Merknad

5. Oppfølging av anmodningsvedtak

Sesjon	Vedtak nr.	Stikkord	Rapportering avslutta (Ja/Nei)
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2024-2025	951	Tiltak for å motverke at busette flyktningar flyttar frå busettingskommunen etter avslutta introduksjonsprogram	Nei
2023–2024	660	Representantforslag om konkrete tiltak mot æreskriminalitet – auka kunnskap og kompetanse	Ja
2023–2024	661	Representantforslag om konkrete tiltak mot æreskriminalitet – barn og unge som er i utlandet mot si eiga vilje	Ja
2023–2024	770	Legge fram ein styrkt handlingsplan mot tvangsekteskap	Ja
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
2024–2025	86	Registreringsordning for ideelle velferdsaktørar	Nei
2024–2025	87	Ny lov om registrering av ideelle velferdsaktørar	Nei
2024–2025	493	Sløkking av 2G-nettet	Ja
2024–2025	615	Prioritere dei med funksjonshemming i stillingsutlysingar	Ja
2024–2025	639	Prioritere å forsterke infrastruktur og sikre redundans	Ja
2024–2025	641	Verksemder med ansvar for viktige og kritiske samfunnsfunksjonar	Ja
2024–2025	1087	Gjennomgang av instruks om handtering av bygge- og leigesakar i statleg sivil sektor	Ja
2023–2024	501	Forbod mot åtferdsbasert marknadsføring retta mot barn og unge	Ja
2023–2024	625	Inkludere fleire med funksjonshindringar og hol i CV-en i arbeidslivet i staten	Ja
2023–2024	718	Forbod mot utvinning av kryptovaluta	Ja
2022–2023	196	Konsekvensar ved eit norsk forbod mot atferdsbasert reklame	Ja
2022–2023	197	Lagring av biometriske data frå sosiale medieplattformer	Ja
2022–2023	583	Tilgjengeliggjering av data ved inngåing av offentlege kontraktar	Ja
2021–2022	35 nr. 42	Auka openheit i verksemda til private tilbydarar av offentleg finansierte velferdstenester	Ja
2021–2022	35 nr. 43	Krav om organisering i sjølvstendig rettssubjekt for selskap som leverer offentleg finansierte velferdstenester	Ja
Justis- og beredskapsdepartementet
2024–2025	358	Ettergiving av idømde sakskostnader kyrkjeasylantar	Ja
2024–2025	721	Innstrammingar på innvandringsområdet	Nei
2024–2025	722	Samanlikning med andre land om innvandring	Nei
2024–2025	724	Innstramming på familieinnvandringsområdet	Nei
2024–2025	1219	Strengare og meir effektiv praksis for bortvising, utvising og utsending	Ja
2024–2025	1220	Prioritering av utvising ved alvorleg og gjenteken kriminalitet	Ja
2023–2024	70	Fritt rettsråd ved utvising av utlending	Ja
2023–2024	71	Alternativ til utvising av utlending med barn	Ja
2023–2024	771	Utanlandske kvinner som blir utsette for vald, vidare opphald	Nei
2020–2021	206	Klarare skilje mellom konvensjonsstatus (asyl) og subsidiært vern	Nei
2020–2021	208	Klarlegging av identitet	Ja
Kommunal- og distriktsdepartementet
2024–2025	17	Sannings- og forsoningskommisjonen – lokale språk- og kulturarenaer	Ja
2024–2025	19	Sannings- og forsoningskommisjonen – økonomiske rammer for kommunar og fylkeskommunar	Ja
2024–2025	28	Sannings- og forsoningskommisjonen – offentleg tilsette sin kunnskap	Ja
2024–2025	29	Sannings- og forsoningskommisjonen – forpliktande handlingsplanar	Nei
2024–2025	30	Sannings- og forsoningskommisjonen – rapportering om utvikling av kvensk språk	Ja
2024–2025	31	Sannings- og forsoningskommisjonen – rapportering til Stortinget	Ja
2024–2025	89	Distriktstilskot for kommunar i innsatssona i Nord-Troms	Ja
2024–2025	451	Sjølvkostregelverk: Forlenge maksimal avskrivingstid	Ja
2024–2025	452	Sjølvkostregelverk: Periode for tilbakeføring/framføring av overskot/underskot	Ja
2024–2025	524	Forsøks-/frikommuneprinsippet	Ja
2024–2025	525	Gjennomgang av kommunesektorens oppgåver	Ja
2024–2025	697	Gjennomgang av partilova	Nei
2024–2025	878	Mindre føringar i areal- og transportplanar	Ja
2024–2025	880	Enklare handsaming av byggesaker	Ja
2024–2025	885	Reduserte plankrav i plan- og bygningslova	Ja
2024–2025	1026	Grunneigarfinansiering: Pilotprosjekt med utval av kommunar	Ja
2024–2025	1027	Grunneigarfinansiering: Evaluere bruken av omsynssonar	Ja
2024–2025	1028	Grunneigarfinansiering: Unngå utvida bruk av omsynssonar	Ja
2024–2025	1103	Kommunalt sjølvstyre i plan-, areal- og byggesaker	Ja
2024–2025	1104	Forbetre ordninga for ressurskrevjande tenester	Ja
2024–2025	1105	Særskild rentekompensasjon for ferjeavløysingsprosjekt	Nei
2024–2025	1107	Tilskot til ressurskrevjande tenester – enklare utforming	Ja
2024–2025	1108	Vidareføring av ferjeavløysingsordninga	Ja
2024–2025	1148	Fordeling av auken i dei frie inntektene til fylkeskommunane	Ja
2024–2025	1221	Korttidsutleige av bustader	Ja
2024–2025	1234	Merkur-ordninga	Ja
2024–2025	1241	Frie inntekter til kommunesektoren	Ja
2024–2025	1258	Særskilte tiltak i innsatssonen	Ja
2023–2024	1	Endringar i partilova	Ja
2023–2024	74	Klimagassrekneskap	Ja
2023–2024	93	Ikkje-kommersielle bustader	Ja
2023–2024	155	Regjeringsmedlemmar sine verv og økonomiske interesser	Ja
2023–2024	156	Verv og økonomiske interesser i regjeringsmedlemmar sin hushalding	Ja
2023–2024	456	Organisatoriske tiltak mot flaum	Ja
2023–2024	756	Innføre obligatorisk registrering av eigarskap i fast eigedom	Nei
2023–2024	757	Forbod mot blankoskøyter	Ja
2023–2024	784	Styringsverktøy for områder med villrein	Ja
2023–2024	797	Gjeninnføre tilskot til utleigebustader	Ja
2023–2024	813	Evaluering av nytt inntektssystem for kommunane	Ja
2023–2024	815	Evaluere omlegginga av toppfinansieringsordninga	Ja
2023–2024	909	Husbanklån til ideelle stiftingar til bygging av studentbustader	Nei
2022–2023	24	Unntak frå søknadsplikta etter plan- og bygningslova for mindre solenergianlegg	Ja
2022–2023	88	Husleigelovutval	Nei
2022–2023	454	Strategi for massehandtering	Ja
2022–2023	455	Digital marknadsplass for overskotsmassar	Ja
2022–2023	821	Evaluering av inntektssystemet for fylkeskommunar	Ja
2022–2023	824	Evaluering av frikommuneforsøk	Ja
2022–2023	934	Etablering av solceller og/eller lokalprodusert energi på nye næringsbygg	Ja
2021–2022	35 nr. 35	Blankoskøyter og plikt til tinglysing	Ja
2021–2022	35 nr. 54	Studentbustader som eige føremål i kommunale arealplanar	Ja
2021–2022	726	Energifleksibel oppvarming	Ja
2018–2019	55	Opplysningsplikt for statsrådar og statssekretærar	Ja
2015–2016	646	Unntak frå plan- og bygningslova og grannelova ved nasjonal flyktningkrise	Ja

Komiteen viser til oversikten ovenfor som viser hvilke anmodnings- og utredningsvedtak under de nevnte departementer som sorterer under kommunal- og forvaltningskomiteens saksfelt etter forretningsorden § 14 nr. 7. Det vises til omtalene av de ulike anmodnings- og utredningsvedtakene i proposisjonen. Det vises videre til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2025–2026) for den formelle kontrollen av oppfølgingen av anmodnings- og utredningsvedtakene.

Nedenfor følger merknader til Arbeids- og inkluderingsdepartementets, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets, Justis- og beredskapsdepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets oppfølgning av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtak der komiteens medlemmer mener oppfølgingen er mangelfull.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 S (2025–2026).

5.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Vedtak nr. 951, 2. juni 2025 Tiltak for å motverke at busette flyktningar flyttar fra busettingskommunen etter avslutta introduksjonsprogram

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at flere kommuner sliter med en økning i sekundærbosetting som legger press på deres kommunale tjenester. Sarpsborg kommune har bestilt en utredning om flyktningsituasjonen i kommunen som skal behandles før man svarer på anmodningen om bosetting for 2026. I november 2025 la kommunedirektøren frem en foreløpig rapport. Tallene i rapporten viser at 79,1 pst. av sosialhjelpen Sarpsborg utbetalte i 2024, gikk til flyktninger. Østfold-byen har en befolkning på rundt 60 000 innbyggere, og av disse har 15 140 innvandrerbakgrunn. Sarpsborg er en av flere kommuner som sliter med en betydelig økning i sekundærbosetting av flyktninger. I gjennomsnitt er færre av sekundærflyktningene i jobb, sammenliknet med resten av befolkningen. Med et stort behov for kommunale tjenester legges det ytterligere press på kommunens stramme budsjetter og kapasitet. Disse medlemmer viser til at utfordringer ved sekundærbosetting ikke bare får konsekvenser for tjenestene til kommunens innbyggere – det får også konsekvenser for kommuners evne til å bosette nye flyktninger på anmodning fra IMDi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 48 S (2025–2026) fra representanter fra Fremskrittspartiet som tar sikte på å stoppe dette problemet.

5.2 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Vedtak nr. 625, 7. mai 2024 Inkludere fleire med funksjonshindringar og hol i CV-en i arbeidslivet i staten

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen Støre skriver at anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre tidligere har stanset forsøket med arbeidsorientert uføretrygd og 5 pst.-kravet om å ansette flere folk med funksjonsnedsettelser og hull i CV-en i staten. Regjeringen Støre har også underfinansiert Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og strammet inn på innleieregelverket og adgangen til midlertidige ansettelser, som alle kan fungere som inngangsporter til arbeidsmarkedet for dem som står langt unna det å ha en jobb. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre har gjort det mer komplisert å ansette folk på deltid, noe som særlig rammer de som ikke har helse til å jobbe heltid. Disse medlemmer mener at regjeringen Støres innsats for å inkludere flere med funksjonshindre og hull i CV-en i arbeidslivet, ikke er tilstrekkelig.

Vedtak nr. 583, 13. april 2023 Tilgjengeliggjering av data ved inngåing av offentlege kontraktar

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring allerede har vært forsinket med å igangsette oppdraget om å følge opp vedtaket. Disse medlemmer anerkjenner at oppdraget nå er igangsatt, med mål om å være gjennomført ved utgangen av 2025. Disse medlemmer mener imidlertid at vedtaket ikke kan beskrives som fulgt opp inntil Departementet kan rapportere at endringene faktisk har blitt gjennomført ved utgangen av 2025.

5.3 Kommunal- og distriktsdepartementet

Vedtak nr. 524, 25. mars 2025 Forsøks-/frikommuneprinsippet

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at vedtaket var basert på Høyres Dokument 8:28 S (2024–2025) om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd. Vedtakets formål var å forbedre forsøksordningen for frikommuner slik at flere kommuner ville søke. Disse medlemmer merker seg at det har ikke vært en økning i antall kommuner som søker seg til ordningen og er dermed ikke overbevist om at vedtaket er tilstrekkelig fulgt opp.

Vedtak 1103, 17. juni 2025 Kommunalt sjølvstyre i plan-, areal- og byggesaker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre oppfatter ikke svaret slik at Stortinget sitt vedtak om å be regjeringen styrke det kommunale selvstyret er fulgt opp med konkrete tiltak. Regjeringen blir bedt om å be statsforvalterne og andre i større grad enn i dagens praksis vektlegge det kommunale selvstyret i plan-, areal- og byggesaker. Disse medlemmer ber regjeringen følge opp vedtaket og rapportere hva konkret som er gjort.

Vedtak 885, 4. juni 2025 Redusere plankrav i plan- og bygningslova

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen mener rapporteringen på dette punktet kan avsluttes. Disse medlemmer mener utfordringen med detaljerte planer i stor grad kommer av krav fra statsforvalter og fylkeskommuner i planprosessen. Derfor mener Disse medlemmer at regjeringen tydeligere må varsle de som gir uttale og har innsigelsesrett til å bidra til å ikke gjøre planene mer omfattende enn nødvendig. Disse medlemmer ønsker at regjeringen rapporterer videre hvordan man konkret følger opp med å forvente forenklinger.

Vedtak 880, 4. juni 2025 Enklare handsaming av byggesaker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget ba regjeringen gjennomgå fordyrende tekniske krav. Det blir i proposisjonen vist til at regjeringen følger opp, men ikke hva de konkret følger opp. Disse medlemmer vil derfor at regjeringen konkret melder til Stortinget hvilke fordyrende tekniske krav regjeringen vil gjennomgå.

Vedtak nr. 797, 14. juni 2024 Gjeninnføre tilskot til utleigebustader

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen avviklet Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger i statsbudsjettet for 2023, men gjeninnførte den midlertidig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 for å bidra til raskere bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at dette er en viktig ordning for kommunene og at søknadsmengden til den siste søknadsrunden understreker dette da det kom inn 665 søknader til ordningen. Disse medlemmer merker seg at til tross for gode resultater, så fortsetter regjeringen Støre å ikke prioritere tilskuddsordningen. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at vedtaket fortsatt må følges opp av departementet.

Disse medlemmer mener at det er viktig å prioritere tiltak for å få flere inn på boligmarkedet og mener at det er feil å kutte i prosjekter som gir gode botilbud for utviklingshemmede, personer med rusproblemer og psykiske lidelser, og egnede boliger for barn og unge. Disse medlemmer viser til at denne ordningen i tillegg kan hjelpe kommunene å bosette flere flyktninger. Disse medlemmer mener derfor at det har vært uforsvarlig å avvikle tilskuddet. Disse medlemmer er bekymret over at mange kommuner nå opplever press på boligmarkedet og har utfordringer med å finne egnede boliger til det antallet IMDi ber kommunene bosette. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 der det er foreslått å gjeninnføre tilskuddsordningen for utleieboliger og å øke posten med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Vedtak nr. 455, 12. januar 2023 Digital marknadsplass for overskotsmassar

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fortsatt er en utfordring å realisere mer ombruk av overskuddsmasser, og mener derfor at dette arbeidet ikke kan anses fullført overfor Stortinget.

5.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Vedtak nr. 721, 22. mai 2025 Innstrammingar på innvandringsområdet

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer viser til at familiegjenforening er den største grunnen til innvandring i Norge for ikke-nordiske statsborgere, og stod for 35 pst. av all innvandring fra land utenfor Norden. De personene som kommer på familiegjenforening, var i minst grad sysselsatt eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten av disse (56 pst.) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år. Disse medlemmer er bekymret for at Norge ikke klarer å håndtere kombinasjonen av høy innvandring og dårlig integrering, som vil føre til økende ulikhet, barnefattigdom, kriminalitet og press på kommunale tjenester. Disse medlemmer mener at det haster å få utredet endringer i regelverket som kan sikre at familiegjenforeninger ikke undergraver integreringsarbeidet for de som allerede er bosatt i Norge. Disse medlemmer viser videre til at innvandringspolitikken ikke kan løses uten et godt samarbeid med våre naboland. Arbeiderpartiets søsterpartier i Danmark og Storbritannia har innsett alvoret og strammer kraftig inn i innvandringspolitikken. Flere av Norges naboland tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig innvandringspolitikk. En innstramming blant våre naboland kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til Norge hvis vi har et mer avslappet regelverk. Disse medlemmer mener at det haster med å kartlegge forskjeller mellom norsk og nordisk innvandringspolitikk for å unngå at Norge blir en frihavn. Da vil norske kommuner knele økonomisk, integreringen vil sakke akterut og vi vil oppleve enda større skille ute i lokalsamfunnene.

Vedtak nr. 722, 22. mai 2025 Samanlikning med andre land om innvandring

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer viser til at familiegjenforening er den største grunnen til innvandring i Norge for ikke-nordiske statsborgere, og stod for 35 pst. av all innvandring fra land utenfor Norden. De personene som kommer på familiegjenforening, var i minst grad sysselsatt eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten v disse (56 pst.) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år. Disse medlemmer er bekymret for at Norge ikke klarer å håndtere kombinasjonen av høy innvandring og dårlig integrering, som vil føre til økende ulikhet, barnefattigdom, kriminalitet og press på kommunale tjenester. Disse medlemmer mener at det haster å få utredet endringer i regelverket som kan sikre at familiegjenforeninger ikke undergraver integreringsarbeidet for de som allerede er bosatt i Norge. Disse medlemmer viser videre til at innvandringspolitikken ikke kan løses uten et godt samarbeid med våre naboland. Arbeiderpartiets søsterpartier i Danmark og Storbritannia har innsett alvoret og strammer kraftig inn i innvandringspolitikken. Flere av Norges naboland tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig innvandringspolitikk. En innstramming blant våre naboland kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til Norge hvis vi har et mer avslappet regelverk. Disse medlemmer mener at det haster med å kartlegge forskjeller mellom norsk og nordisk innvandringspolitikk for å unngå at Norge blir en frihavn. Da vil norske kommuner knele økonomisk, integreringen vil sakke akterut, og vi vil oppleve enda større skille ute i lokalsamfunnene.

Vedtak nr. 724, 22. mai 2025 Innstramming på familieinnvandringsområdet

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer viser til at familiegjenforening er den største grunnen til innvandring i Norge for ikke-nordiske statsborgere, og stod for 35 pst. av all innvandring fra land utenfor Norden. De personene som kommer på familiegjenforening, var i minst grad sysselsatt eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten av disse (56 pst.) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år. Disse medlemmer er bekymret for at Norge ikke klarer å håndtere kombinasjonen av høy innvandring og dårlig integrering, som vil føre til økende ulikhet, barnefattigdom, kriminalitet og press på kommunale tjenester. Disse medlemmer mener at det haster å få utredet endringer i regelverket som kan sikre at familiegjenforeninger ikke undergraver integreringsarbeidet for de som allerede er bosatt i Norge. Disse medlemmer viser videre til at innvandringspolitikken ikke kan løses uten et godt samarbeid med våre naboland. Arbeiderpartiets søsterpartier i Danmark og Storbritannia har innsett alvoret og strammer kraftig inn i innvandringspolitikken. Flere av Norges naboland tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig innvandringspolitikk. En innstramming blant våre naboland kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til Norge hvis vi har et mer avslappet regelverk. Disse medlemmer mener at det haster med å kartlegge forskjeller mellom norsk og nordisk innvandringspolitikk for å unngå at Norge blir en frihavn. Da vil norske kommuner knele økonomisk, integreringen vil sakke akterut, og vi vil oppleve enda større skille ute i lokalsamfunnene.

Vedtak nr. 206, 7. desember 2020 Klarare skilje mellom konvensjonsstatus (asyl) og subsidiært vern

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer viser til at familiegjenforening er den største grunnen til innvandring i Norge for ikke-nordiske statsborgere, og stod for 35 pst. av all innvandring fra land utenfor Norden. De personene som kommer på familiegjenforening, var i minst grad sysselsatt eller aktive i utdanning ti år etter innvandring. Kun litt over halvparten av disse (56 pst.) var aktive i arbeidslivet eller i utdanning etter ti år. Disse medlemmer er bekymret for at Norge ikke klarer å håndtere kombinasjonen av høy innvandring og dårlig integrering, som vil føre til økende ulikhet, barnefattigdom, kriminalitet og press på kommunale tjenester. Disse medlemmer mener at det haster å få utredet endringer i regelverket som kan sikre at familiegjenforeninger ikke undergraver integreringsarbeidet for de som allerede er bosatt i Norge. Disse medlemmer viser videre til at innvandringspolitikken ikke kan løses uten et godt samarbeid med våre naboland. Arbeiderpartiets søsterpartier i Danmark og Storbritannia har innsett alvoret og strammer kraftig inn i innvandringspolitikken. Flere av Norges naboland tar nødvendige grep for å sikre en bærekraftig innvandringspolitikk. En innstramming blant våre naboland kan gjøre det mer attraktivt å søke seg til Norge hvis vi har et mer avslappet regelverk. Disse medlemmer mener at det haster med å kartlegge forskjeller mellom norsk og nordisk innvandringspolitikk for å unngå at Norge blir en frihavn. Da vil norske kommuner knele økonomisk, integreringen vil sakke akterut, og vi vil oppleve enda større skille ute i lokalsamfunnene.

Forrige kapittel

Neste kapittel