Hovedregel om taushetsplikt

Komiteen merker seg at det foreslås en samlet hovedbestemmelse om helsepersonells taushetsplikt, der gjeldende regler om taushetsplikt og forbudet mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger samles og tydeliggjøres. Dette skal gjøre det enklere for helsepersonell og virksomheter å forstå rammene for bruk og deling av helseopplysninger.

Videre foreslås det endringer i straffebestemmelsene for brudd på taushetsplikten og urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger, slik at regelverket blir mer oversiktlig og samordnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til forslagene til endringer i helsepersonelloven § 21 nytt andre ledd bokstav c, som omhandler «private formål». Flertallet merker seg at regjeringen har til formål at formuleringene i forvaltningsloven og helsepersonelloven skal samsvare i større grad. Flertallet merker seg videre at regjeringen i lovforslaget omtaler endringen som «en presisering av ordlyden» og «ingen innholdsmessig endring». Flertallet deler ikke regjeringens beskrivelse av endringen i § 21 og mener dette er en endring som vil kunne få konsekvenser for yrkesutøvelsen til helsepersonell.

Flertallet viser til at helsepersonell har en personlig plikt til å yte øyeblikkelig hjelp uansett arbeidssted for å sikre at personer i akutt fare skal få behandling så raskt som mulig. Flertallet er bekymret for at dette kan oppfattes som en mistillit som skaper uønskede hendelser og begrensninger i helsepersonells samfunnsoppdrag.

Flertallet viser til at begrunnelsen for å ta inn en bestemmelse om at opplysningene ikke skal benyttes til «private formål», ikke er forklart med vern av pasienten, men av hensyn til rettferdig prioritering. Forslaget kan bli forstått som at det å yte helsehjelp ikke er tilstrekkelig for å nytte seg av helseopplysninger, men at det i tillegg må være vilkår om at helsepersonellet er satt til å yte denne helsehjelpen. Flertallet vil derfor advare mot en slik sammenblanding av hensyn, når hensynet til ressursutnyttelse i helsevesenet blandes inn i lovtekst om taushetsplikt.

Flertallet merker seg at regjeringen i proposisjonen skriver:

«Uttrykket ‘private formål’ skal forstås vidt og inkluderer også situasjoner der opplysningene utnyttes for å ivareta andres interesser, som en ektefelle, egne barn, slekt, venner, kolleger og naboer, eller en annen arbeidsgiver. Presiseringen tydeliggjør at enkeltpersoner ikke skal få urettmessige fordeler, som å gå foran andre ventende pasienter i ‘køen’ fordi de ‘kjenner noen’.»

Flertallet viser til Legeforeningens høringsinnspill til komiteen, hvor de mener denne bestemmelsen

«innebærer en betydelig innsnevring av helsepersonells yrkesutøvelse, hvor bruk og journalføring av opplysninger utenfor ‘ordinær behandlerrelasjon’ likestilles med misbruk og journalsnoking, og brudd på taushetsplikten.»

Flertallet viser også til høringsuttalelse til komiteen fra Akademikerne, som er kritiske til denne endringen i helsepersonelloven § 21 og viser til at dagens regler er innarbeidet og blir forstått av helsepersonell som en ubetinget plikt overfor pasientene.

Flertallet merker seg at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener den nye formuleringen i lovteksten ikke vil innebære endringer i praksis for leger, og at de samme representantene legger til grunn at disse endringene ikke vil være til hinder for at helsepersonell som blir oppsøkt utenfor arbeidsforhold, skal kunne gi råd og henvise videre ved behov. Flertallet mener da det er uforståelig at disse endringene innarbeides i lovteksten, hvis det med endringene ikke forventes en systemendring med påfølgende endring i helsepersonellets benyttelse av pasientopplysninger til helsehjelp. Flertallet mener innholdet i proposisjonen og begrunnelsen for endringene i helsepersonelloven § 21 nytt andre ledd bokstav c er i direkte motstrid til hvordan Arbeiderpartiets medlemmer virker å tolke lovendringene. Flertallet merker seg at departementet ikke har utredet hvilke faktiske konsekvenser lovforslaget vil ha for helsepersonell sitt samfunnsmessige engasjement.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I helsepersonelloven gjøres følgende endringer:

§ 21 nytt andre ledd skal lyde:

Taushetsplikten innebærer at helsepersonell

• a. ikke skal tilgjengeliggjøre opplysningene for andre

• b. skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene

• c. ikke skal lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte taushetsbelagte opplysninger uten at det er begrunnet i helsehjelp eller administrasjon av slik hjelp eller har hjemmel i eller i medhold av lov.

§ 67 nytt tredje ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer forbudet i § 21 andre ledd bokstav c mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger, straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.»

Flertallet viser til at regjeringen i proposisjonen presiserer at tilgang på informasjon er til situasjoner og oppgaver helsepersonellet er «satt til å gjøre». Når det i tillegg skrives at «private formål» skal forstås vidt, inkludert situasjoner der opplysningene brukes til å ivareta andres interesser, så vil dette være et hinder for å yte effektiv helsehjelp.

Flertallet viser til at helsepersonell ofte er i situasjoner der de yter helsehjelp utover det de er «satt til å gjøre», det være seg henvendelser fra andre instanser, som fastleger, andre sykehus, legevakt, sykehjem, eller fra tidligere pasienter. I dag løses dette ved å anføre begrunnelse i pasientjournalen.

Flertallet vil advare mot at denne praksisen reguleres bort i lovendringer som vil føre til usikkerhet for helsepersonell til å bistå i pasientbehandlingen utover de oppgaver de til enhver tid har og er satt til å gjøre. Dette vil hemme intensjonen i denne lovproposisjonen, som handler om bedre informasjonsflyt mellom virksomheter og helsepersonell med det formål å styrke pasientsikkerheten.

Flertallet viser til at det foreslås at personopplysninger om innringer til medisinsk nødmeldetjeneste skal være taushetsbelagte opplysninger. Flertallet støtter forslaget, men vil samtidig understreke at dette ikke kan være til hinder for dagens og mulig fremtidig samlokalisering av nødmeldesentraler.

Flertallet er bekymret for ambulansemedarbeideres arbeidssituasjon, der de for ofte rykker ut til potensielt farlige pasienter uten å ha opplysninger om pasienten som kan bidra til å hindre farlige situasjoner. Flertallet mener slik informasjon må kunne deles for å ivareta ambulansemedarbeidernes sikkerhet, men også for å sikre trygg behandling av pasienten. En slik informasjonsdeling ivaretas ikke av regjeringens forslag til endringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at departementet legger til grunn at taushetsplikten skal verne pasientens integritet og sikre tillit til tjenesten, og at dette gjelder uavhengig av om helsehjelpen ytes som ledd i et arbeidsforhold eller på fritiden. Disse medlemmer merker seg videre departementets presisering av at forslaget ikke oppstiller nye barrierer for at helsepersonell som blir oppsøkt utenfor arbeidsforhold, kan gi råd, henvise videre ved behov eller yte annen helsehjelp, herunder som frivillig medisinsk personell eller ved veiledning i privat sammenheng. Disse medlemmer legger til grunn at helsepersonell fortsatt vil kunne bruke sin kompetanse på denne måten innenfor rammene av forsvarlighetskravet og øvrig helselovgivning, og at forslagene ikke endrer helsepersonells journalføringsplikt eller innfører nye skranker for bruk av journalsystemer mv.

Disse medlemmer viser til forslaget om å ta inn en ny bokstav c i helsepersonelloven § 21 nytt andre ledd, som presiserer at helsepersonell ikke skal utnytte taushetsbelagte opplysninger til private formål.

Disse medlemmer viser til at i svar til komiteen opplyser departementet at formålet er å tydeliggjøre og samordne regelverket om taushetsplikt i helsepersonelloven og forvaltningsloven, at uttrykket «private formål» skal forstås på samme måte som i ny forvaltningslov § 30, og at forslaget er en presisering av gjeldende rett, ikke en innstramming.

Disse medlemmer understreker at «private formål» må forstås snevert. Det gjelder situasjoner der opplysninger innhentet i kraft av å være helsepersonell, brukes til å gi fordeler til en selv eller nærstående, for eksempel økonomisk, og utenfor det formålet opplysningene ble gitt for. Bestemmelsen samsvarer slik med tilsvarende regel i ny forvaltningslov.

Disse medlemmer vil presisere at helsepersonelloven § 21 andre ledd bokstav c ikke er ment å begrense helsepersonells adgang til å yte helsehjelp etter gjeldende regelverk. Helsepersonell skal fortsatt kunne behandle og bruke opplysninger de har mottatt i kraft av å være helsepersonell, som ledd i helsehjelp eller andre lovlige formål etter helsepersonelloven og tilhørende regelverk.

Disse medlemmer legger videre til grunn at forslaget ikke skaper nye hindringer for at helsepersonell som blir oppsøkt utenfor arbeidsforhold, for eksempel i frivillig arbeid eller i privat sammenheng, kan gi råd og henvise videre ved behov. Det samme gjelder når helsepersonell på arbeidsplassen gir råd eller helsehjelp til andre enn dem virksomheten formelt har behandlingsansvar for, så lenge øvrige krav, herunder forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, er oppfylt.

Disse medlemmer understreker også at forslaget ikke innfører nye skranker for bruk av journalsystemer. Tilgang til og bruk av journalsystemer skal som i dag skje innenfor rammene av gjeldende lovgivning. Urettmessige oppslag i pasientjournal er regulert av forbudet mot urettmessig tilegnelse av pasientopplysninger i helsepersonelloven § 21 nytt andre ledd bokstav d. Oppslag som ikke er begrunnet i helsehjelp eller andre lovlige formål, vil være i strid med denne bestemmelsen, uavhengig av § 21 andre ledd bokstav c.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I helsepersonelloven gjøres følgende endringer:

§ 21 nytt andre ledd skal lyde:

Taushetsplikten innebærer at helsepersonell

• a. ikke skal tilgjengeliggjøre opplysningene for andre

• b. skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene

• c. ikke skal utnytte opplysningene til private formål

• d. ikke skal lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte taushetsbelagte opplysninger uten at det er begrunnet i helsehjelp eller administrasjon av slik hjelp eller har hjemmel i eller i medhold av lov.

§ 67 nytt tredje ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer forbudet i § 21 andre ledd bokstav d mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger, straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.»

Unntak fra taushetsplikten – helsepersonell med behandlerrelasjon

Komiteen viser til at proposisjonen samler og tydeliggjør reglene om tilgjengeliggjøring av helseopplysninger mellom helsepersonell som har en behandlerrelasjon til pasienten. Helsepersonelloven skal regulere unntakene fra taushetsplikten, mens pasientjournalloven skal regulere virksomhetenes ansvar for journalløsninger og informasjonsbehandling.

Unntak fra taushetsplikten – helsepersonell uten behandlerrelasjon

Komiteen merker seg at proposisjonen også omhandler tilgjengeliggjøring av helseopplysninger til helsepersonell som ikke har direkte behandlerrelasjon til pasienten, blant annet innenfor helsefaglige arbeidsfellesskap og i situasjoner der opplysninger brukes for å gi helsehjelp til en annen pasient.

Unntak fra taushetsplikten for kvalitetsforbedring, undervisning, ekstern veiledning og forskningsdeltakelse mv.

Komiteen viser til at proposisjonen samler og omstrukturerer unntakene fra taushetsplikten knyttet til kvalitetsforbedring, internkontroll, undervisning, ekstern veiledning og identifikasjon av potensielle forskningsdeltakere.

Andre endringer i reglene om taushetsplikt

Komiteen merker seg at proposisjonen også inneholder andre endringer i reglene om taushetsplikt, blant annet språklige og lovtekniske tilpasninger for å gjøre regelverket enklere å forstå og bruke, og for å harmonisere begrepsbruken med personvernregelverket og annen helselovgivning.

Komiteen viser til at enkelte tidligere bestemmelser om tilgang til opplysninger justeres eller flyttes, og at de materielle vurderingene knyttet til dette er nærmere omtalt i proposisjonen. Komiteen legger til grunn at disse endringene samlet skal bidra til et mer konsistent og oversiktlig regelverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen mener taushetsplikten ikke gjelder når opplysninger er anonymiserte, og at teksten i gjeldende helsepersonellov § 23 nr. 3 dermed er overflødig. Flertallet mener regjeringen ikke anerkjenner at det er en forskjell mellom at «individualiserende kjennetegn er utelatt» og at «opplysningene er anonymisert». Avidentifiserte opplysninger er ikke det samme som anonyme opplysninger. Dagens unntak har gjort det mulig å dele taushetspliktig informasjon når «behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt». Dette unntaket har vært nødvendig og til god nytte i helsetjenesten over mange år, og formuleringen bør ikke endres.

Flertallet viser til høringsuttale til komiteen fra Den norske legeforening, som mener at forslaget om å fjerne unntaket vil hindre daglig sparring og kvalitetsforbedring utenfor formelle forhåndsdefinerte situasjoner og føre til at et viktig unntak fra taushetsplikten blir fjernet og erstattet av mer spesifikke, situasjonsbestemte unntak. Dette mener Legeforeningen vil kunne føre til flere gråsoner og større usikkerhet, noe flertallet støtter.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Helsepersonelloven § 23 skal lyde:

§ 23 Begrensninger i taushetsplikten

Taushetsplikt er ikke til hinder for:

• a. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene

• b. at opplysninger gis videre når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold

• c. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt

• d. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig

• e. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i forskrift når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikten ikke skal gjelde.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å oppheve helsepersonelloven § 23 nr. 3, som i dag åpner for at opplysninger uten individualiserende kjennetegn kan deles. I svar til komiteen viser departementet til at denne bestemmelsen bygger på alminnelig forståelse av at reelt anonyme opplysninger ikke er omfattet av taushetsplikten, og at dette også følger av tidligere forarbeider og rundskriv. Departementet understreker at opphevelsen ikke innebærer en endring i pasientenes vern, og at utgangspunktet om at anonyme opplysninger faller utenfor taushetsplikten, videreføres.

Disse medlemmer merker seg at opphevelsen dermed ikke er ment å innskrenke adgangen til å bruke eller dele anonymiserte opplysninger, men å fjerne en bestemmelse som i stor grad overlapper med den alminnelige forståelsen av taushetspliktens rekkevidde. Disse medlemmer legger til grunn at øvrige regler om taushetsplikt og personvern fortsatt vil gjelde for opplysninger som ikke er reelt anonyme.

Disse medlemmer viser til at det har vært reist bekymring fra enkelte høringsinstanser for at de foreslåtte endringene i helsepersonelloven, særlig § 21 nytt andre ledd bokstav c og oppheving av § 23 nr. 3, skulle innebære en innstramming i gjeldende rett og vanskeliggjøre nødvendig helsehjelp og faglig samarbeid.

Disse medlemmer har merket seg departementets svar per brev til komiteen, hvor det klart fremgår at endringene er ment å være presiseringer og lovteknisk opprydding, og ikke å innføre nye materielle begrensninger.

Disse medlemmer legger til grunn at forbudet mot å utnytte taushetsbelagte opplysninger til private formål bygger på en norm som allerede gjelder i dag, og som er nødvendig for å verne pasientenes integritet og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Etter disse medlemmers syn er det positivt at dette nå fremgår tydelig i lovteksten, og at terminologien harmoniseres med forvaltningsloven.

Disse medlemmer deler ikke vurderinger som gir inntrykk av at helsepersonell med lovforslaget ikke lenger skal kunne gi forsvarlige råd, veiledning eller helsehjelp utenfor ordinært arbeidsforhold eller delta som frivillig medisinsk personell i ulike sammenhenger. Etter disse medlemmers syn er det viktig at helsepersonell fortsatt kan bruke sin kompetanse også i slike situasjoner, innenfor de samme rettslige rammene som gjelder i dag.

Når det gjelder oppheving av § 23 nr. 3, legger disse medlemmer til grunn at reelt anonyme opplysninger også fremover vil falle utenfor taushetsplikten, og at pasientenes vern av egne personopplysninger ikke svekkes. Disse medlemmer er opptatt av at nødvendig faglig drøfting og kollegial sparring skal kunne gjennomføres innenfor regelverket, og forventer at det blir gitt tydelig veiledning til tjenesten om praktiseringen av de nye bestemmelsene, herunder skillet mellom anonyme og ikke-anonyme opplysninger og hvilke hjemler som kan benyttes ved deling i faglig samarbeid og kvalitetsarbeid.

Disse medlemmer mener at lovforslaget samlet legger til rette for bedre og tryggere informasjonsdeling til pasientenes beste, blant annet gjennom økt tilgjengelighet av relevante helseopplysninger for behandlende personell, kombinert med tydeligere regler om logging, kontroll og pasientenes adgang til å reservere seg. Etter disse medlemmers syn gir dette et mer moderne og balansert regelverk som styrker både pasientsikkerheten og personvernet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Helsepersonelloven § 23 skal lyde:

§ 23 Begrensninger i taushetsplikten

Taushetsplikt er ikke til hinder for:

• a. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene

• b. at opplysninger gis videre når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold

• c. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig

• d. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i forskrift når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikten ikke skal gjelde.»

Personvern og informasjonssikkerhet

Komiteen understreker at styrket tilgang til helseopplysninger for å bedre pasientsikkerheten må balanseres mot et høyt nivå av personvern og informasjonssikkerhet. Proposisjonen viser til de grunnleggende prinsippene i personvernregelverket, herunder krav om dataminimering, formålsbegrensning, integritet, konfidensialitet og et sikkerhetsnivå tilpasset risikoen.

Komiteen peker på at kvaliteten og modenheten på IKT-løsninger i både spesialist- og kommunehelsetjenesten setter viktige rammer for hvordan reglene kan gjennomføres i praksis. Det er særlig pekt på behovet for innebygd personvern og særskilt oppmerksomhet overfor barn, unge, personer med adressesperre og andre sårbare grupper.

Pålegg om innlevering av pasientjournalarkiv til Nasjonalarkivet

Komiteen viser til forslaget om å flytte ansvaret for å motta og oppbevare pasientjournalarkiv som innleveres etter tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, fra Helsedirektoratet til Nasjonalarkivet.