Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 2. februar 2023 kl. 8:30

Dato: 02.02.2023
Møteleder: Ine Eriksen Søreide

Sak nr. 4

Prosedyrer og rutiner for Europautvalget

Talere

Møtelederen: Dette er egentlig bare en kort sak om prosedyrer og rutiner for Europautvalget, og der er det to ting.

Det første er spørsmålet om referater og det å unnta referater offentlighet. Det har vært en praksis at man i utgangspunktet kan unnta deler av referatet offentlighet i inntil et år. Men så viser det seg at det er en praksis som nok henger litt igjen fra perioden før 2007, da man unntok hele referatet i et år. Derfor har det i forretningsordenen blitt gjort en presisering som også handler om at man kan unnta, på samme måte som referatene i DUUFK, hele referatet i 30 år. Det er veldig lenge. Jeg vil anse at behovene for DUUFK og Europautvalget er ganske ulike, men det er et behov for regjeringa å kunne unnta deler av referatet, f.eks. det som dreier seg om forhandlingsspørsmål eller andre sensitive spørsmål – som vi har hatt flere av i Europautvalget opp gjennom – fra offentlighet i en periode, men som ikke strekker seg til 30 år, det er voldsomt.

Spørsmålet er om Europautvalget syns det er greit at man har en praksis som tilsier at man fra regjeringas side kan be om unntak av enkelte deler av referatet for et år, og dersom det viser seg etter et år at en forhandlingssituasjon, f.eks., fortsatt pågår, kan man be om videre unntak for inntil seks måneder og begrunne hvorfor man da trenger unntak for det. Grunnen til at jeg spør om vi kan gjøre det på den måten, er rett og slett at det er ganske lite sannsynlig at det er ting som trenger så lang tid som 30 år, og hvis det er så sensitive ting, f.eks. knyttet til handelsavtaler, pleier de å tas i den utvidete utenriks- og forsvarskomité, som er en mulighet. Det er ikke noe ønske om å få flere saker over dit, men normalt vil sakene være av en slik karakter at det holder å gjøre dette i en begrenset periode.

Høres det greit ut for Europautvalget? Det nikkes, da tar vi det som et ok.

Den andre saken er knyttet til den ordningen vi begynte med i 2019, om at Utenriksdepartementet leverer foreløpige lister over rettsakter. Det kom i stand etter et ønske fra daværende komitéleder, Anniken Huitfeldt. Dette er noe som i utgangspunktet ble gjort for å kunne gi Europautvalget mer informasjon og tidligere informasjon, men med den forutsetningen at de endelige listene først kommer like før møtet. Så viser det seg i tida fra 2019 at dette har blitt relativt lite brukt av Europautvalget – det har vært veldig få, om noen, kommentarer eller spørsmål som har vært knyttet til de foreløpige listene – og det medfører også en ganske stor arbeidsbyrde på departementet. Det kan jeg både forstå og huske at det gjør, men det er selvfølgelig Stortingets ønske som blir styrende her.

Derfor spør jeg egentlig litt åpent til Europautvalget hva utvalget og partiene nå anser som behovet, og om behovet dekkes av de fullstendige listene med de forklaringene som ligger i listene. De må være gode, slik at man får en oversikt over hva direktivene rent faktisk inneholder. Hvis det er tilstrekkelig for Europautvalget, foreslår jeg at vi går tilbake til den ordinære ordningen. Og så får vi se om komitélederen etter hvert kommer på andre tanker og ber om at vi går tilbake til en ordning med forhåndslister. Som det viser seg, har det hatt relativt liten bruk og kanskje liten verdi for Europautvalget. Da bør man heller ikke bruke flere administrative ressurser i departementet enn nødvendig på dette.

Det er fritt fram til å mene noe rundt det. Det kommer en tommel opp fra Åsmund Aukrust og det er ingen som uttrykker seg mot. Da kan Utenriksdepartementets avdeling for Europa og handel gå tilbake og feire.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Men de kan ikke slappe av.

Møtelederen: Ikke slappe av – det er veldig viktig – og vente på at Europautvalget finner på noe annet som de kan bruke denne verdifulle tida på.