Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, lederen Peter Frølich, Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at Stortinget behandlet langtidsplanen for forsvarssektoren i 2024 og enstemmig vedtok Innst. 426 S (2023–2024). Dette ligger fremdeles til grunn for den omfattende styrkingen av Norges forsvarsevne. Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 68 S (2025–2026) skriver at sentrale forutsetninger for langtidsplanen har endret seg etter at den ble vedtatt i 2024, og at endringene gjør det nødvendig med justeringer og omprioriteringer.

Komiteen tar til etterretning regjeringens vurdering av at forholdet mellom NATO og Russland forverres og preges av «vedvarende konfrontasjon», og at Moskva «kan være i stand til å føre en krig mot ett eller flere NATO-land innen relativt kort tid» dersom kamphandlingene i Ukraina avsluttes. Komiteen merker seg videre at det internasjonale systemet i stort beskrives som «i endring», med mer uregulert maktbruk, færre begrensninger på våpenkappløp og økt fare for spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Komiteen viser til at proposisjonen beskriver økt uforutsigbarhet i amerikansk politikk overfor andre land. Komiteen merker seg at USAs nye sikkerhetsstrategi understreker amerikanske NATO-forpliktelser, men samtidig «dreier oppmerksomhet mot den vestlige halvkule og Indo-Stillehavsregionen». Dette innebærer at europeiske land forventes å ta hovedansvaret for det konvensjonelle forsvaret av Europa.

Komiteen merker seg særlig regjeringens vurdering av at allianseforpliktelsene vil kunne øke ytterligere i årene som kommer. Komiteen forutsetter at regjeringen holder Stortinget fortløpende orientert om utviklingen i kapabilitetsmålene og hvilke konsekvenser disse får for norsk forsvarsplanlegging.

Komiteen anerkjenner at den internasjonale utviklingen siden 2024 har økonomiske konsekvenser for realiseringen av langtidsplanen. Komiteen merker seg regjeringens vurdering av at markedet for forsvarsmateriell «preges av kraftig prisvekst, lange leveransetider og rask teknologisk utvikling», og at store og nødvendige anskaffelser dermed er blitt dyrere.

Komiteen merker seg videre regjeringens vurdering av at norsk og alliert industri «ikke er dimensjonert for å levere på den kraftig økte etterspørselen som har oppstått i etterkant av Russlands angrep på Ukraina», og at behovet for økt produksjonskapasitet og fortløpende militærteknologisk innovasjon er forsterket.

Komiteen registrerer regjeringens vurdering av status for Forsvarets fire hovedmål. Komiteen merker seg at evnen til å forebygge og avskrekke konflikt gjennom daglige operasjoner samlet sett vurderes som «tilfredsstillende», mens evnen til nasjonal beredskap og kollektivt forsvar vurderes som «mindre tilfredsstillende, spesielt grunnet utfordringer med tilgjengeligheten på hovedmateriell, reservedeler og personell med kritisk kompetanse». Komiteen merker seg særlig at styrkestrukturens utholdenhet vurderes som «ikke tilfredsstillende, med betydelige utfordringer og operative svakheter, herunder mangler på ammunisjon, forsyninger, lagerkapasitet og personell med rett kompetanse». Komiteen understreker viktigheten av å arbeide raskt og målrettet med å bedre Forsvarets måloppnåelse. Komiteen understreker videre at den avgjørende målestokken for forsvarspolitikken er realiserte operative kapasiteter.

Komiteen tar til etterretning at enkelte prosjekter i langtidsplanen er forsert i forhold til opprinnelig ambisjon, mens andre er forsinket, omprioritert eller utsatt. Komiteen merker seg videre at regjeringen anbefaler at enkelte prosjekter som ble vedtatt i 2024, ikke gjennomføres.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å utvide de økonomiske rammene for langtidsplanen med «ytterligere 31 mrd. kroner til 2030 og til sammen om lag 115 mrd. kroner frem til og med 2036», og at planperioden utvides til 2040. Komiteen registrerer at den oppdaterte økonomiske rammen er på 1 848 mrd. 2026-kroner i perioden 2025–2036.

Komiteen forutsetter at regjeringen i de årlige budsjettproposisjonene og i de årlige meldingene om status og gjennomføring av planen rapporterer åpent og grundig om fremdrift, kostnadsutvikling og endringer i de prosjekter og prioriteringer som er omtalt i denne proposisjonen.