Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Nansen-programmet sender et veldig tydelig signal om vår støtte til Ukraina, og at det kommer fra et samlet Norge. Nå får vi anledning til å diskutere den saken i morgen, men jeg vil bare si at dette legges det merke til internasjonalt.

Vi koordinerer denne støtten veldig tett med EU, FN, de internasjonale finansinstitusjonene, G7-landene og Ukraina, og vi deltar fullt i det som heter EUs sivile beredskapsmekanisme. Der har vi bidratt med til sammen 1 283 tonn varebistand. Nå sier ikke akkurat tonn så mye, men det sier litt om omfanget. Vi har også donert utstyr for å erstatte og reparere ødelagt infrastruktur. Vi har transportert over tusen pasienter og pårørende for behandling i Norge og andre europeiske land.

Det neste jeg skal si, ber jeg om at unntas offentlighet.

Regjeringa er enige om at Norge nå skal tilby EU å stille denne transportfasiliteten til disposisjon for en ny firemåneders periode, til 31. august 2023. Det gjenstår imidlertid enkelte praktiske spørsmål før vi går ut offentlig med dette og før vi innleder diskusjon med EU om en ny avtale. – Det var det som var unntatt offentlighet.

Europakommisjonen foreslår en gjennomgang av regelverket for elmarkedsdesign. Formålet er å øke motstandsdyktigheten og redusere effekten gassprisene har på strømprisene og støtte opp om overgangen til fornybar energi. Forslaget ble lagt ut til høring 23. januar i år. Framtidas elmarkedsdesign må ta hensyn til ulikheter mellom europeiske land, i energisystemer, energimiks og sluttbrukermarkedet. Det forventes at Kommisjonen legger fram utkast til regelverksendring i mars, og Norge bidrar i arbeidet gjennom det nordiske samarbeidet om energi som en del av det nordiske elektrisitetsmarkedet og gjennom EØS.

Så går jeg over til IRA, eller Inflation Reduction Act. Det er fortsatt en veldig krevende sak. Vi fortsetter å følge opp dette overfor EU og USA. USA har signalisert vilje til å ivareta norske interesser, til allierte og nærstående land innenfor de strenge rammene som IRA-lovgivningen gir. Møtet med kommisjonspresident von der Leyen og president Biden på fredag var positivt i så måte. Det er likevel mye som tyder på at det kan bli nødvendig å inngå egne avtaler for å bli behandlet på lik linje med andre land USA har frihandelsavtale med. Avklaring ser nå ut til å ligge lenger fram i tid enn det vi opprinnelig var forespeilet.

Budskapet om viktige norsk bidrag til grønn omstilling og grønne verdikjeder løftes løpende overfor både USA, EU og andre europeiske hovedsteder. Målet er at Norge får likeverdig tilgang som EU i en eventuell IRA-løsning mellom EU og USA. Næringsministeren er i Washington i dag for diskusjoner med sin amerikanske motpart, og han har, sammen med meg, gitt innspill til amerikanske myndigheter, der vi argumenterer for at Norge ikke kan utestenges fra verdikjeder for kritiske mineraler og komponenter til elbatterier. Det har vært en viktig interesse for oss å ivareta.

Saken tas hyppig opp med EU, senest med Kommisjonens visepresident for tre dager siden, da han var i Oslo. Fredag denne uken kommer kommisjonspresident von der Leyen for møte med statsministeren, og dette vil selvfølgelig være tema der.

Inntrykket er at vårt budskap er hørt både i Brussel og i Washington, men det foreligger likevel ingen garantier for at slike signaler fører til konkret handling.

EU arbeider med sitt næringspolitiske svar til IRA. Kommisjonen la fram EUs grønne industriprogram 1. februar, hvor et viktig budskap er at det allerede høye tempoet i EUs grønne omstilling vil øke ytterligere.

Formålet med denne planen er todelt – for det første å stimulere til økt tempo i energi- og industriomstilling i Europa for å nå klimamålene og for det andre å styrke europeisk konkurransekraft i et globalt marked, der Kina og USA benytter virkemidler som skaper ulike konkurransevilkår.

Kommisjonens forslag inneholder både allerede varslede og nye politiske initiativer for å fremme industriell omstilling. Forslaget går langs fire hovedspor: Det første er et forenklet regulatorisk rammeverk. Det andre er tilgang til finansiering. Det tredje er kompetanse, og det fjerde er handelspolitikk som fremmer grønn omstilling.

Kommisjonen legger fram bl.a. midlertidig forenkling av muligheten til å gi statsstøtte til grønne næringer og verdikjeder. Så statsstøtte er et tema. Det er klart at over de siste årene har statsstøtten blitt redusert. Vi ser at det er behov for det i en del av den grønne omstillingen. Norge er ikke tjent med en konkurranse hvor det er om å gjøre å komme med den størst mulige graden av statsstøtte til industri. Så veldig mye handler nå om EU-landenes ulike evne til å tildele statsstøtte, og i hvilket omfang slik støtte kan gis uten å undergrave konkurransen i det indre markedet. Endringene i statsstøtteregelverket vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen.

I høringen har norske myndigheter spilt inn at vi støtter et kraftfullt svar på våre felles utfordringer og viktigheten av et rammeverk som fremmer investeringer i Europa. Jeg har understreket betydningen av prinsippet om at forurenser skal betale, og at statsstøtten ikke må vri konkurransen innenfor det indre markedet. Vi forventer at viktige lovforslag om kritiske råvarer og rammeverk for nullutslipp fra industrien blir lagt fram i morgen. Beslutninger forventes på møte i Det europeiske råd senere denne måneden, 23. mars.

Prosessen mellom oss og Kommisjonen knyttet til partnerskap om batteri og råvarer har gitt oss bedre adgang til dialog også om IRA. Vi sier jo IRA og ikke I-R-A. Jeg var nylig i London og jeg sa I-R-A, og det ble oppfattet helt annerledes enn det som var poenget! (Munterhet i rommet) Blant annet deltok næringsministeren 1. mars på ministermøtet i Den europeiske batterialliansen, og her ble muligheten for europeiske tiltak for å styrke den europeiske batteriverdikjeden diskutert. Vi vurderer også egne virkemidler i møtet med IRA og EUs respons til denne.

Så vil jeg gå over til å snakke om Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Det har et budsjett på 95 mrd. euro, hvor 35 pst. går til klimaformål. Den norske deltakelsen innenfor dette programmet er rekordstor. Den siste oppdateringen fra Kommisjonen viser at de norske forsknings- og innovasjonsmiljøene gjør det best av alle landene i Norden. Norske aktører har foreløpig konkurrert til seg 4,9 mrd. kr fra Horisont Europa. Det gjør Norge til det åttende største landet i hjemhenting av utløste midler. Andelen av de innstilte søknadene med norsk deltakelse i Horisont Europa er på 24 pst. – langt over det som er snittet i Europa, som er på 16 pst.

Prosjektene med norsk deltakelse gir tilgang på forskning og innovasjon til en verdi av 35 mrd. kr. Norge gjør det særlig godt i det som er utløsningen koblet til EUs grønne giv. Samarbeidet bidrar også til kvalitetsutvikling, og det gir tilgang til kompetanse, markeder og infrastruktur, som vi vanskelig kan få gjennom nasjonale ordninger alene. Regjeringa skal fortsette å utvikle Norges utdannings- og forskningssamarbeid med Europa.

Etter ønske fra Finansdepartementet vil jeg kort orientere om kommende regelverk på finansområdet.

EU har nylig vedtatt en forordning om digital operasjonell motstandsdyktighet, kjent som DORA. Nå må dere lære dere den forkortelsen. Forordningen skal bidra til å forhindre og redusere konsekvensene av digitale trusler mot finanssektoren. DORA etablerer også et rammeverk for overvåking av kritiske IKT-leverandører f.eks. leverandører av skytjenester. I EU vil regelverket begynne å gjøre seg gjeldende fra januar 2025. Norske myndigheter vurderer da hvordan dette regelverket kan gjennomføres her i Norge.

I tillegg vil EU antakelig snart vedta en forordning som skal regulere kryptoaktiva, kjent som – og nå kommer en ny forkortelse – MiCA. Norske myndigheter vil vurdere hvordan regelverket skal gjennomføres i Norge når det er vedtatt i EU.

Begge regelverkene er en del av Kommisjonens digitale finanspakke.

Så skal jeg si litt om fiske i nordlige farvann og fiskevernsonen ved Svalbard. Den saken er ikke meldt inn på forhånd, men jeg har likevel behov for å si noe om det.

Helt siden torskefisket i fiskevernsonen ved Svalbard ble kvoteregulert i 1986, har vi gitt en torskekvote til fartøy fra EU-land. Den ble beregnet ut fra det faktiske fisket før sonen ble opprettet. Etter at Storbritannia gikk ut av EU, fastsatte Norge egne kvoter for EU og Storbritannia. Da ble det historiske britiske fisket trukket fra beregningsgrunnlaget for EUs kvote. – Dette har jeg orientert om tidligere, men hvis det er noen som ikke har fått det med seg, kan jeg godt gjenta forhistorien her under spørsmålsrunden. Vi har altså snakket om dette tidligere i Europautvalget.

Det som var resultatet, bidro til sterke reaksjoner fra Storbritannia og EU, som hadde avtalt en annen fordeling seg imellom – uten konsultasjon med kyststaten, altså Norge. De hadde andre meninger om hvordan vi skulle forvalte fisket enn det Norge hadde. Derfor hadde vi samtaler med begge parter.

Med Storbritannia kom vi fram til en forståelse i desember 2021, der de påtok seg visse motytelser i bytte mot at de fikk en fastsatt kvote. I april 2022 oppnådde Norge en forståelse med EU, der EU erkjente norsk forvaltningsansvar, at det er vi som bestemmer i våre områder. Og EU-fartøy fikk i 2022 en høyere kvote enn i 2021. De fikk en høyere kvote, men det var vi som bestemte – det er det det bygger på. Dette er våre områder.

For at den skal videreføres i 2023, er det imidlertid på betingelse av at EU fastsetter egne reguleringer for sitt fiske i internasjonalt farvann, altså utenfor våre soner, men i samsvar med tilsvarende reguleringer fra vår side for dette fisket. Dette er viktig for et samlet bærekraftig fiske og ressursforvaltning i Barentshavet og Norskehavet. Her kommer problemet. Beklageligvis har EU ennå ikke gjennomført sin del av denne forståelsen. Derfor har Norge bare fastsatt en midlertidig torskekvote for EUs fartøyer for første kvartal. Vi har gjort det på kort sikt.

EU er orientert om at dersom de ikke følger opp sin del av det som er denne forståelsen, vil endelig kvote for 2023 bli fastsatt – ikke basert på det som var bestemt i fjor, i 2022, men det som er basert på 2021-nivå. Og de fikk, som jeg sa i stad, litt mer i 2022. Det er pågående kontakt med EU, men vi har så langt ikke mottatt indikasjoner på at EU er innstilt på å gjennomføre det vi mener er nødvendige tiltak. Dersom vi må sette en kvote fra 1. april på 2021-nivå, må vi være forberedt på å håndtere negative reaksjoner fra EUs institusjoner, og også fra EUs medlemsland. Dette har imidlertid sammenheng med troverdigheten i vår ressursforvaltning og forutsigbarhet i området. Jeg regner med at det er bred tilslutning fra Stortinget til den tilnærmingen

Møtelederen: Da åpnes det for spørsmål eller kommentarer. – Vi begynner med Sivert Bjørnstad.

Sivert Bjørnstad (FrP): Det gjelder IRA. At en avklaring skyves fram i tid, er lite betryggende. Vi ser allerede nå at investeringer trekkes fra Norge og Europa og over til USA. Så spørsmålet er: Hva blir den endelige løsningen til slutt? Utenriksministeren sier at vårt innspill til EU er at det må kraftfulle svar og tiltak til. Samtidig sier utenriksministeren, hvilket jeg er enig i, at det ikke er noe lurt med subsidiekappløp og statsstøttekappløp. Men hva er de kraftfulle svarene som Norge etterspør? Hva er løsningen på dette? Hva er «best case»-avtale mellom EU og USA for Norge? Hva skal vi møte dette med?

Nikolai Astrup (H): Jeg hadde i og for seg akkurat de samme spørsmålene som Sivert Bjørnstad, så jeg gleder meg til å høre svaret på dem.

Et annet spørsmål er hvorvidt vi er samordnet med EFTA-landene i vår respons til IRA, eller om vi kjører hvert vårt løp. Et tredje spørsmål gjelder elmarkedsdesign. Spørsmålet er om det har noen innvirkning, hvis det skulle bli vedtatt i sin nåværende form, på måten vi organiserer strømstøtte på i Norge til husholdninger og små og mellomstore bedrifter.

Møtelederen: Jeg har også et par spørsmål.

Det ene er til det siste utenriksministeren nevner, og jeg spør for ordens skyld, om det er noe ønske at det skal unntas offentlighet i referatet, eller om det kan være åpent.

Det andre er at jeg mener det er veldig viktig at Norge står fast på den prinsipielle linja vi har hatt hele tida, nemlig at det er vi som kyststat som har rett til å bestemme kvotene. Det var det som var hele forutsetningen for at EU fikk en økt kvote i 2022 sammenlignet med det som fulgte av uttrekket av det britiske fisket for 2021 etter brexit, nemlig at de da også erkjente våre suverene rettigheter på feltet. Det mener jeg er usedvanlig viktig for ressursforvaltningen, at det ligger fast. Der har regjeringa vår fulle støtte.

Et spørsmål gjelder for så vidt også IRA, fordi utenriksministeren sa – hvis jeg hørte riktig – at en avklaring ligger lenger fram i tid enn det som var forespeilet. Er det da en avklaring for EU som helhet, eller er det en avklaring knyttet til Norges posisjon i dette? Man kan jo tenke seg to mulige løp, nemlig at USA og EU forsetter å forhandle, men at USA sier at det vil ta lenger tid å vurdere eventuelle unntak for Norge og andre. Dette var temaer vi også tok opp på vår reise til USA nå nylig, også for å understreke overfor amerikanske myndigheter hvor viktig det er at også Norge blir med på de unntakene som er relevante – hvis de kommer.

Det neste spørsmålet mitt, som for så vidt er litt i oppfølgingen av det spørsmålet Sivert Bjørnstad stilte, er: Hvis vi ikke ser noen framgang på dette over en viss tid, hva er en naturlig plan B fra norsk side da? Man vil kunne risikere at relativt mange investeringer f.eks. settes på vent i påvente av hvordan dette vil slå ut og hvilke rammebetingelser som gis.

– Da lar jeg utenriksministeren svare på disse spørsmålene først, og så tar vi en runde med de andre som har tegnet seg etter det.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Når det gjelder forslag om strømstøtte, er forslaget vi har om strømstøtte til behandling i EU, så jeg må nesten komme tilbake til akkurat det spørsmålet og hvorvidt det får innvirkning.

Hva er naturlig plan b? Jeg synes det er litt vanskelig å spekulere i det, men det vi legger opp til, er å komme inn under EUs løsning. Det er EUs løsning som er skjøvet ut i tid. Det er ikke noe eget spor for Norge knyttet til dette nå. Vi kobler oss mest mulig til det som EU gjør, og det er også de andre EØS-landene interessert i. Vi er et felles marked, slik at det vil være naturlig å snakke om markedsadgang for hele det indre markedet overfor USA.

Når det gjelder kraftfulle mottiltak, har vi også bidratt til å støtte grønn omstilling. Vi har gjort det gjennom lån og tilskudd bl.a. på batteriområdet, tiltak på hydrogenformål gjennom virkemiddelapparatet og økte bevilgninger til Enova med 2 mrd. kr. Det er også statsstøtte knyttet til CO₂-investeringsprosjekter, slik at vi har allerede levert kraftfulle tiltak.

Til det å ta opp subsidiene våre i veldig stor grad: Hvis man sammenligner for en bedrift hvor man skal etablere seg – skal man etablere seg i Norge, eller skal man etablere seg i USA? Hvis det å etablere seg i USA innebærer mye bedre adgang til et stort marked, men også enda mer støtte, vil bedriften måtte gjøre sine vurderinger av det. Det jeg mener er en god løsning for Norge, vil være å komme inn under det samme systemet som EU har. Det er veldig vanskelig å se for seg at norske bedrifter skal ha et helt annet system enn Sverige, Danmark, Finland og andre land. Da tror jeg det blir veldig vanskelig å drive en god industripolitikk i tida som kommer.

Det er kyststatene som bestemmer kvotene, og så får vi komme tilbake til hvordan dette håndteres overfor EU. Vi mente i starten at vi hadde en god forståelse, og at det var et ønske fra EU å finne en løsning med oss. Jeg ber om at det jeg skal si nå, unntas referatet.

En ting er Kommisjonen, en annen ting er landene. Jeg opplever at det er veldig stor forståelse for det som er Norges holdning i de europeiske hovedstedene, men når systemet blir litt «overload»-et av mange saker på en gang, kan Kommisjonen som sådan løpe av sted, eller fagmyndighetene overfor det enkelte området løpe av sted, med ikke å implementere det som egentlig er løsningen. Det betyr at da må vi ta det tilbake i det politiske sporet og diskutere det mer konkret – rett med Ursula von der Leyen, eller med ledere fra andre europeiske land. Jeg opplever at det er der vi har stor støtte for det som er norsk syn, nemlig ressursforvaltning.

Møtelederen: Takk for det. Da tar vi de neste tre på lista. Jeg ber dem som eventuelt ikke har meldt seg, eller som ønsker å melde seg, om å gjøre det under det første spørsmålet fra Naomi Ichihara Røkkum. Så er det Ingrid Fiskaa og Birgit Oline Kjerstad etter det.

Naomi Ichihara Røkkum (V): Takk for orienteringen.

Først angående europeisk samarbeid om Ukraina-krigen: EU vedtok nylig en ny sanksjonsliste. Hvordan ligger Norge an med å implementere den?

Så til Horisont Europa. Det er gledelig at det langsiktige arbeidet med å styrke returandelen nå bærer frukter. Horisont Europa er tross alt en ganske ressurskrevende søknadsprosess. Innovasjon Norge har tidligere gitt støtte til å ha EU-rådgivere som bistår aktører med å lykkes med slike søknader, så det jeg lurer på, er: Hvordan vil de betydelige kuttene som regjeringen har gitt til Innovasjon Norge i 2022 – først i revidert og deretter i ordinært statsbudsjett – påvirke Innovasjon Norges støtte til at norske aktører lykkes med Horisont Europa-søknader?

Ingrid Fiskaa (SV): Til IRA: Er det rett forstått at regjeringa følgjer to ulike spor – eller rir to hestar om ein vil – både eit spor saman med EU og eit eige spor? Då tenkjer eg på dette brevet som blei sendt direkte til USA om saka. Er det riktig oppfatta? I så fall kva er tanken med å prøva både å køyra ein eigen linje og via EU i tillegg?

Så eit anna spørsmål: Eg oppfatta at det er fleire prosessar gåande mellom Noreg og EU på nokonlunde same tema. Det er ein grøn industriavtale, og det er responsen på IRA. Er det fleire prosessar? Og kan statsråden gjera greie for eventuelt fleire prosessar og kva som er status på det?

Møtelederen: Da er det Birgit Oline Kjerstad til slutt.

Birgit Oline Kjerstad (SV): Takk for orienteringa. Eg har to spørsmål. Det eine er knytt til fiskeri og kvotar. Her fortel du at det er innvilga større kvotar enn det ein kanskje kunne ønskje seg frå norsk side for å kome i mål med dette. Er det nokon som helst slags forståing for at vurdering av bestandane må styre det framover, eller blir det ein kamp der ein berre skal diskutere størrelse på kvotar lausrive frå ressursforvaltinga? Det var det eine.

Så var det nytt marknadsdesign. Eg ser at det er skrive at ACER vurderer marknaden for å ha fungert godt, og at det her har kome ein gevinst på 34 mrd. euro til norske forbrukarar som ei følgje av ein europisk felles marknad for straum. Kva slags posisjon tek Noreg inn i dette? Og kva ligg det i det som ein har sendt til høyringa når ein seier at ein skal ta omsyn til ulike føresetnader i europeiske land og energisystem? Tenkjer regjeringa då at ein også skal leggje inn noko som beskyttar forbrukarar og mindre bedrifter betre enn i dag? Kva ligg eigentleg i det høyringsinnspelet? Eg opplever at når ein pensjonist på Nordmøre plutseleg får 1 336 pst. høgare straumrekning for det same forbruket i januar som han hadde i desember, er det kanskje ikkje ei oppfatning rundt i Noreg om at marknaden fungerer veldig godt med tanke på å beskytte forbrukarane.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere, og utenriksministeren skal få svare på de siste spørsmålene.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: For å svare på fiskerikvoter først er ikke det framsatt i forhandlinger med verken EU eller Storbritannia. Det er noe vi bestemmer i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Det tar hensyn til hva som er bærekraftig ressursforvaltning i denne regionen. Så fisket som sådan fastsetter vi i samarbeid i denne kommisjonen. Det fastsettes ikke i samarbeid med EU. Så tildeler vi EU av de kvotene som er avsatt, slik at ressursforvaltning er ikke nødvendigvis en del av den uenigheten vi nå har med EU. Det er veldig viktig for oss. Det er stor tiltro blant alle parter om at vi forvalter våre torskekvoter på en bærekraftig måte, men det er ikke alltid enighet om hvordan kvotene skal fastsettes. Det er det det har vært en uenighet om nå over tid.

Så er det et spørsmål om Horisont Europa og detaljer knyttet til Innovasjon Norges bruk av ressurser. Det må nesten rettes til Næringsdepartementet gjennom skriftlig spørsmål, eller så får jeg eventuelt komme tilbake til det ved en senere anledning.

Når det gjelder de siste sanksjonene, holder vi nå på med forskriftsarbeidet for å implementere sanksjonene og det som er EUs siste pakke, slik som vi har gjort ved de andre anledningene.

Når det gjelder EU og IRA, jobber vi overfor både de amerikanske myndighetene og EU. Men det er ikke slik at vi har veldig gode erfaringer med å gjøre dette kun på egenhånd. Når det gjelder aluminiumstollen – vi fikk den, og vi har også fått gjennomslag i Verdens handelsorganisasjon – er det ikke slik at vi står sterkest alene. Det ville være en ubetinget fordel for Norge å være med på en felles europeisk løsning i og med at vi har et felles marked med EU-landene. Det er vår hovedprioritet. Det er klart at vi også tar opp dette direkte på møter med representanter fra amerikanske myndigheter, og det er også bakgrunnen for næringsministerens besøk i USA i dag. Vi jobber overfor USA direkte, men da med ønske om å være del av en felles europeisk løsning.

Så mener jeg også når det gjelder IRA, at det er viktig at vi får til et samarbeid, og hele vårt utgangspunkt er at vi skal unngå en handelskrig, at det ikke er i Norges interesse. Norge har veldig sterk interesse av en åpen økonomi. Vi har veldig liten interesse av at det oppstår handelskrig mellom de store blokkene, og vi har heller ikke noen interesse av at det blir en kamp om ha størst mulig subsidier. Vi opplever at omkring disse målene er det stor forståelse også i USA, men det er ikke sikkert vi er enige om alle virkemidlene for å nå dit.

Så var det siste spørsmålet knyttet til strømpolitikk, som også er nasjonal politikk, og som det er politiske diskusjoner om i Norge. Vi deler selvfølgelig bekymringen for konsekvensene av høye energipriser for industri og husholdninger. Hovedproblemet er – og har vært det hele tida – underskudd på energi. Det kan ikke løses med en elmarkedsreform når det grunnleggende problemet er at det er mangel på energitilførsel til Europa. Det jeg mener, er at man skal være veldig forsiktig med å gripe inn i det som er markedsmekanismene, inkludert bruk av det som er differansekontrakter. Eventuelle endringer bør ikke gjennomføres før en grundig konsekvensanalyse er gjennomført. Det at vi har så ulik energimiks i Europa, og at Norge spesielt har en energimiks som er knyttet til vannkraft, gjør at det ikke er sikkert at «one size fits all» for Europa. Derfor ønsker vi en veldig fleksibilitet knyttet til det som er virkemiddelbruken.

Møtelederen: Da er alle spørsmålene besvart.