Lederen: Da gir jeg ordet til kunnskapsminister Røe Isaksen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Takk for det. Jeg antar at jeg redegjør for alle de tre sakene under ett.

Dette utdannings- og forskningssamarbeidet til EU, som vi fullt ut er en del av, er to av de virkelig store EU-programmene. Erasmus+ er det helt sikkert mange som kjenner til, og også Horisont 2020. Vi bruker mye penger på det. I store trekk harmonerer målene i disse programmene også godt med de målene som Stortinget har satt, og som regjeringen har, for norsk utdanningspolitikk og forskningspolitikk. Vi jobber aktivt både med å være med i evalueringen og også med å forme fremtidens programmer. Jeg skal først si litt om midtveisevalueringen av Erasmus+, så litt om innspill i neste programperiode og ny handlingsplan for norsk deltakelse i utdanningsdelen og så litt om rammeprogram for forskning og innovasjon og Norges innspill til det.

Erasmus+, som altså er utvekslingsprogrammet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, har et budsjett på 14,7 mrd. euro. Det er verdens største utdanningsprogram. De satser bl.a. på kvalitet i utdanning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv.

Kommisjonen satte i 2016 i gang en midtveisevaluering av programmet, og som programland har Norge forpliktet seg overfor Kommisjonen til å bidra til det. Alle de 33 programlandene i Erasmus+ skal levere en nasjonal rapport, og disse vil i sin tid utgjøre en del av grunnlaget for hovedevalueringen på EU-nivå. Kommisjonen har også lagt til rette for åpne konsultasjoner knyttet til evalueringen. Selve den åpne konsultasjonen ble avsluttet i forrige uke, og vi vet at norske institusjoner og norske brukere av programmet har gitt innspill. Programlandene skal levere sine nasjonale rapporter innen 30. juni 2017, og EUs hovedevaluering skal være klar i desember.

For å sikre at den norske rapporten får innvirkning på Europakommisjonens sentrale evaluering av Erasmus+ har vårt mål vært å sende inn innspillene tidlig. Senter for internasjonalisering av utdanning, som er vårt organ for internasjonalisering i utdanning, med hovedkontor i Bergen, fikk i oppdrag å utarbeide rapporten. Den 5. mai ble den oversendt Generaldirektoratet for utdanning, kultur, ungdom, språk og idrett via Norges delegasjon i Brussel. Det er vel bare Nederland som har sendt inn sin rapport før – trolig – basert på mine kilder. Den norske rapporten viser at norske aktører i all hovedsak er fornøyd med Erasmus+, men at det finnes forbedringspotensial. Den fremhever bl.a. hvilke elementer som har fungert godt, og hvilke deler som bør forbedres i neste rammeprogram.

Vi har fra norsk side helt bevisst valgt å benytte den nasjonale rapporten i påvirkningsarbeidet inn mot utformingen av EUs neste program for utdanning, ungdom og idrett, etter 2020. Kommisjonen utarbeidet retningslinjer for de nasjonale midtveisevalueringene, men vi valgte å gjøre klarere prioriteringer for hva rapporten svarte utfyllende på. Nå skal vi bruke perioden frem mot – og etter – fremleggelsen av midtveisevalueringen til å påvirke Europakommisjonen og delta i møter og arbeidsgrupper for å fremme våre synspunkter på hvordan programmet skal være etter 2020.

Når det gjelder Norges innspill til EUs neste rammeprogram for utdanning, har vi sammen med midtveisevalueringen valgt å levere Norges første innspill til EUs neste rammeprogram for utdanning, som jeg nevnte. Det var et kort, overordnet posisjonsnotat som fokuserte på programmets struktur og fordeling av midler.

Erasmus+ er et resultat av sammenslåingen av alle EUs tidligere program for utdanning, ungdom og idrett, og alle programaktivitetene er nå organisert under tre hovedtiltak. Den nye strukturen har gjort programmet mer oversiktlig for brukerne, og for å sikre stabilitet og full utnyttelse av det nye programmet fra dag én bør strukturen beholdes, etter vår mening.

Når det gjelder fordeling av midler, ønsker vi at de midlene som i dag deles ut nasjonalt via Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, må forbli nasjonale også i neste program.

I tillegg til de punktene har vi valgt å fokusere på viktigheten av å få en bedre kobling mellom utdanning, forskning og innovasjon og generelt en bedre kobling mellom etterfølgerne til Horisont 2020 og Erasmus+, altså en bedre kobling mellom forskning og utdanning, for å si det litt enkelt.

Vi har også poengtert at mobilitet må være en av hovedaktivitetene i neste program, altså f.eks. utveksling.

Den interne prosessen med tanke på neste programperiode etter 2020 har begynt, men det er egentlig midtveisevalueringen som har tatt mest tid nå, så det er ikke så mye å orientere utvalget om. Men også her har vi ansett det som viktig å være tidlig ute for å få mest mulig gjennomslag for våre prioriteringer og starte dialogen med Kommisjonen.

Den 21. juni skal statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet til Brussel. Hovedtemaet i møtene hans med bl.a. generaldirektøren i Generaldirektoratet for utdanning vil være nettopp det jeg orienterer om nå.

Det er viktig for oss å drive aktivt påvirkningsarbeid frem mot det neste rammeprogrammet for utdanning, ungdom og idrett. EUs utdanningsmål har, som jeg nevnte innledningsvis, mange paralleller til de norske, og det er ingen tvil om at vi både kan og bør bli enda bedre til å utnytte det potensialet som ligger i programmet. Men som sagt er posisjonsnotatet vi har sendt inn, et aller første innspill, og i neste omgang skal vi bli tydeligere på hvilke tematiske prioriteringer og instrumenter som vi mener vil være viktige i utviklingen av neste program.

Det er verdt å legge til at dette også, som mye annet, er et område hvor brexit kan få konsekvenser, f.eks. ved at budsjettene reduseres. Det er per dags dato ikke sikkert om Storbritannia får være med videre. Det er et ønske fra britisk side å være med videre i både utdanningsprogrammet og forskningsprogrammet, men vi vet jo ikke hvordan det ender. Det kan sikkert min kollega redegjøre nærmere for.

Så litt om nasjonal handlingsplan for norsk deltakelse i utdanningsdelen av Erasmus+. Vi må være ambisiøse. Det handler om at vi betaler inn penger, det handler om internasjonalt samarbeid, og det handler om å utnytte de mulighetene som utveksling gir. Vi ønsker ikke bare mer, men også bedre internasjonalt samarbeid i hele utdanningsløpet, helt fra barnehage og opp til voksnes læring og høyere utdanning. Vi har derfor utviklet en rekke strategiske mål med en handlingsplan for den norske deltakelsen i utdanningsdelen av Erasmus+. Det er en nasjonal handlingsplan, og mye av ansvaret for at vi når de nasjonale målene, hviler på utdanningssektoren selv. Kunnskapsdepartementet og SIU som nasjonalkontor for utdanningsdelen av programmet skal allikevel selvfølgelig spille en aktiv rolle og støtte institusjonene i deres arbeid. Vårt mål er at aktørene i utdanningssektoren skal bruke handlingsplanen, løfte frem Erasmus+ i sitt daglige virke.

Så vil jeg gjerne si litt om EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon og norske innspill til utviklingen av det programmet. Der er det også en midtveisevaluering. Det nåværende rammeprogrammet for forskning og innovasjon i EU dekker perioden 2014–2020. Så kommer det et nytt rammeprogram, som sannsynligvis vil være fra 2021 til 2027.

Diskusjonene om det neste rammeprogrammet, det niende i rekken, har nå startet opp. Men først er det en midtveisevaluering også av Horisont 2020, og det er selvfølgelig slik at det vil legge noen av premissene for utviklingen av neste rammeprogram. Også her er det åpne konsultasjoner. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, norske universiteter med flere har gitt innspill i evalueringen og bidratt med norske synspunkter. En egen høynivågruppe står veldig sentralt i evalueringen, og den skal gi anbefalinger om forskning og innovasjon på europeisk nivå i tiden som kommer. Rapporten kommer i sommer. Kommisjonen kommer så til å følge opp midtveisevalueringen og gi sine vurderinger og anbefalinger i en ny melding til Rådet og Parlamentet nå til høsten.

Midtveisevalueringen vil, som jeg nevnte, gi viktige innspill til utviklingen av neste rammeprogram. Andre forhold, som traktatføringer, aktuelle økonomiske og samfunnsmessige utfordringer og den politiske konteksten, vil selvfølgelig også virke inn.

En utfordring som nå løftes og drøftes frem mot neste rammeprogram, er innovasjonsgapet i Europa. Det går et skille mellom land i vest og land i øst, delvis også mellom land i nord og land i sør, hva gjelder innovasjon og økonomisk utvikling. Det ser vi også i rammeprogrammet ved at landene og regionene som henger etter, har lav deltakelse der.

Sannsynligvis vil Europakommisjonen legge frem sitt forslag til nytt rammeprogram høsten 2018. Før det vil mange søke å påvirke det rammeprogrammet. I de norske innspillene har vi klare ambisjoner om å bidra til utviklingen av det nye rammeprogrammet, også her ved å være tidlig ute. Det er nok ekstra nødvendig for oss å være tidlig ute fordi vi ikke er – vi er jo fullt medlem i Horisont 2020 – fullt medlem i EU. Vi var her det første landet som ga et offisielt innspill til utviklingen av det neste rammeprogrammet. Det ble sendt til Europakommisjonen i mars i år etter konsultasjoner med norske aktører.

Igjen: Dette er et dokument som tar for seg mer overordnede og prinsipielle forhold. Nå arbeider vi med et nytt innspill om innholdsprioriteringene, som vil utdype og supplere det første innspillet, og det skal sendes i løpet av høsten. Vi tar der utgangspunkt i de nasjonale prioriteringene våre, og det mest sentrale dokumentet er selvfølgelig regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

I det første innspillet legger vi vekt på behovet for et grønt skifte, omstilling, blå vekst og digitalisering og også at internasjonale forpliktelser som Paris-avtalen om klima og FNs bærekraftsmål må tas med i betraktningen.

Vi går også inn for at høy kvalitet er styrende for aktivitetene i det neste rammeprogrammet, og at programmet skal være et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon med vekt på resultater og effekter av aktivitetene. Så vi er opptatt av «impact», som det heter på dårlig norsk. Programmet bør ha færre og bredere prioriteringer – altså bredere programmer. Det er viktig å unngå utlysninger som er svakt finansiert, siden det leder til oversøking og for liten sjanse til å oppnå finansiering også kan være med på å underminere motivasjonen til å søke. Så er vi opptatt av fleksibilitet og å møte nye utfordringer, og vi er opptatt av at det bør tas mer risiko i prosjektene med sikte på flere gjennombrudd, altså mer virkelig nybrottsarbeid.

Lederen: Tusen takk. Aasen, vær så god.

Marianne Aasen (A): Takk for orienteringen. Jeg har to spørsmål. Det ene gjelder utdanning.

Når det gjelder Erasmus+ og den type internasjonalisering hvor studenter reiser ut, har det faktisk vært litt nedgang. Det er flere som reiser ut og tar hele studiet ute, men det er færre som tar den type utveksling. Hvordan vurderer statsråden akkurat det, og hva kan gjøres konkret for å stimulere det? Da tenker jeg kanskje særlig på det som kan være en barriere, nemlig institusjonenes tilpasning – sånn at for studenten passer utvekslingen inn i det studieopplegget man har. For eksempel hvis man er sykepleier, kan det være vanskelig fordi det er noen nasjonale, spesielle behov.

Det andre spørsmålet jeg har, går nettopp til kjernen av hvor mye gjennomslag norske forskningsmiljøer får på Horisont 2020 – tilslaget på disse store forskningsprogrammene. Da må det nok dessverre – eller ikke, det kommer an på hvem som vurderer det – treffe det vi er gode på. Da nytter det ikke bare å ha store ambisjoner om kvalitet og bredde, som sikkert alle er enige om i utgangspunktet. Det må også være mer enn digitalisering og grønt skifte. Da må det inn på hav – det marine, maritime feltet – for det er der vi er konkurransedyktig. Og hvis ikke de områdene er med, vil sjansene for at vi skal klare å få ut noe særlig, synke, rett og slett – vi får i hvert fall ikke noen økning. Jeg lurer på om det er sånn at statsråden ikke nevnte akkurat det, eller om regjeringen ikke har meldt inn akkurat det.

Elisabeth Vik Aspaker (H): Takk til statsråden for en fin redegjørelse.

Jeg skal henge meg litt på det som Marianne Aasen sa om marin sektor, for jeg spør: Hvem er våre allierte blant deltakerlandene i Horisont 2020? Da tenker jeg særlig i forholdet til marin sektor og hvordan vi eventuelt skal kunne løfte og få større prioritet til marin forskning i framtida. Jeg tenker også at dette nå er et tema som globalt får større oppmerksomhet, og det kan på en måte gi oss en slags drahjelp, men har vi noen land som er tydeligere alliert når det gjelder å løfte det blå og det som har med marin sektor å gjøre?

Det andre spørsmålet er knyttet til deltakelse og Erasmus+. Er det noen tydelige geografiske forskjeller i Norge med tanke på hvem som eller hvorfra man deltar i disse programmene, også innad i utdanningssystemet? Er det noen som er kjempeflinke, og andre som er veldig dårlige, eller er vi jevne eller gjennomsnittlig gode i å utnytte disse programmene?

Lederen: Det er ikke inntegnet flere. Da gir jeg ordet til Røe Isaksen, vær så god.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Takk for to gode kommentarer og spørsmål.

Til representanten Aasen først. Det er to tall når det gjelder internasjonalisering, fordi det Aasen refererer til, er at antallet studenter som drar ut under ett i universitets- og høyskolesektoren, har hatt et lite dypp ned, men Erasmus-deltakere har gått opp. I Erasmus+-programmet var det i 2016, som er det siste året vi har tall for, faktisk ny rekord – 2 243 studenter ut, en økning på 27 pst. og soleklar ny norsk Erasmus-rekord. Men når det gjelder internasjonaliseringen – og det er fordi det er andre internasjonaliseringsprogrammer, f.eks. bilaterale, mellom institusjoner – har den hatt et lite dypp ned, men det er viktig å huske på at det er ikke en nedadgående trend. Det er en klart stigende trend, men et bitte lite dypp ned – jeg husker ikke om det var 0,1 pst. eller 0,2 pst.

Nå er dette en del av finansieringssystemet. Erasmus+ er nå også en del av universitetenes og høyskolenes finansieringssystem, så man blir belønnet for å gjøre dette. Jeg tror at for Erasmus+ er det ikke noen grunn til å bekymre seg for norske universiteters og høyskolers deltakelse. For internasjonalisering som sådan og det at flere skal ut, er det fortsatt mye igjen å gjøre. Jeg mener nok at det aller viktigste der er rett og slett at institusjonene legger det inn som en løsning – at de sier at det er noe du må velge deg bort fra. Det gjelder også på profesjonsstudier som sykepleier og lærer. Det er helt riktig – det vet vi jo alle fra å lese avisen – at særlig innenfor helseyrkene er det noen godkjenningsordninger, som ligger under en annen statsråd, som av og til skaper problemer for folk. Men det er fullt mulig. Det er på ingen måte umulig, og det er egentlig ikke så vanskelig heller å bake dette inn i både sykepleier- og lærerstudiet. For øvrig putter vi nå ekstra penger inn i at lærerstudentene skal dra utenlands.

Så til spørsmålet om temaområdene, som både Aspaker og Aasen var innom. Som jeg sa er det vi nå har sendt, innspill til innretningen av programmene, til hva som er de overordnete prinsippene, etc. Så kommer våre tematiske prioriteringer, de mer detaljerte innspillene, i løpet av høsten. Det er helt soleklart at vi ønsker at Horisont 2020 skal være store på de områdene hvor vi er gode. Hav er så å si alltid det vi nevner først. Hav er vi store på. Alt som har med blå vekst å gjøre, som jeg også nevnte i innlegget mitt, er helt avgjørende.

Så spør representanten Aspaker om vi har noen allierte der. Det har vi selvfølgelig, og der er det egentlig en geografisk fordeling. De europeiske landene, EU-landene og Horisont 2020-landene som selv har marine og maritime interesser og er opptatt av det, er selvfølgelig mer naturlige allierte, men mitt klare inntrykk er at særlig dette med blå vekst og forvaltning av havområdene er noe som er løftet opp på den internasjonale dagsordenen, ikke bare i EU, men også i andre organer. Så er det selvfølgelig enkeltland hvor vi har nær kontakt. Tyskland er et land vi har nær kontakt med, selvfølgelig, som alltid. Portugal er også et land som Norge har hatt mange sammenfallende interesser med, men det er selvsagt også andre land.

Jeg beklager at svaret blir litt langt, men når det gjelder fordelingen, er det en viss forskjell. Jeg tror at i stedet for at jeg leser opp en tabell over hvilke institusjoner som bruker Erasmus+, kan heller den tabellen sirkulere.

Lederen: Da er det ikke inntegnet flere.

Det er tilslutning til det statsråden sier, unntatt på ett område. Jeg tror at alt som har med blå vekst å gjøre, er ikke alle så tilhengere av, men hvis vi snakker om maritim vekst, vil det være tilslutning fra alle sammen. Da sier vi tusen takk til kunnskapsministeren.