Sammendrag

Regjeringa foreslår å auke grensa for den lågaste verdsetjinga av bustad i formuesskatten frå ti til 14 mill. kroner.

Med gjeldande reglar for 2026 vert primærbustader verdsette til 25 pst. av berekna omsetnadsverdi for verdiar under ti mill. kroner, og til 70 pst. for den delen av verdien som overstig ti mill. kroner. Regjeringa foreslår å auke grensa for den lågaste verdsetjinga til 14 mill. kroner med verknad frå inntektsåret 2026.

Bakgrunnen for endringa er den oppdaterte modellen for å berekne omsetnadsverdiane for primær- og sekundærbustader til formuesskatteføremål som regjeringa gjorde framlegg om å ta i bruk frå 2026, sjå Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 punkt 5.3. Stortinget slutta seg til framlegget, jf. Innst. 3 S (2025–2026). Føremålet med den oppdaterte modellen var å gjere formuesskattegrunnlaget betre og meir rettferdig, ikkje å auke dei samla inntektene frå formuesskatten. I januar 2026 mottok Finansdepartementet oppdaterte overslag som syner at formuesskatteinntektene vart rekna å vere om lag 550 mill. kroner høgare enn det som vart lagt til grunn for Stortingets vedtak.

Å auke innslagspunktet frå ti til 14 mill. kroner vert isolert sett rekna å redusere provenyet med om lag 830 mill. kroner påløpt i 2026 samanlikna med vedteke budsjett. I samband med statsbudsjettet for 2026 vart det, i tillegg til oppdatert bustadmodell, vedteke å auke botnfrådraget i formuesskatten. Samla var formuesskatteendringane i budsjettet for 2026 rekna å vere provenynøytrale, sjå Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 kapittel 5. Berekninga var usikker. Saman med dei oppdaterte overslaga frå bustadmodellen og allereie vedtekne endringar i formuesskatten for 2026, vert provenytapet samla rekna til 280 mill. kroner påløpt i 2026. Den bokførte provenyverknaden i 2026 kviler på kor mange som ber om nytt skattekort, og dimed får korrigert forskotstrekket eller forskotsskatten i 2026. Det vert lagt til grunn at ein betydeleg del vil endre skattekortet, og det bokførte provenyet vert dimed rekna til å vere null.

Isolert sett har dei oppdaterte overslaga frå den nye verdsetjingsmodellen òg gjort at skatteinntektene for kommunesektoren vert større i 2026. Med framlegget om å auke grensa vert skatteinntektene til kommunane reduserte like mykje, slik at kommunane kjem uendra ut samanlikna med det som var føresett i saldert budsjett. Sjølv om kommunane samla sett kjem uendra ut, kan endringa likevel påverke einskildkommunar.

Dersom modellen overvurderer verdien på bustaden, kan eigarar skrive ned verdien i skattemeldinga (tryggingsventilen). Nedsetjinga må krevjast og dokumenterast. For å forenkle dokumentasjonskravet vil takst/verdivurdering mv. innhenta gjennom heile inntektsåret verte akseptert. Dokumentasjonen treng ikkje lenger vere innhenta etter 1. juli i inntektsåret. Bustadeigarar kan òg føre ein lågare verdi inn i skattekortet utan dokumentasjon. På den måten kan laupande skattetrekk i 2026 justerast. I skattekortet skal marknadsverdien som bustadeigaren meiner vil vere rett ved utgangen av inntektsåret, førast opp.

Departementet syner til framlegg til endring i skatteloven § 4-10 andre ledd tredje punktum. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2026.

Dei nye bustadverdiane kan òg ha konsekvensar for eigedomsskatten i dei kommunane som nyttar formuesgrunnlag når dei skriv ut eigedomsskatt. Endringar i dei berekna marknadsverdiane for bustader for inntektsåret 2026 vil fyrst verte tilgjengelege for kommunane i november 2027 og få verknad for inntektene frå eigedomsskatt i 2028. I Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 vart det på usikkert grunnlag rekna ut at kommunane sine inntekter frå eigedomsskatten vil kunne auke med i underkant av 300 mill. kroner samla i dei kommunane som nyttar formuesgrunnlag for å skrive ut eigedomsskatt.

Departementet har oppdatert og kvalitetssikra overslaget for eigedomsskatteinntektene til kommunane i 2028 i lys av oppdateringane i verdsetjingsmodellen, og med oppdatert informasjon om bruken av eigedomsskattereglane i 2026.

Overslaga for eigedomsskatten i 2028 vil framleis vere særs usikre. Dette kjem av fleire grunnar. Fram mot fastsetjinga for 2026 vert verdsetjingsmodellen oppdatert med nye omsetjingstal for bustader. Desse tala vert brukte til å rekne ut nye bustadsverdiar som Skatteetaten legg inn i den førehandsutfylte skattemeldinga for 2026. Dessutan kan skattytar endre dei fastsette verdiane i fastsetjinga for 2026. Endelege verdiar vert sende kommunane mot slutten av 2027. Vidare står kommunane fritt til å endre skattesats og eventuelt botnfrådrag samanlikna med 2026-reglane, når dei skriv ut eigedomsskatt for 2028. Difor kan fleire (eventuelt færre) kommunar velje å nytte formuesgrunnlag ved utskrivinga av eigedomsskatt i 2028, og fleire (færre) kommunar kan skrive ut eigedomsskatt på bustader i 2028 enn i 2026.

I 2026 er det 123 kommunar som nyttar formuesgrunnlag for bustad når dei skriv ut eigedomsskatt. Bustadverdiane og dimed eigedomsskattegrunnlaget aukar i nokre kommunar med den oppdaterte modellen, og går ned i andre.

Om ingen kommunar endrar reglane i 2028, vert det, med all uvissa som er skildra ovanfor i mente, gått ut frå at samla eigedomsskatt vil auke med om lag 120 mill. kroner som følgje av den reviderte modellen for verdsetjing av bustader. Overslaget i Prop. 1 LS for 2026 var 300 mill. kroner. Oslo kommune, som har sett ned skattesatsen frå 2,35 til 1,7 promille (knapt 30 pst. reduksjon) frå 2025 til 2026, veg relativt tungt i denne samanhengen. Overslaget er usikkert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 oppdaterte modellen for verdsetting av boliger i formuesskatten. Disse medlemmer viser til at et stort antall boligeiere med dette fikk betydelig økte ligningsverdier på sine boliger og dermed økt formuesskatt. For å dempe de store utslagene regjeringens nye verdsettelsesmodell har medført foreslår disse medlemmer at alle primærboliger verdsettes til 25 pst. av omsetningsverdi, og at grensen for høy verdsettelse fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 4-10 andre ledd lyde:

Verdien av primærbolig settes til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til 25 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 4-10 andre ledd tredje punktum lyde:

Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 20 000 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.»

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at grensen for vanlig verdsettelsesrabatt for primærbolig i formuesskatten heves til 20 mill. kroner. Dette vil motvirke de uheldige utslagene av regjeringens nye verdsettelsesmodell for bolig, og dessuten kunne gi mange pensjonister uten boliglån bedre økonomi. Grensen har stått fast på 10 mill. kroner siden 2023, og innebærer at vanlige boliger i pressområder i dag er definert som dyre boliger med økt skatt.

Regjeringen anslo i høst at ny boligmodell ville øke inntektene fra formuesskatt med 435 mill. kroner. Endringen ble beskrevet som primært en teknisk omlegging, hvor de fleste ville få om lag uendret skatt. For å kompensere for endringen ble bunnfradraget i formuesskatten økt. Disse medlemmer foreslo også ytterligere lettelser, blant annet et enda høyere bunnfradrag og kraftige lettelser i skatten på inntekt.

I ettertid har det kommet frem at regjeringens anslag var feil. Beregningene var gjort på gamle data. Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 23. januar 2026 nye anslag som viser at skatteinntektene vil øke med nærmere én mrd. kroner. I mediene har mange eiere av vanlige boliger fortalt om store økninger i formuesskatten. Totalt har 318 900 personer fått økt skatt, mens 229 300 personer har fått lavere skatt, ifølge de nye anslagene fra SSB.

Disse medlemmer mener skattesystemet må være forutsigbart. Det er ikke rimelig at folk med vanlige inntekter og hjem får store, uventede skatteøkninger.

Disse medlemmer viser ellers til Representantforslag 94 S (2025–2026) fra Høyre om å heve grensen for vanlig verdsettelsesrabatt for bolig i formuesskatten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2026 foreslo å legge til grunn en oppdatert modell for beregning av formuesverdier for bolig basert på et forslag fra SSB (Nye beregningsområder i boligformuesmodellen. SSB-notater 2023/3). Dette for å få mer treffsikre anslag på boligenes markedsverdi enn modellversjonen som ble brukt for formuesskatteformål fra 2010.

Ifølge omtalen i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 ville om lag like mange boliger få redusert som økt beregnet verdi med den reviderte modellen. Det ble videre anslått at den samlede formuesverdien på boligene ville øke noe.

I etterkant av Stortingets behandling viste det seg at informasjonen regjeringen hadde gitt i Prop. 1 LS (2025–2026), i beste fall var misvisende. Det har ført til betydelig høyere formuesskatt enn forventet, særlig for boliger over ca. 10 mill. kroner, og at de samlede skatteinntektene øker med 550 mill. kroner ut over det som ble anslått i Prop. 1 LS (2025–2026).

Dette medlem mener at det riktige i denne situasjonen hadde vært at de gamle beregningsmetodene for formuesverdier av bolig skulle gjelde for hele 2026, jf. Venstres Representantforslag 97 S (2025–2026), og at de nye beregningsmetodene eventuelt skulle gjelde fra 2027, men da med en betydelig økning i definisjonen av «dyr bolig». Dette medlem registrerer at det ikke er flertall for en slik løsning, og at regjeringen foreslår å heve grensen fra 10 til 14 mill. kroner. Dette medlem mener at en slik heving er et skritt i rett retning, men endringen vil fortsatt innebære at mange vil få en uforholdsmessig høy økning av formuesskatt i 2026. Dette medlem foreslår derfor at grensen settes til 20 mill. kroner.