Fung.
leder: Jeg gir først ordet til landbruks- og matministeren.
Statsråd
Olaug Vervik Bollestad: Tusen takk. Jeg har aldri vært i
denne komiteen før, så det er veldig hyggelig. Det å få lov til
å redegjøre for en del av de tingene som foregår på matområdet i
EU og EØS, er spennende, og det er en del som foregår.
Jeg har lyst til
å begynne med at det er en sak som ligger i næringskomiteen allerede,
som gjelder ny kontrollforordning. Det er en sak som trer i kraft
i EU fra 14. desember. Det er også opp mot dyrehelse, dyrevelferd
og planter, for det handler om kontroll og kontrollrutiner. Så snart
Stortinget får behandlet den, blir det samkjørt.
Så vil jeg gå til
det som handler om dyrehelse. EU vedtok en ny forordning om dyrehelse
i mars 2016. Den erstatter 40 EØS-rettsakter på dyrehelseområdet.
Samtidig arbeides det i EU med å lage nytt utfyllende regelverk til
det.
Dyrehelseforordningen
og underliggende rettsakter trer i kraft i EU i april 2021. Norske
myndigheter arbeider nå med å vurdere dette regelverket. Vi bidrar også
aktivt inn i arbeidet med å påvirke det underliggende regelverket
som er under utvikling. Det tas sikte på at regelverkspakken skal
tre i kraft i Norge samtidig med EU.
Dyrehelseforordningen
har som formål – og det er ganske viktig – å forebygge og bekjempe
dyresykdommer som kan overføres til andre dyr eller til mennesker. Regelverket
vil tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører
og minske de administrative byrdene.
Regelverket er
en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele
dyrehelseområdet. Det gjelder både landdyr og akvatiske dyr. Den
omfatter alle dyreslag – både ville og holdte dyr, avlsprodukter
og produkter av animalsk opprinnelse.
Det nye regelverket
gir bestemmelser om følgende: prioritering og kategorisering av
sykdommer – som intensivsykepleier synes jeg det er veldig viktig
– forebygging gjennom tidlig oppdagelse av sykdom, overvåking og
bekjempelse, beredskap, registrering og sporbarhet, samhandling
med EU, innførsel til EU og eksport, ikke-kommersiell forflytting
av kjæledyr og ulike nødtiltak eller beskyttelsestiltak.
Regelverket tar
også opp i seg bestemmelser om animalske biprodukter og sykdommer
som kan smitte mellom dyr og mennesker. På disse områdene er det
imidlertid ikke gjort endringer i forhold til dagens regelverk.
Jeg har store forventninger
til forenklingen som det legges opp til. De nye reglene gir tydeligere
retning for nasjonale myndigheter, slik at det blir enklere å prioritere
det viktigste i bekjempelsen av dyresykdommer.
Norsk husdyrproduksjon
er i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd. Det
er også begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr som kan overføres
til mennesker, direkte eller gjennom mat. God dyrehelse er en forutsetning
for trygge animalske produkter av høy kvalitet og en kostnadseffektiv
og bærekraftig matproduksjon.
I Norge vektlegger
vi forebygging framfor behandling. I Skandinavia har vi lenge hatt
en tradisjon for å se hele matkjeden – fra fjord og jord til bord
– og vi får nå medhold i at den strategien er helt riktig. Det har
ikke EU sagt før, men der er vi enige om at det er viktig.
Klimaendringer,
globalisering og forflytting av personer, dyr og varer er forhold
som gir store utfordringer for dyrehelse og folkehelse. Det gjør
at Norge i større grad blir utsatt for det samme smittepresset som
vi ser ellers i verden. Arbeidet med forebyggende dyrehelsetiltak
i de nye dyrehelsereglene må være tilpasset vår virkelighet. Det
er viktig at vi benytter muligheten for norske tilpasninger der
det er mulig, for å få kostnadseffektivt smittevern innenfor de
rammene som gis.
Som et eksempel
på utfordringene med de nye reglene kan jeg nevne dagens nasjonale
forbud mot vandrebirøkt. Vi må regne med at EUs nye dyrehelselovgivning
ikke vil gi oss mulighet til å opprettholde det nåværende forbudet.
Det er erfaringsmessig vanskelig å få nasjonale tilpasninger til
EU-regelverket. Allikevel jobber norske myndigheter med å prøve
å få gjennomslag for en tilpasning for å kunne forby vandrebirøkt
videre, slik vi har gjort. Dette handler om at vi ønsker å ivareta
våre bier ut fra den smitten som er i Europa. I tillegg ser vi også
muligheten for å videreføre en regulering av vandrebirøkt i det
nasjonale plantehelseregelverket, som ikke er en del av EØS-avtalen.
Det nye regelverket
tar også høyde for betydningen av den nye utfordringen med antibiotikaresistens.
Det er en utfordring i Europa. Det kan bli en stor utfordring for
oss, både for folk og for dyr. Sammen med regelverket for veterinære
legemidler og medisinfôr vil dette bidra til en økt oppmerksomhet
om viktigheten av å unngå antibiotikaresistens. Jeg vil påstå at
det er den største utfordringen både for folkehelse og for dyrehelse.
Så vil jeg til
slutt si litt om den økologiske produksjonen, som var det andre
jeg hadde fått i oppdrag å si noe om. Jeg vil nå redegjøre for det
nye regelverket for økologisk produksjon.
Ny forordning for
økologisk produksjon og merking av økologiske produkter ble vedtatt
i mai 2018. Regelverket dekker, i likhet med dagens regelverk, hele matproduksjonskjeden:
bestemmelser om innsatsvarer og husdyrproduksjon, akvakultur, foredling,
kontroll og merking av økologiske produkter. Regelverket omfatter også
krav til økologiske produkter som importeres fra tredjeland, dvs.
land utenfor EØS. Forordningen trer i kraft 1. januar 2021.
Formålet med det
nye regelverket er bl.a. et mer harmonisert regelverk for å sikre
like konkurransevilkår for produsenter og virksomheter samt å sikre
forbrukertilliten til økologiske produkter. I EU arbeides det nå
med utforming av utfyllende regelverk på flere områder. Det er viktig
for oss å påvirke utviklingen av dette regelverket, og vi bidrar
fra Norges side aktivt i dette arbeidet. Vi arbeider for at regelverket
skal være praktisk gjennomførbart i Norge, samtidig som prinsippene
for økologisk produksjon ivaretas. Vi er i ferd med å vurdere det
nye regelverket, og jeg ønsker å informere om noen av endringene
i det.
Rettsakten innskjerper
kravet om bruk av en viss andel økologisk fôr fra egen gård eller
fra egen region. Det betyr at du ikke kan importere det; du skal
faktisk produsere det i nærheten. Endringene fører dermed til et behov
for økt produksjon av norske økologiske fôrvarer. Den andre tingen
er at enkelte unntaksmuligheter vil fases ut. Som eksempel kan nevnes
unntak fra å bruke konvensjonelle proteinfôrmidler til svin og fjørfe.
Det vil fases ut i den økologiske driften.
Rettsakten innfører
krav om dyrking i jord og et forbud mot dyrking i avgrenset vekstmedium
i økologiske drivhus. Det betyr at du ikke kan sette noe i kasser
og plante i dem. Du skal plante i jord, i drivhus. Omtrent all økologisk
veksthusproduksjon i Norge per i dag foregår i avgrenset vekstmedium.
Det kan være lite lønnsomt eller praktisk vanskelig å omgjøre eksisterende
veksthus til dyrking i jord. Det å ta opp golv og slike ting kan
være ganske utfordrende for mange. De nye bestemmelsene vil derfor
ha betydning for næringen.
Rettsakten gir
unntak for eksisterende økologiske virksomheter i Sverige, Finland
og Danmark i en overgangsperiode på ti år etter at regelverket trer
i kraft. Det vil si 31. desember 2030. Fra Norges side vil vi arbeide for
å få aksept for en tilpasningstekst på lignende vilkår, i alle fall
som det Sverige, Finland og Danmark har. Det må være et minimum,
tenker jeg. Jeg tar sikte på å sende det nye økologiregelverket
på nasjonal høring om ikke lenge. Det er mitt utgangspunkt.
Det er også kommet
noen spørsmål som gjelder handel med landbruksvarer, og som gjelder
brexit. Hvis det er greit for dere, kan jeg si litt omkring det
også.
Fung.
leder: Ja, det er sikkert praktisk.
Statsråd
Olaug Vervik Bollestad: Da vil jeg nevne at regjeringen i
2017 forhandlet en artikkel 19-avtale om handel med landbruksvarer
med EU. Den avtalen ble iverksatt 1. oktober 2018. I avtalen ble
det funnet løsninger for å legge til rette for handel, samtidig
som viktige norske landbruksinteresser ble ivaretatt. Avtalen innebærer
noen kvoteøkninger der det allerede er eksisterende import. Samtidig
åpner en for mer import av matspesialiteter. Avtalen er i mindre
omfang enn tidligere artikkel 19-avtaler – i mindre omfang.
For Norge innebærer
avtalen også at det blir etablert kvoter på eksport av bl.a. kylling
og myse. Det er ting som vi har eksportert. Dette er produkter som
det er etablert eksport på, og der nye kvoter vil gi norsk industri
bedre konkurransevilkår gjennom tollfri markedsadgang. Det er det
jeg har lyst til å si om handel.
Når det gjelder
brexit, er ikke det bare et problem for det landet det gjelder.
Det tror jeg at jeg kan si. I sin redegjørelse til Stortinget om
viktige EU- og EØS-saker den 24. oktober informerte utenriksministeren
om regjeringens forberedelser i forbindelse med brexit, herunder
midlertidige handelsavtaler mellom Norge og Storbritannia i tilfelle
Storbritannia forlater EU uten en ordnet utmeldelsesavtale. Denne
midlertidige avtalen innebærer at dagens handel i hovedsak vil videreføres som
før, men dersom Storbritannia skulle forlate EU med en utmeldelsesavtale,
vil dagens handelsregime bli forlenget.
Uansett utfall
av brexit har derfor norsk næringsmiddelindustri og annen industri
forutsigbarhet for handel med Storbritannia framover, sånn som det
ligger nå.
Fung.
leder: Takk for det. Det åpnes nå for kommentarer, eller
i første rekke spørsmål til redegjørelsen.
Jeg har selv et
spørsmål. Det ble referert til et forbud mot det jeg oppfattet som
vandrebirøkt. Er det riktig?
Statsråd
Olaug Vervik Bollestad: Ja.
Fung.
leder: Hva er vandrebirøkt? Vi må nesten vite hva det er,
før vi skal forby det, synes jeg.
Statsråd
Olaug Vervik Bollestad: Vi har strenge regler for dette i
Norge fordi det er livsviktig at de ikke har sykdommer. Så er det
noen som ønsker å ta med seg bikuben sin hvis de er i Norge i lengre
perioder, eller i andre land i lengre perioder, og så tar de med
bikuben. Ja, det er riktig, det jeg sier nå. Det er sånn det er.
Hvis du har en liten bikube, kan du ta den med på ferie. Det høres
for oss vanlige folk litt spesielt ut, men det er ikke det for noen.
Det betyr at de kan ta med seg noen av de sykdommene som er i Europa.
Vi har hatt saker i Stortinget om faren for utryddelse av våre egne
bier. Det vil ha katastrofal betydning for matproduksjon og bestøving
hvis vi ødelegger det, og det er grunnen til at vi er så restriktive.
Fung.
leder: Da ble det oppklart. Man bør absolutt ha styr på hvor
biene er.
Anniken
Huitfeldt (A): Og blomstene!
Fung.
leder: Ja, og blomstene. Med dette innspillet fra komiteens
egentlige leder, har jeg gleden av å gi henne møteledelsen for resten
av møtet.
Anniken
Huitfeldt overtok her møteledelsen.
Lederen: Da
takker jeg komiteens nestleder for det. Jeg vil bare minne om at
det som er regn i Oslo, er slaps på Skedsmokorset og snø på Jessheim,
så det var tre gretne tenåringer som dyttet moren sin opp bakken
i morges. Det var litt av et syn.
Så vil jeg benytte
anledningen til å gratulere, eller kondolere, forsamlingen med dagen.
Det er jo 25 år siden folkeavstemningen. Det er sterke meninger
om det fortsatt, men vi er nå samlet rundt EØS-avtalen, som er tema
for møtet i dag.
Jeg har Pollestad
først på talerlista, vær så god.
Geir
Pollestad (Sp): Takk skal du ha. Her er det nok gratulasjonane
som pregar det.
Eg har fyrst eit
spørsmål til nytt dyrehelseregelverk. På mange område har jo Noreg
eit strengare regelverk enn det som gjeld EU. Me har høyrt om at
det for vandrebirøkt no vil verta krav om ei harmonisering, og at
me ikkje lenger får lov å ha våre særs strenge reglar. Men er det
andre område der me mister viktige dyrevelferdsverkemiddel og dyrehelseverkemiddel
som følgje av dette regelverket?
Det andre spørsmålet
gjeld at statsråden nemnde ikkje-kommersiell forflytting av kjæledyr.
Stortinget, i samarbeid med departementet, har jo utarbeidd eit
forbod, eit reelt forbod, mot import av gatehund til Noreg. Vil
dette regelverket påverka dei reglane me har der?
Det siste spørsmålet
gjeld at det no ikkje lenger skal vera lov å driva økologisk produksjon
i veksthus i anna enn jord. Kva omfang har denne økologiske produksjonen
i Noreg, som i så fall vil verta omfatta av dette?
Sigbjørn
Gjelsvik (Sp): Jeg får slutte meg til rekken av gratulanter,
og så tar jeg selvsagt forbehold på det siste, om EØS-avtalen. Det
kommer vel ikke som noen stor overraskelse. Jeg har to spørsmål
til landbruksministeren.
For det første
var du i orienteringen innom den avtalen som vi allerede har inngått
og iverksatt med EU når det gjelder artikkel 19. Så er spørsmålet
om det i den framtidige utviklingen av regelverket på området som gjelder
både handel med landbruksvarer og handel med bearbeidede landbruksprodukter,
er noen nye prosesser på gang? Litt av grunnen til at jeg spør om
det, er at jeg i oktober deltok i Liechtenstein som del av den norske
delegasjonen på felles parlamentarikermøte med EU. Der ble det løftet
fram av representanter fra EU et ønske om videre liberalisering
av handelen med det som vel i første rekke var bearbeidede landbruksprodukter.
Det ble ikke bejublet fra EFTA i det møtet, men jeg vil gjerne få
en kommentar fra statsråden om det pågår noen prosesser knyttet
til dette, og hva som i så fall blir formidlet fra norsk side.
Det andre er til
brexit. Det er et helt konkret spørsmål, gitt at det nå blir en
brexit med en avtale. En vet jo ikke så mye om det framtidige forholdet
ennå, men det ligger i hvert fall en ramme for en skilsmisse på
bordet. Har en noen vurdering av hvordan utviklingen i handel med
landbruksvarer vil utvikle seg når britene går ut av EU – altså
handelen mellom Norge og Storbritannia, og for den saks skyld om
handelen mellom Norge og andre EU-land blir påvirket av det også,
både handel med landbruksvarer og bearbeidede landbruksprodukter?
Ingjerd
Schou (H): Takk for redegjørelsen.
Når det gjelder
dyrehelseregelverket, berører det både dyrehelse, menneskehelse
og beredskap. Mitt spørsmål til det punktet handler om de 40 rettsaktene som
nå blir forenklet og lagt inn i én akt, slik jeg forsto det. Du
nevnte at Norge ligger lenger fremme enn det regelverket, men er
det noen områder hvor vi må stramme inn ytterligere? Har det konsekvenser
for norsk lovgivning, og må vi gjøre endringer? Det var det ene.
Det andre er det
som går på drivhus. Mitt drivhus er nok blitt mer og mer et lysthus,
men når du skal lage denne type endringer i regelverket, er det
litt viktig at aktørene skjønner hvorfor – hvorfor det er mer skadelig å
dyrke i kasse enn i jord. Der trenger jeg en liten oppklaring på
hvorfor det er nødvendig å ha denne type endringer i regelverket.
Jeg tror det fra en pedagogisk–psykologisk vinkel er viktig at de
som driver aktivt med dette – det er et relativt stort område i
deler av Norge hvor man har vekst i drivhus – skjønner hvorfor det
er nødvendig å gjøre denne type endringer.
Svein
Roald Hansen (A): Takk for orienteringene. Jeg skal bare
sjekke ut at dette er mer orientering enn at man ønsker noe avklaring
på noen standpunkter. I så fall kan vi støtte arbeidet for å beholde
biene i Norge.
Det andre spørsmålet
er siden du berører brexit. Det er mye som tyder på nå at det blir
en uttreden for Storbritannia på grunnlag av skilsmisseavtalen,
og da skal de forhandle en avtale om det videre forholdet til EU.
Da har de 11 måneder, og det er ikke så mange som tror at det er
mulig. Hvis statsministeren er troverdig, vil en ikke forlenge overgangsordningen
og forhandlingstidspunktet. Det betyr at man nyttårsaften om et
år – 2020 – kan gå ut av EU, altså ikke ha en avtale for videreføring. Hvordan
slår våre avtaler inn da? Vil våre avtaler som slår inn hvis det
blir en hard brexit, altså uten skilsmisseavtale, slå inn hvis man
går inn på WTO-grunnlag fra nyttår 2021?
Lederen: Da
er det ikke flere på talerlisten, og jeg gir ordet til landbruksministeren,
vær så god.
Statsråd
Olaug Vervik Bollestad: Jeg skal svare etter beste evne.
Jeg har lyst til
å kommentere biene først og spørsmålet fra Geir Pollestad. Vi jobber
iherdig med å bevare vårt vern av det, for jeg mener det er ganske
klokt. Så det jobbes det med – det har jeg lyst til å si.
Så til økologisk
bruk: Nå får de i tilfelle rette på meg, de som sitter bak her,
men jeg mener det er ca. 60 produsenter i Norge som driver med dette.
Jeg vet ikke hvor mange, men noen driver og dyrker rett i jord fordi
de mener det er det som er det beste økologiske grunnlaget. Hele
denne endringen – det kan jeg si til Ingjerd Schou også – handler
for noen om agronomi, og det handler om tillit til de økologiske
produktene. Det gjør at noen har valgt å bruke dette. Det er en
innstramming for å skape en tillit til det, som er gjort fra EUs
side. Jeg har ingen formening eller skal si noen ting ennå i forhold
til det, men det er det som foregår i Europa, og det er den utfordringen.
Når det gjelder
gatehund, er det helt riktig som Pollestad sier, at det er noe vi
har, og som vi har fått noen klager på, som ligger i ESA. Det er
fordi noen vil importere disse gatehundene. Det er en utfordring
for oss. De mener det tar for lang tid med sertifikater og alt dette,
og vi må bruke lang tid i karantene. Jeg skal ikke debattere det,
men bare vise en problemstilling: Hvis vi ser på engasjementet som
var rundt den hundesykdommen som kom i august–september–oktober,
kan vi bare drømme om hvor viktig det er å ha kontroll på disse
sidene. Slik sett jobber en med dette også, men det ligger som sagt en
utfordring i at vi har blitt meldt inn til ESA på akkurat det, fordi
det er noen som importerer til oss, og noen som eksporterer, som
mener at det skaper et hinder over grensene.
Så til Gjelsvik
når det gjelder handel og artikkel 19 spesielt. Det som har vært
utgangspunktet, og som dere helt sikkert så, i hvert fall da Kristelig
Folkeparti gikk inn i regjering, var at vi var ganske tydelige på
at vi skulle ha et sterkt importvern. Det står i Granavolden-plattformen,
og det gjelder for regjeringen i utgangspunktet. Det er også en
del av den praktiske politikken vår.
Så er det sånn
at i den siste avtalen om landbruksprodukter, som ble inngått i
2017, er det lavere import av storfekjøtt enn den artikkelen som
var i 2010. Vi har gått ned fordi vi ser at det har vært viktig
for oss at vi sikrer norske produsenter. Norge etablerte kvoter
i 2017 på eksportsiden på kylling og myseprodukter, som jeg sa til deg.
Men i utgangspunktet er det slik, Gjelsvik, at vi har det importvernet
tydelig framme når vi forhandler. Det hadde vi også da vi hadde
forhandlinger om Mercosur. Da var det faktisk viktig for oss å sette
rammer rundt importen med tanke på norsk landbruk. Det gjorde at
vi ikke økte kvotene for storfekjøtt verken fra Brasil eller Argentina
fordi det gjelder det som ligger i vår plattform. – Så det er utgangspunktet
for dette.
Det er ingen forhandlinger
akkurat nå om at vi skal forhandle mer om andre ting.
Så til brexit:
Vi har alle, også jeg, hatt besøk av den britiske ambassadøren.
Jeg har vært opptatt av å legge tungt innover dem Norges situasjon
med kort vekstsesong, klima og hvor viktig det er for oss å hegne
om norsk landbruk. Det betyr at for norske landbruksvarer vil det
kunne videreføres som i dag mellom Storbritannia og Norge dersom
det ikke blir en avtale. Blir det en avtale, vil det være en overgangsperiode
med samme handelsregime som det vi har i dag. Og uansett utfall
må det være en forutsigbarhet for handelen begge veier.
Utenriksministeren
kan også svare, men for oss er den viktigste importkvoten for Norge
i WTO. Den samlede kvoten vil være lik. Så må en, hvis en skulle
komme i en situasjon, måtte dele mellom EU og Storbritannia – den
samlede kvoten. Tanken er at den skal være lik.
Lederen: Da
kan utenriksministeren få svare.
Utenriksminister
Ine M. Eriksen Søreide: Komitélederen og jeg fleipet litt
med at i denne sammenheng når vi snakker om vandrebirøkt og andre
ting, er det fristende å betegne det med representanten Pollenstad. (Munterhet
i rommet) Dette er jo en dag for henholdsvis sorg og glede alt ettersom
hvordan man ser det. Man må kunne ha det litt morsomt på morgenen!
Til spørsmålet
fra Svein Roald Hansen knyttet til avtaler med britene, gjelder
det vi har inngått av beredskapsavtaler for «no deal»-scenarioet.
Og sånn jeg forstår spørsmålet fra Svein Roald Hansen, dreier det
seg om hva som skjer hvis det ikke er oppnådd enighet innen utløpet
av en overgangsperiode. Da er det i utgangspunktet sånn at de avtalene
vi har inngått for en «no deal»-situasjon, ikke gjelder. Vi skal
bruke overgangsperioden til å forhandle om vårt framtidige forhold
på samme måte som britene forhandler om sitt framtidige forhold
til EU.
Det er klart at
tida er, som du sier, knapp. Nå kan også overgangsperioden forlenges
en gang hvis begge parter ønsker det. Hvis det er sånn at man begynner
å nærme seg et punkt hvor man ser at tida er knapp, at det er behov
for mer tid, vil jeg ikke utelukke, heller, at overgangsperioden
forlenges. I overgangsperioden skal britene behandles som om de
er EU-medlem, som kjent. Det vil også gjelde vårt forhold til Storbritannia.
Lederen: Flere
har ikke tegnet seg, og vi går til neste sak.
Da sier vi tusen
takk til statsråd Bollestad.