelidande av. Då er eit hovudargument for oss at det
er i strid med EØS-avtalens and om ein felles indre marknad, altså
ein indre marknad må vere ein reell felles marknad, og at det å
setje oss utanfor når det gjeld toll, vil vere i strid med intensjonen
i EØS-avtalen. Er statsråden einig i at det er noko meir krevjande
å argumentere for at me då kan plukke og seie nei til delar av marknaden
på andre område, samtidig som vi når det gjeld toll, argumenterer for
at det er i strid med EØS-avtalens intensjon å setje oss på utsida?
Møtelederen: Da skal vi la statsråden
få svare på de første spørsmålene, og så tar vi resten etterpå.
Vær så god.
Statsråd Terje Aasland (A): Jeg har lyst til å understreke
at regjeringen ikke plukker regelverk fra EU. Vår intensjon er å
følge opp det regelverket som kommer, og som er EØS-relevant, og
implementere det i norsk lov. Det er en fordel for alle parter over
tid. I de markedsreguleringene som har kommet, mener vi at det er fornuftig
å bruke noe mer tid for å få avklart hvordan både utviklingen vil
foregå, og hvordan vi eventuelt kan få tilpasninger, sånn at vi
ikke blir rammet av de uønskede konsekvensene av det vi møter i
dag i og med at Norge har mye effektkapasitet i sitt kraftsystem.
Vi møter uregulerbar kraft, og det må balanseres på en bedre måte
enn det blir i dag. Jeg har god tro på at vi kan finne løsninger
på det i fellesskap med EU. Når vi også ser de nye pakkene som nå
kommer, tror jeg at noe av motivasjonen for EU er at når dette faktisk
skal vedtas, er det av stor betydning at man får stabiliteten i bunn,
at man får grunnlagsproblematikken opp og på en eller annen måte
løst på en troverdig måte, sånn at ikke det f.eks. slår ut i ekstremt
høye strømpriser i enkelte perioder. Så det er med hensyn til det.
Så tar Bjørlo opp det langsiktige bildet. Jeg
tror et integrert system hvor en spiller på fellesressurser, kan
utnytte hverandres investeringer og få et samspill på en best mulig
måte, vil tjene både europeisk industri, norsk industri og norske
interesser. Vi er opptatt av at aktiviteten i Europa går framover,
og at vi kan opprettholde Europa som et viktig industrielt kontinent
i konkurranse med både Asia og USA, for det tjener både norske interesser
og norsk industri. Det er viktig i den sammenhengen.
Når det gjelder tollkrigen, tror jeg kanskje
utenriksministeren er bedre til å svare på det enn meg. Han er mer
inne i det bildet.
Når det gjelder Astrups spørsmål om hva som
er i det regelverket vi nå ikke implementerer, men som vi velger
å vurdere videre, og hvor vi har sagt det ikke er aktuelt å innføre
dette i neste stortingsperiode. Det handler nettopp om den forstyrrelsen
som jeg har sagt vi har i møtet med det europeiske kraftsystemet.
Det er ting som EU trenger å avklare. Vi vet at det nå f.eks. kommer en
rapport som går på infrastruktur og hvordan en bygger opp systemet,
og det er ikke alt som er rasjonelt i EU og i de enkelte EU-landene
når vi møter dette. Et eksempel er gjennomgangen av organiseringen
av kraftmarkedet, som blir gjennomgått nå, eller infrastrukturen,
og hvor transmisjonsnetteierne kommer til å levere en rapport. Den
er vel levert til ACER nå, og ACER kommer til å gå gjennom den og
kommer helt sikkert til å peke på at det ikke er rasjonelt sånn
som Tyskland har organisert sitt kraftmarked med ett prisområde
og har selvfølgelig influens på hvordan resten møtes med det. Det
tror jeg det er fornuftig å ha et blikk på i det videre arbeidet
med implementering av regelverket.
Når det gjelder Net Zero Industry Act, burde
jeg selvfølgelig ha nevnt det. Vi har til hensikt å legge dette
så raskt som mulig eller konkludere der så raskt som mulig og få
lagt det fram. Det er en diskusjon om hvordan dette påvirker norsk
olje- og gass-industri og den lagringskapasiteten som ligger på
norsk sokkel. Vi vurderer at det ikke nødvendigvis ligger innenfor
EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde, og det jobbes nå
med det opp mot EU for å få de riktige og gode avklaringene på det.
Halleland er egentlig innom flere ting. Jeg
tror det er viktig at om Europa skal lykkes i konkurransen mot USA og
Asia, må man ha mest mulig integrerte systemer, mest mulig samarbeid,
og høyest mulig utnyttelse av de ulike energiløsningene som ligger
i et europeisk fellesskap. Det er kjempeviktig. Vi vet hva norsk
olje og gass har betydd i den tiden som vi nå har bak oss – de siste
tre årene etter at Russlands leveranser er blitt redusert.
Så sier Halleland noe om grønne innsatsfaktorer
fra 2030. Jeg skal ikke forskuttere hvordan EU tilpasser seg det,
men det er klart at det åpenbart er et problem ved å utvikle blått
hydrogen at det forholdsvis raskt skal fases ut. Jeg understreker
at norske aktører, ikke minst Equinor, er sterkt involvert i hydrogenprosjekter
i Europa, hvor en bruker naturgass, produserer blått hydrogen i Europa
og tar CO2 tilbake på norsk sokkel. Det kan være en veldig
fin verdikjede for norske aktører og for å ivareta norske interesser
på en god måte, og det kan være med på å understøtte et marked for
hydrogen, som også gjør at industrien får tilgang på hydrogen til
akseptable priser.
Så har jeg lyst til å understreke at jeg vet
ikke hva som ligger i det, men det er kanskje en spekulasjon. Når EU
nå legger fram en Clean Industrial Deal, så er det ikke en grønn
industriell «deal» de legger fram, men en som er «clean». Det betyr
kanskje også at vekting av karbonfangst og lagring, alternative
løsninger knyttet til blått hydrogen osv. vil spille en sterkere
rolle i det bildet. Det tror jeg vil være veldig nyttig, spesielt
med tanke på fokuset på konkurransekraften til industrien.
Til Haltbrekken til slutt: Vi planlegger å
legge fram tre proposisjoner for Stortinget. Du spør om tidsfrister for
saksbehandlingen og når dette gjelder. Det som er situasjonen i
tilknytning til fornybardirektivet, er at tidsløpet på to år, som
står som hovedramme i fornybardirektivet, gjelder fra det tidspunktet
konsesjonsmyndigheten får en fullendt konsesjonssøknad. Det betyr
at alt som ligger i forkant av det, også kommunenes bruk av tid
til områderegulering for vindkraft, er holdt utenfor denne tiden.
Hvis det leveres ikke-komplette konsesjonssøknader til konsesjonsmyndighetene,
kan konsesjonsmyndighetene be søker om å rette opp det. Det ligger
også utenfor den saksbehandlingstiden som ligger i fornybardirektivet.
Så skal jeg svare på Haltbrekkens spørsmål
om opprinnelsesgarantier. Vi skrev i Hurdalsplattformen at vi ønsker
å fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene
har utviklet seg mye. Det er store verdier for norske kraftprodusenter
i dag. Vi ønsker ikke å fjerne ordningen, men vi ønsker å finne
en alternativ løsning for norsk industri, sånn at de får godkjent bruk
av fornybar energi som innsatsfaktor i sin industriproduksjon. Vi
har nå god dialog med norsk industri om dette, og jeg mener at vi
kan finne løsninger som ivaretar norsk industris interesser med
hensyn til dette.
Møtelederen: Da går
vi videre på lista. Jeg bare minner om at vi også har en redegjørelse
vi skal høre alle sammen når klokka blir 10.
Per Olaf Lundteigen (Sp): Mitt spørsmål
går på energipakke 4. Fra statsministerens kontor den 31. januar
i år ble det sendt ut en meddelelse hvor det står:
«I en situasjon med stor ustabilitet
i de europeiske kraftmarkedene vil ikke regjeringen knytte Norge
sterkere til det europeiske kraftsystemet gjennom å innføre det
omstridte markedsregelverket Ren Energi-pakken. Dette gjelder også
for neste stortingsperiode.»
Mitt spørsmål er: Er dette standpunktet meddelt EU-kommisjonen
skriftlig, og, i tilfelle, hva var svaret fra EU-kommisjonen?
Sofie Marhaug (R): For referatet ønsker Rødt å uttrykke at
vi er uenige i forslaget om å innlemme disse tre direktivene.
Så har jeg også noen spørsmål. Det første dreier
seg også om disse tidsfristene i fornybardirektivet på ett år for
små anlegg og oppgraderinger og på to år for større anlegg. Hva
er sanksjonsmulighetene dersom Norge ikke overholder disse tidsfristene?
Det er det ene spørsmålet.
Det andre spørsmålet mitt knytter seg til hvordan man
egentlig skal forstå EØS-avtalen. Hvis det er sånn at vi innlemmer
tre nye direktiver på energiområdet, vil ikke det også gjøre andre
direktiver på energiområdet mer relevante? For å være helt konkret:
Hvis vi innlemmer fornybardirektivet av 2018, vil fornybardirektivet av
2023 oppleves som mer EØS-relevant enn det ellers ville blitt opplevd
som. Det er i alle fall sånn mange forskere og jurister forstår
EØS-avtalen. Jeg ønsker en kommentar om det også.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp): I og med at Raudt nemnde det. For
ordens skuld er heller ikkje Senterpartiet for å implementere dei
tre direktiva – i tilfellet nokon skulle vere i tvil.
Til fornybardirektivet har eg nokre spørsmål.
For det første: Når er det planlagt å behandle direktivet og dei
to andre direktiva i EØS-komiteen? Ligg det føre eit utkast til
avgjerd i EØS-komiteen, og kva seier i så fall det? Har Noreg bedd
om unntak eller tilpassingar til direktivet, og kva er i så fall
responsen på det og spesielt knytt til det som statsråden nettopp
svarte på spørsmålet frå Haltbrekken om opphavsgarantiar. Er det
slik at i samband med behandling i EØS-komiteen, er det vorte lagt
fram erklæringar frå norsk side, EFTAs side eller felleserklæringar
som seier noko om opphavsgarantiar og tilpassingar til dei, eller
på andre område.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp): Statsråden er tydeleg på
dei tre fyrste nemnde direktiva i den 4. marknadspakka, men litt
meir uklar på dei fem siste. Kva konkrete grep vil regjeringa gjera
etter at dei tre fyrste er innførte, med dei fem siste?
Trine Lise Sundnes (A): Du sa at vi nå jobber tett med de
nordiske landene knyttet til de endringene og det arbeidet som nå
gjøres i kommisjonen.
Det kan jo hende at norske kraftproduserende
kommuner har litt andre interesser enn svensker, som ønsker lavere
priser for sine forbrukere. Hvilke andre alternative veier jobbes
det inn mot kommisjonen enn sammen med de nordiske? Kunne du sagt
noe om det?
Statsråd Terje Aasland (A): Takk for spørsmålene. Til det
siste: Vi jobber bredt med dette og mener at det er en fordel å
jobbe sammen i det nordiske perspektivet, spesielt med Sverige som
opplever de samme utfordringene som oss, men også med danskene.
Det er fordi vi ønsker mest mulig stabilitet og forutsigbarhet når
det nordiske kraftsystemet, som har en lang historie med å fungere
godt sammen, møter det europeiske kraftsystemet. Det er utgangspunktet
for det, men selvfølgelig: Vi jobber bredt for å ivareta norske
interesser i møtet med det regelverket som ligger framfor oss.
Klungland stilte spørsmålet: Hva med de siste
fem? Vi jobber med dem, vi ser på dem, vi vurderer dem, selv om
vi har sagt at det ikke er aktuelt for oss å implementere disse
i den neste stortingsperioden. Men vi er opptatt av stabilitet og
forutsigbarhet i tilknytning til kraftmarkedet samlet sett, og da
tror vi det er fornuftig å ha det fokuset at vi jobber med det og
prøver å påvirke utviklingen av regelverk og systemer i riktig retning
i forhold til hva det er å ivareta norske interesser.
Når det gjelder Gjelsviks spørsmål, prøver
vi å legge fram dette for EØS-komiteen før sommeren, fortrinnsvis i
juni. Så spør han om det blir en erklæring om opprinnelsesgarantien.
Nei, jeg tar sikte på at vi kan løse tryggheten for norsk industri
i forkant ved å finne løsninger som gjør at de får en dokumentasjon
på at de bruker fornybar energi som innsatsfaktor i sin industriproduksjon.
Det mener jeg vil være en kvalitet hvor vi kan opprettholde både
garantien for at norsk industri bruker fornybar energi som innsatsfaktor,
men samtidig at vi kan ha opprinnelsesgarantiene som en viktig inntektskilde
til norske offentlige selskaper sånn som det ligger i dag.
Marhaug spør om sanksjonsmulighetene for tidsfristene.
Ja, det er åpninger for at man eventuelt kan utvide tidsaspektet
noe. Vi har påpekt i dialog om dette bl.a. at f.eks. reindriftsinteresser
– samiske interesser – kan forlenge en prosess hos energimyndigheten.
Men jeg understreker igjen at det er fra det tidspunktet hvor det
foreligger en komplett konsesjonssøknad at tiden begynner å løpe.
Det er viktig, og det har vært en ikke klargjort del av den norsk
debatten, i hvert fall ute i offentligheten, fordi det har vært
veldig mange spekulasjoner om at dette går på demokratiet løs, og
at kommunene ikke lenger kan få opprettholde vetoretten sin. Det medfører
ikke riktighet. Kommunene har full anledning til, og skal selvfølgelig,
både gjennomføre en områdeavsetning, områderegulering og eventuelt
ha full veto også etter at vi implementerer fornybardirektivet.
Så til spørsmålet om at når vi først tar 2018,
må vi vel ta 2023 også. Ja, hensikten er jo det. Vi ønsker å implementere
det regelverket som ligger i EU, men vi ønsker da å gjøre gode tilpasninger
hvis det er behov for det. Vi går gjennom det regelverket nå, og
vi har ikke til hensikt å utvanne EØS-avtalens fundament på noen
som helst måte, for det er viktig for Norge, viktig for norske industribedrifter,
viktig for norske arbeidsplasser at vi har den intakt. Det tror
jeg alle er påminnet om i løpet av den siste tiden – at den er ganske
relevant med hensyn til det.
Til Lundteigen kan jeg si at vi har informert
EU om at vi gjør det vi gjør. Vi implementerer de tre nå. Det tror jeg
EU er veldig glad for at vi faktisk gjør, og så utvikler vi samarbeidet
videre på en god måte, som er viktig for Norge.
Gro-Anita Mykjåland (Sp): Takk for orienteringen. Et hovedpoeng
med fornybardirektivet er at enkeltland skal bidra til å oppfylle
EUs felles utslippsmål for 2030. Statsråden var litt inne på det
med hensyn til tilpasninger, for tidligere har det blitt sagt at
det jobbes for en EØS-tilpasning på akkurat dette punktet. Da er
mitt spørsmål til statsråden: Har han lykkes med det? Foregår fremdeles
forhandlingene? Har vi med disse tre direktivene fått noen tilpasninger
knyttet til de tre direktivene som foreligger nå?
Ove Trellevik (H): Det har vorte svart litt på det no. Du
nemner her at du ikkje vil bruka reservasjonsretten på den 4. energimarknadspakka
og dei forordningane eller direktiva som vert att etter at me har
implementert dei tre andre direktiva.
Men eg tenkjer at det er litt krevjande viss
ein skal innlemma fire forordningar og liggja å skuva på dei i lang,
lang tid utan å ha nokre reelle tilpassingsmoglegheiter viss ein
har kasta korta og sagt at ein ikkje skal bruka reservasjonsretten.
Kva for tilpassingar er det ein eigentleg ser
for seg viss ein ikkje heller skal ha EU med på å endra forordningane,
noko som sannsynlegvis er heilt umogleg, vil eg tru? Direktivet
er det kanskje mogleg å tilpassa, men desse forordningane, kan du
seia litt meir om korleis du ser for deg tilpassingane i desse forordningane?
Marius Arion Nilsen (FrP): Et kjapt spørsmål – jeg skal prøve
i alle fall. Man ser jo at energiprisene i Europa nå er flerfoldig
ganger høyere enn konkurrerende markeder, i stor grad også med det
grønne skiftet og de satsingene man har gjort der og klimakrav,
ikke minst. Og de tre siste årene har man hatt et fall i industriproduksjonen,
primærmetaller og primærproduksjonen i Europa på rundt 50 pst.
Når jeg snakker med norsk industri, sammenligner de
Europas energi og klimapolitikk med formuesskatten. Den er skadelig
for dem som rammes av den, akkurat som vi ser med norsk eierskap
i Norge. Men det samme sier også norske industriaktører. De sier
at å være innenfor Europas regelverk er skadelig for den globale konkurransekraften.
Spørsmålet mitt er: Hvordan ser energiministeren på
videre utvikling her når det gjelder konkurransekraft? Man ser jo
at det er en del industri som allerede faller bort. Kommer dette
til å fortsette, eller har man tro på at dette vil korrigeres? Så
kjapt til energiunionen: Det har vært flere utspill nå i det siste
om at man ønsker en tettere integrering med energiunion med nordsjønett og
tilkobling til Norge, der vi med vår regulerbare kraft selvfølgelig
er en meget ønsket aktør. Spørsmålet er: Ser energiministeren at
det tjener Norge, eller tjener det Europa?
Statsråd Terje Aasland: Jeg begynner fra siste taler, som
sier, hvis jeg forsto ham riktig, at norsk industri ser på energi-
og klimakrav i EU som formuesskatten i Norge. Jeg har aldri hørt
det utsagnet fra norsk industri noen gang. Jeg har tvert om hørt
det motsatte, om at det er viktig å tilknytte seg EU, ha det samme
regelverket, de samme kravene, de samme målene og stå mest mulig
omforent om det som er oppgaven.
Det er ingen tvil om at vi må ha en konkurranseflate fra
et europeisk perspektiv mot Asia og USA. Mye av det handler om det
som utenriksministeren jobber hver dag med nå, med handelspolitikk,
tollbarrierer osv. Men det handler også veldig mye om energi, energipriser
og hvordan en klarer å utvikle det. Jeg tror det beste utgangspunktet
for at vi skal få en europeisk konkurransekraft, er samarbeid. Samarbeid
om å utnytte ressursene på en best mulig måte til fordel for europeisk
industri og norsk industri, og de interessene sammenfaller svært
ofte. Vi er en betydelig energinasjon. Vi leverte i 2024 124 milliarder
standard kubikkmeter gass til det europeiske markedet. Det er 1250
terrawattimer, og det er klart at det tjener i Norges interesser
å kunne ha et nært samarbeid med EU om energispørsmål, for vi er
en betydelig energileverandør, den største energileverandøren i
Europa. Det å utvikle i fortsettelsen at Norge framstår som en stabil
og langsiktig aktør, en de kan stole på, enten det gjelder olje
og gass eller fornybar energi, mener jeg er av vesentlig betydning
for Norge som nasjon i sitt samarbeid med EU.
Trellevik spør om hvordan det ses på at vi
skyver på disse diskusjonene. Vi har bare sagt at vi mener at markedsregelverket
må ha større avklaringer på hvordan dette skal utvikles basert på
at det er forstyrrelser nå, uheldige konsekvenser i enkeltsituasjoner,
enkelttimer, og jeg går ut fra at Trellevik også merker den nasjonale debatten,
og hvordan den er. Da bør vi prøve å bruke det tidsrommet vi har
nå, til å påvirke og sørge for at vi får en utvikling av et kraftsystem
som blir mer stabilt og mer forutsigbart for husholdningene og privatfolk,
men også for industri og næringsliv. Så hvordan man ser på dette
i en nordisk kontekst, var et spørsmål knyttet til dette. Jeg tror
vi har veldig mange sammenfallende interesser, med spesielt Sverige,
som også er i en situasjon at de utfordres både på effektkapasitet,
priser osv. i tilknytning til det.
Så har jeg bare lyst til å understreke at noe
av det som er løsningen for å få mer stabilitet i prisbildet, er
å få opp mer effektkapasitet, og i den sammenhengen vil også oppgradering
av norsk vannkraft spille en viktig rolle for å bringe mer stabilitet
inn i prisbildet når det gjelder kraftprisene.
Mykjåland stiller spørsmål om felles utslippsmål osv.
Jeg tror at det at Norge og Europa jobber sammen om både utslippsmål,
utslippskutt, og hvordan vi håndterer dette, er en styrke for Norge,
ikke minst er kvotesystemet en viktig del for at norsk industri
skal ha forutsigbarhet i å kutte utslipp i samarbeid med Europa
og få en god løsning på det.
Så stilles det spørsmål om vi har fått noen
tilpasninger. Nei, vi har ikke hatt behov for det. Både fornybardirektivet,
energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet fra
2018 passer som hånd i hanske ut fra de politiske målsettingene
som er satt for en utvikling av et norsk kraftsystem. Det ligger
der.
Jeg mener at det er viktig å få på plass mer
fornybar energi og ha fornuftige tidsakser for konsesjonsbehandling
av kraft hos myndighetene. At vi har fokus på energieffektivitet
og energieffektive bygninger, er etter min oppfatning noe som står
høyt på, og som bør stå høyt på, den norske politiske agendaen.
Møteleder: Da er vi ferdige med energiministerens saker,
og vi går videre til kommunal- og distriktsministeren. Kjersti Stenseng,
jeg ønsker deg velkommen til Europautvalget for første gang.