4.1 Generelle merknader for rammeområde 18

4.1.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne tilby gode velferdstjenester til sine innbyggere. Barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktig i folks hverdag og noe av det viktigste man kan bruke fellesskapets ressurser på. Disse medlemmer vil peke på at 2024 var et svært krevende år for norske kommuner. Aktivitetsvekst inkludert høye utgifter til sosiale tjenester, prisvekst, høye renter og lavere skatteinngang enn forventet, påvirket i 2024 budsjettene i landets kommuner negativt.

Disse medlemmer viser til at sektoren i 2025 har fått betydelig inntektsvekst. Sektoren har totalt fått en vekst i frie inntekter på om lag 15 mrd. kroner i 2025. Disse medlemmer vi bemerke at det er den høyeste veksten i nyere tid.

Disse medlemmer vil bemerke at kommunesektoren er under et stort press når det gjelder økonomi og tilgang på arbeidskraft. En demografi i endring, med stadig flere eldre og færre i yrkesaktiv alder gjør at Kommune-Norge står foran et stort omstillingsbehov i tiden fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen i mai i år nedsatte en kommisjon som skal foreslå endringer i staten sin styring av kommunesektoren som gjør at kommunen kan bruke ressursene på en god, fleksibel måte og løse sine oppgaver mer effektivt.

Disse medlemmer vil likevel bemerke at til tross for varig økte overføringer til sektoren, står Kommune-Norge overfor store omstillingsbehov i tiden fremover. Demografiendringer og aktivitets- og prisvekst vil legge press på kommuneøkonomien i årene som kommer og det samme vil mangelen på folk og kompetanse. Disse medlemmer viser til at sektoren styres etter et rammefinansieringsprinsipp og at kommunene er nødt til å tilpasse drift og aktivitet etter inntekter – ikke motsatt. Disse medlemmer mener derfor at det også er avgjørende at kommunene gjør gode prioriteringer for å møte fremtidens behov og for å kunne tilby grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere.

4.1.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. Fremskrittspartiet ønsker sterke kommuner som kan være positive bidragsytere for folks liv, enten ved å sørge for gode tjenester eller legge til rette for aktivitet.

Fortsatt styrking av kommuneøkonomien

Disse medlemmer viser til viktigheten av at kommunene er i stand til å levere gode tjenester. Fremskrittspartiet ønsker at mer av kommunens inntekter skal komme fra næringsliv og fra folk lokalt og mindre som overføringer fra staten. På den måten sikres det at det er kobling mellom lokal verdiskaping og lokale inntekter. Fokuset bør være å tiltrekke seg næringsliv og folk fremfor på å øke overføringene. Landet viser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Staten må lage gode digitale virkemidler, slik at effektivisering av offentlig sektor blir mulig. Det er et stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil landet ha mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de siste årene, men under dagens regjering har trenden snudd i negativ retning. Disse medlemmer viser videre til at det per 6. oktober 2025 er registrert 27 kommuner på ROBEK. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å arbeide med å stimulere til god skattevekst i kommunene ved å legge til rette for verdiskaping, særlig i distriktene. Disse medlemmer viser til at svært mange kommuner opplevde at 2025-budsjettet lokalt var krevende, og under dagens Arbeiderpartiregjering har mange kommuner måttet kutte i de viktigste velferdstjenestene. Det har blitt kuttet i barnehage, skole, eldreomsorg og andre velferdstjenester, noe som rammer barn, unge, eldre, syke og pleietrengende. Dette skjer samtidig som Arbeiderparti-regjeringen har brukt store milliardbeløp på subsidier til batterifabrikker, havvind og annen grønn industri, øst ut penger på bistand som ikke har effekt, og bruker mange ganger så mye penger på innvandring som Danmark. Disse medlemmer viser til at 2026-budsjettet lokalt ikke vil bli noe enklere.

Familien trenger det private barnehagetilbudet

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag de siste årene om å kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene, er en målrettet giftpil inn i de private barnehagene. Dette forslaget vil sette en rekke private barnehager i fare for konkurs. Disse medlemmer vil påpeke at private barnehager er et viktig supplement til de kommunale barnehagene, og at foreldre med barn i de private barnehagene er mer fornøyde enn foreldre med barn i de kommunale barnehagene. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak 9 i trontaledebatten den 13. oktober 2025. Disse medlemmer mener regjeringens ambisjon om å «tvangskommunalisere» effektive og godt fungerende private tjenester er å gå i helt feil retning. Dette vil ødelegge mangfoldet i ulike tjenester, og det vil koste skattebetalerne dyrt dersom kommunene skal kjøpe opp det som i dag med fordel drives privat.

Kutt i unødvendige skatter og avgifter

Disse medlemmer vil vise til at mange husstander sliter økonomisk og at eiendomsskatten er en belastning. Dette er en god grunn for kommunene til å fjerne eiendomsskatten. Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering ble makssatsen for eiendomsskatt redusert fra 7 til 4 promille, altså en reduksjon på over 40 pst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har fremmet forslag om å fjerne kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt.

Sikre gode og rimelige kollektivtilbud i distriktene

Disse medlemmer vil legge til rette for ferjeavløsning ved å legge til rette for mer bygging av bruer der det er mulighet for det. Disse medlemmer viser til at det finnes og har vært målrettede ordninger for fylkeskommunene å vedlikeholde og investere i fylkesveinettet. Disse medlemmer vil styrke disse ordningene, slik at fylkeskommunene kan gjøre flere investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.

Norske verdier skapes i distriktene

Disse medlemmer vil styrke det lokale handlingsrommet med å la kommunene forvalte større deler av skatteinntektene og skatteinnkrevingen. Distriktene vil ha en større egeninteresse av vekst dersom de får beholde mer av egne midler. Distrikts-Norge er rikt på areal med kystlinje, fjell og skog. Dette er arealer som kommuner, næringslivet og privatpersoner må få forvalte uten overstyring fra staten og statsforvalteren. Distriktene trenger ikke bistand fra byene dersom de får råde over egne inntekter og arealer. Bygging i strandsonen og særlig lokale kutt i formuesskatten er avgjørende tiltak for å tiltrekke næringslivet til å etablere seg i usentrale strøk. Disse medlemmer mener formuesskatten på sikt skal fjernes i sin helhet, men at kommunene i større grad må få styre over nødvendige skattekutt uten at det påvirker skatteutjevningen. Disse medlemmer vil fjerne statsforvalterens innsigelsesmulighet i areal-, plan- og bygningslovgivningen. Disse medlemmer vil styrke eiendomsretten ved å fjerne boplikten og fjerne Statens vegvesens og flere aktørers innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer vil endre skatteutjevningssystemet, slik at kommunene selv kan velge å kutte i formuesskatten uten at det påvirker resten av landets kommuner. Det er viktig å la kommunene sitte igjen med mer av verdiene de selv skaper. Disse medlemmer ser at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av vernebestemmelser for å forenkle lovverket og å legge til rette for vekst uten for mange hindringer. Det å sette et tak på byggesaksgebyrer ut ifra de mest effektive kommunene er en nødvendighet for å stimulere til vekst og utvikling.

4.1.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er fundamentalt for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående hadde en god realvekst i de årene regjeringen Solberg styrte.

Disse medlemmer viser til at kommunal- og distriktsministeren tidlig i 2024 uttalte i et intervju at regjeringen Støre stod for den største satsingen på kommunesektoren på 15 år. Disse medlemmer viser videre til at allerede dagen etter statsbudsjettet ble lagt fram inviterte kommunal- og distriktsministeren KS til krisemøte om kommunenes økonomi, og at det ble lagt fram en tilleggsproposisjon en måned etter statsbudsjettet hadde blitt lagt fram der man økte de frie inntektene til kommunesektoren for 2025 med 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at i perioden 2015–2022 lå netto driftsresultat for kommunesektoren stort sett godt over anbefalt nivå fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Dette bidro til at mange kommuner og fylkeskommuner kunne bygge opp disposisjonsfond. Disse ble bygget ned i 2023 og 2024.

Disse medlemmer viser til at Kommune-Norge står i en svært krevende situasjon. I 2024 gikk nesten 60 pst. av kommunene med underskudd fordi kostnadene stiger raskere enn inntektene. Regjeringen Støres økonomiske opplegg er for svakt, og for mye penger er øremerket til det regjeringens statsråder mener er riktig. Dette hindrer kommunene i å bruke pengene på det som er viktig for innbyggerne. Administrasjonen i kommunene øker samtidig som lærere, sykepleiere og andre som jobber i førstelinjen i velferden melder tilbake at de må bruke mye tid på rapportering - tid som kunne gått til elever, pasienter og brukere. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 der det foreslås fire mrd. kroner mer i frie inntekter til kommunene. Beløpet fordeles til kommunene etter innbyggertall. Høyre avvikler også en rekke øremerkede tilskudd og omgjør disse til frie inntekter, slik at kommunene får mer frihet til å bestemme selv og kan bruke mindre tid på rapportering.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke kommuner, men fortsatt vil det være mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Under regjeringen Solberg ble antallet kommuner redusert fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke kommuner med et stort og reelt selvstyre. Disse medlemmer mener at prinsippet om lokalt selvstyre er grunnleggende. Disse medlemmer mener at norske kommuner skal fortsette å få økt lokal handlefrihet – fordi det er lokalpolitikerne, innbyggere, ansatte, frivillige organisasjoner og lokale bedrifter som kjenner sine ønsker og behov best. Disse medlemmer peker på at kommunesektoren har en rekke lovpålagte oppgaver. Generalistkommuneutvalget skriver i sin rapport at kommunene har omtrent 450 oppgaver som følger av lov, og minst 550 forskriftsfestede oppgaver. De påpeker imidlertid at dette ikke er nøyaktig, da det er avhengig av hvordan man beregner dette.

Detaljerte krav går ut over kommunenes og fylkeskommunens handlingsrom og muligheten til å prioritere og levere tjenester tilpasset innbyggernes behov. KOSTRA-tall viser at administrasjonene har økt i både kommuner og fylkeskommuner de siste årene. Dette gjør at store deler av kommunenes ressurser både økonomisk og administrativt blir bundet opp til oppfølgingen av detaljerte krav. Omfanget av søknadsbaserte ordninger øker behovet for byråkrati hos både tildeler og mottaker. Det totale antallet av ordninger må ned, slik at kommunene og staten bruker færre ressurser på søknader. Disse medlemmer mener staten må ha tillit til at kommunene bruker midlene i tråd med søknadsformålet, og at rapporteringskravet derfor må reduseres. Det må vurderes om stikkprøvekontroller i stedet er bedre.

Disse medlemmer viser til at det i kommuneproposisjonen 2025 ble vedtatt et nytt inntektssystem for kommunene. En god kommuneøkonomi er viktig for å sikre at innbyggere får gode tjenester. Disse medlemmer mener inntektssystemet skal legge til rette for at kommuner kan gi likeverdige tjenester og utvikle sterke kompetansemiljøer. For å fortsatt kunne levere gode kommunale tjenester må det arbeides med å forbedre og effektivisere tjenestene, og øke inntektsgrunnlaget gjennom en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer mener det fortsatt skal lønne seg for en kommune å legge til rette for næringsliv og verdiskaping. Disse medlemmer viser til at det er naturlig å gjennomføre jevnlige oppdateringer av kommunenes inntektssystem for å sikre at kommunene er i stand til å løse utfordringene kommunesektoren står foran. Disse medlemmer mener at endringene i inntektssystemet som gjelder fra 2025, og som fullt ut blir innført fra 2026, ikke svarer på de utfordringene kommunene står overfor.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn påpeke at helheten i det nye inntektssystemet vitner om at regjeringen Støre hverken har forstått utfordringsbildet for norske kommuner eller tatt hensyn til faglige rapporter. Disse medlemmer viser til at NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet hadde en rekke forslag til tiltak som ville bidratt til et bedre tjenestetilbud for innbyggerne, men merker seg at regjeringen Støre ikke har lyttet til denne rapporten. Disse medlemmer mener at det ville vært fornuftig av regjeringen Støre å sende sitt svært omfattende forslag til endringer i inntektssystemet på høring til kommunesektoren før saken kom til Stortinget. Hovedbildet er at det er flere områder som har behov for ytterligere utredninger og regjeringens forslag ikke svarte godt nok på mange av de utfordringene som kommunene står overfor, både i dag og i fremtiden. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2026, der Høyre foreslo en rekke forslag til videre utredninger som burde kommet på plass, før endringer i inntektssystemet ble innført.

Disse medlemmer viser til at det fra 1. januar 2020 var 11 fylker i Norge og at ingen fylkeskommune hadde under 240 000 innbyggere. Ved 1. januar 2024 var antallet fylkeskommuner 15, og den minste fylkeskommunen (Finnmark) hadde ca. 75 000 innbyggere. Disse medlemmer mener at vedtaket om å dele opp tre av fylkeskommunene til syv nye, var svært uheldig. Utredningene for oppdelingene viste at fylkesoppdelingene ville påvirke tjenesteproduksjonen og tilbudet til innbyggerne negativt. Disse medlemmer mener på et prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned og at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen de siste 15 årene har vært gjennom flere reformforsøk, med sikte på å gjøre den til et mer relevant politisk styringsnivå. Dette har ikke gitt tilfredsstillende resultater. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i Representantforslag 51 S (2025–2026) om å iverksette en gjennomgang av fylkeskommunens oppgaver, med sikte på at fylkeskommunen skal avvikles.

4.1.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunesektoren utfører en svært stor del av de grunnleggende velferdsoppgavene i Norge, herunder helse- og omsorgstjenester, barnehager, skole, sosiale tjenester, planlegging og lokal infrastruktur. Kommunene står i frontlinjen når befolkningen skal sikres trygghet, inkludering og et godt tjenestetilbud. Kommunenes økonomi er derfor avgjørende for kvaliteten i hele velferdsstaten.

De siste årene har kommunene opplevd et økende press som følge av demografiske endringer, høyere kostnader, større kompleksitet i tjenestene og økte forventninger fra innbyggerne. Mange kommuner rapporterer om stramme budsjetter, store rekrutteringsutfordringer og vanskeligheter med å opprettholde lovpålagte tjenester på et forsvarlig nivå. Sosialistisk Venstreparti mener at dette viser behovet for betydelig styrking av kommuneøkonomien, både for å sikre kvaliteten i tjenestene og for å ivareta ansatte som står i krevende arbeidssituasjoner.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en samlet styrking av rammeoverføringene til kommunesektoren på om lag 9,9 mrd. kroner under rammeområde 18. En slik styrking vil gi kommunene og fylkeskommunene et nødvendig økonomisk løft for å møte framtidens behov, styrke lokalt handlingsrom og bidra til mer forutsigbar drift. Dette medlem viser til at en slik prioritering også skal bidra til bedre rekruttering, mer stabile fagmiljøer og et mer helhetlig tjenestetilbud i både store og små kommuner.

Sterke kommuner er avgjørende for å redusere sosiale forskjeller og sikre innbyggerne lik tilgang til grunnleggende tjenester uavhengig av bosted. En styrket kommuneøkonomi sees dermed ikke bare som en teknisk budsjettprioritering, men som et av de mest kraftfulle virkemidlene for sosial utjevning og for å sikre robuste lokalsamfunn over hele landet.

Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås en styrking av tannhelsetjenesten, herunder 75 pst. rabatt for eldre over 75 år og unge voksne mellom 29 og 30 år. Det foreslås også økte bevilgninger til særlig ressurskrevende tjenester samt betydelige midler til kollektivtransport og vedlikehold av fylkesveier. Etter dette medlems syn vil disse forslagene til prioriteringer bidra til å styrke kommunenes økonomiske handlingsrom, redusere sosiale forskjeller og sikre innbyggerne gode og tilgjengelige tjenester.

4.1.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at kommunesektoren skal gis forutsigbare rammer som gir trygghet for gode kommunale tjenester, og stimulere til næringsutvikling i hele landet. Dette forutsetter en desentralisert bosetting som kan utnytte og ta i bruk landets unike naturressurser. Kommunene har en avgjørende rolle i å stimulere til vekst og utvikling. Eventuelle endringer i kommune- eller fylkesstrukturer skal være basert på frivillighet og på lokale initiativ hvor innbyggerne får si sin mening gjennom lokale folkeavstemninger. Kommunene og fylkeskommunene er sentrale tjenesteprodusenter, samfunnsutviklere og grunnmuren i folkestyret vårt. Dette medlem mener det er viktig at det er kort avstand mellom de folkevalgte og innbyggerne. Generalistkommuner og tre forvaltningsnivåer gir gode muligheter til å flytte flere statlige oppgaver nedover i systemet, stimulere til forenkling og gi innbyggerne nærhet til tjenester som berører dem i hverdagen.

Naturressurser som grunnlag for å drive næring er spredt over hele landet. For å utnytte disse mulighetene er man avhengig av at folk bor i hele landet og ser muligheter og tar disse i bruk for verdiskaping. Norges rikdom er bygget på naturressursene våre. Spredt bosetting har vært avgjørende for den velferdsutviklingen Norge har hatt. Det er ikke noe som tyder på at behovet for å ta i bruk naturressursene vil reduseres i fremtiden. Derfor mener dette medlem at for å sikre verdiskaping og også beredskap er det viktig at det bor folk i hele landet.

Dette medlem er opptatt av å utvikle et godt offentlig tjenestetilbud i hele Norge. Helse, skole og velferd skal være utbygd i alle deler av landet og sikre folk et likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av hvor man bor. Skal man videreutvikle hele landet og sørge for verdiskaping og bosetting i både by og distrikt, er man avhengig av lokalt tilpassede løsninger, sosial og geografisk utjevning og et sterkt lokaldemokrati. Dette medlem vil ha en kommunal helsetjeneste som gir tilbud til innbyggerne i alle landets kommuner.

Dette medlem mener at rammeoverføringene til kommunesektoren i størst mulig grad bør gis som frie inntekter, blant annet for å redusere det statlige styringstrykket. Kommunene er de beste til å finne de gode lokale løsningene, da det er kommunene som best kjenner sine innbyggere og sitt lokalsamfunn.

Dette medlem mener at ved å gi kommunene gode nok rammer og mindre statlig detaljstyring, vil kommunene få mulighet til å sørge for god, langsiktig økonomisk planlegging. Dette sammen med effektiv drift og god ledelse, kan bidra til at kommunene finner rom til nye satsingsområder.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra gjennom et inkluderende folkestyre. Geografisk fordeling av makt, kapital og bosetting er kjernen i Senterpartiets ideologi. Senterpartiet ønsker å flytte makten til å løse problemene nærmest mulig de som opplever utfordringene på kroppen. Dette medlem mener at folk over hele Norge skal ha mulighet til å leve gode liv og til å utvikle sine lokalsamfunn. Slik utvikles et levende Norge. Det er de som er nærmest innbyggerne som bør styre tjenestene. Senterpartiet vil avbyråkratisere og desentralisere Norge.

Dette medlem vil også trekke fram hvor sentral fylkeskommunen er for utvikling av regionene. Fylkeskommunen bør tildeles flere oppgaver i fremtiden. Fylkeskommunen er viktig for å spisse regionale fortrinn, og for regional mobilisering. Senterpartiet vil styrke denne regionalpolitiske utviklingsrollen.

Dette medlem mener at det er helt sentralt at kommunene og fylkeskommunene får rammer slik at de kan gi innbyggerne gode tjenester i hverdagen. Kommuner og fylkeskommuner står i dag i en krevende økonomisk situasjon. Det er derfor viktig at staten sørger for at kommunesektoren får de midlene de trenger for å kunne gi gode tjenester. For at lokalsamfunn skal vokse og utvikle seg, må hverdagsnære tjenester som barnehage, skole og sykehjem være tilgjengelige lokalt. Derfor mener dette medlem at vi må sikre denne bærebjelken i velferden vår gjennom økte midler til kommunesektoren.

Dette medlem viser til at det nye inntektssystemet, som ble innført fra i år og med full virkning fra 2026, bidrar til en nødvendig justering og sikrer en mer rettferdig fordeling mellom kommunene. Det nye inntektssystemet bidrar i større grad til å jevne ut økonomiske forskjeller mellom kommunene slik at alle kommuner settes i stand til å yte likeverdige tjenester til sine innbyggere.

4.1.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at hverdagsvelferden skjer gjennom tilbudet ute i kommunene. Det er kommunene som skal sikre at hjemmetjenesten kommer når den skal og har tid nok, at det er nok omsorgsboliger og sykehjemsplasser til de som trenger det, at barnehagen har vikar når ansatte er syke, at skolefritidsordningen har et godt tilbud og ikke bare er en oppbevaringsplass, at skolene har nok bemanning til at hvert enkelt barn blir sett og fulgt opp, at det blir bygget idrettsanlegg og etablert gode friområder der det bygges boliger, at det finnes et ungdomstilbud til alle og god oppfølging av unge som faller utenfor, at grender og tettsteder har egne barnehager og skoler, at alle barn lærer å svømme, og mye, mye mer.

Dette medlem viser til at virkeligheten i Kommune-Norge ikke er slik i dag. Utgiftene vokser raskere enn inntektene. De siste årenes kraftige prisvekst, på toppen av tidligere års underfinansiering, gjør at mange kommuner og fylkeskommuner ikke er i stand til å opprettholde velferdstilbudet til innbyggerne sine. Mange steder er disposisjonsfond nå brukt opp. Dette medlem viser til at konsekvensen av dårlig kommuneøkonomi er kutt og sentralisering av tilbud. Over hele landet er det i høst lagt fram kommunebudsjetter hvor det er foreslått kutt i tilbud, støtte og tjenester for å få budsjettene til å gå opp. Dette medlem viser til at disse problemstillingene ikke gjelder én type kommuner eller handler om dårlig styring lokalt, men fordeler seg ut over hele landet. Det gjelder store byer og småkommuner, det gjelder vekstkommuner og kommuner med synkende folketall og det gjelder i distriktene så vel som i Stor-Oslo.

Dette medlem viser til at fylkeskommunene spiller en nøkkelrolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt. Fylkeskommunene har ansvar for sentrale offentlige oppgaver, ikke minst videregående skoler, veidrift, kollektivtransport, ferjer, tannhelse og kultur. Dette medlem viser til at dette er oppgaver som best løses i fellesskap, på tvers av kommuner, slik fylkeskommunene nettopp gjør. Av den grunn er det viktig å hegne om fylkeskommunene og systemet med demokratisk valgte fylkesting.

Dette medlem viser til at regionreformen og kommunereformen under regjeringen Solberg foreløpig ikke er blitt evaluert av staten, til tross for at de begge innebar store endringer. Ikke bare prosessen, men også effektene over tid, som for eksempel om sammenslåingene har bidratt til nedleggelser og sentralisering av tilbud både på fylkesnivå og kommunenivå, må gjennomgås. Dette medlem viser til at ny, stor debatt om kommunenes oppgaver, plikter og organisering er i gang, og understreker at det ikke er mulig å organisere og omstille seg bort fra at en kommune er underfinansiert. Behovet for barnehager med nok ansatte og som ligger nær der folk bor er det samme uansett om kommunen er stor eller liten. Dette medlem viser til at omstilling heller ikke er gratis. Ofte kan omstilling som gir et bedre tilbud og lavere kostnader for kommunene på sikt, ha store kostnader til å begynne med. Dårlig kommuneøkonomi er til hinder for dette. Bygging av omsorgsboliger, som alternativ til sykehjemsplasser, er et godt eksempel. Å bygge disse krever økte låneopptak, som i neste omgang utløser kostnader til renter og avdrag.

Dette medlem viser til at problematikken rundt voksende premieavvik, som har pågått i mer enn to tiår, har skapt en situasjon hvor det er tomt på konto i enkeltkommuner, selv om regnskapene viser at pengene finnes. Løsningen flere steder er å benytte dyr kassakreditt. Dette medlem viser videre til at når kommuner låner penger til investeringer av Kommunalbanken, så skjer det på markedsmessige betingelser. Dette medlem mener at begge deler er et politisk spørsmål. Det er ikke en selvfølge at Kommunalbanken skal drives som en privat bank og med avkastningskrav, fremfor å tilby rimeligere kassakreditt og rimeligere lån til kommuner som trenger det.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjettforslag for 2026. Der viser Rødt hvordan det er mulig å sørge for at folk flest sitter igjen med mer, samtidig som velferdstilbudet i kommunene får et nødvendig løft. En styrket kommuneøkonomi er en av Rødts største satsinger i budsjettet, både i form av øremerkede midler til konkrete satsinger og i form av økte frie inntekter. Dette medlem er glad for styrkingen av kommuneøkonomien i statsbudsjettforliket, og mener at dette må være et startskudd, ikke et sluttpunkt, for årene som kommer.

4.1.7 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til en krevende kommuneøkonomi, stort etterslep på vedlikehold og enkle oppgraderinger av fylkesveier og alt for lite midler til kollektivtransport. Dette medlem ser det derfor som viktig at budsjettforliket fikk på plass mer midler til disse formålene, samtidig som det vises til Miljøpartiet De Grønnes forslag til alternativt statsbudsjett der ytterligere midler var stilt til rådighet for fylkeskommunen med tanke på kollektivtransport. Det vises ellers til budsjettforliket.

4.2 Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under rammeområde 18

Tabell 3a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 18

4.3 Merknader fra komiteen under de enkelte postene under rammeområde 18

4.3.1 Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.1.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det lokale selvstyret er et grunnleggende prinsipp. En god kommuneøkonomi er viktig for å sikre at innbyggere får gode tjenester. Disse medlemmer mener inntektssystemet skal legge til rette for at kommuner kan gi likeverdige tjenester og utvikle sterke kompetansemiljøer. For å fortsatt kunne levere gode kommunale tjenester må det arbeides med å forbedre og effektivisere tjenestene, og øke inntektsgrunnlaget gjennom en aktiv næringspolitikk. Disse medlemmer mener det fortsatt skal lønne seg for en kommune å legge til rette for næringsliv og verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at det er naturlig å gjennomføre jevnlige oppdateringer av kommunenes inntektssystem for å sikre at kommunene er i stand til å løse utfordringene kommunesektoren står foran. Disse medlemmer mener at det er viktig at kommunene blir hørt i disse prosessene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg oppdaterte inntektssystemet i 2017 og sendte sitt forslag til nytt inntektssystem ut på høring, Det kom inn svar fra om lag 330 kommuner. Disse medlemmer mener at det er viktig at kommunene blir hørt i forslag som påvirker dem og merker seg at regjeringen Solberg justerte forslaget i etterkant av høringen, før det ble lagt fram. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen Støre ikke sendte sitt forslag til endringer i inntektssystemet ut på høring.

Disse medlemmer viser til at det i årene fremover vil bli sterkere press på velferdstjenestene i kommunene. En aldrende befolkning og færre unge i yrkesaktiv alder vil gi kommunene særlige utfordringer. Disse medlemmer viser til at det er til dels store utfordringer med utenforskap, både i store byer og mindre kommuner. Levekårsutfordringer fører til at kommunene stadig må bruke mer ressurser på å gi gode og riktige tjenester. Disse utfordringene legger press på de samlede ressursene i kommunene. Dersom kommunene ikke lykkes i dette arbeidet vil problemene vokse seg større i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres endringer i inntektssystemet inneholdt flere reverseringer og reduksjoner. Eksempler på dette var kutt i storbytilskudd, kutt i veksttilskudd, fjerning av regionsentertilskudd og fjerning av gradert basistilskudd. Regjeringen Støre ser ut til å belønne kommuner som fortsetter driften som før, ikke de kommunene som omstiller seg eller tar nye grep for å gjøre seg mer attraktive. Dette er i sum med på å skape en uforutsigbarhet for kommunene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn påpeke at helheten i regjeringen Støres forslag til endringer vitner om at regjeringen hverken har forstått utfordringsbildet for norske kommuner fremover eller tatt hensyn til faglige rapporter. Disse medlemmer viser til at NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet hadde en rekke forslag til tiltak som ville bidratt til et bedre tjenestetilbud for innbyggerne, men merker seg at regjeringen Støre ikke har lyttet til denne rapporten.

Disse medlemmer mener at overgangsordningen for endringene i det nye inntektssystemet er for kort. Eierinntekter ble tatt ut av skattegrunnlaget til kommunene med virkning fra 1. januar 2025 uten en overgangsordning. Disse medlemmer viser videre til at den kommunale delen av formuesskatten skulle halveres med en overgangsordning på kun to år. Disse medlemmer viser til at summen av disse endringene, kombinert med kort overgangsordning og dårlig tid til omstilling, skaper en utfordrende situasjon i mange kommuner.

Disse medlemmer mener at inntektsutjevning er viktig for å sette kommunene i stand til å kunne gi likeverdige tjenester. Disse medlemmer viser til at kommuner som i dag har store inntekter fra for eksempel kraft likevel kan bli kategorisert som en såkalt skattesvak kommune og dermed bli kompensert gjennom inntektsutjevningen. Disse medlemmer viser til følgende i Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025:

«Departementet foreslår eit inntektsomgrep der netto konsesjonskraftinntekter, eigedomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg, havbruksinntekter og produksjonsavgift på vindkraft inngår saman med personskatt og naturressursskatt. Departementet foreslår vidare at kommunar må ha inntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet per innbyggar med det utvida inntektsomgrepet, for å kunne få distriktstilskot Sør-Noreg.»

Disse medlemmer mener at det er fornuftig å utrede en lignende innretning for å bli kompensert gjennom inntektsutjevningen.

Disse medlemmer viser til at veksttilskuddet er et tilskudd som bevilges til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig, årlig befolkningsvekst på minst 1,4 pst. og skatteinntekter på under 140 pst. av landsgjennomsnittet de siste tre årene målt per innbygger. Disse medlemmer viser til at kommuner som opplever en særlig høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan ha problemer med å tilpasse tjenestetilbudet etter den raskt voksende befolkningen og det kan være vanskelig å finansiere nødvendige investeringer uten at det går ut over det øvrige tjenestetilbudet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre, istedenfor å komme med tiltak for å løse problemene til disse kommunene, velger å kutte i tilskuddet.

Disse medlemmer viser til at Oslo fram til 2009 fikk et eget hovedstadstilskudd begrunnet med Oslos spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. Disse medlemmer viser videre til at hovedstadens særegne utfordringer knyttet til eksempelvis utenforskap og levekårutsatte områder har økt de siste årene. Disse medlemmer mener derfor at det kan være gode grunner til å utrede en innføring av et hovedstadstilskudd, men det må vurderes i sammenheng med inntektssystemet som helhet. Disse medlemmer viser også til at en rekke andre kommuner opplever økte utfordringer knyttet til utenforskap og levekårsutfordringer. Det kan være sammensatte grunner til dette. Men noen fellesnevnere kan være sekundærflytting og sosiale forskjeller. Disse medlemmer mener at det er viktig å se på ordninger som gjør det mulig for kommunene å løse levekårsutfordringene bedre.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sammen med kommunal sektor utrede hvordan en overgangsordning på fem år for inntektsutjevning ved nytt inntektssystem, også for eierinntekter, skal innføres.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene på en bedre måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftsutjevningen utrede én eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.»

4.3.1.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ferjeavløsningsordningen sikrer at flere øysamfunn får erstattet ferjer med bro eller tunnel gjennom at staten istedenfor å subsidiere ferjedrift hvert år fremover, gir et stort bidrag til bro eller tunnel over 45 år. Denne ordningen sikrer at det er økonomisk mulig å etablere disse sambandene.

Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at ordningen blir gjort godt kjent for fylkeskommunene og at henvendelser håndteres raskt slik at man kan få erstattet flere ferjer med bruer og tuneller.

Disse medlemmer registrerer at mange ferjer har blitt gratis, men er fremdeles overrasket over at man skiller mellom båtruter og ferjeruter. Mange samfunn, og spesielt småsamfunn, blir betjent med båtruter istedenfor, og det fremstår som merkelig at disse småsamfunnene skal ha store utgifter til transport. Så lenge det finnes gratis ferje-ordning er det urettferdig over for disse mindre samfunnene og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 vurdere å foreslå å innlemme båtruter til øysamfunn uten omkjøringsvei i gratis ferje-ordningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ble gjennomført en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene i Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024. Disse medlemmer viser til at endringene i inntektssystemet trådte i kraft fra og med 2024. Disse medlemmer påpeker at det er viktig med jevnlige oppdateringer av inntektssystemet og at Stortinget vedtok at regjeringen Støre skal komme tilbake med en evaluering av inntektssystemet for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen våren 2027.

Disse medlemmer viser til at 1. januar 2024 ble tre av fylkene oppsplittet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i forbindelse med oppdelingen av fylkeskommunene for alle praktiske formål ikke presenterte sine egne grundige analyser av de økonomiske og administrative konsekvensene av reverseringene.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Vikens egen utredning slo fast at resultatet av en reversering ville bli svakere kompetansemiljøer, dårligere tjenester til innbyggerne og at viktig utvikling ville bli satt på vent.

Disse medlemmer viser til at både Buskerud og Østfold hadde utfordringer med økonomien bare måneder etter opprettelsen av de nye fylkene. Disse medlemmer viser til at Høyre stemte imot disse kostbare oppdelingene. Disse medlemmer mener at samfunnets ressurser bør brukes på utvikling og bedre tjenester, ikke på å ta Norge bakover i tid. Utviklingen i både Buskerud og Østfold viser at regjeringen Støre burde ha lyttet til de faglige rådene.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 der en rekke øremerkede tilskudd til fylkeskommunen omdisponeres slik at det gis en økning i frie inntekter på 882,1 mill. kroner til fylkeskommunene.

4.3.1.3 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.1.4 Kap. 578 Valgdirektoratet

4.3.1.5 Kap. 579 Valgutgifter