Lederen: Da gir jeg ordet til kunnskapsminister Røe Isaksen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Takk for det. Jeg antar at jeg redegjør for alle de tre sakene under ett.

Dette utdannings- og forskningssamarbeidet til EU, som vi fullt ut er en del av, er to av de virkelig store EU-programmene. Erasmus+ er det helt sikkert mange som kjenner til, og også Horisont 2020. Vi bruker mye penger på det. I store trekk harmonerer målene i disse programmene også godt med de målene som Stortinget har satt, og som regjeringen har, for norsk utdanningspolitikk og forskningspolitikk. Vi jobber aktivt både med å være med i evalueringen og også med å forme fremtidens programmer. Jeg skal først si litt om midtveisevalueringen av Erasmus+, så litt om innspill i neste programperiode og ny handlingsplan for norsk deltakelse i utdanningsdelen og så litt om rammeprogram for forskning og innovasjon og Norges innspill til det.

Erasmus+, som altså er utvekslingsprogrammet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, har et budsjett på 14,7 mrd. euro. Det er verdens største utdanningsprogram. De satser bl.a. på kvalitet i utdanning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv.

Kommisjonen satte i 2016 i gang en midtveisevaluering av programmet, og som programland har Norge forpliktet seg overfor Kommisjonen til å bidra til det. Alle de 33 programlandene i Erasmus+ skal levere en nasjonal rapport, og disse vil i sin tid utgjøre en del av grunnlaget for hovedevalueringen på EU-nivå. Kommisjonen har også lagt til rette for åpne konsultasjoner knyttet til evalueringen. Selve den åpne konsultasjonen ble avsluttet i forrige uke, og vi vet at norske institusjoner og norske brukere av programmet har gitt innspill. Programlandene skal levere sine nasjonale rapporter innen 30. juni 2017, og EUs hovedevaluering skal være klar i desember.

For å sikre at den norske rapporten får innvirkning på Europakommisjonens sentrale evaluering av Erasmus+ har vårt mål vært å sende inn innspillene tidlig. Senter for internasjonalisering av utdanning, som er vårt organ for internasjonalisering i utdanning, med hovedkontor i Bergen, fikk i oppdrag å utarbeide rapporten. Den 5. mai ble den oversendt Generaldirektoratet for utdanning, kultur, ungdom, språk og idrett via Norges delegasjon i Brussel. Det er vel bare Nederland som har sendt inn sin rapport før – trolig – basert på mine kilder. Den norske rapporten viser at norske aktører i all hovedsak er fornøyd med Erasmus+, men at det finnes forbedringspotensial. Den fremhever bl.a. hvilke elementer som har fungert godt, og hvilke deler som bør forbedres i neste rammeprogram.

Vi har fra norsk side helt bevisst valgt å benytte den nasjonale rapporten i påvirkningsarbeidet inn mot utformingen av EUs neste program for utdanning, ungdom og idrett, etter 2020. Kommisjonen utarbeidet retningslinjer for de nasjonale midtveisevalueringene, men vi valgte å gjøre klarere prioriteringer for hva rapporten svarte utfyllende på. Nå skal vi bruke perioden frem mot – og etter – fremleggelsen av midtveisevalueringen til å påvirke Europakommisjonen og delta i møter og arbeidsgrupper for å fremme våre synspunkter på hvordan programmet skal være etter 2020.

Når det gjelder Norges innspill til EUs neste rammeprogram for utdanning, har vi sammen med midtveisevalueringen valgt å levere Norges første innspill til EUs neste rammeprogram for utdanning, som jeg nevnte. Det var et kort, overordnet posisjonsnotat som fokuserte på programmets struktur og fordeling av midler.

Erasmus+ er et resultat av sammenslåingen av alle EUs tidligere program for utdanning, ungdom og idrett, og alle programaktivitetene er nå organisert under tre hovedtiltak. Den nye strukturen har gjort programmet mer oversiktlig for brukerne, og for å sikre stabilitet og full utnyttelse av det nye programmet fra dag én bør strukturen beholdes, etter vår mening.

Når det gjelder fordeling av midler, ønsker vi at de midlene som i dag deles ut nasjonalt via Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, må forbli nasjonale også i neste program.

I tillegg til de punktene har vi valgt å fokusere på viktigheten av å få en bedre kobling mellom utdanning, forskning og innovasjon og generelt en bedre kobling mellom etterfølgerne til Horisont 2020 og Erasmus+, altså en bedre kobling mellom forskning og utdanning, for å si det litt enkelt.

Vi har også poengtert at mobilitet må være en av hovedaktivitetene i neste program, altså f.eks. utveksling.

Den interne prosessen med tanke på neste programperiode etter 2020 har begynt, men det er egentlig midtveisevalueringen som har tatt mest tid nå, så det er ikke så mye å orientere utvalget om. Men også her har vi ansett det som viktig å være tidlig ute for å få mest mulig gjennomslag for våre prioriteringer og starte dialogen med Kommisjonen.

Den 21. juni skal statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet til Brussel. Hovedtemaet i møtene hans med bl.a. generaldirektøren i Generaldirektoratet for utdanning vil være nettopp det jeg orienterer om nå.

Det er viktig for oss å drive aktivt påvirkningsarbeid frem mot det neste rammeprogrammet for utdanning, ungdom og idrett. EUs utdanningsmål har, som jeg nevnte innledningsvis, mange paralleller til de norske, og det er ingen tvil om at vi både kan og bør bli enda bedre til å utnytte det potensialet som ligger i programmet. Men som sagt er posisjonsnotatet vi har sendt inn, et aller første innspill, og i neste omgang skal vi bli tydeligere på hvilke tematiske prioriteringer og instrumenter som vi mener vil være viktige i utviklingen av neste program.

Det er verdt å legge til at dette også, som mye annet, er et område hvor brexit kan få konsekvenser, f.eks. ved at budsjettene reduseres. Det er per dags dato ikke sikkert om Storbritannia får være med videre. Det er et ønske fra britisk side å være med videre i både utdanningsprogrammet og forskningsprogrammet, men vi vet jo ikke hvordan det ender. Det kan sikkert min kollega redegjøre nærmere for.

Så litt om nasjonal handlingsplan for norsk deltakelse i utdanningsdelen av Erasmus+. Vi må være ambisiøse. Det handler om at vi betaler inn penger, det handler om internasjonalt samarbeid, og det handler om å utnytte de mulighetene som utveksling gir. Vi ønsker ikke bare mer, men også bedre internasjonalt samarbeid i hele utdanningsløpet, helt fra barnehage og opp til voksnes læring og høyere utdanning. Vi har derfor utviklet en rekke strategiske mål med en handlingsplan for den norske deltakelsen i utdanningsdelen av Erasmus+. Det er en nasjonal handlingsplan, og mye av ansvaret for at vi når de nasjonale målene, hviler på utdanningssektoren selv. Kunnskapsdepartementet og SIU som nasjonalkontor for utdanningsdelen av programmet skal allikevel selvfølgelig spille en aktiv rolle og støtte institusjonene i deres arbeid. Vårt mål er at aktørene i utdanningssektoren skal bruke handlingsplanen, løfte frem Erasmus+ i sitt daglige virke.

Så vil jeg gjerne si litt om EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon og norske innspill til utviklingen av det programmet. Der er det også en midtveisevaluering. Det nåværende rammeprogrammet for forskning og innovasjon i EU dekker perioden 2014–2020. Så kommer det et nytt rammeprogram, som sannsynligvis vil være fra 2021 til 2027.

Diskusjonene om det neste rammeprogrammet, det niende i rekken, har nå startet opp. Men først er det en midtveisevaluering også av Horisont 2020, og det er selvfølgelig slik at det vil legge noen av premissene for utviklingen av neste rammeprogram. Også her er det åpne konsultasjoner. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, norske universiteter med flere har gitt innspill i evalueringen og bidratt med norske synspunkter. En egen høynivågruppe står veldig sentralt i evalueringen, og den skal gi anbefalinger om forskning og innovasjon på europeisk nivå i tiden som kommer. Rapporten kommer i sommer. Kommisjonen kommer så til å følge opp midtveisevalueringen og gi sine vurderinger og anbefalinger i en ny melding til Rådet og Parlamentet nå til høsten.

Midtveisevalueringen vil, som jeg nevnte, gi viktige innspill til utviklingen av neste rammeprogram. Andre forhold, som traktatføringer, aktuelle økonomiske og samfunnsmessige utfordringer og den politiske konteksten, vil selvfølgelig også virke inn.

En utfordring som nå løftes og drøftes frem mot neste rammeprogram, er innovasjonsgapet i Europa. Det går et skille mellom land i vest og land i øst, delvis også mellom land i nord og land i sør, hva gjelder innovasjon og økonomisk utvikling. Det ser vi også i rammeprogrammet ved at landene og regionene som henger etter, har lav deltakelse der.

Sannsynligvis vil Europakommisjonen legge frem sitt forslag til nytt rammeprogram høsten 2018. Før det vil mange søke å påvirke det rammeprogrammet. I de norske innspillene har vi klare ambisjoner om å bidra til utviklingen av det nye rammeprogrammet, også her ved å være tidlig ute. Det er nok ekstra nødvendig for oss å være tidlig ute fordi vi ikke er – vi er jo fullt medlem i Horisont 2020 – fullt medlem i EU. Vi var her det første landet som ga et offisielt innspill til utviklingen av det neste rammeprogrammet. Det ble sendt til Europakommisjonen i mars i år etter konsultasjoner med norske aktører.

Igjen: Dette er et dokument som tar for seg mer overordnede og prinsipielle forhold. Nå arbeider vi med et nytt innspill om innholdsprioriteringene, som vil utdype og supplere det første innspillet, og det skal sendes i løpet av høsten. Vi tar der utgangspunkt i de nasjonale prioriteringene våre, og det mest sentrale dokumentet er selvfølgelig regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

I det første innspillet legger vi vekt på behovet for et grønt skifte, omstilling, blå vekst og digitalisering og også at internasjonale forpliktelser som Paris-avtalen om klima og FNs bærekraftsmål må tas med i betraktningen.

Vi går også inn for at høy kvalitet er styrende for aktivitetene i det neste rammeprogrammet, og at programmet skal være et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon med vekt på resultater og effekter av aktivitetene. Så vi er opptatt av «impact», som det heter på dårlig norsk. Programmet bør ha færre og bredere prioriteringer – altså bredere programmer. Det er viktig å unngå utlysninger som er svakt finansiert, siden det leder til oversøking og for liten sjanse til å oppnå finansiering også kan være med på å underminere motivasjonen til å søke. Så er vi opptatt av fleksibilitet og å møte nye utfordringer, og vi er opptatt av at det bør tas mer risiko i prosjektene med sikte på flere gjennombrudd, altså mer virkelig nybrottsarbeid.

Lederen: Tusen takk. Aasen, vær så god.

Marianne Aasen (A): Takk for orienteringen. Jeg har to spørsmål. Det ene gjelder utdanning.

Når det gjelder Erasmus+ og den type internasjonalisering hvor studenter reiser ut, har det faktisk vært litt nedgang. Det er flere som reiser ut og tar hele studiet ute, men det er færre som tar den type utveksling. Hvordan vurderer statsråden akkurat det, og hva kan gjøres konkret for å stimulere det? Da tenker jeg kanskje særlig på det som kan være en barriere, nemlig institusjonenes tilpasning – sånn at for studenten passer utvekslingen inn i det studieopplegget man har. For eksempel hvis man er sykepleier, kan det være vanskelig fordi det er noen nasjonale, spesielle behov.

Det andre spørsmålet jeg har, går nettopp til kjernen av hvor mye gjennomslag norske forskningsmiljøer får på Horisont 2020 – tilslaget på disse store forskningsprogrammene. Da må det nok dessverre – eller ikke, det kommer an på hvem som vurderer det – treffe det vi er gode på. Da nytter det ikke bare å ha store ambisjoner om kvalitet og bredde, som sikkert alle er enige om i utgangspunktet. Det må også være mer enn digitalisering og grønt skifte. Da må det inn på hav – det marine, maritime feltet – for det er der vi er konkurransedyktig. Og hvis ikke de områdene er med, vil sjansene for at vi skal klare å få ut noe særlig, synke, rett og slett – vi får i hvert fall ikke noen økning. Jeg lurer på om det er sånn at statsråden ikke nevnte akkurat det, eller om regjeringen ikke har meldt inn akkurat det.

Elisabeth Vik Aspaker (H): Takk til statsråden for en fin redegjørelse.

Jeg skal henge meg litt på det som Marianne Aasen sa om marin sektor, for jeg spør: Hvem er våre allierte blant deltakerlandene i Horisont 2020? Da tenker jeg særlig i forholdet til marin sektor og hvordan vi eventuelt skal kunne løfte og få større prioritet til marin forskning i framtida. Jeg tenker også at dette nå er et tema som globalt får større oppmerksomhet, og det kan på en måte gi oss en slags drahjelp, men har vi noen land som er tydeligere alliert når det gjelder å løfte det blå og det som har med marin sektor å gjøre?

Det andre spørsmålet er knyttet til deltakelse og Erasmus+. Er det noen tydelige geografiske forskjeller i Norge med tanke på hvem som eller hvorfra man deltar i disse programmene, også innad i utdanningssystemet? Er det noen som er kjempeflinke, og andre som er veldig dårlige, eller er vi jevne eller gjennomsnittlig gode i å utnytte disse programmene?

Lederen: Det er ikke inntegnet flere. Da gir jeg ordet til Røe Isaksen, vær så god.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen: Takk for to gode kommentarer og spørsmål.

Til representanten Aasen først. Det er to tall når det gjelder internasjonalisering, fordi det Aasen refererer til, er at antallet studenter som drar ut under ett i universitets- og høyskolesektoren, har hatt et lite dypp ned, men Erasmus-deltakere har gått opp. I Erasmus+-programmet var det i 2016, som er det siste året vi har tall for, faktisk ny rekord – 2 243 studenter ut, en økning på 27 pst. og soleklar ny norsk Erasmus-rekord. Men når det gjelder internasjonaliseringen – og det er fordi det er andre internasjonaliseringsprogrammer, f.eks. bilaterale, mellom institusjoner – har den hatt et lite dypp ned, men det er viktig å huske på at det er ikke en nedadgående trend. Det er en klart stigende trend, men et bitte lite dypp ned – jeg husker ikke om det var 0,1 pst. eller 0,2 pst.

Nå er dette en del av finansieringssystemet. Erasmus+ er nå også en del av universitetenes og høyskolenes finansieringssystem, så man blir belønnet for å gjøre dette. Jeg tror at for Erasmus+ er det ikke noen grunn til å bekymre seg for norske universiteters og høyskolers deltakelse. For internasjonalisering som sådan og det at flere skal ut, er det fortsatt mye igjen å gjøre. Jeg mener nok at det aller viktigste der er rett og slett at institusjonene legger det inn som en løsning – at de sier at det er noe du må velge deg bort fra. Det gjelder også på profesjonsstudier som sykepleier og lærer. Det er helt riktig – det vet vi jo alle fra å lese avisen – at særlig innenfor helseyrkene er det noen godkjenningsordninger, som ligger under en annen statsråd, som av og til skaper problemer for folk. Men det er fullt mulig. Det er på ingen måte umulig, og det er egentlig ikke så vanskelig heller å bake dette inn i både sykepleier- og lærerstudiet. For øvrig putter vi nå ekstra penger inn i at lærerstudentene skal dra utenlands.

Så til spørsmålet om temaområdene, som både Aspaker og Aasen var innom. Som jeg sa er det vi nå har sendt, innspill til innretningen av programmene, til hva som er de overordnete prinsippene, etc. Så kommer våre tematiske prioriteringer, de mer detaljerte innspillene, i løpet av høsten. Det er helt soleklart at vi ønsker at Horisont 2020 skal være store på de områdene hvor vi er gode. Hav er så å si alltid det vi nevner først. Hav er vi store på. Alt som har med blå vekst å gjøre, som jeg også nevnte i innlegget mitt, er helt avgjørende.

Så spør representanten Aspaker om vi har noen allierte der. Det har vi selvfølgelig, og der er det egentlig en geografisk fordeling. De europeiske landene, EU-landene og Horisont 2020-landene som selv har marine og maritime interesser og er opptatt av det, er selvfølgelig mer naturlige allierte, men mitt klare inntrykk er at særlig dette med blå vekst og forvaltning av havområdene er noe som er løftet opp på den internasjonale dagsordenen, ikke bare i EU, men også i andre organer. Så er det selvfølgelig enkeltland hvor vi har nær kontakt. Tyskland er et land vi har nær kontakt med, selvfølgelig, som alltid. Portugal er også et land som Norge har hatt mange sammenfallende interesser med, men det er selvsagt også andre land.

Jeg beklager at svaret blir litt langt, men når det gjelder fordelingen, er det en viss forskjell. Jeg tror at i stedet for at jeg leser opp en tabell over hvilke institusjoner som bruker Erasmus+, kan heller den tabellen sirkulere.

Lederen: Da er det ikke inntegnet flere.

Det er tilslutning til det statsråden sier, unntatt på ett område. Jeg tror at alt som har med blå vekst å gjøre, er ikke alle så tilhengere av, men hvis vi snakker om maritim vekst, vil det være tilslutning fra alle sammen. Da sier vi tusen takk til kunnskapsministeren.

Lederen: Vi har fått en litt annen liste etter at vi hadde diskusjonen om dette forrige gang. Det er jo én som vanligvis har ordet på dette punktet, men er det noen andre enn Hansen som skal ha ordet i dag? Nei, da gir jeg ordet til Hansen, vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Takk for det, leder. Jeg synes i hvert fall at den nye formen fungerer greit, særlig den elektroniske utgaven hvor man kan klikke seg inn til EØS-notatene, hvis de finnes.

Jeg har tre ting. Den ene er: Jeg synes ikke det kan passere uten å uttrykke glede at man tar inn direktivet som gir oss lavere roaming-kostnader i Europa etter 15. juni, er det vel. Det er bra at man har fått det. Vi får håpe at de to andre EFTA-partnerne også er like raske, slik at det virkelig skjer.

Det andre jeg vil nevne, som jeg også tror er en positiv ting, er at jeg ble litt nysgjerrig på en overskrift om endring i «tverrsektoriell korreksjonsfaktor». Jeg lurte på om jeg skulle spørre statsråden om han kunne utdype det, men jeg slo opp i EØS-notatet, og det var altså en innstramming av gratiskvoter for CO2. Det betyr vel at systemet fungerer bedre og prisene går opp, så det får vi være glad for.

Så har jeg et spørsmål knyttet til det som er omtalt her, som går på utslippskrav for nye personbiler. Der skal ESA fungere som påpasser og eventuelt ilegge bøter, men det står ikke noe om inntektene fra EØS-landene. Hvor skal de gå? Inntektene fra EU-landene går til EU-kassa. Hvilken kasse er det som får glede av eventuelle overtredelser i EØS-landene?

Det var det jeg hadde.

Lederen: Det er ikke flere? Da gir jeg ordet til statsråden, vær så god.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Direktivet for data-roaming er selvfølgelig gledelig.

Hansens eksempel når det gjelder en av forordningene, viser at klarspråk-kampanjen til kommunal- og moderniseringsministeren ikke helt har nådd Europa- og EØS-avdelingen i UD. Det er godt at du minner oss på det. Vi skal ta en runde på det.

Det er ikke avklart hvor de eventuelle inntektene fra bøter i EØS-landene skal gå. Foreløpig er forordningen sånn at man har laget skisser for det og for den poolen, så jeg har ikke noe svar på det spørsmålet. Jeg ser det ikke som naturlig at det skal gå til EU-landene, men som sagt er jo dette en totalpool, så det må komme en ordning etter hvert.

Lederen: Da anses Europautvalget konsultert.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Vårens EØS-rådsmøte ble avholdt 16. mai. I innlegget jeg holdt der, understreket jeg EØS-avtalens sentrale rolle i partnerskapet mellom EU og EØS/EFTA-landene, og at dette partnerskapet også inkluderer samarbeid innenfor områder som forskning, Schengen, utenriks- og sikkerhetspolitikk, migrasjon og indre sikkerhet.

Jeg kom inn på noen av de utfordringene som EØS-samarbeidet har stått overfor de siste årene, og at en velfungerende avtale krever kontinuerlig innsats fra alle involverte parter. Jeg trakk i den forbindelse fram den gode dialogen vi har hatt med EU-sida for å sikre gjensidig akseptable løsninger i krevende saker, og ikke minst det arbeidet som er gjort for å styrke våre interne prosedyrer, både nasjonalt og mellom EØS/EFTA-landene. Dette har gjort oss bedre i stand til å fokusere mer på rettsakter som krever tilpasninger før de kan innlemmes i EØS-avtalen.

EØS-rådsmøtet ble avsluttet med politisk dialog der britenes forestående uttreden av EU var det sentrale temaet. Fra EU-sida møtte EUs forhandlingsleder Michel Barnier. Barnier redegjorde for status for forberedelsene til forhandlingene på EU-sida, i påvente av det britiske parlamentsvalget 8. juni. Forhandlingene ventes å starte opp i uke 25, som begynner mandag 19. juni. EU-sida vil legge opp til at forhandlingene sekvenseres.

Fase 1 vil dreie seg om punkter man må bli enige om i forbindelse med britenes uttreden av EU: borgernes rettigheter, grensen mellom Storbritannia og Irland, finansielle bidrag til EUs budsjett og varer som er på markedet ved britenes uttreden i mars 2019. Først når det er gjort tilstrekkelig framgang på disse spørsmålene, vil man fra EU-sida ønske å gå over i fase 2, der man åpner opp for spørsmål om rammene for det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.

Det vil være Barnier som gir sin anbefaling til EUs medlemsland om man har hatt en tilstrekkelig framgang. Han antydet at dette kunne finne sted mot slutten av inneværende år eller på begynnelsen av 2018, men at det selvfølgelig er avhengig av innholdet i forhandlingene. Her ber jeg dere legge merke til at utgangspunktet mellom EU og UK var at man skulle gjøre unna fase 1, før man i det hele tatt gikk løs på fase 2. Nå har man justert og sagt at hvis man har kommet fram til en tilstrekkelig forståelse i fase 1, kan det være naturlig å ha progresjon. Det er altså en tilnærming mellom de to ganske forskjellige synene man hadde fra EU-sida og UK-sida for bare et par måneder siden.

Det var enighet om å ha konsultasjon mellom EU og EØS/EFTA-landene under de kommende forhandlingene, da disse også vil ha konsekvenser for EØS-samarbeidet.

Fra norsk side la jeg vekt på at det er avgjørende å sikre et fortsatt velfungerende indre marked i hele EØS-området, også etter britisk uttreden av EU og dermed av EØS. Jeg påpekte at EUs forhandlere må ha med at det indre markedet teller 31 og ikke 28 medlemmer – inntil britene går ut, og EU-sida bekreftet at de tar det med seg. De endret også teksten i forhandlingsdirektivene etter våre innspill, fra å ha snakket om «EU 27» til å si «det indre marked». Vi fikk komme med i høring om forhandlingsdirektivene, og vi fikk endret teksten sånn at det er klart at vi skal involveres i det arbeidet.

Vi vil legge opp til å bruke EØS-rådet og EØS-komiteen, men ikke eksklusivt disse arenaene, for dialogen med EU. Forrige uke var det møte på embetsnivå med forhandlingsteamet der de redegjorde for sine posisjoner på fri bevegelse av personer. EU-sida legger opp til å bevare dagens rettigheter for de borgerne som allerede har opparbeidet seg rettigheter på det tidspunkt Storbritannia går ut av EU.

Dette er i tråd med norske interesser, da vi er opptatt av å sikre at nordmenn som har opparbeidet seg rettigheter i Storbritannia innen britene går ut, skal fortsatt få ha disse rettighetene.

Vi har også etablert tett dialog med Storbritannia, som jeg har redegjort for tidligere. På grunn av morgendagens valg har det ikke vært kontakt den seneste tida. Vi vil derfor følge opp overfor britiske myndigheter så snart forholdene ligger til rette for det etter valget. Det legges opp til besøk 5. juli til Norge av minister i britisk UD med ansvar for Europa. Per i dag er det Alan Duncan. Vi har også avtalt med britene at neste runde i den handelspolitiske dialogen blir i september, med et møte på embetsnivå.

Når det gjelder kontakten med Stortinget om brexit, vil regjeringen bruke disse møtene i Stortingets europautvalg som en viktig arena for å gi informasjon. Vi er per i dag fortsatt i en preforhandlingsfase. Når tida kommer at vi går inn i forhandlinger med Storbritannia om vårt nye avtalemessige forhold, vil Stortinget bli godt informert. Vi vil finne måter å ha kontakt på som egner seg, slik man har gjort i tidligere omfattende forhandlinger, f.eks. under EØS-forhandlingene. Under EØS-forhandlingene hadde man en muntlig prosedyre med det som da het den utvidete utenrikskomiteen. Da var ikke Europautvalget født. Vi vil etter hvert sende et brev til presidentskapet der vi avklarer en eller annen god kanal med tanke på forhandlingene med EU om brexit, slik at vi er sikker på at vi får informert tilstrekkelig.

Så til EØS-midlene. Forhandlingene om den neste perioden med EØS-midler pågår for fullt. Så langt er det signert nye rammeavtaler med Romania, Slovakia, Bulgaria, Malta, Estland og Portugal. Ni land gjenstår, og det er fortsatt vår ambisjon å ferdigstille alle rammeavtalene innen utgangen av året.

Rammeavtalene som vi har signert, omfatter viktige samarbeidsområder for Norge. Over 2 milliarder norske kroner har blitt avsatt til økt vekstkraft gjennom fokus på innovasjon, næringsutvikling, forskning og utdanning. Her vil norske fagetater som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Senter for internasjonalisering av utdanning delta i programutviklingen og ha et særskilt ansvar for styrking av bilateralt samarbeid med norske aktører.

Særlig i landene Romania og Bulgaria har vi styrket fokus på justissektoren, og nærmere 1,2 milliarder norske kroner har blitt satt av til denne sektoren.

La meg også knytte et par kommentarer til forhandlingene med Polen og Ungarn. Det er ingen hemmelighet at disse forhandlingene er utfordrende, og at det særlig er forvaltning av NGO-fondene som er vanskelig, altså de 10 pst. som vi setter av til sivil sektor.

Fra norsk side er det viktig å få på plass betingelser som sikrer støtte til et sivilt samfunn i alle mottakerlandene. Og støtten til sivilt samfunn skal være uavhengig av myndighetene. Dette har vi sagt i forhandlingene, og dette har statsministeren også gjort klart i sine uttalelser både til landene det gjelder og til EU-institusjonenes ledere.

Retur av personer uten lovlig opphold er høyt prioritert i Norge, og vi er for tiltak som er med på å fremme effektive returer i tråd med returdirektivet. Norge er derfor positiv til Kommisjonens handlingsplan om effektivisering av returpolitikken og til oppmerksomheten som nå rettes mot dette feltet, som har stått på dagsordenen de siste rådsmøtene for justis- og innenriksministrene, og som også skal opp på rådsmøtet 8.–9. juni.

Under diskusjonen om retur på rådsmøtet i mars, ga flere land uttrykk for at visumpolitikken bør brukes som et virkemiddel, og det ble deretter utarbeidet et forslag med anbefalinger om konkrete tiltak som kan benyttes overfor tredjeland i forbindelse med retursamarbeidet. Forslaget tar høyde for behovet for nasjonalt handlingsrom ved gjennomføring av de konkrete tiltakene, og Norge har støttet forslaget.

Regjeringen har igangsatt et arbeid for å utvikle et nasjonalt system for innsamling av passasjerdata fra flyselskapene til bruk for kriminalitetsbekjempelse, den såkalte PNR-ordningen, Passenger Name Record. Dette skjer i samarbeid mellom Politidirektoratet og Tolldirektoratet.

Siden vi er med i Schengen-samarbeidet, vil ikke et nasjonalt system være fullgodt. EU har vedtatt et PNR-direktiv. Dette direktivet er ikke Schengen-relevant eller dekket av noen av våre andre avtaler med EU. Justis- og beredskapsministeren har derfor sendt et brev til EU og anmodet om at det startes forhandlinger mellom Norge og EU om en norsk tilknytning til EUs PNR-direktiv. Vi har ennå ikke mottatt svar fra EU på henvendelsen.

Norge har siden 26. november 2015 utøvd midlertidig kontroll på indre grense, nærmere bestemt på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland. Rådet i EU besluttet 11. mars 2017 at de fem Schengen-landene som allerede utøver kontroll på indre grense, kan forlenge denne på bestemte deler av sin indre grense i ytterligere seks måneder, til og med 11. november 2017.

Grensekontrollen ble gjennomført som et tiltak for å gjenopprette og ivareta offentlig ro og indre sikkerhet som følge av de økte asylankomstene høsten 2015. Selv om asylankomstene for øyeblikket er lav, er situasjonen uforutsigbar, og det er fortsatt uregistrerte immigranter i Schengen-området.

Antallet kontrollerte reisende og hvem som kontrolleres, baserer seg på risikoanalyse og profilering av passasjerlister. Kontrollenes omfang og gjennomføring tar sikte på å minimere ulempen for de reisende, og dermed i størst mulig grad opprettholde prinsippet om fri bevegelse over Schengen-områdets indre grense.

Europakommisjonen la 9. desember 2015 fram to forslag til direktiv om forbrukerkontrakter, ett om digitale ytelser og ett om fjernsalg av fysiske varer. Begge direktivene er foreslått fullharmonisert, hvilket innebærer at det ikke er adgang til å ha avvikende nasjonale løsninger innenfor områdene direktivforslagene dekker. På flere punkter går direktivforslagene lenger i å beskytte forbrukerne enn etter norsk rett, mens det også er punkter i direktivforslagene som medfører en svakere forbrukerbeskyttelse.

Direktivforslagene ble sendt på nasjonal høring i april 2016. Det har vært ulike syn på direktivforslagene i høringen. Høringsinstansene fra næringslivet og forbrukersiden stiller seg både positive og negative til ulike sider av forslagene.

I tråd med Norges tidlige standpunkt i forbindelse med liknende initiativ fra EU, er regjeringens utgangspunkt at forbrukerrettighetene ikke bør svekkes samlet sett. Vi er skeptisk til totalharmonisering som generell tilnærmingsmåte på de felt som dekkes av direktivforslagene. Harmoniseringsgrad bør på dette feltet vurderes konkret for ulike deler av regelverket. Videre bør reguleringen av forbrukerkontrakter i hovedsak være lik, uavhengig av om kjøpet foregår ved netthandel eller i en fysisk butikk.

Regjeringen har gitt innspill til prioriterte elementer i direktivet. Eksempelvis arbeider vi for at vi i Norge skal kunne opprettholde de norske reklamasjonsfristene ved kjøp av varer. Her har direktivforslagene en annen løsning enn det vi har i norsk rett.

Mens direktivene har en ansvarsperiode på to år, har vi i norsk rett reklamasjonsfrist på to år. For varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, har vi en lengre frist på fem år.

Forskjellen i rettslig tilnærming gjør det utfordrende å finne løsninger i et fullharmonisert direktivforslag, men kan på samme tid også være en mulighet for å skape løsninger nettopp fordi det kan hevdes at reklamasjonsfrister er noe som ikke er harmonisert i direktivet.

Sammen med våre EØS-partnere i EFTA har vi avgitt felles EØS–EFTA-uttalelse for å påvirke det videre lovgivningsarbeidet i EU. Regjeringen vil også fortsette å fremme Norges standpunkter direkte overfor EU og andre partnere. Flere elementer fra det norske regelverket kan etter vårt syn bli gode europeiske løsninger, uavhengig av hvor selger og forbruker befinner seg i det indre markedet.

Kommisjonen la 31. mai fram sin nye «Mobility Package». Pakken presenterer EUs policy og visjoner for framtidig europeisk mobilitet og overgangen til et lavutslippstransportsystem. Pakken inneholder flere regelverksforslag på veiområdet som er viktig for Norge. Dette gjelder både kabotasje og sosiale forhold i veitransporten, samt revisjon av reglene for veiprising og det europeiske bompengesystemet.

Regjeringen er opptatt av god oppfølging av pakken. Vi vil involvere berørte aktører i det videre arbeidet og be om innspill til utforming av norske posisjoner. Statssekretær Holte i Samferdselsdepartementet deltar allerede i kveld på et formøte til EUs transportrådsmøte der pakken blir diskutert. Vi kommer tilbake til Stortinget med mer informasjon om de enkelte regelverksforslagene etter hvert som prosessen i EU skrider fram.

EUs fjerde jernbanepakke er vedtatt, og arbeidet med eventuell gjennomføring i Norge har startet opp. Det nye regelverket vil fjerne nasjonale restriksjoner på tilgangen til å drive innenlands persontransport, såkalt open access, og som utgangspunkt kreve at det gjennomføres konkurranse om offentlige kjøp av persontransporttjenester.

Gjennom jernbanereformen har vi i Norge allerede tilrettelagt for konkurranse om offentlig kjøp av persontransporttjenester med tog. Vi er således i forkant av de endringene som følger av fjerde jernbanepakke. Det er ikke krav til at infrastrukturforvalter må være et foretak, men vi har valgt denne modellen i Norge i jernbanereformen. Det er heller ingen krav til at jernbanen skal privatiseres, selv om det er blitt adgang for private togselskap til å konkurrere om trafikkavtaler med det offentlige.

Det vil være adgang til fortsatt direktetildeling uten anbud/konkurranse av kontrakter om offentlig tjeneste i visse tilfeller. Det vil også fortsatt være adgang til å legge ansvaret for infrastrukturforvalter, Jernbaneverket, og jernbaneforetak, NSB, under samme departement.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget om eksport av velferdsytelser i løpet av juni. Regjeringen ønsker å stanse eller begrense eksporten av enkelte trygdeytelser. Samtidig må vi respektere de begrensninger som følger av de internasjonale avtalene Norge har inngått. Regjeringen har allerede foretatt flere innstramminger og arbeider med å utrede ytterligere tiltak.

Det er imidlertid ikke aktuelt å redusere alderspensjon eller uføretrygd til personer som har bosatt seg i utlandet. Regjeringen har allerede gjennomført eller foreslått flere tiltak som vil kunne begrense eksporten av trygdeytelser:

• Vi har strammet inn muligheten for å motta barnetrygd i utlandet. Retten bortfaller nå ved utenlandsopphold på mer enn tre måneder, tidligere var det seks måneder.

• Vi har fremmet forslag om å innføre botidskrav på fem år for å få rett til kontantstøtte. I dag er det ikke noe slikt krav for denne ytelsen.

• Vi har fremmet forslag om å øke botidskravene fra tre til fem år for å få rett på pensjoner, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslige forsørgere. I dag er det for disse ytelsene et treårskrav.

Så vil jeg avslutte med en gladnyhet: Den 15. juni i år innføres nye felleseuropeiske regler om bruk av mobiltelefon på reise i utlandet. De nye reglene innebærer at brukerne ikke skal betale ekstra for samtaler, sms eller datatrafikk når de er på reise i andre EU/EØS-land. Brukerne vil da heretter kunne bruke sin mobiltelefon på reise slik de gjør hjemme uten å være redd for skyhøye mobilfakturaer etter reiser til et EU/EØS-land. – Da tenker jeg dere skal lene dere tilbake når dere nå ser reklamen på tv der de forskjellige teleselskapene leverer dette som et nytt produkt der de er snille med forbrukerne. Det er nok ikke markedsavdelingen i verken Telia, OneNet eller Telenor som har jobbet fram dette. Her har de vært tvunget til å gjøre det, men de har en positiv inngang til det. (Munterhet i rommet) De selger det som en nyhet, registrerer jeg. Det er ganske godt gjort.

Lederen: Da har jeg Kåre Simensen først på talerlisten, vær så god.

Kåre Simensen (A): Takk til statsråden for en fyldig redegjørelse.

Til det siste har også jeg vært litt forferdet over at telefonselskapene bruker dette så aktivt i sin markedsføring for akkurat deres produkt. Det er godt at statsråden sier det – det bør kanskje komme mer ut i mediene.

Det jeg skal stille spørsmål om, er EØS-midlene. Jeg er, i likhet med svært mange, bekymret over det som skjer både i Polen og Ungarn. Jeg registrerer, som statsråden også var inne på, at det går særlig på sivilsamfunnet og kontroll på midler som skal gå dit.

Vi ser at både Europakommisjonen og Tyskland har vært tydelig på at en skal knytte tildeling av midler til hvordan man etterlever rettsstatsprinsippene. Du var litt inne på at statsministeren, og for så vidt sikkert også statsråden, har vært tydelig både overfor Polen og Ungarn når det gjelder nettopp dette temaet, men blir det bare ord og lite handling, det er egentlig det jeg vil stille spørsmål om. Hvor langt kan man gå nettopp for å si at dette mener vi på alvor? Det skal også bokstavelig talt svi på pungen.

Svein Roald Hansen (A): For referatets skyld vil jeg si at vi støtter holdningen regjeringen har når det gjelder forhandlingene med Ungarn og Polen, som Simensen var inne på, og også innspillene på regelverket for forbrukerkontrakter.

Jeg har et spørsmål knyttet til EØS-rådsmøtet, som statsråden ikke nevnte i redegjørelsen nå, men ifølge media var EFTA-ministerne åpne for en løsning hvor Storbritannia kunne komme inn i EØS eller komme inn som en overgangsordning.

Jeg må si at det er en beslutning som jeg synes regjeringen burde drøfte med Stortinget på en ganske grundig måte og etter en del analyser. Jeg er ikke sikker på hvor bra det er for måten EØS-avtalen vil fungere på å skulle få Storbritannia inn i EØS-avtalen. Vi sliter med et annet land, som vi jobber iherdig med å hjelpe når det gjelder å få implementert nytt regelverk. Jeg tror ikke det vil bli like lett å få inn en gigant. Så å signalisere en velvilje til det uten å sikre seg ryggdekning i Stortinget, vil jeg advare mot.

Dag Terje Andersen (A): Av notatet som ble sendt ut på forhånd, går det fram at det diskuteres tiltak om transport og kabotasje, noe jeg synes det er bra blir diskutert internasjonalt. Det er et internasjonalt problem med sosial dumping, og derfor kreves det internasjonale løsninger for å løse det. Jeg har et par kommentarer i den sammenhengen.

For det første håper jeg statsråden kan kommentere hvorvidt det vil være minimumsbestemmelser, altså om det vil være mulig å opprettholde strengere bestemmelser i Norge f.eks. når det gjelder forslaget om at en kan drive fritt med kabotasje, la meg si det så forenklet, i fem dager, jf. det forslaget som meg bekjent nå foreligger i EU.

For det andre: Vi hadde et møte noen av oss med Svedman i ESA for en stund tilbake der det ble understreket at det danske systemet for registrering av utstasjonerte etter utstasjoneringsdirektivet fullt ut var mulig å gjennomføre for Norge uten at det var noe problem for EØS-avtalen. Jeg legger til grunn at det fremdeles vil være den samme situasjonen selv om reglene for kabotasje, som f.eks. det danske systemet, er veldig spesifikt rettet mot utenlandsk transport innenlands, at det fremdeles vil være mulig, at utfordringene her fortsatt vil være å få regjeringen med på det og ikke at vi blir stoppet av EU.

Lederen: Jeg har selv et spørsmål, og det gjelder definisjonen av eksport av trygdeytelser. Det statsråden listet opp, er trygdeytelser som man får når man bor i Norge, f.eks. barnetrygd, som det vel nå blir strammet inn på ved opphold i utlandet. De andre ytelsene som statsråden nevnte, er knyttet til innvandrere og flyktninger som kommer til Norge, og er altså ikke trygdeytelser man kan ta med seg til utlandet. Det er jo der diskusjonen har gått. Mitt spørsmål er om det ikke er noen framgang på området knyttet til kostnadsjustering av f.eks. en del trygdeytelser dersom man velger å bosette seg i utlandet. Pensjon har aldri vært på tale, men det har vært andre typer trygdeytelser hvor det har vurdert om man skal kostnadsjustere dem etter levestandarden i det enkelte land.

Elin Rodum Agdestein (H): Jeg har et spørsmål i tilknytning til samferdsel. For noen dager siden kom det en nyhet om at EU-kommisjonen åpner for at det kan gjeninnføres redusert arbeidsgiveravgift innen transportsektoren og energi. Er det mulig at statsråden kan orientere litt om hvor den saken står, og litt om prosessen videre. – Det er litt på siden av det som det ble orientert om, så jeg forventer egentlig ikke noe utdypende svar, men det er en viktig problemstilling i veldig mange distrikt.

Gunnar Gundersen (H): Jeg synes det er grunn til å gi ros til statsråden for å holde trykket oppe rundt brexit-forhandlingene og vår posisjon. Jeg vil egentlig bare kommentere det. Det er godt at man gjentar det gang på gang, og at det snakkes om det indre markedet i stedet for EUs 27.

Lederen: Da gir jeg ordet til statsråden, vær så god.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: EØS-midlene, Ungarn, Polen – dette var et stridstema også sist vi forhandlet, og det ble klargjort fra norsk side at det ikke var aktuelt å fravike prinsippet om at 10 pst. skal gå til sivil sektor, og det skal være uavhengig fondsforvaltning. Det prinsippet står like sterkt nå.

Da vi var i møte med bl.a. Tusk i EU, la statsminister Solberg fram dette synet, og så fikk vi som et lite sukk fra EU-presidenten: Fordelen deres er at dere kan stille krav, for pengene deres kommer ikke før kravene er oppfylt. Vi sliter litt, sa han, for vi sender pengene, og så ringer vi og sier hva slags krav vi skal stille.

Hos oss har jeg uttalt både til de nevnte landene, men også til alle andre at det er utaktuelt å fravike prinsippet om at det skal være uavhengighet, rett og slett fordi vi skal bygge sivil sektor. Det er viktig for et liberalt demokrati. Jeg har også sagt at vi har god tid. Det er god trening for disse landene å sitte ved forhandlingsbordet og få høre det vi sier gang etter gang til det etter hvert siger inn. Det er vår posisjon per nå, og vi har ingen planer om å endre på det.

Så til Storbritannia og EFTA. – Dette er et veldig bra fora å få de spørsmålene i, for de er viktig. Jeg har to ganger blitt spurt om det. Den første gangen i Brussel ble jeg spurt om Storbritannia bare kunne fortsette å være medlem av EFTA. Da sa jeg at når de forlater EU, er de medlem av verken EØS-samarbeidet, EFTA eller EU, så da må de søke. Det ble i utenlandske media tolket som at vi umiddelbart sa nei til Storbritannia. Vi har sagt at hvis det en gang kommer en henvendelse, er vi åpne for henvendelsen, og det mener vi. Så rause skal vi være. Hvis Storbritannia snur og sier at de kanskje skal sondere her, skal vi være åpne for henvendelsen. Så har vi samtidig vært like klar på at det ikke er uproblematisk å se for seg et så stort land i EFTA-samarbeidet nettopp på grunn av det som Hansen sa. Det sa vi også sist da vi ble spurt, at vi er åpne for en eventuell henvendelse fra Storbritannia om et EFTA-medlemskap, men det må vurderes hvis den henvendelsen kommer. Det ble tolket av media i Brussel og i England som at vi var åpne for et EFTA-medlemskap, hvilket vi ikke har sagt at vi er, men vi har sagt at den henvendelsen må man, hvis man vil, få lov til å komme med fra UK.

Så til kabotasje: Dette gjelder «mobility package» for EU. Det er vi opptatt av å følge. Det er en rekke forslag til regelverksendringer på veiområdet, som er viktig for oss. Vi er veldig opptatt av at vi skal ha en god oppfølging av pakken, og vi skal involvere berørte parter så godt som mulig i arbeidet fremover og be om innspill til utforming. Vi vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om de enkelte regelverksforslagene etter hvert som prosessen i EU skrider frem. Som sagt er statssekretær Holte i Samferdselsdepartementet der nede i et møte om pakken i dag, så det er ikke alt vi har helt klart for oss hva som vil legges i regelverksforordningen. Hvorvidt vi kan implementere den danske løsningen, automatisk, må jeg få lov til å komme tilbake til. Jeg kan det dessverre ikke så detaljert at jeg har en sjanse til å gi et svar på det. Men vi tar det med oss, og så svarer vi på vanlig måte.

Trygdeytelser: Kontantstøtte er en form for ytelse som i dag er offer for kritikk. Det norske nivået på barnetrygd og kontantstøtte er en betydelig lønn i enkelte av de landene. Det er av de ytelsene som vi ser på om det kan være aktuelt å stramme inn. Så kommer vi etter hvert med en melding om det med trygdeeksport for å behandle dette helhetlig, slik at vi også ivaretar de internasjonale avtalene på en ordentlig måte.

Differensiert arbeidsgiveravgift: Det har foregått et arbeid mellom regjeringen og EU siden vi tiltrådte, siden det nye regionalstøtteregelverket til EU kom. Vi har kommet noen skritt av gårde bl.a. innenfor energi og transport, men vi er ikke ferdig. Det er ennå felt igjen der vi ikke har nådd så langt som vi vil, bl.a. når det gjelder verftsindustrien. Derfor har vi ikke noen klar pakke, men vi har jobbet med EU om denne saken helt siden vi kom inn, og vi synes i utgangspunktet at vi gjør god progresjon, men å velge det ene for at det skal gå ut over noe annet igjen, har vi ikke så veldig lyst til. Så det er en helhetsvurdering som gjør at vi ikke har lagt frem noe for Stortinget.

Lederen: Da er det noen korte spørsmål til slutt, Simensen først.

Kåre Simensen (A): Jeg har lyst til å få slått dette fast: Statsråden snakker om at 10 pst. av EØS-midlene går til sivilsamfunn, og vi har ganske harde prinsipper når det gjelder det. Men det gjenstår 90 pst. av utbetalingen av EØS-midlene, også til Ungarn og Polen. På samme måte som man bruker de 10 pst., det man gjør i forbindelse med sivil sektor, kan man holde tilbake penger av de øvrige 90 pst. – er det uproblematisk? Jeg er veldig opptatt av det som skjer der, for det provoserer meg mye.

Irene Johansen (A): Statsråden nevnte at regjeringen foreslår å sette kravet til botid for å få barnetrygd til fem år, ettersom jeg forsto. Jeg lurer på om det er undersøkt om det er mulig å gjennomføre i henhold til EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse osv., eller er det et foreløpig forslag?

Dag Terje Andersen (A): Bare kort til det siste: Det går en sak i Stortinget i morgen om de forslag som regjeringa så langt har lagt fram. Ifølge innstillinga fra komiteen er det bare forslaget om økt botidkrav for kontantstøtte som får gjennomslag. Kristelig Folkeparti er ikke representert i vår komité, men det er ikke flertall i komiteen for de øvrige endringsforslagene, for å si det ganske enkelt.

Lederen: Da gir jeg ordet til Bakke-Jensen, vær så god.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Når det gjelder EØS-midlene, forhandler vi en hel pakke med de forskjellige landene. Hvis jeg forsto Simensens spørsmål rett, er det slik at hvis man ikke oppfyller vilkårene til de 10 pst. som vi skal ha til sivilt samfunn, har man heller ikke oppfylt vilkårene til totalpakken. Så hele bagen ligger på bordet, og så forhandler man.

Vi hadde i vår en konferanse om midlene til sivilt samfunn. Det er for det første veldig mange gode historier om gode resultat. Det er gode historier om det å løfte NGO, løfte sivil sektor i disse landene, og som man leser av media, er det en viktigere og viktigere jobb i disse landene, der flere og flere styresmakter ser seg truet av fri tale og fritt organisasjonsliv. Det er vel anvendte penger. Når vi forhandler med Polen, forhandler vi en totalpakke, og de 10 pst. er like viktige som de andre, og ingen ting er oppfylt før alle vilkårene er oppfylt.

Når det gjelder i hvilken grad det er sjekket i forhold til EØS-avtalen, må jeg få lov å komme tilbake til. Jeg har ikke oversikt over innstillingen til komiteen, om hvordan det ligger der. Det er dette vi har lagt frem fra regjeringen, og så får vi se.

Lederen: Da sier jeg tusen takk. Det var en stor EØS-konferanse i går som ble strømmet, så det går an for spesielt interesserte – og det er alle vi som sitter her – å følge med på det.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Innlederne var veldig gode.

Lederen: Ja, veldig gode innledere. Jeg var en av de litt over 200 som fulgte deler av den konferansen. Det var interessant.

Da går vi over til siste sak.

Lederen: Da har Svein Roald Hansen meldt inn en sak.

Svein Roald Hansen (A): Det gjelder kommunikasjonsvernforordningen, som jo er et mangefasettert dyr. Det er et element i det som jeg tror flere i dette hus har fått henvendelse om. Det går på Opplysningen, på telefonkatalogen. I dag blir man ført opp på en liste når man få et nummer, og så kan man be om at man tas ut av den lista. Nå foreslås det at det prinsippet snus, at man må aktivt ønske seg oppført. Da frykter de som jobber på Opplysningen 1881 osv., at grunnlaget for deres arbeidsplasser forsvinner. Nå har den vært på høring, og fristen var 24. mars, og vi har ikke funnet noe EØS-notat om saken. Så jeg lurer på når det vil komme et EØS-notat, og er disse problemstillingene inne i de vurderingene regjeringen gjør når den skal gi innspill til forordningen?

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Grunnen til at det ikke er kommet, er at vi hadde det i regjeringskonferanse for fire dager siden. Vårt syn er at vi skal fortsette med den ordningen vi har med de databasene med nummer. Det skal være fullt mulig at når en bestiller et nummer, skal en føres opp, og hvis en vil ut av lista, er det mulig, rett og slett fordi at i Norge er dette en veldig viktig del. Det er ikke bare en database for opplysning. Det brukes til veldig mange andre ting. Vårt syn er at vi skal ha den ordningen som gjør at en kan opprettholde disse databasene. Alternativet er faktisk at alle må slettes, og så må man begynne på nytt, og så må vi melde oss inn. Det vil være helt håpløst. Vi har spilt inn at vi skal ha tjenesten slik den er. Så har vi samtidig spilt inn i saken at de andre hovedtrekkene er i samsvar med nasjonale mål. Dette er jo en stor forordning som også går på oppringing og reklame. Vi er enige om at vi skal sikre personvernet i denne forbindelse.

Lederen: Da sier jeg tusen takk for svaret.

Det er ikke innmeldt flere saker under Eventuelt.

Da vil jeg takke for fire gode år i Europautvalget med godt samarbeid og enighet om de store linjene i norsk europapolitikk. Jeg slutter meg til det som Bakke-Jensen foreslår når det gjelder eventuelle konsultasjoner fram til et nytt europautvalg er etablert. Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å innkalle Europautvalget dersom regjeringen har behov for konsultasjon, med mindre det er helt ekstraordinære ting som det skal konsulteres om. Det er klokt, som Bakke-Jensen foreslår, å konsultere de parlamentariske lederne underveis hvis det er ting som er av stor nasjonal interesse.

Tusen takk for godt samarbeid og tusen takk til statsråden for å ivareta norske interesser.