Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil først si litt om EUs tiltak for å beskytte sin stålindustri.
Som nevnt på EØS-utvalgets møte 16. april i år vedtok USA 5. mars å innføre omfattende beskyttelsestiltak mot importen av stål. EU innførte, som en reaksjon på de amerikanske tiltak, midlertidige tiltak av seks måneders varighet, i form av tollkvoter for import av stål for å beskytte sitt stålmarked mot at stål omdirigeres fra det amerikanske marked til EU. Tiltakene trådte i kraft 3. april i år.
Kommisjonen er nå i ferd med å foreta undersøkelser for å kunne iverksette langsiktige tiltak, dvs. for tre-fire år, etter de første seks månedene. EUs tiltak skal i prinsippet opphøre hvis USA opphever sin beskyttelsestoll. Det er fire norske bedrifter med rundt 1 000 ansatte som berøres av EUs tiltak. Det dreier seg om en eksport på ca. 1,4 milliarder norske kr i stålprodukter som er underlagt kvoteordninger.
Vår oppfatning er at tiltakene er i strid med EØS-avtalen og Norges avtale med Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Norske myndigheter har overfor kommisjonen protestert med henvisning til ovennevnte avtaler, senest i et særskilt møte i EØS-komiteen 6. mai i år. Kommisjonen mener tiltakene er i samsvar med WTO-reglene og ikke er et brudd på avtaler med Norge. Kommisjonen påberopte seg også EØSavtalens generelle beskyttelsesklausul i artikkel 112 som grunnlag for sine tiltak. Kommisjonen var imidlertid ikke i stand til å begrunne på hvilken måte vilkårene i artikkel 112 var oppfylt, eller hvorfor fremgangsmåtene i artikkel 113 for iverksettelse av tiltak ikke var fulgt.
Når EØS-avtalen inneholder en generell beskyttelsesklausul, er det for å gi en part adgang til å avhjelpe uforutsette og alvorlige vanskeligheter innen økonomien, alvorlige samfunnsproblemer eller alvorlige miljøproblemer i en gitt sektor eller i en region ved å iverksette tiltak. Terskelen for å anvende klausulen er imidlertid høy, gitt den grad av nærhet og omfattende forpliktelser samarbeidet i EØS innebærer.
Dersom påberopelse av klausulen i et gitt tilfelle skal være berettiget, er avtalens forutsetning at tiltak skal begrenses til det strengt nødvendige, og at de raskest mulig søkes avviklet, slik at partene kan gjenopprette et normalt samarbeid. Klausulen har da også kun blitt påberopt én gang, av Liechtenstein, og da i forhold til fri bevegelse av personer, i EØSavtalens mer enn åtte års levetid. EU-siden avviste den gang slik påberopelse fra Liechtensteins side.
Når kommisjonen nå påberoper seg art. 112 for iverksettelse av tiltak som rammer norske bedrifter og setter EØS-avtalens sentrale prinsipp om et felles indre marked ut av funksjon, samtidig som vilkårene og fremgangsmåten for slik anvendelse på ingen måte er godtgjort, er det etter mitt syn sterkt beklagelig.
EØS-avtalens spesielle karakter ved at den knytter EFTA/EØSlandene til et felles indre marked med like konkurransevilkår og mekanismer for enhetlig etterlevelse og håndhevelse av det felles regelverk, gjør den til noe mer enn en tradisjonell frihandelsavtale. Terskelen for å bryte de felles rammevilkår bør derfor være høy. Jeg anser den handlemåte og holdning kommisjonen så langt har lagt for dagen i denne saken, som alvorlig. Det er viktig at begge parter viser respekt for det felles rammeverk og forpliktende samarbeid som EØS er tuftet på.
Vi har skriftlig overlevert til kommisjonen de spørsmål som ble stilt på det særskilte møte i EØS-komiteen, hvor vi ber om en nærmere begrunnelse for tiltakenes rettslige basis. Kommisjonen har lovet oss skriftlig tilbakemelding. Fra norsk side vil saken bli satt opp på dagsordenen til EØS-komiteen helt til den er løst.
Foreløpig er industrien i liten grad berørt av EUs tiltak. Industrien antyder selv at den første kritiske testen på om kvotene fylles opp, kan komme mot slutten av sommeren. Målsettingen må være å sikre at den norske ståleksporten til EU ikke rammes når de langsiktige tiltakene etter all sannsynlighet trer i kraft til høsten. Regjeringen vil nå i samarbeid med industrien vurdere hvordan saken skal følges opp. EØS-utvalget vil bli holdt orientert om utviklingen.
Så noen ord om hjemfallsretten til vannkraft og fossefall. På EØS-utvalgets møte den 16. april orienterte jeg også om at ESA 27. juni 2001 sendte et åpningsbrev til Norge hvor det ble hevdet at industrikonsesjonslovens system er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av kapital og fri etableringsrett. Systemet innebærer at enkelte rettssubjekter kan meddeles konsesjon på ubegrenset tid, mens andre rettssubjekter kun kan oppnå tidsbegrensede konsesjoner i inntil 60 år.
Ved brev av 20. februar 2002 fremsatte ESA en grunngitt uttalelse i saken. Av uttalelsen fremgår at ESA er uenig i både Norges syn på EØS-avtalens anvendelsesområde og i at EØS-avtalens prinsipper må vike som følge av at bestemmelsene dreier seg om forvaltning av eiendomsretten. ESA opprettholdt sitt standpunkt om at de ovennevnte bestemmelser er i strid med EØS-avtalens regler om etableringsrett og fri flyt av kapital. ESA satte frist til den 19. april for Norge til å ta de nødvendige skritt for å imøtekomme de anførsler ESA fremsatte i den grunngitte uttalelsen.
Regjeringen har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som parallelt med ESA-saken vurderer hvordan man gjennom likebehandling kan bidra til bedre konkurransevilkår i kraftmarkedet, samtidig som verdiene i hjemfallsordningen ivaretas for staten. Arbeidsgruppens formål er å gi et grunnlag for å vurdere konsekvenser av å harmonisere hjemfallsreglene mellom offentlige og private aktører og gi beslutningsgrunnlag med hensyn til hvorledes en eventuell harmonisering bør gjennomføres.
Regjeringen har på dette grunnlag kommet til at en videreføring av hjemfall i en eiernøytral form vil styrke myndighetenes langsiktige handlingsrom med hensyn til ressursforvaltning, eierskap og offentlige inntekter. Samtidig vil det legge til rette for økt effektivitet og verdiskaping i kraftsektoren. Alle konsesjonærer skal derfor pålegges vilkår om hjemfall. Dette kan best innføres ved at alle offentlige konsesjoner gjøres tidsbegrensede, med hjemfall 60 år etter at loven ble endret. En lovendring med innføring av eiernøytralt hjemfall for alle konsesjonærer vil fjerne den forskjellsbehandlingen ESA hevder er i strid med EØS-avtalen.
Regjeringen mener at spørsmålet om nasjonal styring og kontroll med vannkraftressursene faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. Uavhengig av dette syn sendte Olje- og energidepartementet den 19. april brev til ESA hvor det ble redegjort for arbeidet med en lovendring. ESA ble samtidig bedt om å stille saken i forhold til EØS-avtalen i bero inntil Stortinget har behandlet lovendringen.
Olje- og energidepartementet tar sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget til høsten med endringer av regelverket for vannkraftkonsesjoner og hjemfall.
Lederen: Takk skal du ha.
Åslaug Haga (Sp): Jeg har ingen spørsmål til de to sakene som har blitt tatt opp nå, men jeg konstaterer jo at patentdirektivet, som var planlagt å skulle komme til Stortinget før sommeren, er utsatt til høsten, med henvisning til de blå bøker.
Jeg lurer på om utenriksministeren kan si noe mer om hva som er grunnen til det, og om det kan tolkes dit hen at man her ser hen til andre land som reiser prinsipielle spørsmål knyttet til direktivet.
Utenriksminister Jan Petersen: Begrunnelsen for at det vil ta noe lengre tid er simpelthen at jeg gjerne vil at saken skal være meget grundig belyst når den kommer til Stortinget. Jeg vet at det er mange forskjellige oppfatninger om den. Derfor skal Stortinget få et så godt beslutningsgrunnlag som overhodet mulig. Det har jo blitt satt i gang en del utredningsarbeid knyttet til denne saken, og jeg synes det er naturlig at det også landes i forbindelse med denne innstillingen.
Hvis Åslaug Haga spør om det kan tyde på en annen konklusjon enn den hun hittil har hørt, så må jeg nok dessverre skuffe henne på det punktet. Komiteen har jo hatt denne saken tidligere, og det er konstatert at det er flertall i Stortinget for den. Det er nok situasjonen fortsatt. Men nettopp fordi dette er en meget omfattende sak, så vil jeg gjerne at den skal være så godt belyst som overhodet mulig.
Dette gir meg også anledning til å nevne en ting som jeg for så vidt synes at komiteens leder skal ta sin grundige del av æren for. For et år siden var Norge nr. 17 på den såkalte scoreboard-listen når det gjelder implementering. Ved siste telling i høst beveget vi oss til sjuende plass så vidt jeg husker, og nå ligger vi på førsteplass. Vi har en god gjennomføringsrate.
Lederen: I forlengelsen av utenriksministeren innlegg vil jeg spørre om det er noen kommentarer eller spørsmål til listen over fremtidige rettsakter, som er sendt ut. – Det er det ikke.