Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
4. Garderingsstrategi og strategiske partnerskap med viktige allierte
Komiteen understreker at det er i Norges interesse at folkeretten forsvares og håndheves. Komiteen viser til proposisjonens omtale om at USA har indikert at de ikke vil opptre som noen garantist for en verdensorden basert på folkeretten, og at det er skapt usikkerhet om USAs framtidige engasjement og rolle også i forsvaret av Europa og Norge. USA har iverksatt straffetoll overfor europeiske land, og kampanjen for å få kontroll over Grønland har svekket tilliten mellom Europa og USA.
Komiteen slutter seg til proposisjonens vurdering av at fundamentet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk siden slutten av andre verdenskrig er i endring. Europeiske land må ta hovedansvaret for europeisk sikkerhet, noe som vil kreve betydelig opptrapping av europeisk innsats. Komiteen registrerer at USA besitter kapabiliteter som europeiske allierte i liten grad har, og at regjeringen vektlegger fortsatt å engasjere USA i NATO og europeisk sikkerhet.
Komiteen slutter seg til at Norge trenger flere ben å stå på i sikkerhetspolitikken, og støtter at regjeringen følger en aktiv garderingsstrategi med mer forpliktende samarbeid med Norges nærmeste allierte. Komiteen stiller seg bak at Norge inngår strategiske partnerskap og utvidede forsvarsavtaler med nære allierte, ikke minst i Norden, og at formålet med dette er at Norge, sammen med allierte, skal utvikle et sterkere og mer selvstendig europeisk forsvar.
Komiteen viser til at Norge og Storbritannia inngikk en omfattende bilateral forsvarsavtale i november 2025 ved navn Lunna House-avtalen, som legger til rette for tettere samarbeid om forsvarskapabiliteter, styrket strategisk samarbeid i nordområdene, økt samtrening og gjensidig forsterkning, og at nye fregatter er en viktig pilar i samarbeidet.
Komiteen viser til at Norge har et omfattende materiellsamarbeid med Tyskland som utvikles videre gjennom et bredere kapabilitetssamarbeid om ubåter, neste generasjons langtrekkende sjømålsmissiler, romvirksomhet og stridsvogner, og at den nye forsvarsavtalen «Hansa arrangement» som ble inngått i februar 2026, vil sette rammer for videreutviklingen av samarbeidet.
Komiteen viser til at regjeringen forsterker det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet med Frankrike på politisk og militært nivå, herunder inngåelsen av et strategisk partnerskap i juni 2025, samt at regjeringen underbygger garderingsstrategien ved å videreutvikle forsvarssamarbeid med blant annet Canada, Polen og Nederland. Gjennom Joint Expeditionary Force (JEF) samarbeider Norge med nordiske, baltiske, nederlandske og britiske partnere om regional sikkerhet og er i stand til å håndtere kriser raskt før en eventuell kollektiv NATO-respons. Norge deltar også i NATO-konseptet Forward Land Forces i Finland og Litauen.
Komiteen viser til at det forsvarspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU har blitt tettere de siste årene. Norge deltar nå i de fleste sentrale initiativene i EU innen forsvar og sikkerhet. Det inkluderer blant annet deltakelse i EUs forsvarsfond (EDF), og deltakelse i enkeltprosjekter under PESCO. Regjeringen går i tillegg inn for deltakelse i EUs låne- og samarbeidsordning for forsvarsinvesteringer (SAFE) og deltakelse i det europeiske forsvarsindustriprogrammet (EDIP).
4.1 Styrket regionalt og nordisk forsvarssamarbeid
Komiteen viser til at proposisjonen fremhever Norges ambisjon om at Norden skal bli den mest integrerte forsvarsregionen i Europa, og merker seg at Norge har formannskapet i NORDEFCO i 2026. Komiteen understreker at nordisk forsvarssamarbeid er en prioritet som styrker norsk forsvarsevne.
Komiteen merker seg at et samlet Norden med Sverige og Finland har gitt Norge økt strategisk dybde i nordområdene, men også har medført et større ansvar for å støtte våre allierte naboer i krise og krig.
Komiteen støtter intensiveringen av det nordiske kapabilitetssamarbeidet gjennom NORDEFCO, der de nordiske landene i fellesskap skal stille de styrkebidragene som alliansen forutsetter. Komiteen merker seg at nordiske land arbeider for økt interoperabilitet og felles anskaffelser basert på kapabilitetsbehov, og forutsetter at dette samarbeidet prioriteres for å oppnå raskere regional operativ evne og mer kostnadseffektive løsninger. Komiteen understreker betydningen av at Norge aktivt benytter NORDEFCO-formannskapet til å fremme konkrete tiltak som styrker nordisk integrasjon og samvirke.
Komiteen fremhever betydningen av det nordiske totalforsvarssamarbeidet og merker seg at proposisjonen viser til styrket samarbeid innenfor transportsektoren gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation og utarbeidelsen av en felles nordisk strategi for beredskap, forsyningssikkerhet og militær mobilitet. Komiteen understreker at nordiske land står overfor sammenfallende utfordringer knyttet til vertslandsstøtte, militær mobilitet og sivil-militært samarbeid, og forutsetter at det nordiske samarbeidet på disse områdene videreutvikles systematisk.
Komiteen forutsetter at regjeringen i fremtidige rapporteringer om langtidsplanen redegjør for status og konkrete resultater av det nordiske forsvarssamarbeidet, herunder fremdrift i felles anskaffelser, styrkeintegrasjon, totalforsvar og sivilt-militært samarbeid.