Møtelederen: Da er det utenriksministeren som redegjør.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Takk til samferdselsministeren for hans gode orientering og for en god debatt om hans tematikk.

I dag vil jeg gjerne gi noen oppdateringer på viktige løpende prosesser innenfor klimaområdet, herunder:

Den forsterkede innsatsfordelingsordningen, arbeidet med EUs oppdaterte skog- og arealbruksregelverk, samt avskogingsforordningen. Så kommer jeg til helseberedskapssamarbeidet og til slutt Secure Connectivity, programmet for sikker satellittbasert kommunikasjon. Aller først vil jeg knytte noen kommentarer til det nye polske EU-formannskapet og vårt samarbeid med Polen i deres formannskaps-halvår.

Betydningen av å styrke europeisk sikkerhet i bred forstand preger Polens formannskapsprogram. Et stikkord her er forsvar, grensekontroll, innsats mot desinformasjon, demokratisk motstandskraft, økonomisk konkurransekraft, energisikkerhet og helseberedskap. Prioriteringene reflekterer den krevende internasjonale situasjonen som følge av Russlands krig mot Ukraina, men også uroen knyttet til Trump-administrasjonen i USA.

Tematikken Polen har trukket opp, sammenfaller i stor grad med Kommisjonens ambisjoner og tilrådingene om konkurransekraft og beredskap i henholdsvis Draghi-rapporten og Niinistö-rapporten, som begge kom i fjor.

Polens prioriteringer sammenfaller også godt slik vi ser det, også med regjeringens prioriteringer i europapolitikken. Det er avgjørende for Norge at Europa fortsetter å stå samlet i kampen mot russiske angrep – militære og ikke-militære – både på Ukraina og på andre land i regionen.

EU er den aktøren i Europa som har institusjonell, rettslig og politisk kapasitet til å fremme samhold og felles innsats på et bredt spekter av politikkområder. Det er derfor svært viktig for norsk sikkerhet at EU fortsetter å lykkes med dette.

Norge må derfor også bidra der vi kan, og slutte opp om felles europeisk politikk. Noe av det er vi forpliktet til gjennom EØS og andre avtaler. På andre områder må Norge aktivt søke å bli en del av EUs innsats.

EU vil stå sentralt i formuleringen av europeiske svar til amerikansk politikk, særlig når det gjelder handelspolitikken.

Regjeringen jobber målrettet for å sikre at Norge ikke berøres negativt av forventede mottiltak fra EUs side dersom USA skulle sette opp tollsatsene. Som kjent er det slik at bare 3 pst. av vår eksport går til USA, mens 68 pst. går til EU, og med Europa samlet med Storbritannia er vi oppe i 88 pst. Storbritannina er også i nær dialog med EU om de samme spørsmålene. Vi er dypt integrert i europeisk økonomi, og det er hvordan det går med europeisk økonomi, som avgjør hvordan det går med oss i denne nye og langt mer krevende situasjonen, som ikke ligner på noe vi har opplevd før. Jeg kan bare understreke så sterkt jeg kan, at det er en ekstremt annerledes situasjon. Den åpne globaliseringen som bandt alle land sammen, ligger bak oss, og vi er nå mye mer i en situasjon der internasjonalt regionalt samarbeid overtar. Derfor er det maktpåliggende for norske arbeidsplasser og norsk næringsliv at Norge kommer på innsiden av slike mottiltak, og derfor har vi også tett dialog med det polske formannskapet om dette.

Som EU og det polske formannskapet har også regjeringen lagt stor vekt på å styrke samfunnsberedskapen i bredt, i kjølvannet av pandemien og i lys av den pågående krigen i Europa, som jo ikke bare er en krig i Ukraina, men som også innbefatter stadig mer aktive hybride aksjoner også ubehagelig nært vårt eget land.

EU leder an bl.a. gjennom å styrke samarbeid om sikker satellittkommunikasjon og helseberedskap. Det er i Norges interesse at vi slutter oss til EUs samarbeid på disse to feltene. EØS-avtalen er nødvendig som inngangsport til EU, men ikke tilstrekkelig for å sikre norsk deltakelse i alle sider av EU-samarbeidet. Separate forhandlinger om norsk tilknytning på begge felt ventes å starte opp under det polske formannskapet, og på noen områder er vi allerede i gang.

Gitt at det polske formannskapet finner sted rett etter innsettelsen av en ny kommisjon, altså en ny von der Leyen-kommisjon, vil det for Norge våren 2025 være et betydelig mulighetsrom for tidlig medvirkning i utviklingen av ny politikk for EU.

Jeg har lyst til å understreke at vi opplever at vi har fått en veldig solid kommisjon i EU med sterkt fokus på de spørsmålene jeg var innom, og at vi kjenner svært mange av medlemmene av Kommisjonen, enten fordi de var med i forrige kommisjon eller fordi de har hatt framtredende plasser i regjeringer vi har hatt mye kontakt med. Det er god dialog inn mot Kommisjonen, men det er alltid viktig å huske på at de skal ha med seg store, tunge systemer og medlemsland, hver gang vi ber om noe som kommer i tillegg til det som følger direkte av EØS-avtalen.

Kommisjonspresident von der Leyen har varslet flere initiativer som vil lanseres under det polske formannskapet, bl.a. Clean Industrial Deal, for å fremme konkurransekraft, en hvitbok om framtiden til europeisk forsvar og et ambisiøst forslag til beredskapsunion.

Som noen fikk med seg i går, ble det lansert et omfattende konkurranseevnekompass, som er det nye begrepet, som ser på de rådene som kom fra både Mario Draghis rapport, altså tidligere sentralbanksjef i EU og statsminister i Italia, Enrico Lettas tilsvarende rapport og Niinistö-rapporten, men særlig Draghi og Letta. Den følger opp veldig mange av forslagene om hvordan den europeiske økonomien og det indre markedet, som vi jo inngår i – det er 30 land i det indre markedet, 27 EU-land pluss Island, Norge og Liechtenstein – skal styrke seg i konkurransen med henholdsvis USA og Kina i en mye røffere politisk og handelspolitisk framtid. Der er det mange ideer vi opplever som kloke, bl.a. et betydelig arbeid for å forenkle og få raskere prosesser der hvor det er viktig for konkurranseevnen.

På vår side samarbeider de ulike berørte departementene om å formulere norske innspill som formidles til Kommisjonen, det polske formannskapet og andre medlemsland.

Jeg har lyst til å understreke at vi må merke oss at Polen er et stadig tyngre og viktigere medlemsland i EU, og derfor også en viktigere samarbeidspartner for Norge. Etter regjeringsskiftet i Polen i fjor har landet fått en mye tydeligere regional lederrolle og en mye kraftigere stemme i Brussel.

Vi skal huske på at statsministeren i Polen, Donald Tusk, som også har vært statsminister tidligere, har vært president for Det europeiske råd og kjenner EU svært godt. Hans første bilaterale utenlandsbesøk overhodet i formannskapsperioden skjedde til Norge i forrige uke. Vi har en svært god dialog med Polen, som ser mot det nordisk-baltiske samarbeid som viktig også for dem.

Med Polens profil og den vanskelige internasjonale konteksten vi går inn i, ventes det at formannskapet vil være en viktig støttespiller for EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, tidligere statsminister i Estland.

Dette gjør det desto mer i norsk interesse å ha en tett dialog og et målrettet samarbeid med Warszawa.

Vi er godt forberedt, og vi samarbeider godt med Polen på svært mange akser. Statsministeren diskuterte alle disse spørsmålene da Polens statsminister besøkte Oslo forrige uke.

Under besøket ble Polen og Norge enige om å etablere et strategisk energipartnerskap. Sammen tar vi sikte på å få på plass en bilateral avtale som vil ha betydning for sikkerhet, handel og industrielt samarbeid.

Vi skal følge opp dette arbeidet, og vi bidrar der vi kan for å sikre norske interesser.

Jeg går nå over til å snakke om klima, nærmere bestemt spørsmålet om hvordan Norge kan forholde seg til EUs oppdaterte skog- og arealbruksregelverk og den forsterkede innsatsfordelingsforordningen, som etablerer nasjonale mål for transport, jordbruk, avfall og bygninger.

Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen redegjorde for status i dette arbeidet på møtet i dette utvalget den 10. juni i fjor. Jeg vil gjerne gi en kort oppdatering om hvor vi er i den prosessen.

Vi ser for oss at innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket behandles parallelt.

Når det gjelder innsatsfordelingen, har vi klart et utkast til EØS-komitébeslutning. Dette utkastet er foreløpig ikke delt med Kommisjonen.

Det mest interessante punktet her var vi litt innom i forrige runde. Det er at Norge ønsker å ta kvotepliktig skipsfart ut av vår forpliktelse under innsatsfordelingsforordningen.

Da skipsfart ble kvotepliktig fra 2024, bestemte EU seg for at disse utslippene fremdeles skulle forbli i innsatsfordelingen også. Denne dobbeltreguleringen gir økte insentiver til utslippskutt, som isolert sett er bra, men kan samtidig øke kostnadene i klimapolitikken ved at vi må betale to ganger for det samme utslippskuttet.

Vi vet ikke hvordan Kommisjonen vil reagere på initiativet, altså om de vil akseptere at Island og Norge som eneste land skal få slippe denne dobbeltreguleringen av skipsfart. Det er altså det vi snakker med dem om nå.

Når det gjelder skog- og arealbrukssektoren, er spørsmålet om – og i så fall på hvilke vilkår – Norge skal akseptere EUs oppdaterte skog- og arealbruksregelverk, og hvordan dette skal gjøres gjeldende for oss.

Regjeringen har hele tiden vært klar på at denne saken er krevende for Norge. Skogregelverket er innrettet på en måte som gjør at Norge får et stort og utilsiktet underskudd i denne sektoren. For Norges del er det snakk om et utslipp fra skog på om lag 36 mill. tonn bare for de fem første årene, altså fra 2021 til inneværende år – 2025.

Vi har nå tatt et nytt og viktig steg i den saken. Før jul ba vi EFTA-sekretariatet om å utforme et utkast til EØS-komitébeslutning som vi kan diskutere utfra. Dette er første steg i den formelle prosessen fram mot norsk deltakelse i regelverket.

Jeg vil understreke at det ikke er tatt endelig stilling til om Norge skal delta. Om EU, Island og Norge skulle bli enige om innholdet i EØS-komitébeslutningen, vil regjeringen legge fram saken for Stortinget i form av en samtykkeproposisjon.

Hva angår krav fra norsk side, vil Norge i forhandlingene med Kommisjonen be om at det utformes en felleserklæring mellom EU og EØS/EFTA-landene om at problemene med de store og utilsiktede underskuddene i enkeltland i første femårsperiode må løses – ikke bare for Island og Norge, men for alle landene som deltar i regelverket.

Vi vet ikke hvordan Kommisjonen vil reagere på dette, men vi samarbeider allerede tett med skogrike land i EU som er i samme situasjon som Norge, for å finne en løsning som kan fungere for alle. Eksempler på skogrike land i EU ved siden av oss, er f.eks. Sverige, Finland og Frankrike.

Så vil jeg gå videre til EUs avskogingsforordning. Forordningen skulle gjelde i EU fra nyttår, men er utsatt med ett år. Dette er et svært viktig virkemiddel mot global avskoging. Det bygger på forskning og omfatter de råvarer og produkter som bidrar mest til global avskoging og skogforringelse. Det er trevirke, storfe, kakao, kaffe, palmeolje, soya og gummi.

Norske myndigheter har ikke tatt endelig stilling til gjennomføringen av forordningen i Norge, ei heller om gjennomføringen i så fall skal omfatte alle råvarer og produkter i forordningen, eller bare dem som også er omfattet av EØS-avtalen. Men det er sannsynlig at forordningen vil bli gjennomført i Norge – i alle fall for de råvarer og produkter som er omfattet av EØS-avtalen. Det vil si trevirke, kaffe og gummi og delvis palmeolje, storfe og kakao. Soya vil falle utenfor.

Forordningen har krav om aktsomhet. Dette innebærer mer arbeid med krav om dokumentasjon og risikovurdering. Dette er imidlertid krav som uansett berører dem som fortsatt vil handle med EU, enten vi selv slutter oss til eller ikke.

For norsk næringsliv, som er langt framme i arbeidet med bærekraftige verdikjeder, vil forordningen bidra til likere konkurransevilkår i både EU og tredjeland. Det vil altså være en fordel jo lenger dette innarbeides i EU.

En del norske virksomheter lurer på om de vil få tilgang til samme systemer som virksomheter i EU. Før vi har fått de nødvendige avklaringene både på norsk side og i dialogen med EU, er det dessverre vanskelig å si noe sikkert om hva slags ordninger som vil gjelde. Vi vil imidlertid jobbe for at slike ordninger som må på plass for å få avskogingsforordningen til å fungere også for virksomheter i EØS-land, da kommer på plass.

En annen viktig prosess som regjeringen legger stor vekt på, er arbeidet med å knytte oss til EUs helseberedskapssamarbeid. Her var helseminister Vestre på tirsdag i møter for å få dette framover. Vi fortsetter å arbeide for en avtale som gir Norge så god helseberedskap som mulig – og i god tid før neste pandemi, som helt sikkert kommer før eller siden.

Europakommisjonen oversendte sine anbefalinger til mandat for forhandlinger med Norge, Island og Liechtenstein om helseberedskap til Rådet i september i fjor. Det polske formannskapet har satt saken på agendaen i Rådet. Først når Rådet har vedtatt EUs mandat, kan Kommisjonen innlede faktiske forhandlinger.

Som jeg tidligere har orientert utvalget om, er mandatforslagets virkeområde avgrenset til medisinske mottiltak i helsekriser. Dette er en kjerneinteresse for oss og vil være viktig for å styrke norsk helseberedskap. En slik avtale vil imidlertid ikke automatisk sikre at Norge er en del av EUs respons på framtidige situasjoner som krever andre former for mottiltak. Vi ønsker derfor mekanismer som kan gi Norge bredere deltakelse for å sikre så god helseberedskap som mulig.

I den nye Kommisjonen er ansvaret for helseberedskap delt mellom flere kommisærer. Det understreker behovet for et bredere perspektiv i vurderingen av hva slags avtale som vil sikre Norge en robust helseberedskap.

Dette er en prosess som vi ganske sikkert vil komme tilbake til i flere runder i dette utvalget.

Ytterligere en viktig prosess som vi har høyt på agendaen, er Secure Connectivity. Jeg har vært innom det på de siste to møtene, og jeg ser det som naturlig også i dag å gi utvalget en kort løypemelding om hvor vi står.

Kort før jul, 16. desember, fikk Kommisjonen forhandlingsmandat fra Rådet. Vi hadde deretter et uformelt møte med Kommisjonen i Brussel 20. desember for å legge til rette for oppstart av formelle forhandlinger så snart som mulig.

Jeg har tro på at første formelle forhandlingsmøte kan finne sted om ikke så lenge. Vi håper forhandlingene kan gå raskt når de nå endelig kommer i gang.

Rammene for vår deltakelse er i stor grad fastlagt i EUs forordning, som setter ganske klare krav til deltakelse med begrensninger på industrisamarbeid for utenforland. Vi arbeider for full tilgang til kommunikasjonstjenestene.

Jeg har lyst til å understreke at i konkurranseevnekompasset som kom i går, blir det i lys av den geopolitiske situasjonen bygget inn enda mer åpning for det man kan kalle «kjøp europeisk-krav». Da er det det helt avgjørende for en viktig teknologi for oss at kjøp europeisk inkluderer kjøp fra det indre marked, altså fra de 30 – og ikke fra de 27. Så dette blir et sentralt tema for en viktig del av norsk næringsliv.

Jeg takker for oppmerksomheten og ser fram til spørsmål og kommentarer.

Møtelederen: Det tror jeg det er ganske mange av ut fra talerlista. Vi begynner med Christian Tybring-Gjedde.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.): Det gjelder det polske formannskapet i EU. På mandag var jeg, som jeg nevnte for utenriksministeren før møtet, på et møte i COSAC. I mitt innlegg der nevnte jeg initiativ som Norge bør ta og kan ta når det gjelder kunstig intelligens. Jeg vet det er i ledende selskapers interesse at Norge skal ta lederskap der på grunn av vår geografiske plassering, vår energitilgang, et stabilt demokrati og ikke minst når det gjelder forsvar og sikkerhet. Det er mer en oppfordring til regjering om at man i stedet for å følge nøye med, rett og slett tar initiativ, finner aktørene, finner mulige geografiske plasseringer og finner ut hvordan man kan bli ledende i Europa på dette. Jeg hadde selv et selskap på besøk her på Stortinget, Grok, der en del stortingsrepresentanter og også en del rådgivere var til stede. De var veldig tydelig på at Norge kunne ta lederskapet, og at de ville ha det her – litt fordi vi er nær nordområdet, og litt fordi vi kan bekjempe Russlands krigføring mot Ukraina. Da er det viktig at vi ikke lar andre EU-land går foran, og så følger vi etter. Det antar jeg at man kan invitere til, hvis man gjør litt forarbeid. Det var et tips jeg håper utenriksministeren kan se på.

Marius Arion Nilsen (FrP): Bare kjapt et par spørsmål om det nye EU-kompasset som kom i går. Man anerkjenner at det er et være eller ikke være for EU om man nå skal styrkekonkurransekraften samtidig som man skal gjennomføre det grønne skiftet tilnærmet ukritisk. En del av problemet for EUs konkurransekraft er i stor grad noen av de klimareguleringer og forbud og påbud som har kommet, og som er særskilt for EU. Jeg vil gjerne ha en forklaring fra utenriksministeren på hvordan man ser disse to tingene sammen. Det virker ganske gjensidig ekskluderende.

Energiunionen, der man ønsker en fullstendig sammenkoblet energiunion som en del av dette kompasset: Hvordan stiller Norge, regjeringen og utenriksministeren seg der? Det vil jo medføre store utfordringer for norsk konkurransekraft og evne til å ivareta egen energisuverenitet hvis det skal imøtekommes. Energiprisene framover – hvordan vil de påvirkes?

Man nevner ikke USA i det hele tatt. USA er et land man nevner som et problem, ikke som en mulig del av løsningen. Det kan være interessant å høre hvilken dialog eller hvilke samtaler man har med USA. Man har veldig mye man kan samarbeide om når det gjelder olje og gass og vannkraft, når man er netto energieksportør som USA og Canada. Har man sett på muligheter for også å snakke direkte med dem kontra å gå via EU?

Ola Elvestuen (V): Jeg vil først understreke at det er veldig viktig at Norge slutter seg til EU også i næringspolitikken, at vi ligger i front på grønn omstilling. Det er helt klart at det kommer til å lønne seg å få ned avhengigheten til olje og gass, som er det som holder strømprisene oppe.

Videre vil jeg understreke betydningen av at vi også slutter oss til det forsterkede klimamålet som EU har. Det er også det vi har meldt inn til FN, at vi skal ha 55 pst. reduksjon sammen med EU.

Så en liten kommentar: Jeg synes vel ikke at man skal legge veldig vekt på at skipsfart skal holdes utenfor kvotepliktig sektor. Det telles uansett innenfor innsatsfordelingsforordningen, og det er jo ikke det eneste stedet vi har doble virkemidler, hvis det er doble virkemidler. Det har vi innenfor luftfarten og oljenæringen. Jeg synes man bør gå en runde til på om det bør være en stor sak. Jeg synes ikke det bør være det. Det bør være en avveining av egne tiltak opp mot det å nå resultatet innen innsatsfordelingsforordningen eller ikke.

Så er det dette skog- og arealregelverket. Det at vi har så store etterslep på utslippskutt, 36 mill. tonn, er jo et resultat av den avtalen vi nå har, som altså går fram til 2025. Jeg forstår ikke helt hvorfor det skal være en begrunnelse for ikke å ta inn det forsterkede målet, for det er jo når man får den avtalen med et forsterket mål at det også kan komme endringer som gjør at det er mulig å få regnestykkene til å gå sammen. Det er viktig at dette kommer på plass.

Nå må jeg dessverre gå, så jeg får ikke hørt kommentaren. Det må Bjørlo ta med seg.

Møtelederen: Da går vi videre på talerlista. Jeg ber om at de som nå har ordet, kommer til spørsmålet litt raskere, sånn at vi rekker igjennom det hele – og kanskje også blir til svaret har blitt avgitt.

Terje Halleland (FrP): Bare for å utdype det litt, så forventer jeg egentlig når vi blir invitert til et møte og det stiller opp statsråder med egne redegjørelser, at de kan svare på spørsmål som er innenfor egne redegjørelser. Jeg er ikke så bekymret for dette feltet, for jeg går sikkert utenfor porteføljen til statsråden når jeg spør om klima, men jeg regner med at Barth Eide har mer kontroll på det. Jeg har bare behov for å si at når det gjelder nærskipsfartflåten, har jeg faktisk mer på regjeringen enn sistnevnte som forlot møtelokalet nå.

Litt til det utenriksministeren fortalte om Polen: Jeg leste en liten redegjørelse fra Polen, Danmark og Kypros som skal ha det neste formannskapet, og som så for seg å danne et litt mer forutsigbart samarbeid, slik at man skulle få litt større forståelse for hva som skjer. Da tolket jeg det slik at det er på bakgrunn av den utfordrende konkurransesituasjonen som EU har kommet opp i. Kan man utdype litt hvordan man ser på det?

Så til skog: Jeg ser at det begynner å bli noen alvorlig store tall i underskuddet vårt fram til 2025. Kan man si litt om hvordan man løser det problemet? For det første er det vel en del kompensasjonsordninger en kan benytte seg av, slik at de reelle utslippene ikke blir 36 mill. tonn, som for øvrig er nesten det dobbelte av det som Norge må kutte i de andre områdene. Hvilke tiltak ser man for seg ut over den kompensasjonen, og hva blir eventuelt kostnaden? I 2026–2030, den neste perioden, som en sier er en endret og bedre periode, har EU samtidig økt sine ambisjoner for å kutte utslipp i skog. Kan vi få en liten redegjørelse om hva det betyr at det er en bedre tidsperiode? Hva vil det eventuelt bety for hvilke resultat en vil nå i 2030?

Videre har jeg et lite spørsmål til det regelverket som er sendt ut på høring, og som vil fungere etter 2030. Er det da sånn at Norge vil revurdere den da gjeldende ordningen, at en kan vurdere å gå inn på like vilkår som EU har for skog, eller vil en fortsette med kun adopsjonelle opptak?

Møtelederen: Da har jeg tegnet meg selv til et kort spørsmål før utenriksministeren får svare, og så er det noen spørsmål etter det.

(Unntatt offentlighet)

Utenriksminister Espen Barth Eide: Til det første spørsmålet fra Christian Tybring-Gjedde: Om representanten med lederrolle mener at vi skal være fremst i dette, synes jeg ikke det er noen dårlig ambisjon. Jeg tar med meg det. Det kan sikkert være flere pretendenter, men jeg kan i hvert fall si at det er ekstremt viktig å være dypt inne i det, for kunstig intelligens er ikke en sektor ved siden av andre sektorer. Det kommer til å være en del av alt, om man driver med industri, helse eller landbruk for den saks skyld. Kunstig intelligens kommer til å gå på tvers av alle sektorer. Og når man ser på både det som nå skjer under Trump, den satsingen de gjør på industrivekst, og det som kom i kompasset i går, er den erkjennelse av kunstig intelligens sammen med nye materialer og nye måter å gjøre ting på, egentlig helt avgjørende. Enten er man der, eller så er man ikke med. Så takk for innspill – jeg tar med meg det, og så får vi se om vi skal bli det ledende landet eller et av de ledende landene, men jeg takker for det.

Til Marius Arion Nilsen: Jeg er ikke enig i at det er en innebygd nødvendig motsetning mellom konkurranseevne og klimaomstilling, men jeg er enig i at en del av klimaregelverket nok har vært utformet slik at det har forsinket prosesser som ellers kunne skjedd på en annen måte. Det er litt av det man nå også erkjenner, at ambisjonene, målene skal forbli, og hvis de skal endres på, skal de styrkes. Men man skal se en tettere sammenheng mellom vekstmotoren og sørge for at EU nå kanskje ikke akkurat får en fordel, men man kan si at det blir mindre sannsynlig at USA under Trump vil være den ledende motoren innen ny grønn teknologi, mens Kina durer på for fullt – så kan jo det skape et nytt rom for at EU kan ta en del av den plassen.

Både ren energi og sirkulær bruk av ressurser er økonomisk rasjonelt, men man må også omstille seg til en økonomi hvor det blir rasjonelt for den enkelte. Det gir mening at det å bruke ressurser flere ganger er billigere enn å bruke dem én gang, det gir mening at det er mer effektiv energibruk, som elektrifisering alltid er – alt som går på el, bruker mindre primærenergi enn alt som går på fossilt – men det gjelder altså å få den omstillingen til å fungere. Det synes jeg er godt reflektert i kompasset, hvor man også er ærlig på utfordringene med f.eks. veldig mye rapportering, som både bedrifters samfunnsansvarskrav og klimakrav har skapt. Man prøver da å ta vare på målene, men gjøre det enklere for bedriftene, for på den måten å øke konkurranseevnen. Så det er et problem der, som jeg også ser, men det er ikke en nødvendig motsetning. Man må få det til å henge bedre sammen, mener jeg og regjeringen. Det mener åpenbart også Kommisjonen, for det skriver de i denne rapporten.

Jeg tror samtidig at kostnadene ved ikke å akselerere klimaomstillingen også er veldig store. Det kommer i dag masse ukjente kostnader inn den veien, så for å kunne ha en effektiv økonomi både i dag og langt inn i framtiden er man nødt til å få disse tingene til å henge sammen. Jeg tror EU, det indre markedet, blir den kanskje viktigste motoren her, i noe konkurranse med Kina, men ikke lenger så mye med USA.

Til Elvestuen: Jeg noterer meg dette. Vi er generelt i prinsippet skeptiske – nå har han gått, men jeg kan jo sende ham en tekstmelding. Jeg tror at en rasjonell klimapolitikk står seg på at man betaler for ett utslipp én gang. Så har det i noen situasjoner, bl.a. innen oljen, hvor inntjeningen er enormt høy, gitt mening, men det er litt mer marginalt innen skipsfart, så der tror jeg at man har enten det ene eller det andre. Det må gjerne være i kvotesystemet, men da er spørsmålet om det skal forbli i innsatsfordelingsforordningen for de samme utslippene. Det er også litt til Hallelands spørsmål. Så har jeg ikke noe nytt å si om skip under 5 000 bruttotonn, dessverre, det skulle jeg gjerne. Jeg tror ikke det har vært noen endring i politikken på det. Ideelt sett skal alle utslipp betales nøyaktig én gang – altså ikke null og ikke to, men én gang. Da bør man ha systemer for det. Det gjelder ikke minst innen shipping, hvor det er tøff konkurranseutsetting.

Så var Halleland også innom dette med samarbeid mellom formannskap eller presidentskap. Det mener jeg er en klok utvikling. For det første skal det sies at relativt sett tar Kommisjonen mer ansvar over tid, for det ble litt for mye skiftende agendaer når altfor mye lå på formannskapet. Det er egentlig to ting i dette, både et nærmere samarbeid mellom det halvårige presidentskapet eller formannskapet og Kommisjonen, og også mer samarbeid over år mellom formannskap. Det er en løsning som mange andre organisasjoner har. Vi kjenner jo en rekke organisasjoner hvor man har en troika-løsning, altså hvor den sittende, den forrige og den neste samarbeider. Siden man ikke har hatt det på samme måte her, er det det Polen, Danmark og Kypros er enige om nå.

Hvis man ser de to tingene i sammenheng, tenker jeg at det vil bidra til mer kontinuitet i arbeidet med å drive EU framover, for det man gjør i en formannskapsperiode, er gjerne i forbindelse med de nye initiativene. Det som er vedtatt, blir jo håndtert av institusjonene allerede, men at man styrer mer i en samlet retning, og at det ikke svinger så mye fra land til land, kan være greit for alle – ikke minst for oss som er på den nære utsiden, for å si det slik.

Når det gjelder skog: Det vi har å si om det nå, er at det er et kjent forhold at vi kom mye dårligere ut av den første enn den andre perioden. Det har vi snakket om mange ganger her. Vi har i begrenset grad fått noe forståelse for å bytte mellom perioder, men det er riktig at det er rom for kjøp av skogutslippskvote fra andre land. Det er en handel som ikke har skjedd før, så det er vanskelig å beregne priser, men dette jobber mitt gamle departement, Klima- og miljødepartementet, intenst med å få plass, for å redusere problemet på den måten, slik det tidligere har vært snakket om.

Jeg kan ikke se for meg at vi endrer på beregningsmåten hos oss, og det har rett og slett å gjøre med at Parisavtalen ikke tillater at man svekker ambisjonene. Hvis man vil gjøre en annen beregning mellom brutto- og nettoopptak av skog, kan man godt gjøre det, men da må man sette målene mye høyere – som tidligere klimaminister tror jeg at hvis vi nå plutselig kom og sa at vi har de samme målene, men det er 95 pst. kutt, ville ganske mange falle av på veien. Så jeg tror vi står oss på å holde litt kontinuitet over det – på tvers over år.

(Unntatt offentlighet)

Møtelederen: Takk for det. Nå føler jeg et visst behov for passe litt på tida til utenriksministeren, for han skal til Kongen. Da må utenriksministeren svare litt kortere, og spørsmålene må også være litt mer presise. Vi begynner med Svardal Bøe.

Erlend Svardal Bøe (H): Jeg skal være kort.

Hvordan jobbes det nå med å endre mandatet fram mot Rådet, som skal vedta det, for å styrke og endre mandatet?

(Unntatt offentlighet)

Alfred Jens Bjørlo (V): Eg skal gå rett på to konkrete spørsmål. Det eine gjeld helseberedskap. Der gjorde vel utanriksministeren greie for at når det gjeld sjølve forhandlingane om vår posisjon mot EU, er det ikkje så veldig mykje nytt å melde. Men kan han seie lite grann om arbeidet i EU med å få på plass nye rutinar for helseberedskap på dei områda vi ønskjer å bli med, om korleis det går framover?

Det andre spørsmålet mitt er: Når det gjeld mange av desse områda innan helse og satellitt, er det, som utanriksministeren heilt riktig seier, område vi ikkje har nokon rett til å vere med i, det er utanfor EØS-avtalen. Så er det mykje snakk om heilskapen i å rydde unna konflikt på andre område. Eg skal ikkje ta opp dei aktuelle energidirektiva, som vi les nok om elles, dei er trass i alt berre få av mange. Kan utanriksministeren seie litt om arbeidet elles, om alt som ikkje har blitt snakka om i offentlegheita i det siste, om å rydde opp i energidirektiv, spesielt direktiv som har lege lenge?

Per Olaf Lundteigen (Sp): Avskogingsforordningen er utsatt ett år og skal sannsynligvis omfatte trevirke og storfe. Kunne utenriksministeren begrunne nærmere hvorfor det sannsynligvis skal omfatte storfe? Hva er den faglige logikken i det?

Så sa utenriksministeren videre at tilgang til samme system er vanskelig å si noe om. Kan utenriksministeren utdype litt hvilke virkemidler, hvilke system det er vi snakker om her?

Bjørnar Moxnes (R): Jeg har to spørsmål.

Det ene er om Norge har hatt noen forhandlingsposisjon når det gjelder fornybardirektivet, dvs. om man har kjempet for noen unntak, eller bedt om det, eller jobbet for det, både med tanke på disse papirgarantiene for industrien og med tanke på tidsfrister for konsesjonsbehandling.

Det andre spørsmålet er litt oppfølging av det fra Marius Arion Nilsen: Hvordan ser regjeringen på dette med en fullintegrering i EUs energiunion og ACERs mål om harmonisering av strømprisene opp mot interessen vår av å ha både stabile og lavere strømpriser som et nasjonalt konkurransefortrinn?

Møtelederen: Takk for det. Da er det utenriksministeren igjen.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Jeg tar oppfordringen om å være kort.

(Unntatt offentlighet)

Jeg vil også bare nevne en passant at et av Trumps første vedtak var å melde USA ut av WHO. WHO fortsetter jo da uten USA. Det betyr også at dette selvfølgelig dreier seg om hva som skjer internt i EU, men det betyr også at EU, sammen med oss, på en måte blir enda viktigere i det å ta vare på også det globale helsesamarbeidet, for pandemier kan jo bare effektivt bekjempes når de bekjempes i alle land. Så er det en del tiltak man ønsker å ha i Europa også. Jeg tror det er det jeg kan si om det foreløpig.

Når det gjelder Bjørlos andre spørsmål, om hva vi har gjort: Vi har hatt en periode med betydelig reduksjon i etterslep. Jeg vil bl.a. trekke fram en veldig god innsats på matområdet og finansområdet – i volum. Det har likevel ikke redusert det totale etterslepet, for det har kommet så mye nytt. Det er viktig i disse etterslepsdiskusjonene, som mange er opptatt av, at det er stor forskjell på gamle og nye etterslep. Det er i EØS-avtalens natur at det ikke kan bli null, fordi det skal vedtas i EU. Vi har valgt denne ordningen. Det betyr at når EU er ferdig, begynner man i EØS. Så etterslep er en del av naturen, men det er klart at gamle etterslep er mye verre.

Jeg skal ikke gå veldig mye inn i pågående diskusjoner, men helt generelt, på tross av sektorer, er det slik at det ofte er lurt å få unna de eldre etterslepene før de nye, for det er det som legges merke til som unødvendig sommel – det å være i prosess med å se på tilpasninger, unntakskrav og slikt med ferskere ting. Det at volumet er høyt, betyr ikke at vi ikke har fått ned en god del etterslep. Det viste seg å være ganske mye relativt og helt uproblematisk etterslep fordi det bare ikke har vært gjort nok jobb. Der har vi fokusert særlig på å rydde opp i en del av det. Det er lurt, for det å levere på det åpner opp andre dører.

Til Lundteigen: Når det gjelder storfe: Det gjelder ikke storfe hos oss, her driver man jo ikke med avskoging, det gjelder storfe i Brasil og land hvor storfeproduksjon er grunnen til miljøfiendtlig avskoging. Det er jo det problemet man prøver å møte gjennom avskogingsmekanismen, noe som i og for seg styrker konkurransekraften til f.eks. norsk storfe versus avskogingsstorfe. Jeg tror at vi har ganske betydelig interesse av å være med på dette, både som et ansvarlig miljøland globalt, og også med tanke på å styrke konkurranseevnen til vår egen landbruksproduksjon – tenker jeg.

Vil Lundteigen minne meg på sitt andre spørsmål?

Per Olaf Lundteigen (Sp): Virkemidler – du nevnte tilgang til samme system.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Det er jo at det blir et regelverk som utelukker eller begrenser handel med en viss type varer dersom de ikke f.eks. er sertifisert i forhold til avskogingsregler. At man gjør det på samme måte i Norge som i EU, er bra for integriteten i det indre markedet, og det er også lurt med hensyn til globale mål om å ta bedre vare på naturen. Det er det systemet vi snakker om da.

Til Moxnes’ spørsmål: I fornybardirektivet har vi jobbet mye med å sørge for tilpasning til topilarstrukturen i EØS, og vi har vært opptatt av å vurdere effekten av direktivet nøye. Dette har tatt tid fordi direktivet henger sammen med mye annen regulering. Dette er for øvrig et direktiv og ikke en forordning, og det gir altså handlingsrom i implementeringen. Utover det tror jeg at dette er en problematikk som nå diskuteres andre steder, og jeg vil la det være med det i dag.

For øvrig har ikke ACER et mål om like priser. ACER har et mål om lavere priser og tilstrekkelig tilgang til energi og å sørge for betydelig flyt av energi. Men det er klart at bor man nær fornybare energikilder som vannkraft, vil man naturnødvendig som hovedregel ha lavere priser enn dem som må transportere langt, og har man en veksling mellom vann hjemme og vind ute, vil man veldig ofte være i den situasjonen at man kan importere svært billig kraft og tjene på eksporten, noe AS Norge altså tjener masse på. Så får man da et spørsmål om fordelingspolitikk i Norge av det overskuddet som skapes av en veldig lønnsom handel.

Møtelederen: Takk for det.