Komiteen viser til at markedet for forsvarsmateriell er preget av sterk prisvekst, økt global etterspørsel, lange leveransetider og rask teknologisk utvikling. Dette har medført at flere planlagte anskaffelser i langtidsplanen er blitt dyrere, og at gjennomføringen av enkelte satsinger tar lengre tid enn forutsatt. Komiteen understreker at disse utviklingstrekkene stiller økte krav til prioritering, fleksibilitet og omstillingsevne i gjennomføringen av planen, og forutsetter at regjeringen løpende vurderer behovet for justeringer i lys av endrede forutsetninger.

Komiteen merker seg at erfaringene fra krigen i Ukraina tydelig viser hvordan ny teknologi, herunder droner, kunstig intelligens og avanserte sensorer, raskt endrer krigens karakter. Komiteen understreker at Forsvaret må ha evne til raskt å ta i bruk ny teknologi og mer kostnadseffektive løsninger, samtidig som det er avgjørende å redusere risikoen for investeringer i systemer som er umodne eller risikerer å være utdaterte før de settes i operativ bruk.

Komiteen viser videre til at flere av satsingene i langtidsplanen som følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen er blitt enda viktigere. Komiteen understreker behovet for å styrke beredskap og utholdenhet i de delene av forsvarsstrukturen som er mest sentrale for avskrekking og håndtering av trusler i norske nærområder, og forutsetter at nødvendige anskaffelser prioriteres og realiseres raskt, selv om kostnadsbildet er krevende.

Komiteen fremhever betydningen av tett samarbeid med nære allierte om utvikling, anskaffelse og drift av forsvarsmateriell. Samarbeid om like eller sammenfallende systemer bidrar til økt interoperabilitet, standardisering, bedre kostnadseffektivitet og økt operativ evne. Det strategiske partnerskapet med Tyskland om ubåter og stridsvogner, og med Storbritannia om fregatter, styrker både Norges forsvarsevne og den samlede allierte industribasen, og inngår som en sentral del av Norges garderingsstrategi.

Komiteen viser til at Stortinget i sin enstemmige innstilling til langtidsplanen har understreket viktigheten av at det i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter inngås forpliktende industrisamarbeidsavtaler med leverandøren, og at regjeringen legger til rette for et bredt strategisk industri- og myndighetssamarbeid med leverandørnasjonen. Komiteen tar til etterretning at regjeringen har fremlagt en strategi for industrisamarbeid i fregattanskaffelsen, og forutsetter at denne gjennomføres i tråd med Nasjonal forsvarsindustriell strategi og Stortingets føringer.

Komiteen understreker at styrking av forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap er en grunnleggende målsetting i utviklingen av fremtidens forsvar. Komiteen forutsetter at regjeringen i større grad sikrer bred og forpliktende involvering av norsk industri i levetidsoppdateringer, vedlikehold og oppgraderinger av fregattsystemene og andre sentrale militære kapabiliteter. Komiteen fremhever at involvering av underleverandører, herunder små og mellomstore bedrifter (SMB-er), er avgjørende for å bygge robuste nasjonale verdikjeder, styrke beredskapen og redusere sårbarhet i internasjonale leverandør- og verdikjeder. Komiteen viser videre til at slik bred industrideltakelse også bidrar til å komplettere allierte verdikjeder og styrke det samlede allierte forsyningsgrunnlaget.

Komiteen understreker videre betydningen av å videreutvikle og forenkle samarbeidet mellom forsvarsindustrien, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvaret. Komiteen forutsetter at regjeringen legger til rette for et mer integrert og effektivt samvirke mellom forskning, utvikling, anskaffelser og operativ bruk, slik at ny kunnskap og teknologi raskere kan omsettes til operativ evne. Komiteen fremhever også viktigheten av å styrke samarbeidet mellom brukerne i Forsvaret og industrien, og legger til grunn at operativ erfaring og brukerbehov i større grad må inngå tidlig i utviklings- og anskaffelsesprosessene. Dette vil kunne bidra til mer treffsikre løsninger, redusert risiko i prosjekter og kortere vei fra identifisert behov til operativ kapasitet.

Komiteen understreker at støtte til Ukraina fortsatt er en prioritert oppgave som bidrar til å svekke Russlands evne til videre aggresjon og dermed styrker Norges og alliertes sikkerhet. Komiteen noterer seg at erfaringene fra Ukraina tydeliggjør behovet for vesentlig skalerbar produksjonskapasitet i alliert forsvarsindustri, særlig for materiell som forbrukes i store kvanta, som artilleriammunisjon, panservernraketter og luftvernmissiler.

Komiteen merker seg videre at alliertes økte materiellinvesteringer har ført til økt etterspørsel etter forsvarsmateriell globalt, og at manglende koordinering og lange beslutningsprosesser kan ha en fordyrende og forsinkende effekt. Komiteen understreker betydningen av felles anskaffelser, standardisering og tett europeisk samarbeid for å sikre bedre kostnadskontroll, raskere leveranser og mer robuste verdikjeder.

Komiteen forutsetter at nasjonale virkemidler og europeisk deltakelse innrettes slik at de samlet sett bidrar til å dekke nasjonale og allierte behov, styrker forsyningssikkerheten og fremmer norsk forsvarsindustris konkurransekraft.

Komiteen viser til at norsk forsvarsindustri mottar statlige tilskudd for å skalere opp produksjonen av særlig militært sprengstoff, missiler og rakettmotorer. Komiteen understreker at den økte produksjonskapasiteten skal komme forsvaret av Norge, Ukraina og nærstående land til gode, og ber regjeringen etablere vilkår i støtteordningene som sikrer at kapasitetsøkningen prioriteres til disse formål.

Komiteen understreker at den foreslåtte styrkingen av langtidsplanens økonomiske ramme, sammen med justeringer i gjennomføringen av Forsvarsløftet, forutsetter bred og vedvarende folkelig støtte. Denne støtten er avhengig av tillit til at fellesskapets ressurser forvaltes i samsvar med gjeldende regelverk og høye standarder for integritet. Komiteen fremhever derfor at ryddighet, åpenhet og kontrollmuligheter i anskaffelsesprosesser er avgjørende for å opprettholde den legitimiteten som er nødvendig for å gjennomføre de omfattende investeringene som følger av proposisjonen.

Komiteen merker seg at proposisjonen viderefører flere av de største og mest komplekse forsvarsinvesteringene i norsk historie, og at den foreslåtte økonomiske opptrappingen innebærer betydelige utfordringer knyttet til prisvekst, lange leveransetider og teknologisk utvikling. Komiteen understreker at omfanget, kompleksiteten og den lange gjennomføringstiden for disse satsingene stiller særlige krav til systematisk styring, kontroll og etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser gjennom hele planperioden.

Komiteen forutsetter at alle anskaffelser gjennomføres i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser, herunder kravene til likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og konkurranse. Komiteen understreker at habilitetsvurderinger må gjennomføres systematisk og dokumenteres på en måte som sikrer tillit til at beslutninger tas på et objektivt og forsvarlig grunnlag. Dette gjelder i særlig grad for de strategiske industrisamarbeidsavtalene som inngås i tilknytning til store materiellprosjekter, hvor betydelige verdier skal fordeles over lang tid.

Komiteen fremhever at de planlagte anskaffelsene vil innebære et betydelig antall kontrakter til norsk forsvarsindustri, herunder små og mellomstore bedrifter (SMB). Komiteen understreker at disse prosessene må håndteres med høy grad av transparens og ryddighet, slik at norske bedrifter gis reelle og forutsigbare muligheter til å delta i konkurransen, og at alle leverandørvalg kan dokumenteres og etterprøves i tråd med gjeldende regelverk.

Komiteen understreker at Stortingets bevilgningsmyndighet og kontrollfunksjon forutsetter tilstrekkelig løpende innsyn i gjennomføringen av planlagte anskaffelser. Komiteen forutsetter at regjeringen i den årlige rapporteringen om langtidsplanen også redegjør for status i større anskaffelsesprosesser, herunder leverandørvalg, industrisamarbeidsavtaler og fordelingen av kontrakter. Komiteen legger særlig vekt på at Stortinget må gis tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om nasjonale industripolitiske målsettinger faktisk blir realisert i tråd med Stortingets forutsetninger.

Komiteen fremhever at tilliten til forsvarssektorens forvaltning av de betydelige ressursene som bevilges gjennom langtidsplanen, er en grunnleggende forutsetning for den langsiktige gjennomføringen av Forsvarsløftet. Komiteen legger til grunn at alle aktører i forsvarssektoren må opptre med høy grad av integritet, og at avvik fra forventede standarder må følges opp med nødvendig alvorlighet.

Komiteen viser til de enstemmige merknadene i Innst. 426 S (2023–2024):

«Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes. Komiteen mener dagens forsvarsindustrielle strategi slik den er formulert i Meld. St. 17 (2020–2021), kapittel 7, bør videreføres og oppdateres for å tilpasses en varig endret sikkerhetssituasjon og et varig endret marked for forsvarsmateriell.»

Og:

«Komiteen mener derfor det er naturlig at regjeringen legger til rette for ytterligere investeringer i sektoren ved å inngå langsiktige forpliktende avtaler om leveranser. Komiteen forutsetter at praktiseringen av anskaffelsesregelverket og gjennomføringen av investeringene tilpasses for å sikre at investeringer og anskaffelser kan gjennomføres så raskt det lar seg gjøre. Komiteen forventer at regjeringen, på lik linje med nærstående EU-land, utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen fullt ut for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Komiteen har merket seg at den oppdaterte forsvarsindustrielle strategien fortsatt ikke er ferdigstilt. Komiteen mener det haster og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et forslag til oppdatert forsvarsindustriell strategi så snart som mulig.

Komiteen har merket seg at det i omtalen av anskaffelsen av kamp- og støttevogner til Hæren går fram at det for de delene av prosjektets anskaffelser som gjøres i samarbeid med flere nasjoner, vil det ikke bli inngått ordinære avtaler om industrisamarbeid. Industrisamarbeid vil like fullt følges opp av Forsvarsdepartementet med sikte på at en gjensidig rettferdig andel av industrisamarbeidet i fellesanskaffelsen tilkommer norsk industri. I øvrige deler av prosjektet vil det bli inngått avtaler om industrisamarbeid tilsvarende verdien av anskaffelseskontraktene.

Komiteen forstår at det unntaksvis kan være nødvendig å fravike prinsippet om 100 pst. industrisamarbeid for anskaffelser som gjennomføres i flernasjonale samarbeidsprosjekter, forutsatt at det legges til rette for at norsk forsvarsindustri i størst mulig grad skal kunne bli leverandør i slike anskaffelser. Komiteen vil imidlertid understreke at som hovedregel skal det, ved anskaffelser av forsvarsmateriell fra utlandet der verdien overstiger 100 mill. kroner, foreligge en forpliktende industrisamarbeidsavtale med leverandøren før det inngås kontrakt om anskaffelse. Industrisamarbeidsavtalene er det viktigste virkemiddelet for å sikre internasjonal markedsadgang for norsk forsvarsindustri, legge til rette for samarbeid mellom norsk og utenlandsk forsvarsindustri og sikre overføring av teknologi og kompetanse som er vesentlig for å styrke forsvarsindustrien, øke produksjonskapasiteten og sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet i fred, krise og krig. Industrisamarbeidsavtalene er også en viktig døråpner for små og mellomstore bedrifter som leverandør og partner til store utenlandske leverandører av forsvarsmateriell.