Europautvalget - Møte i Europautvalget mandag den 13. mars 2023 kl. 10:45

Dato: 13.03.2023
Møteleder: Ine Eriksen Søreide

Møte i Europautvalget mandag den 13. mars 2023

Formalia

Møteleder: Ine Eriksen Søreide (utenriks- og forsvarskomiteens leder)

Justiskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen var innkalt til å delta.

Energi- og miljøkomiteen, næringskomiteen, utdannings- og forskningskomiteen og finanskomiteen var invitert til å delta.

Til stede var: Ine Eriksen Søreide, Åsmund Aukrust, Rigmor Aasrud, Hårek Elvenes, Bengt Fasteraune, Ingrid Fiskaa, Nils-Ole Foshaug, Ingjerd Schou, Christian Tybring-Gjedde, Trine Lise Sundnes og Sivert Bjørnstad.

Fra justiskomiteen: Kamzy Gunaratnam og Odd Harald Hovland.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Lene Vågslid, Sigbjørn Framnes, Per-Asbjørn Andvik, Tore Vamraak, Mari Holm Lønseth, Haakon Skramstad, Siri Gåsemyr Staalesen og Grete Wold.

Fra energi- og miljøkomiteen: Nikolai Astrup, Naomi Ichihara Røkkum, Mani Hussaini, Birgit Oline Kjerstad, Shakeel Rehman, Ole André Myhrvold, Kenneth Engvoll Løland og Kjell Ingolf Ropstad.

Fra næringskomiteen: Willfred Nordlund og Sivert Bjørnstad.

Fra utdannings- og forskningskomiteen: Aud Hove og Lise Selnes.

Fra finanskomiteen: Benjamin Jakobsen, Irene Heng Lauvsnes, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Ramani Nordli og Per Martin Sandtrøen.

Fra regjeringen møtte utenriksminister Anniken Huitfeldt og justis- og beredskapsminister Emilie Mehl.

Følgende embets- og tjenestemenn var til stede på møtet:

Fra Utenriksdepartementet: ekspedisjonssjef Laila Stenseng, avdelingsdirektør Kjetil Elsebutangen, fagdirektør Knut Hermansen, fagdirektør Camilla Blom, underdirektør Lene Richter Strand, seniorrådgiver Bjørn Svenungsen, seniorrådgiver Ingjerd Haugen og politisk rådgiver Eirin Kjær.

Fra Justis- og beredskapsdepartementet: fagdirektør Linda Drazdiak og fagdirektør Anne Thea Eger Gervin.

Videre var komitéråd i utenriks- og forsvarskomiteen Sunniva Tofte til stede.

Fra Stortingets administrasjon deltok seksjonsleder Marit Halleraker, komitéråd Anne Grøholt, komitéråd Marianne Brænden, Margrethe Saxegaard, Eric Christensen og Vilde Høvik Røberg som observatører.

Møtelederen: Da er vi klare til å sette møtet.

Det er uvanlig folksomt her i dag. Det er veldig hyggelig. Vi har en relativt stram tidsramme i dag, for vi har mange saker vi skal igjennom, og det er et stortingsmøte som skal settes kl. 12.

Fra regjeringa møter utenriksminister Anniken Huitfeldt og justis- og beredskapsminister Emilie Mehl.

Sak nr. 1

Justis- og beredskapsministeren vil redegjøre kort om migrasjonssituasjonen i Norge og Europa samt om pågående diskusjoner i EU på asyl- og migrasjonsfeltet. Hun kommer også til å orientere kort om status for andre aktuelle saker.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til justis- og beredskapsministeren.

Statsråd Emilie Mehl: Jeg har varslet at jeg vil orientere om migrasjonssituasjonen i Norge og Europa og om pågående diskusjoner i EU på asyl- og migrasjonsfeltet. Jeg vil også benytte anledningen til å orientere kort om status på noen andre EU-saker: direktivet om kritiske enheters motstandsdyktighet, lovutkast om digital sikkerhet, EUs utkast til forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn og status i forhandlingene om tilleggsavtale til tilknytningsavtalen til Yttergrensefondet.

Jeg begynner med statussakene.

EU styrker nå leverandører av samfunnskritiske tjenester til EUs innsats for å beskytte kritisk infrastruktur ved å innføre et nytt direktiv om kritiske enheters motstandsdyktighet, CER-direktivet. Direktivet utpeker elleve sektorer som er svært viktig for det indre markedet. EU er en av Norges viktigste handelspartnere, og at EU legger vekt på å beskytte sin infrastruktur og evne til å levere samfunnskritiske varer og tjenester, er derfor også viktig for Norge. Beskyttelse av vår egen kritiske infrastruktur er en prioritert oppgave, og det gjør vi bl.a. gjennom å utpeke grunnleggende nasjonale funksjoner i henhold til sikkerhetsloven. Status er at vi nå skal gjøre en grundig vurdering av dette direktivets innhold, inkludert å vurdere EØS-relevansen.

Så til en annen sak: Når det gjelder forslag til ny lov om digital sikkerhet, ble denne varslet før jul i stortingsmeldingen Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Status er at det planlegges for en Prop. LS til Stortinget i årets vårsesjon. Proposisjonen vil inneholde klare henvisninger til direktivet og beskrivelser av direktivet der hvor lovbestemmelsene samsvarer med krav som stilles i direktivet. Regjeringen legger videre opp til at det blir utarbeidet en forskrift som vil utfylle loven, og at lov om digital sikkerhet og tilhørende forskrift trer i kraft samtidig.

En annen sak jeg vil orientere om, er status for forslaget til forordning om regler for forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, som Europakommisjonen la fram 11. mai i fjor. Forslaget blir nå drøftet i Rådet og Europaparlamentet, og det kan bli justeringer i det materielle innholdet i løpet av denne prosessen. Forslaget er merket som EØS-relevant. På dette området er det gode grunner til å samarbeide om regelverk, siden den kriminelle aktiviteten ofte er grenseoverskridende. Vi følger derfor med på forhandlingene i EU. Forslaget til forordning har også vært på høring i Norge for å få innspill til de vurderingene vi etter hvert skal gjøre av forslaget.

Den siste saken jeg kort skal nevne, er forhandlinger om tilleggsavtale til finansieringsinstrumentet for grenseforvaltning og visum, BMVI. Gjennom Schengen-samarbeidet deltar Norge i beskyttelsen av Schengens felles yttergrenser. Et av verktøyene for dette er det Schengen-relevante finansieringsinstrumentet for grenseforvaltning og visum for perioden 2021–2027. Finansieringsinstrumentet ble vedtatt 7. juli 2021, og for at Norge og de andre Schengen-tilknyttede landene skal kunne anvende instrumentet, har det vært behov for en tilleggsavtale med EU. Gjennom en tilleggsavtale sikres bl.a. anvendelsen av relevante deler av disse regelverkssettene i gjennomføringen av finansieringsinstrumentet.

Status er at Norge nettopp har forhandlet fram en tilleggsavtale, slik vi også har gjort ved tidligere grense- og visumfond. I den framforhandlede avtalen er mye likt det vi har godtatt i tidligere tilleggsavtaler. Vi godtar de delene av finansregelverket som er nødvendig, og vi underlegges tilsvarende revisjons- og kontrollbestemmelser som de andre Schengen-deltakerne. Eventuelle inspeksjonsbesøk fra EUs side skal gjennomføres med deltakelse fra norsk side dersom vi ønsker det.

Den finansielle andelen vi skal betale inn til instrumentet, tilsvarer nøkkelen i vår Schengen-tilknytningsavtale. Jeg legger opp til at det før sommeren fremmes en Prop. S for Stortinget om godtakelse av Schengen-rettsakten og tilleggsavtalen.

Da vil jeg gå over til å orientere om migrasjonsbildet i Norge og Europa.

Norge har det siste året mottatt flere flyktninger og asylsøkere enn i det tidligere toppåret 2015, nær 40 000 personer. Majoriteten av dem består av fordrevne fra Ukraina, og regjeringen har også tatt høyde for at denne situasjonen vil vedvare inn i 2023. Norge er nå det nordiske landet som mottar flest søknader fra fordrevne fra Ukraina. Vi er likevel fortsatt innenfor planleggingstallet for 2023, altså 40 000, men vi må være forberedt på at situasjonen kan endre seg. Situasjonen i Ukraina er svært uforutsigbar, og etter hvert som krigen trekker ut og presset på nabolandene vedvarer, kan flere fordrevne velge å reise videre internt i Europa – og da også til Norge.

I tillegg så vi i fjor en økning i antall asylsøkere fra andre land enn Ukraina. Det var i overkant av 4 000 registrerte søknader, som er en økning på 2 400 fra 2021. Til sammenligning ble det i 2019 registrert 2 300 asylsøknader i Norge. Norge var ikke alene om økningen i 2022. EU+ mottok mer enn en million asylsøkere, mer enn dobbelt så mange som i 2021 og det høyeste tallet siden 2016. I 2019 ble det registrert i overkant av 700 000 asylsøknader i Europa.

Pandemien og krigen i Ukraina har forverret levekårene i mange land, og vi må forvente at migrasjonspresset mot Norge og Europa vedvarer. Det samlede høye antallet flyktninger fra Ukraina og andre land har ført til press på mottakssystemene i europeiske land, og f.eks. land som Nederland, Belgia og Østerrike har store utfordringer. Migrasjon er derfor et sentralt tema på dagsordenen i Europa, senest bl.a. som en av hovedsakene på toppmøtet i februar i år.

Fra norsk side følger vi med på situasjonen og gjør løpende vurderinger av hvilke tiltak som er egnet nasjonalt og innenfor Schengen-samarbeidet. Norge har et godt planverk og en god grunnberedskap, men en situasjon hvor det kommer svært mange på kort tid, kan likevel være krevende å håndtere for norske myndigheter.

Det europeiske samarbeidet på asyl- og migrasjonsområdet er også under betydelig press. Selv om mange land tar til orde for endringer i asyl- og migrasjonshåndteringen, har det vist seg vanskelig for landene å komme til enighet, særlig om forslagene i den såkalte pakten om asyl og migrasjon. De fleste forslagene er fortsatt til diskusjon eller bundet opp i ønsket om å vedta forslagene samlet som én pakke.

Regelverkspakken som er foreslått på asyl- og migrasjonsområdet, er basert på tre satsingsområder:

  1. samarbeid om migrasjonshåndtering og retur med opprinnelses- og transittland for irregulær migrasjon mot Europa

  2. styrket grensekontroll ved Schengens yttergrenser gjennom screening og hurtigprosedyrer

  3. mekanismer for solidaritet og omfordeling av asylsøkere innad i Europa

Til det første punktet: Visumpolitikken er et av Schengen-samarbeidets viktigste verktøy for å sikre kontroll med hvem som reiser inn. Visumpolitikken er også blitt en stadig viktigere del av EUs utenrikspolitiske verktøykasse. Sverige, som for tiden har formannskapet, har satt framtidens visumpolitikk på dagsordenen. Senest i forrige uke deltok jeg på et rådsmøte hvor vi diskuterte effektiviseringen av suspensjonsmekanismen for land som er gitt visumfrihet, dersom samarbeidet med dem ikke fungerer tilfredsstillende. Visumpolitikken blir også brukt for å bedre samarbeidet med visumpliktige land om retur og tilbaketakelse av borgere uten lovlig opphold i Schengen. Dersom et land ikke samarbeider om retur av egne borgere, risikerer landet å få visumrestriksjoner mot seg. Norge bidrar i diskusjonene og støtter arbeidet med å gjøre visumpolitikken mer effektiv og framtidsrettet.

Antall irregulære migranter i Europa øker som følge av høye ankomster og en lite effektiv returpolitikk i mange europeiske land. EU øker innsatsen for å samordne medlemslandenes returpolitikk og for å bedre gjennomføringen av returer. EU ønsker også å koble forskjellige politikkområder sammen og inngå migrasjonspartnerskap som potensielt åpner for lovlig migrasjon og handel. En mer effektiv returpolitikk kan virke inn på ankomster til Norge, men kan også gi oss muligheter for et bedret samarbeid med opprinnelses- og transittland om retur.

Til satsingsområde nummer to: Schengen-samarbeidet gir reisefrihet for europeiske borgere, men gjør det også mulig å forflytte seg innad i Schengen-området uten indre grensekontroll. Norge blir berørt av asylankomstene til Europa, og det er i norsk interesse at landene prioriterer å motta, registrere og behandle asylsøknader i tråd med det europeiske regelverket – og dermed redusere ønsket om sekundærbevegelser. Derfor vil Norge også støtte opp om tiltak som legger til rette for mer effektiv grensekontroll, bedre screening, håndtering og registrering av migranter på Schengens yttergrense.

Som nevnt møtte jeg mine Schengen-kolleger i forrige uke, og en av sakene på rådsmøtets dagsorden var også en generell oversikt over tilstanden i Schengen-området. Det er rapporteringer som Kommisjonen gir i rådsmøter fire ganger i året, og som er ment å skulle gi en generell oversikt over de største utfordringene Schengen-området står overfor, og hovedprioriteringene for å møte dem. Siste rapport understøtter at Schengen står overfor betydelige utfordringer når det gjelder irregulær migrasjon. Kommisjonen viser ellers til menneskesmugling, smugling av narkotika og våpen, organisert vinningskriminalitet og terrorisme som de største truslene.

Utvikling av IT-systemer er et viktig tiltak for å møte disse utfordringene. Vi støtter videreutviklingen av Schengens IT-systemer for å øke kontrollen med inn- og utreise. Det er en uke siden Schengen Information System, SIS, gjennomgikk en større oppgradering, men innfasingen av Entry/Exit-systemet i EU er forsinket med minst seks måneder, og implementeringen av interoperabilitetsløsningen nærmer seg en kritisk fase. Utviklingen og innfasingen av disse systemene kommer til å kreve mye oppmerksomhet i tiden som ligger foran oss.

Det er også økt bevissthet i Europa knyttet til sammenhengen mellom migrasjon og sikkerhet, særlig såkalt instrumentalisering av migrasjon, hvor aktører bruker migranter som virkemiddel for å legge press på Schengen-landene. Et eksempel på dette er situasjonen som oppsto på grensen mellom Polen, Litauen og Belarus høsten 2021. Det var ankomster som satte yttergrensekontrollen på prøve, men som samtidig viste at EU var villig til å rette betydelig innsats mot relevante opprinnelses- og transittland og private aktører, for å møte de migrasjonsstrømmene forut for ankomst til Schengens yttergrense.

I ettertid har Kommisjonen fremmet forslag til endringer i Schengen-regelverket hvor de tar høyde for situasjoner hvor migranter brukes som et virkemiddel av andre aktører. Dette er en viktig problemstilling for Norge som et av landene som ligger langs Schengens yttergrense møt øst. Norske posisjoner har for det første vært at definisjonen på instrumentalisering bør være vid nok til å kunne omfatte forskjellige scenarioer, og for det andre at vi ønsker tilstrekkelig fleksibilitet og nasjonal kompetanse for å vurdere sikkerhet.

Blant det som er særlig vanskelig å enes om, er spørsmål knyttet til solidaritet eller balansen mellom ansvar og byrdedeling på asyl- og migrasjonsfeltet. Landene vektlegger i ulik grad ansvaret for effektiv yttergrensekontroll og identifisering av personer opp mot behovet for støtte til land som er første ankomstland i Schengen, gjennom finansielle virkemidler eller relokalisering. Norge er kun bundet av deler av det som diskuteres i pakten, dvs. det som er relevant for vår Schengen- og Dublin-tilknytning.

Vi har deltatt med relokalisering av asylsøkere i enkelte frivillige, midlertidige solidaritetsordninger, men det er fortsatt svært uklart om det blir enighet om en solidaritetsmekanisme, og derfor følger vi også denne situasjonen nøye.

Vi vil imidlertid ikke forskuttere en norsk posisjon før det er mer avklart hvordan en mulig mekanisme vil kunne se ut. Norge er tjent med at det er effektive asylprosedyrer i Europa og harmonisert asylpraksis for å forebygge sekundærbevegelser. Vi jobber for mer effektive prosedyrer for å avgjøre hvilken stat som har ansvar for å behandle en asylsak, gjennom Dublin- og Eurodac-samarbeidet og gjennom samarbeidet med EUs asylbyrå, EUAA. Det er positivt at det er framgang i forhandlingene om en revidert Eurodac-forordning som vil bidra til økt opptak og lagring av biometri.

Det var det jeg ønsket å orientere om. Takk for oppmerksomheten – da er jeg åpen for spørsmål.

Møtelederen: Da åpnes det for spørsmål. Først er det Mari Holm Lønseth.

Mari Holm Lønseth (H): Takk til statsråden for å komme hit for å redegjøre for det som er en svært aktuell problemstilling.

Det er en alvorlig situasjon vi ser, når det er en stor økning i antallet som forsøker å ta seg over Middelhavet, og vi har ikke vært på et så høyt nivå siden 2016. Samtidig vet vi at det er mange europeiske land som allerede er under press som følge av at man har tatt imot mange flyktninger fra før, som gjør at man kanskje har et større press på mottakskapasiteten nå. Så er det kanskje mange land som har gjort seg mange lærdommer etter flyktningkrisen i 2015–2016.

Jeg mener det må være veldig viktig framover at migrasjon må være kontrollert for å unngå ytterligere destabilisering i Europa. Når det er store spenninger internt og stor uro i Europa, er det positivt at også Norge prøver å bidra til å holde migrasjonen kontrollert. Jeg mener det vil være en stor interesse for Norge at vi bidrar til at den irregulære migrasjonen til Europa er på et lavt nivå, og at man også bidrar til å ha et effektivt returarbeid, ikke bare for Norges del – det er et problem som kan forflytte seg til oss – men for å unngå spenninger i Europa.

Jeg har et par spørsmål til statsråden. Det første er at jeg har registrert de siste ukene at det er flere land i Europa som i større grad har tatt til orde for asylmottak i tredjeland. Danmark hadde f.eks. et eget forslag tidligere. De har endret sin politikk delvis og sagt at de ikke ønsker å gjennomføre det på egen hånd, men vil heller ta et felles europeisk initiativ. Jeg vet ikke om Norge har uttrykt noen meninger om det. Kan statsråden redegjøre for hvordan de diskusjonene har vært?

Samtidig hadde det vært fint hvis statsråden kunne si litt om det er noen kapasiteter som Norge har sagt at vi kan bidra med for å hindre store mottak av irregulære migranter til Europa eller til å håndtere mottakskapasiteten. Statsråden nevnte i redegjørelsen at det er stort press på land som Østerrike, Nederland og Belgia, og det er klart at det selvfølgelig er det enkelte land selv som har et ansvar for å ha en effektiv kontroll av migrasjon. Det vil være i Norges interesse at dette heller ikke eskalerer i Europa. Kan statsråden også si noe om det?

Til slutt har jeg et kort spørsmål om det som går på solidaritetsmekanismen. Regjeringen har lagt opp til i inneværende statsbudsjett at den solidaritetsmekanismen skal brukes til å ta imot 200 til Norge. Er det sånn å forstå at de diskusjonen som nå gjør seg gjeldende, gjør at man ikke vil ta imot 200 gjennom den solidaritetsmekanismen, eller er det snakk om ytterligere mottak, f.eks. fra 2024?

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Nå ble mye sagt av forrige taler. For det første tror jeg det er klokt at vi holder Ukraina utenfor dette, for der har det ikke vært noe særlig uenighet, så det forvirrer bare når man snakker om asylpolitikken. Dessuten kommer det stort sett barn og kvinner fra Ukraina. Det er noe helt annet med de som kommer fra andre deler av verden, hvor det stort sett er unge menn som reiser fra sine egne land. Dessuten er det stor forskjell på hvordan integreringen fungerer i ulike land. Derfor er det helt avgjørende at man skiller her. Selv om man gjorde det delvis, synes jeg det er helt avgjørende.

Ellers hørte jeg bare at regjeringen følger situasjonen nøye, og det har vi hørt før. Det som er viktig, er at Norge faktisk spiller en aktiv rolle her, at vi faktisk bidrar til å finne en løsning, nemlig at asylsøknader ikke blir behandlet i landet de kommer til, men at man sender asylsøknadene tilbake, og de som eventuelt trenger opphold, får opphold. Det er en helt naturlig politikk, og stadig flere land i Europa gjør det, ikke bare Danmark og Storbritannia, men flere andre land vurderer det samme. Da er det viktig at Norge har en pådriverrolle, at vi er offensive her og ikke bare sitter og nikker og følger med på det som skjer i EU. Storbritannia som er utenfor Schengen, kan selvsagt gjøre dette, men Danmark er innenfor Schengen, men de gjør det allikevel. Vi må ikke gjemme oss bak Schengen.

Mitt hovedspørsmål er: Spiller Norge en offensiv rolle, eller er vi bare nikkedukker overfor Schengen og resten av Europa? Vi er i en spesiell situasjon, og derfor må vi være tydelig på det, ikke minst fordi vi har en Schengen-grense som er ganske stor, og da må vi faktisk være offensive. Vurderer statsråden og regjeringen å følge etter Storbritannia og Danmark som faktisk gjør at asylsøknader blir behandlet i opprinnelseslandet eller et annet trygt naboland, eller sitter man og følger situasjonen nøye, som man har gjort stort sett i to år, kanskje også i mange år tilbake i tid?

Ingjerd Schou (H): Jeg følger opp der hvor Lønseth slapp. Viljen er endret fra 2015 til nå i en rekke europeiske land til å motta asylsøkere og flyktninger. Det har vært nevnt de endringene som har skjedd i Danmark og Storbritannia, men også i Italia. Mitt enkle spørsmål er om statsråden ser om det er utvikling også i noen av de landene som har det særlig krevende, til å innføre restriksjoner som er større enn det som har vært nevnt så langt.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere, så da får justisministeren svare på de spørsmålene som har kommet. Hvis det eventuelt er oppfølgingsspørsmål, tar vi det etterpå.

Statsråd Emilie Mehl: Jeg skal prøve å ta spørsmålene i den rekkefølgen de kom.

Når det gjelder spørsmålene fra Lønseth og flere: For å starte med norske posisjoner til asylmottak i tredjeland har vår posisjon vært at vi ikke har støttet en slik modell som tidligere har vært forespeilet fra Danmark. Vi har sagt at vi vil utnytte handlingsrommet i dagens regelverk til å benytte trygge tredjeland. Det er for tidlig å si noe konkret om eventuelt andre forslag som ikke har kommet til oss ennå.

Når det gjelder kapasiteter vi kan bidra med, bidrar Norge egentlig på et bredt felt i den krevende migrasjonssituasjonen vi står i, og vi har gjort det over tid. Vi er f.eks. med som bidragsyter i Frontex. Det handler både om grensekontroll og effektivt returarbeid. Vi deltar aktivt i Schengen-samarbeidet, for som jeg nevnte i mitt innlegg, er det store utfordringer med kontroll med irregulær migrasjon internt i Schengen. Det jobbes nå med omfattende implementering av nye it-systemer som skal styrke den kontrollen. Der har Norge vært opptatt av å være offensiv og være tidlig ute for å legge til rette for at det ikke blir unødige forsinkelser på det. Det har vært viktig. Vi har kontakt med EUs asylbyrå selv om vi ikke deltar der. Vi bidrar med EØS-midler f.eks., særlig for å hjelpe Hellas. Det er et bredt område hvor vi bidrar.

Solidaritetsmekanismen som ligger i pakten, er det ikke enighet om, men i fjor, som flere av dere kjenner til, var det et arbeid da Frankrike hadde formannskapet, for å komme videre i de diskusjonene. I den forbindelse ble det etablert en midlertidig frivillig solidaritetsmekanisme som de landene som ønsket det, kunne slutte seg til. Norge sa da at vi kunne bidra med å relokalisere 200 personer fra de fem Middelhavslandene som er mest rammet, og det er fortsatt gjeldende. Så vi jobber med å gjennomføre det og kommer til å gjøre det. Hvis det blir spørsmål om eventuelt ny midlertidig solidaritetsmekanisme, må vi ta stilling til det da. Dette er en engangssak, slik som det ligger nå.

Til Tybring-Gjedde er svaret på om Norge spiller en offensiv rolle, ja, bl.a. med henvisning til de tingene jeg tok opp i mitt innlegg, og også deler av svaret på spørsmål fra Lønseth. Vi har både yttergrense, og vi har en omfattende indre grense mot Schengen der har vi alle interesse i at det er bedre kontroll på de øvrige yttergrensene som vi ikke har. Det er bl.a. bakgrunnen for at det er viktig for Norge at vi ser videre på det med visumregelverket, om vi kan benytte det til i større grad å bruke det som pressmiddel mot land som ikke samarbeider om retur. Det opplever jeg at man kommer videre med nå. Sverige er veldig offensiv på det under sitt formannskap i EU. Det er generelt bakgrunnen for alt vi gjør.

Når det gjelder utviklingen i landene som mottar mange flyktninger fra Middelhavet, er det en ny regjering i Italia. Det var en utfordrende situasjon der litt tidligere i år. Det kommer fortsatt til å være et stort press mot de landene, men fra Norges side er det viktig for oss at vi jobber for at Schengen-samarbeidet skal fungere bedre, at Dublin-samarbeidet faktisk fungerer etter hensikten, og at asylpolitikken ligger fast. Så ser man at det er litt variasjon i hvilke posisjoner de ulike landene har, særlig f.eks. Italia, Spania og andre land i sør. – Jeg stopper der.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere, så da antar jeg at spørrelisten til justis- og beredskapsministeren er uttømt.

Hvis det er ønske fra både kommunal- og forvaltningskomiteen og justiskomiteen om å bli sittende, er det selvfølgelig fullt mulig. Dere har mye i vente hvis dere blir sittende, men hvis dere bestemmer dere for å forlate åstedet, gjør det gjerne litt stille og rolig, sånn at vi kan gå videre til sak nr. 2 og takke av justis- og beredskapsministeren.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 17. mars 2023. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 6. mars d.å. med endelig liste med omtale av rettsakter som kan bli innlemmet på EØS-komiteens møte 17. mars.

Møtelederen: Ingen har bedt om ordet.

Referatsaker

Sak nr. 3

Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil etter planen redegjøre for følgende:

– Europeisk samarbeid om håndtering av Russlands krig mot Ukraina Utenriksministeren vil gi en kort oppdatering på status for europeisk samarbeid om håndtering av Russlands krig mot Ukraina og norsk støtte.

– Norsk innspill om Europakommisjonens forslag til fremtidig elmarkedsdesign Europakommisjonen har nylig gjennomført en åpen høring om fremtidig elmarkedsesign. Utenriksministeren vil kort orientere om Olje- og energidepartementets høringsinnspill.

– US Inflation Reduction Act (IRA) Utenriksministeren vil gi en oppdatering på status på IRA samt EUs næringspolitiske svar og regjeringens arbeid.

– Norsk deltakelse i Horisont Europa Norge er tett integrert i europeisk samarbeid om forsknings- og innovasjonspolitikk gjennom Det europeiske forskningsområdet (ERA) og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Utenriksministeren vil redegjøre for status for norsk deltakelse i Horisont Europa.

– EUs forslag til nytt regelverk på finansmarkedsområdet Utenriksministeren vil kort informere om to nye regelverk på finansmarkedsområdet – forordning om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA – Digital Operational Resilience Act) og forordning som regulerer kryptoaktiva (MICA – Markets in Crypto-Assets).

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Nansen-programmet sender et veldig tydelig signal om vår støtte til Ukraina, og at det kommer fra et samlet Norge. Nå får vi anledning til å diskutere den saken i morgen, men jeg vil bare si at dette legges det merke til internasjonalt.

Vi koordinerer denne støtten veldig tett med EU, FN, de internasjonale finansinstitusjonene, G7-landene og Ukraina, og vi deltar fullt i det som heter EUs sivile beredskapsmekanisme. Der har vi bidratt med til sammen 1 283 tonn varebistand. Nå sier ikke akkurat tonn så mye, men det sier litt om omfanget. Vi har også donert utstyr for å erstatte og reparere ødelagt infrastruktur. Vi har transportert over tusen pasienter og pårørende for behandling i Norge og andre europeiske land.

Det neste jeg skal si, ber jeg om at unntas offentlighet.

Regjeringa er enige om at Norge nå skal tilby EU å stille denne transportfasiliteten til disposisjon for en ny firemåneders periode, til 31. august 2023. Det gjenstår imidlertid enkelte praktiske spørsmål før vi går ut offentlig med dette og før vi innleder diskusjon med EU om en ny avtale. – Det var det som var unntatt offentlighet.

Europakommisjonen foreslår en gjennomgang av regelverket for elmarkedsdesign. Formålet er å øke motstandsdyktigheten og redusere effekten gassprisene har på strømprisene og støtte opp om overgangen til fornybar energi. Forslaget ble lagt ut til høring 23. januar i år. Framtidas elmarkedsdesign må ta hensyn til ulikheter mellom europeiske land, i energisystemer, energimiks og sluttbrukermarkedet. Det forventes at Kommisjonen legger fram utkast til regelverksendring i mars, og Norge bidrar i arbeidet gjennom det nordiske samarbeidet om energi som en del av det nordiske elektrisitetsmarkedet og gjennom EØS.

Så går jeg over til IRA, eller Inflation Reduction Act. Det er fortsatt en veldig krevende sak. Vi fortsetter å følge opp dette overfor EU og USA. USA har signalisert vilje til å ivareta norske interesser, til allierte og nærstående land innenfor de strenge rammene som IRA-lovgivningen gir. Møtet med kommisjonspresident von der Leyen og president Biden på fredag var positivt i så måte. Det er likevel mye som tyder på at det kan bli nødvendig å inngå egne avtaler for å bli behandlet på lik linje med andre land USA har frihandelsavtale med. Avklaring ser nå ut til å ligge lenger fram i tid enn det vi opprinnelig var forespeilet.

Budskapet om viktige norsk bidrag til grønn omstilling og grønne verdikjeder løftes løpende overfor både USA, EU og andre europeiske hovedsteder. Målet er at Norge får likeverdig tilgang som EU i en eventuell IRA-løsning mellom EU og USA. Næringsministeren er i Washington i dag for diskusjoner med sin amerikanske motpart, og han har, sammen med meg, gitt innspill til amerikanske myndigheter, der vi argumenterer for at Norge ikke kan utestenges fra verdikjeder for kritiske mineraler og komponenter til elbatterier. Det har vært en viktig interesse for oss å ivareta.

Saken tas hyppig opp med EU, senest med Kommisjonens visepresident for tre dager siden, da han var i Oslo. Fredag denne uken kommer kommisjonspresident von der Leyen for møte med statsministeren, og dette vil selvfølgelig være tema der.

Inntrykket er at vårt budskap er hørt både i Brussel og i Washington, men det foreligger likevel ingen garantier for at slike signaler fører til konkret handling.

EU arbeider med sitt næringspolitiske svar til IRA. Kommisjonen la fram EUs grønne industriprogram 1. februar, hvor et viktig budskap er at det allerede høye tempoet i EUs grønne omstilling vil øke ytterligere.

Formålet med denne planen er todelt – for det første å stimulere til økt tempo i energi- og industriomstilling i Europa for å nå klimamålene og for det andre å styrke europeisk konkurransekraft i et globalt marked, der Kina og USA benytter virkemidler som skaper ulike konkurransevilkår.

Kommisjonens forslag inneholder både allerede varslede og nye politiske initiativer for å fremme industriell omstilling. Forslaget går langs fire hovedspor: Det første er et forenklet regulatorisk rammeverk. Det andre er tilgang til finansiering. Det tredje er kompetanse, og det fjerde er handelspolitikk som fremmer grønn omstilling.

Kommisjonen legger fram bl.a. midlertidig forenkling av muligheten til å gi statsstøtte til grønne næringer og verdikjeder. Så statsstøtte er et tema. Det er klart at over de siste årene har statsstøtten blitt redusert. Vi ser at det er behov for det i en del av den grønne omstillingen. Norge er ikke tjent med en konkurranse hvor det er om å gjøre å komme med den størst mulige graden av statsstøtte til industri. Så veldig mye handler nå om EU-landenes ulike evne til å tildele statsstøtte, og i hvilket omfang slik støtte kan gis uten å undergrave konkurransen i det indre markedet. Endringene i statsstøtteregelverket vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen.

I høringen har norske myndigheter spilt inn at vi støtter et kraftfullt svar på våre felles utfordringer og viktigheten av et rammeverk som fremmer investeringer i Europa. Jeg har understreket betydningen av prinsippet om at forurenser skal betale, og at statsstøtten ikke må vri konkurransen innenfor det indre markedet. Vi forventer at viktige lovforslag om kritiske råvarer og rammeverk for nullutslipp fra industrien blir lagt fram i morgen. Beslutninger forventes på møte i Det europeiske råd senere denne måneden, 23. mars.

Prosessen mellom oss og Kommisjonen knyttet til partnerskap om batteri og råvarer har gitt oss bedre adgang til dialog også om IRA. Vi sier jo IRA og ikke I-R-A. Jeg var nylig i London og jeg sa I-R-A, og det ble oppfattet helt annerledes enn det som var poenget! (Munterhet i rommet) Blant annet deltok næringsministeren 1. mars på ministermøtet i Den europeiske batterialliansen, og her ble muligheten for europeiske tiltak for å styrke den europeiske batteriverdikjeden diskutert. Vi vurderer også egne virkemidler i møtet med IRA og EUs respons til denne.

Så vil jeg gå over til å snakke om Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Det har et budsjett på 95 mrd. euro, hvor 35 pst. går til klimaformål. Den norske deltakelsen innenfor dette programmet er rekordstor. Den siste oppdateringen fra Kommisjonen viser at de norske forsknings- og innovasjonsmiljøene gjør det best av alle landene i Norden. Norske aktører har foreløpig konkurrert til seg 4,9 mrd. kr fra Horisont Europa. Det gjør Norge til det åttende største landet i hjemhenting av utløste midler. Andelen av de innstilte søknadene med norsk deltakelse i Horisont Europa er på 24 pst. – langt over det som er snittet i Europa, som er på 16 pst.

Prosjektene med norsk deltakelse gir tilgang på forskning og innovasjon til en verdi av 35 mrd. kr. Norge gjør det særlig godt i det som er utløsningen koblet til EUs grønne giv. Samarbeidet bidrar også til kvalitetsutvikling, og det gir tilgang til kompetanse, markeder og infrastruktur, som vi vanskelig kan få gjennom nasjonale ordninger alene. Regjeringa skal fortsette å utvikle Norges utdannings- og forskningssamarbeid med Europa.

Etter ønske fra Finansdepartementet vil jeg kort orientere om kommende regelverk på finansområdet.

EU har nylig vedtatt en forordning om digital operasjonell motstandsdyktighet, kjent som DORA. Nå må dere lære dere den forkortelsen. Forordningen skal bidra til å forhindre og redusere konsekvensene av digitale trusler mot finanssektoren. DORA etablerer også et rammeverk for overvåking av kritiske IKT-leverandører f.eks. leverandører av skytjenester. I EU vil regelverket begynne å gjøre seg gjeldende fra januar 2025. Norske myndigheter vurderer da hvordan dette regelverket kan gjennomføres her i Norge.

I tillegg vil EU antakelig snart vedta en forordning som skal regulere kryptoaktiva, kjent som – og nå kommer en ny forkortelse – MiCA. Norske myndigheter vil vurdere hvordan regelverket skal gjennomføres i Norge når det er vedtatt i EU.

Begge regelverkene er en del av Kommisjonens digitale finanspakke.

Så skal jeg si litt om fiske i nordlige farvann og fiskevernsonen ved Svalbard. Den saken er ikke meldt inn på forhånd, men jeg har likevel behov for å si noe om det.

Helt siden torskefisket i fiskevernsonen ved Svalbard ble kvoteregulert i 1986, har vi gitt en torskekvote til fartøy fra EU-land. Den ble beregnet ut fra det faktiske fisket før sonen ble opprettet. Etter at Storbritannia gikk ut av EU, fastsatte Norge egne kvoter for EU og Storbritannia. Da ble det historiske britiske fisket trukket fra beregningsgrunnlaget for EUs kvote. – Dette har jeg orientert om tidligere, men hvis det er noen som ikke har fått det med seg, kan jeg godt gjenta forhistorien her under spørsmålsrunden. Vi har altså snakket om dette tidligere i Europautvalget.

Det som var resultatet, bidro til sterke reaksjoner fra Storbritannia og EU, som hadde avtalt en annen fordeling seg imellom – uten konsultasjon med kyststaten, altså Norge. De hadde andre meninger om hvordan vi skulle forvalte fisket enn det Norge hadde. Derfor hadde vi samtaler med begge parter.

Med Storbritannia kom vi fram til en forståelse i desember 2021, der de påtok seg visse motytelser i bytte mot at de fikk en fastsatt kvote. I april 2022 oppnådde Norge en forståelse med EU, der EU erkjente norsk forvaltningsansvar, at det er vi som bestemmer i våre områder. Og EU-fartøy fikk i 2022 en høyere kvote enn i 2021. De fikk en høyere kvote, men det var vi som bestemte – det er det det bygger på. Dette er våre områder.

For at den skal videreføres i 2023, er det imidlertid på betingelse av at EU fastsetter egne reguleringer for sitt fiske i internasjonalt farvann, altså utenfor våre soner, men i samsvar med tilsvarende reguleringer fra vår side for dette fisket. Dette er viktig for et samlet bærekraftig fiske og ressursforvaltning i Barentshavet og Norskehavet. Her kommer problemet. Beklageligvis har EU ennå ikke gjennomført sin del av denne forståelsen. Derfor har Norge bare fastsatt en midlertidig torskekvote for EUs fartøyer for første kvartal. Vi har gjort det på kort sikt.

EU er orientert om at dersom de ikke følger opp sin del av det som er denne forståelsen, vil endelig kvote for 2023 bli fastsatt – ikke basert på det som var bestemt i fjor, i 2022, men det som er basert på 2021-nivå. Og de fikk, som jeg sa i stad, litt mer i 2022. Det er pågående kontakt med EU, men vi har så langt ikke mottatt indikasjoner på at EU er innstilt på å gjennomføre det vi mener er nødvendige tiltak. Dersom vi må sette en kvote fra 1. april på 2021-nivå, må vi være forberedt på å håndtere negative reaksjoner fra EUs institusjoner, og også fra EUs medlemsland. Dette har imidlertid sammenheng med troverdigheten i vår ressursforvaltning og forutsigbarhet i området. Jeg regner med at det er bred tilslutning fra Stortinget til den tilnærmingen

Møtelederen: Da åpnes det for spørsmål eller kommentarer. – Vi begynner med Sivert Bjørnstad.

Sivert Bjørnstad (FrP): Det gjelder IRA. At en avklaring skyves fram i tid, er lite betryggende. Vi ser allerede nå at investeringer trekkes fra Norge og Europa og over til USA. Så spørsmålet er: Hva blir den endelige løsningen til slutt? Utenriksministeren sier at vårt innspill til EU er at det må kraftfulle svar og tiltak til. Samtidig sier utenriksministeren, hvilket jeg er enig i, at det ikke er noe lurt med subsidiekappløp og statsstøttekappløp. Men hva er de kraftfulle svarene som Norge etterspør? Hva er løsningen på dette? Hva er «best case»-avtale mellom EU og USA for Norge? Hva skal vi møte dette med?

Nikolai Astrup (H): Jeg hadde i og for seg akkurat de samme spørsmålene som Sivert Bjørnstad, så jeg gleder meg til å høre svaret på dem.

Et annet spørsmål er hvorvidt vi er samordnet med EFTA-landene i vår respons til IRA, eller om vi kjører hvert vårt løp. Et tredje spørsmål gjelder elmarkedsdesign. Spørsmålet er om det har noen innvirkning, hvis det skulle bli vedtatt i sin nåværende form, på måten vi organiserer strømstøtte på i Norge til husholdninger og små og mellomstore bedrifter.

Møtelederen: Jeg har også et par spørsmål.

Det ene er til det siste utenriksministeren nevner, og jeg spør for ordens skyld, om det er noe ønske at det skal unntas offentlighet i referatet, eller om det kan være åpent.

Det andre er at jeg mener det er veldig viktig at Norge står fast på den prinsipielle linja vi har hatt hele tida, nemlig at det er vi som kyststat som har rett til å bestemme kvotene. Det var det som var hele forutsetningen for at EU fikk en økt kvote i 2022 sammenlignet med det som fulgte av uttrekket av det britiske fisket for 2021 etter brexit, nemlig at de da også erkjente våre suverene rettigheter på feltet. Det mener jeg er usedvanlig viktig for ressursforvaltningen, at det ligger fast. Der har regjeringa vår fulle støtte.

Et spørsmål gjelder for så vidt også IRA, fordi utenriksministeren sa – hvis jeg hørte riktig – at en avklaring ligger lenger fram i tid enn det som var forespeilet. Er det da en avklaring for EU som helhet, eller er det en avklaring knyttet til Norges posisjon i dette? Man kan jo tenke seg to mulige løp, nemlig at USA og EU forsetter å forhandle, men at USA sier at det vil ta lenger tid å vurdere eventuelle unntak for Norge og andre. Dette var temaer vi også tok opp på vår reise til USA nå nylig, også for å understreke overfor amerikanske myndigheter hvor viktig det er at også Norge blir med på de unntakene som er relevante – hvis de kommer.

Det neste spørsmålet mitt, som for så vidt er litt i oppfølgingen av det spørsmålet Sivert Bjørnstad stilte, er: Hvis vi ikke ser noen framgang på dette over en viss tid, hva er en naturlig plan B fra norsk side da? Man vil kunne risikere at relativt mange investeringer f.eks. settes på vent i påvente av hvordan dette vil slå ut og hvilke rammebetingelser som gis.

– Da lar jeg utenriksministeren svare på disse spørsmålene først, og så tar vi en runde med de andre som har tegnet seg etter det.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Når det gjelder forslag om strømstøtte, er forslaget vi har om strømstøtte til behandling i EU, så jeg må nesten komme tilbake til akkurat det spørsmålet og hvorvidt det får innvirkning.

Hva er naturlig plan b? Jeg synes det er litt vanskelig å spekulere i det, men det vi legger opp til, er å komme inn under EUs løsning. Det er EUs løsning som er skjøvet ut i tid. Det er ikke noe eget spor for Norge knyttet til dette nå. Vi kobler oss mest mulig til det som EU gjør, og det er også de andre EØS-landene interessert i. Vi er et felles marked, slik at det vil være naturlig å snakke om markedsadgang for hele det indre markedet overfor USA.

Når det gjelder kraftfulle mottiltak, har vi også bidratt til å støtte grønn omstilling. Vi har gjort det gjennom lån og tilskudd bl.a. på batteriområdet, tiltak på hydrogenformål gjennom virkemiddelapparatet og økte bevilgninger til Enova med 2 mrd. kr. Det er også statsstøtte knyttet til CO2-investeringsprosjekter, slik at vi har allerede levert kraftfulle tiltak.

Til det å ta opp subsidiene våre i veldig stor grad: Hvis man sammenligner for en bedrift hvor man skal etablere seg – skal man etablere seg i Norge, eller skal man etablere seg i USA? Hvis det å etablere seg i USA innebærer mye bedre adgang til et stort marked, men også enda mer støtte, vil bedriften måtte gjøre sine vurderinger av det. Det jeg mener er en god løsning for Norge, vil være å komme inn under det samme systemet som EU har. Det er veldig vanskelig å se for seg at norske bedrifter skal ha et helt annet system enn Sverige, Danmark, Finland og andre land. Da tror jeg det blir veldig vanskelig å drive en god industripolitikk i tida som kommer.

Det er kyststatene som bestemmer kvotene, og så får vi komme tilbake til hvordan dette håndteres overfor EU. Vi mente i starten at vi hadde en god forståelse, og at det var et ønske fra EU å finne en løsning med oss. Jeg ber om at det jeg skal si nå, unntas referatet.

En ting er Kommisjonen, en annen ting er landene. Jeg opplever at det er veldig stor forståelse for det som er Norges holdning i de europeiske hovedstedene, men når systemet blir litt «overload»-et av mange saker på en gang, kan Kommisjonen som sådan løpe av sted, eller fagmyndighetene overfor det enkelte området løpe av sted, med ikke å implementere det som egentlig er løsningen. Det betyr at da må vi ta det tilbake i det politiske sporet og diskutere det mer konkret – rett med Ursula von der Leyen, eller med ledere fra andre europeiske land. Jeg opplever at det er der vi har stor støtte for det som er norsk syn, nemlig ressursforvaltning.

Møtelederen: Takk for det. Da tar vi de neste tre på lista. Jeg ber dem som eventuelt ikke har meldt seg, eller som ønsker å melde seg, om å gjøre det under det første spørsmålet fra Naomi Ichihara Røkkum. Så er det Ingrid Fiskaa og Birgit Oline Kjerstad etter det.

Naomi Ichihara Røkkum (V): Takk for orienteringen.

Først angående europeisk samarbeid om Ukraina-krigen: EU vedtok nylig en ny sanksjonsliste. Hvordan ligger Norge an med å implementere den?

Så til Horisont Europa. Det er gledelig at det langsiktige arbeidet med å styrke returandelen nå bærer frukter. Horisont Europa er tross alt en ganske ressurskrevende søknadsprosess. Innovasjon Norge har tidligere gitt støtte til å ha EU-rådgivere som bistår aktører med å lykkes med slike søknader, så det jeg lurer på, er: Hvordan vil de betydelige kuttene som regjeringen har gitt til Innovasjon Norge i 2022 – først i revidert og deretter i ordinært statsbudsjett – påvirke Innovasjon Norges støtte til at norske aktører lykkes med Horisont Europa-søknader?

Ingrid Fiskaa (SV): Til IRA: Er det rett forstått at regjeringa følgjer to ulike spor – eller rir to hestar om ein vil – både eit spor saman med EU og eit eige spor? Då tenkjer eg på dette brevet som blei sendt direkte til USA om saka. Er det riktig oppfatta? I så fall kva er tanken med å prøva både å køyra ein eigen linje og via EU i tillegg?

Så eit anna spørsmål: Eg oppfatta at det er fleire prosessar gåande mellom Noreg og EU på nokonlunde same tema. Det er ein grøn industriavtale, og det er responsen på IRA. Er det fleire prosessar? Og kan statsråden gjera greie for eventuelt fleire prosessar og kva som er status på det?

Møtelederen: Da er det Birgit Oline Kjerstad til slutt.

Birgit Oline Kjerstad (SV): Takk for orienteringa. Eg har to spørsmål. Det eine er knytt til fiskeri og kvotar. Her fortel du at det er innvilga større kvotar enn det ein kanskje kunne ønskje seg frå norsk side for å kome i mål med dette. Er det nokon som helst slags forståing for at vurdering av bestandane må styre det framover, eller blir det ein kamp der ein berre skal diskutere størrelse på kvotar lausrive frå ressursforvaltinga? Det var det eine.

Så var det nytt marknadsdesign. Eg ser at det er skrive at ACER vurderer marknaden for å ha fungert godt, og at det her har kome ein gevinst på 34 mrd. euro til norske forbrukarar som ei følgje av ein europisk felles marknad for straum. Kva slags posisjon tek Noreg inn i dette? Og kva ligg det i det som ein har sendt til høyringa når ein seier at ein skal ta omsyn til ulike føresetnader i europeiske land og energisystem? Tenkjer regjeringa då at ein også skal leggje inn noko som beskyttar forbrukarar og mindre bedrifter betre enn i dag? Kva ligg eigentleg i det høyringsinnspelet? Eg opplever at når ein pensjonist på Nordmøre plutseleg får 1 336 pst. høgare straumrekning for det same forbruket i januar som han hadde i desember, er det kanskje ikkje ei oppfatning rundt i Noreg om at marknaden fungerer veldig godt med tanke på å beskytte forbrukarane.

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere, og utenriksministeren skal få svare på de siste spørsmålene.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: For å svare på fiskerikvoter først er ikke det framsatt i forhandlinger med verken EU eller Storbritannia. Det er noe vi bestemmer i Den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Det tar hensyn til hva som er bærekraftig ressursforvaltning i denne regionen. Så fisket som sådan fastsetter vi i samarbeid i denne kommisjonen. Det fastsettes ikke i samarbeid med EU. Så tildeler vi EU av de kvotene som er avsatt, slik at ressursforvaltning er ikke nødvendigvis en del av den uenigheten vi nå har med EU. Det er veldig viktig for oss. Det er stor tiltro blant alle parter om at vi forvalter våre torskekvoter på en bærekraftig måte, men det er ikke alltid enighet om hvordan kvotene skal fastsettes. Det er det det har vært en uenighet om nå over tid.

Så er det et spørsmål om Horisont Europa og detaljer knyttet til Innovasjon Norges bruk av ressurser. Det må nesten rettes til Næringsdepartementet gjennom skriftlig spørsmål, eller så får jeg eventuelt komme tilbake til det ved en senere anledning.

Når det gjelder de siste sanksjonene, holder vi nå på med forskriftsarbeidet for å implementere sanksjonene og det som er EUs siste pakke, slik som vi har gjort ved de andre anledningene.

Når det gjelder EU og IRA, jobber vi overfor både de amerikanske myndighetene og EU. Men det er ikke slik at vi har veldig gode erfaringer med å gjøre dette kun på egenhånd. Når det gjelder aluminiumstollen – vi fikk den, og vi har også fått gjennomslag i Verdens handelsorganisasjon – er det ikke slik at vi står sterkest alene. Det ville være en ubetinget fordel for Norge å være med på en felles europeisk løsning i og med at vi har et felles marked med EU-landene. Det er vår hovedprioritet. Det er klart at vi også tar opp dette direkte på møter med representanter fra amerikanske myndigheter, og det er også bakgrunnen for næringsministerens besøk i USA i dag. Vi jobber overfor USA direkte, men da med ønske om å være del av en felles europeisk løsning.

Så mener jeg også når det gjelder IRA, at det er viktig at vi får til et samarbeid, og hele vårt utgangspunkt er at vi skal unngå en handelskrig, at det ikke er i Norges interesse. Norge har veldig sterk interesse av en åpen økonomi. Vi har veldig liten interesse av at det oppstår handelskrig mellom de store blokkene, og vi har heller ikke noen interesse av at det blir en kamp om ha størst mulig subsidier. Vi opplever at omkring disse målene er det stor forståelse også i USA, men det er ikke sikkert vi er enige om alle virkemidlene for å nå dit.

Så var det siste spørsmålet knyttet til strømpolitikk, som også er nasjonal politikk, og som det er politiske diskusjoner om i Norge. Vi deler selvfølgelig bekymringen for konsekvensene av høye energipriser for industri og husholdninger. Hovedproblemet er – og har vært det hele tida – underskudd på energi. Det kan ikke løses med en elmarkedsreform når det grunnleggende problemet er at det er mangel på energitilførsel til Europa. Det jeg mener, er at man skal være veldig forsiktig med å gripe inn i det som er markedsmekanismene, inkludert bruk av det som er differansekontrakter. Eventuelle endringer bør ikke gjennomføres før en grundig konsekvensanalyse er gjennomført. Det at vi har så ulik energimiks i Europa, og at Norge spesielt har en energimiks som er knyttet til vannkraft, gjør at det ikke er sikkert at «one size fits all» for Europa. Derfor ønsker vi en veldig fleksibilitet knyttet til det som er virkemiddelbruken.

Møtelederen: Da er alle spørsmålene besvart.

Sak nr. 4

Eventuelt

Møtelederen: Hvis noen har noe til Eventuelt, er tidspunktet for å vifte med labben nå.

Da sier jeg takk for frammøtet, og vi kan heve møtet.

Møtet hevet kl. 11.42.