6.1 IKT

Komiteen merker seg at Prop. 68 S (2025–2026) omtaler modernisering av Forsvarets IKT som en sentral forutsetning for å realisere ambisjonene i langtidsplanen, herunder evnen til situasjonsforståelse, ledelse av operasjoner på tvers av domener og samvirke med allierte. Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen omtaler at de prioriterer videreutvikling av Forsvarets digitale grunnmur, herunder sikker plattform med datasentre og kommunikasjonsinfrastruktur som skal legge til rette for sømløs og sikker utveksling av gradert informasjon innad i Forsvaret, i totalforsvaret og med allierte. Komiteen merker seg at oppgraderingen omfatter både realisering av datasentre til støtte for håndtering av gradert informasjon, oppgradering av Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur og oppgradering av virksomhetsstyringssystemer.

Komiteen merker seg at det er etablert et eget senter for kunstig intelligens og data i Cyberforsvaret, og at proposisjonen prioriterer videre oppbygging og drift av dette. Komiteen viser til at evnen til å utføre data- og etterretningsdrevne multidomeneoperasjoner forutsetter en moderne, sikker dataplattform, og at dette er en grunnleggende forutsetning for at investeringene i andre kapasiteter skal gi full operativ effekt. Komiteen viser videre til at Statens graderte plattformtjenester (SGP) i 2025 ble etablert som egen etat under Forsvarsdepartementet for å levere løsninger for sikker informasjonsutveksling for virksomheter underlagt sikkerhetsloven, og merker seg at proposisjonen rapporterer om jevn økning i antall brukere og virksomheter, særlig fra kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen viser til at Stortinget i Innst. 426 S (2023–2024) understreket at norsk kryptokompetanse må opprettholdes og styrkes for å sikre nasjonal kontroll, og at kompetansen innenfor IKT, IKT-sikkerhet og cyberoperasjoner må styrkes. Komiteen forutsetter at denne innretningen ligger fast, og at moderniseringen av IKT prioriteres høyt i den videre gjennomføringen av langtidsplanen.

Komiteen viser til Riksrevisjonens rapport om Forsvarets informasjonssystemer fremlagt oktober 2022 som slo fast at sikre informasjonssystemer er avgjørende for Forsvarets operative evne. Riksrevisjonen fant mangler i informasjonssystemene. Begrunnet i at svakhetene kan få så store konsekvenser for rikets sikkerhet, var dette en «av de mest alvorlige rapportene» revisjonen noensinne har lagt frem. Komiteen viser til at Forsvaret kansellerte den store kontrakten om utvikling av ny skytjeneste, kjent under navnet MAST. Komiteen merker seg at begrunnelsen for å stoppe prosjektet var at det å sette ut hele driften til en ekstern strategisk partner ikke var forenelig med de høye sikkerhetskravene.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i sin oppfølgingsrapport i 2025 konstaterte at

«Forsvaret har fortsatt skjermingsverdige informasjonssystemer som ikke tilfredsstiller kravene i sikkerhetsloven. Forsvarets sikkerhetsavdeling ser manglende sikkerhetsgodkjenning av informasjonssystemer som en stor utfordring.»

Komiteen viser videre til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som i sin årlige trusselvurdering understreker at Norges digitale avhengighet skaper betydelige sårbarheter og videre at sabotasjeforsøk mot norsk infrastruktur er sannsynlig, og at trusselaktører utnytter leverandørkjeder for å nå større mål. Komiteen understreker at sikkerheten i Forsvarets digitale grunnmur har to dimensjoner som begge må være oppfylt samtidig. Teknologiplattformen må for det første være sikker, det vil si ivareta konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. For det andre må det arbeides for at den underlegges norsk jurisdiksjon, sekundært europeisk. Et system kan være teknisk robust og likevel utgjøre en sårbarhet dersom leverandøren er underlagt fremmed lovgivning som gir andre lands myndigheter adgang til å kreve innsyn i data eller mulighet til å begrense eller stenge tjenester. Slik tilgang kan utløses av politiske beslutninger utenfor norsk kontroll og gjelder uavhengig av hvor data fysisk er lagret.

Komiteen mener derfor at suverenitet over Forsvarets data ikke kan baseres på kontraktsvilkår alene, men må sikres gjennom tilstrekkelig nasjonal kontroll over både den fysiske infrastrukturen og den rettslige rammen den opereres innenfor.

Komiteen merker seg målrettede iranske angrep mot amerikanske dataservere i Midtøsten i 2026. Den digitale infrastrukturen blir i større grad del av krigføringen. Komiteen mener det er viktig å ta høyde for slik risiko når den digitale grunnmuren i Forsvaret moderniseres. Komiteen viser til at datasentre der Forsvarets data lagres, i en krigssituasjon kan anses som lovlige militære mål etter krigens folkerett. Komiteen mener det bør vurderes om samlokalisering av Forsvarets data med andre samfunnskritiske data utgjør en uakseptabel risiko sammenlignet med å bruke separate datasentre.

Komiteen viser til viktigheten av å sikre at Forsvarets graderte og ugraderte data lagres på en måte som reduserer risiko. Komiteen mener videre at det må legges til rette for et styrket nordisk og europeisk arbeid for å redusere konsentrasjonsrisiko og sikre Norges digitale handlingsrom og dermed evne til å handle selvstendig og strategisk i en digitalisert verden, også når vi er avhengig av andre.

Komiteen påpeker viktigheten av å holde nasjonal kontroll over sikkerhetspolitiske domener innen IKT-området.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvarets graderte og ugraderte data lagres på en måte som reduserer risiko og øker den nasjonale kontrollen.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med nordiske og europeiske land arbeide for at den digitale grunnmuren i Forsvaret underlegges norsk og europeisk jurisdiksjon.»

6.2 Forsvarets sanitet og Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen viser til at regjeringen i Prop 68 S (2025–2026) foreslår å slå sammen Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets sanitet (FSAN) til én driftsenhet. Regjeringen foreslår å etablere et felles ledelseselement med stab for den nye enheten. Komiteen registrerer at forsvarssjefen anbefaler sammenslåingen, og at begrunnelsen er å effektivisere driften og å samle kompetansemiljøer for understøttelse. FLO blir leder for den nye enheten, mens sjef for FSAN viderefører rollen som generallege og strategisk rådgiver på fagområdet for forsvarssjefen.