Merknad

3. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 6. 90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Justis- og beredskapsdepartementet
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	1 419 285 000
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak	2 284 327 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	21 675 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	7 613 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	170 880 000
	46	Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres	92 115 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak	352 257 000
	70	Stønader til beboere i asylmottak	502 172 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak	16 971 000
	72	Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres	110 100 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak	10 500 000
	74	Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres	93 585 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres	4 476 000
	76	Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres	28 235 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21	299 697 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling mv., kan nyttes under post 1	7 939 000
Kommunal- og distriktsdepartementet
500		Kommunal- og distriktsdepartementet
	1	Driftsutgifter	316 223 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	54 111 000
	50	Forskningssenter	10 400 000
	70	Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21	3 376 000
	72	Norges forskningsråd, kan overføres	78 735 000
553		Regional- og distriktsutvikling
	60	Kompetanse og arbeidskraft i distriktene	74 674 000
	61	Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling	793 553 000
	63	Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet	163 400 000
	65	Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer	129 000 000
	66	Bygdevekstavtaler, kan overføres	73 963 000
	67	Utviklingstiltak i Andøy kommune	25 000 000
	69	Mobilisering til forskningsbasert innovasjon	6 386 000
	76	Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres	18 659 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	39 297 000
	73	Merkur, kan overføres	79 573 000
560		Samiske formål
	50	Samisk språk, kultur og samfunnsliv	772 881 000
	51	Divvun	13 893 000
	55	Samisk høgskole	9 302 000
563		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	7 017 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	3 377 000
567		Nasjonale minoriteter
	60	Romer, kan overføres	7 475 000
	70	Nasjonale minoriteter, kan overføres	12 433 000
	72	Jødiske samfunn i Norge	17 958 000
	73	Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overføres	25 120 000
	74	Kultur- og ressurssenter for norske romer	21 197 000
	75	Romanifolket/taterne, kan overføres	6 264 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	4 280 000 000
	72	Etablering og tilpasning i distriktskommuner, kan overføres	11 000 000
	76	Utleieboliger, kan overføres	26 664 000
	78	Boligtiltak, kan overføres	39 242 000
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	173 865 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres	45 859 000
590		Planlegging og byutvikling
	63	FutureBuilt	5 000 000
	65	Områdesatsing i byer, kan overføres	144 850 000
	71	DOGA	51 048 000
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres	20 527 000
	81	Kompetansetiltak innen planlegging og geodata, kan overføres	10 235 000
595		Statens kartverk
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45	1 105 429 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45	332 935 000
	30	Geodesiobservatoriet, kan overføres	33 000 000
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
670		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	363 417 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	32 330 000
671		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	52 930 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	17 435 182 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	2 439 340 000
	62	Kommunale integreringstiltak	379 521 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	2 845 000
	71	Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner	249 410 000
	72	Kvalifiseringsordninger for tolker	24 134 000
	73	Tilskudd	21 393 000
672		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	91 341 000
	22	Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	48 801 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 731 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 416 935 000
	61	Kompetansekartlegging i mottak før bosetting	813 000
Statsbankene
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	523 352 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	12 879 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	47 079 000
	71	Tap på lån	25 000 000
	72	Rentestøtte	200 000
		Sum utgifter rammeområde 6	37 648 381 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter	8 222 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	6 844 000
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter	1 828 399 000
	5	Refusjonsinntekter	1 095 000
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter	10 500 000
	7	Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter	20 409 000
	8	Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter	113 504 000
3563		Internasjonalt reindriftssenter
	2	Diverse inntekter	3 377 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	4	Gebyrer	41 088 000
	85	Diverse inntekter	115 000
3595		Statens kartverk
	1	Gebyrinntekter tinglysing	489 139 000
	2	Salg og abonnement m.m.	171 966 000
	3	Samfinansiering	207 200 000
3671		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	4	Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter	13 743 000
3672		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	62 398 000
5312		Husbanken
	1	Gebyr utlån m.m.	5 500 000
	2	Gebyr husleietvister	5 947 000
	11	Diverse inntekter	70 448 000
Renter og utbytte mv.
5615		Husbanken
	80	Renter	8 480 000 000
		Sum inntekter rammeområde 6	11 539 894 000
		Netto rammeområde 6	26 108 487 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490 post 1	kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1	kap. 3491 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om støtte ut over bevilgningene som er gitt på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, men slik at den samlede rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan inngå avtaler som varer ut over 2026, om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker om beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2026 eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som er lagt til grunn der, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller sette i verk nødvendige tiltak, selv om dette fører til et behov for å øke bevilgningen over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 3,0 mrd. kroner i 2026, og forpliktelsene ut over 2026 skal ikke overstige en samlet ramme på 3,0 mrd. kroner.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1	kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1	kap. 3554 post 1
kap. 563 post 21	kap. 3563 post 2
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 595 post 1	kap. 3595 postene 2 og 3
kap. 595 post 21	kap. 3595 postene 2 og 3
kap. 595 post 45	kap. 3595 post 4
kap. 2412 post 1	kap. 5312 post 2

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Fullmakt til forskuttering i eksternt finansierte prosjekter og postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å starte opp prosjekter før ekstern finansiering i sin helhet er innbetalt, så fremt Internasjonalt reindriftssenter har fått bindende tilsagn om tilskudd fra eksterne parter. Fullmakten begrenses oppad til 5 mill. kroner og gjelder utgifter som vil bli ført på kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter, post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter ført på kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter, post 2 Diverse inntekter.

Kommunal- og distriktsdepartementet kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å føre utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter mot mellomværendet med statskassen inntil ekstern finansiering mottas. Deretter utlignes fordringen i mellomværendet ved utgiftsføring på kap. 563 post 21, og mottatt ekstern finansiering inntektsføres på kap. 3563 post 2.

VII

Samfinansiering Statens kartverk

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, så fremt det er inngått en bindende avtale med forsvarlig sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten blir avgrenset oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

VIII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 40 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
500		Kommunal- og distriktsdepartementet
	72	Norges forskningsråd	236,4 mill. kroner
567		Nasjonale minoriteter
	74	Kultur- og ressurssenter for norske romer	4,5 mill. kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	78	Boligtiltak	28 mill. kroner
590		Planlegging og byutvikling
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer	22,8 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gjennomføre investeringsprosjekter, herunder gjøre bestillinger, innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Prosjekt	Etat	Samlet ramme
Jordobservatorium i Ny-Ålesund	Kartverket	464,7 mill. kroner
Fellesløsninger i den geografiske infrastrukturen	Kartverket	338,4 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Kostnadsrammene er i prisnivå per 1. juli 2026. Kommunal- og distriktsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet, post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer og post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon.

XII

Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet kan overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2026 til 2027.

XIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen og tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

XIV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 670 post 1	kap. 3670 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 460, 13. februar 2025 blir opphevet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er positivt at flinke folk fra utlandet ønsker å jobbe i Norge, men at det må gå raskere å få godkjent kompetanse i Norge og å få arbeidstillatelse. Disse medlemmer mener at det bør være mulig å tilrettelegge for raskere saksbehandling av høykompetent arbeidsinnvandring og viser til at man kan ta inspirasjon fra Danmark, med en fast-track-ordning og forhåndsgodkjenning av arbeidsgivere som får forenklede prosedyrer for søknader. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at vedtak nr. 460, 13. februar 2025 ikke skal oppheves.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at en først må søke å finne arbeidskraft i Norge, men i de tilfeller der det ikke finnes er det positivt med arbeidsinnvandring.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at arbeidsinnvandring bidrar til at både offentlige og private arbeidsgivere får utført flere oppgaver som det ikke finnes nok kompetent arbeidskraft til i Norge.

3.1 Generelle merknader for rammeområde 6

3.1.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at norsk innvandringspolitikk må være kontrollert, bærekraftig og rettferdig. Norge skal ta sitt ansvar for mennesker på flukt, samtidig som man bevarer velferdsstaten og sikrer god integrering. Irregulær migrasjon og misbruk av innvandringsregelverket setter systemet på prøve. Derfor er det viktig at Norge fører en innvandringspolitikk som gir kontroll på grensene og sikrer at Norge ikke er en attraktiv destinasjon for personer som ønsker å misbruke asylsystemet.

Disse medlemmer viser videre til at håndteringen av fordrevne fra Ukraina har krevd stor innsats i flere sektorer, og fortsatt vil gjøre det framover. Det er avgjørende at antallet som kommer til Norge må være bærekraftig over tid, og at man ikke tar imot flere enn man klarer å integrere på en god måte.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker en integreringspolitikk hvor man både stiller krav og stiller opp. Den skal sette mennesker i stand til å delta i det norske samfunnet gjennom utdanning og arbeid, slik at de får mulighet til å forsørge seg selv og sin familie.

Regional utvikling

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets mål for distrikts- og regionalpolitikken er at folk skal kunne leve gode liv i hele Norge, og at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping. Dette krever at folk har tilgang på arbeid, bolig og gode velferdstjenester over hele landet. Det nasjonale fellesskapet består av små og store steder som er gjensidig avhengige av hverandre. Ulike steder i landet har ulike utfordringer som må møtes med politiske tiltak, slik at folk kan leve gode liv, uansett om de bor i tettbygde eller spredtbygde strøk.

Disse medlemmer viser til at den norske suksesshistorien er tett knyttet til at det bor folk i hele landet som skaper verdier, velstand og levende lokalsamfunn. Dette er også viktig for vår sikkerhet som nasjon.

Bolig

Disse medlemmer viser til at en trygg boligsituasjon er grunnlaget for et godt liv. For Arbeiderpartiet er det et mål at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig, og at boligpolitikken bidrar til å utjevne økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at Norge trenger flere boliger, og at regjeringen har som mål at det blir tillatt igangsetting av 130 000 boliger innen 2030. Regjeringen prioriterer derfor tiltak for å ta ned tiden i plan- og byggesaksprosesser og gjør det mer forutsigbart å realisere gode boligprosjekter. Målet er at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig – dette samtidig som man sørger for at de som leier bolig skal ha trygge og gode boforhold, samt å forsterke innsatsen for de som ikke selv klarer å skaffe seg en egen bolig.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Disse medlemmer viser til at norsk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani utgjør rammene for kulturuttrykk i det norske samfunnet. Alle de nevnte minoritetsspråkene er under press. Disse medlemmer ønsker at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretakelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter. Alle skal ha en reell mulighet til å lære sitt morsmål, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon.

Disse medlemmer viser til at fornorskingspolitikken som tidligere har blitt ført overfor samer og nasjonale minoriteter, har ført til tap av språk og kultur, og fått alvorlige konsekvenser for identitet og levekår.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen er i gang med å følge opp de 16 anmodningsvedtakene fra Stortinget etter behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og at mange av disse vedtakene handler om språk og kultur på ulike måter. Regjeringen har i tillegg en aktiv samepolitikk og en aktiv politikk overfor de nasjonale minoritetene som går ut over anmodningsvedtakene, og som regjeringen ønsker å bygge videre på og styrke i forsoningsprosessen framover.

3.1.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

En ny og strammere innvandringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2026. Der legges det opp til en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Når FN anslår ved utgangen av april 2025 at det globale antallet mennesker på flukt var på 122,1 millioner, må man finne måter å hjelpe flest mulig på ut fra de midlene man har tilgjengelig.

Disse medlemmer viser til at hvis målet er å hjelpe flest mulig, bør man i størst mulig grad hjelpe mennesker på flukt i deres nærområder. Man vil da kunne hjelpe langt flere og også bidra til at det er reelle flyktninger som hjelpes, ikke velferdsmigranter. Disse medlemmer viser til at dagens asylsystem var ment for en helt annen tid, og var primært myntet på politiske dissidenter, ikke på enorme folkeforflytninger. Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige lidelser, da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som får komme til Europa. De med størst behov for hjelp har ikke nødvendigvis mulighet til å betale enorme summer til menneskesmuglere. Disse medlemmer ser også at flere av dem som kommer, har passert mange trygge land, men ønsker seg til Norge, bl.a. av hensyn til velferdsnivået her. Disse medlemmer viser til at flere europeiske land strammer nå inn på innvandringspolitikken, blant annet Sverige, Tyskland og Storbritannia. En konsekvens av dette vil være at Norge vil være blant de landene i Europa med den mest liberale innvandringspolitikken, dersom det ikke gjennomføres ytterligere innstramninger. Dette vil kunne føre til et høyt antall flyktninger som reiser til Norge, og som vil medføre utfordringer knyttet til integreringsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fra første stund har vært klar på at da Russland gikk til brutalt angrep på Ukraina, skulle vi bistå ukrainere på flukt. Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets linje om at flyktninger hjelpes best i sine nærområder. Disse medlemmer mener derimot at man bør endre reglene for kollektiv beskyttelse slik at ukrainske stridsdyktige menn ikke skal kunne søke om kollektiv beskyttelse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om at Norge oppretter asylmottak i tredjeland der man oppholder seg mens søknaden behandles, og hvis man får innvilget opphold vil det skje i tredjelandet. Dette vil sørge for at reelle mennesker på flukt vil få beskyttelse, men det vil ikke være attraktivt for velferdsmigranter. Disse medlemmer viser til at Storbritannia tidligere har inngått avtale med Rwanda om asylmottak der, mens Italia har inngått avtale med og har opprettet to asylsentre i Albania. Disse medlemmer viser videre til at Danmark allerede har vedtatt et lignende system, og at EU er mer positiv til å opprette asylmottak i tredjeland. Dette vil også kunne føre til at færre flyktninger risikerer livet sitt på vei til Europa.

Integrering

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatt av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, og vil også resultere i at diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak av flyktninger.

Regional utvikling

Disse medlemmer er opptatte av å legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener en viktig forutsetning for å legge til rette for regional utvikling er å sikre gode rammevilkår for næringslivet og å satse på å bygge infrastruktur. Disse medlemmer viser til at regional utvikling er summen av mange politikkområder, som virker sammen for å legge til rette for bosetting, næringsvirksomhet og trivsel over hele landet. Både den samlede næringspolitikken, kompetansepolitikken, kulturpolitikken, helsepolitikken, samferdselspolitikken og de rammer som legges for fylkes- og kommuneøkonomien, er vesentlig for bosetting og vekst i alle deler av landet. Disse medlemmer mener at samferdselspolitikken er et av de aller kraftigste virkemidlene for å bygge by og land sammen. En god samferdselspolitikk vil skape god vekst og utvikling over hele landet. Utbyggingen av vei og bane sørger for at varer og tjenester kommer raskere fram og gjør avstander kortere. Bedre veier vil være særlig viktig for næringslivet i distriktene og sikring av lokale arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Norge har en desentralisert næringsstruktur. En stor del av verdiskapingen skjer i distriktene utenfor sentrale strøk. Distriktspolitikken handler ofte for hovedstaden om overføringer og bistand til distriktene. Sannheten er, slik disse medlemmer ser det, at det distriktene trenger ikke er milde overføringer, men rett og slett at det legges til rette for en rimelig skatte- og avgiftspolitikk, nødvendig infrastruktur og økt lokalt selvstyre – så klarer distriktene seg veldig fint. Reduksjon av selskapsskatten er et tiltak som har vært positivt for næringslivet. Lokalt eierskap til bedrifter og arbeidsplasser er viktig. Disse medlemmer ser verdien av bedriftseiere med generasjonsperspektiv som er en del av lokalsamfunnet. For disse oppleves formuesskatten urettferdig, da en utenlandsk eier av en bedrift har bedre betingelser enn den lokale langsiktige eieren. Disse medlemmer vil derfor redusere formuesskatten kraftig for å legge til rette for arbeidsplasser og verdiskaping. Disse medlemmer ønsker å gjøre livet enklere for folk flest, uavhengig av om man bor i distriktene eller i storbyene. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 27 (2022–2023), jf. Innst. 110 S (2023–2024) Eit godt liv i heile Noreg - distriktspolitikk for framtida.

Bolig

Disse medlemmer mener det er viktig at eierlinjen ligger fast, og at flere skal ha muligheten til eie egen bolig. Den store verdien av det brede eierskapet av boliger, både for den enkelte husholdning og for samfunnet, har vært en suksesshistorie. Bredt eierskap gir bedre formuesfordeling og mindre forskjeller. Disse medlemmer viser til at bolig er den største økonomiske investeringen mange i befolkningen foretar seg. Det å eie egen bolig er et grunnleggende gode i velferdssamfunnet ved siden av arbeid, helse og utdanning. De færreste kjøper bolig for å investere og tjene penger. Folk kjøper bolig for å bygge en trygg og uavhengig ramme rundt livene sine. Disse medlemmer mener at et viktig tiltak for å hjelpe flere inn på boligmarkedet er å fjerne utlånsforskriften. Forskriften fungerte etter hensikten i den situasjonen den ble etablert for, men er nå for lite fleksibel for unge mennesker med betjeningsevne. Disse medlemmer mener at egenandelskravet er urettferdig fordi det skaper et klasseskille, der barn med foreldre som har vært med på prisveksten i f.eks. Oslo, har råd til å kjøpe bolig, mens andre må leie. Disse medlemmer mener at bankene fullt ut er i stand til å vurdere låntakernes evne til å betjene sine lån, og at forskriften ikke lenger tjener hensikten.

Disse medlemmer viser til at BSU er en gunstig ordning, og et viktig virkemiddel for at unge skal få mulighet til å spare opp egenkapital til kjøp av bolig. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet med støtte fra Sosialistisk Venstreparti halverte rammen for BSU i statsbudsjettet for 2023, og har med dette lagt nye hindringer i veien for mange unges mål om egen bolig. Disse medlemmer mener at ordningens maksbeløp og årlige sparebeløp med skattefradrag bør økes. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:183 S (2024–2025), jf. Innst. 339 S (2024–2025) Representantforslag om en bedre politikk for å eie bolig og få bolig- og byggebransjen i gang, og av Meld. St. 13 (2023–2024), jf. Innst. 327 S (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiet sitt alternative budsjett for 2026. Disse medlemmer mener boligkrisen er politikerskapt, blant annet gjennom skjerpet beskatning og økte krav. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026) har foreslått bevilget 435 mill. kroner til å reversere skjerpelsen i boligbeskatningen. Disse medlemmer mener regjeringens grep vil innebære en kraftig skjerpelse av både eiendomsskatten og formuesskatten. Disse medlemmer mener at boligen først og fremst skal være et hjem og ikke et skatteobjekt. Disse medlemmer viser til at dokumentavgiften er en ekstra avgift ved kjøp av bolig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026) fremmet følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning og nivå på fradrag i dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 35 år.»

Disse medlemmer viser til at mange unge i dag ikke har råd til å kjøpe bolig og må derfor ty til leiemarkedet. Disse medlemmer viser til rapporten laget av Samfunnsøkonomisk analyse for Norges Eiendomsforbund. Denne rapporten viser at Oslo har mistet 10 819 sekundærboliger på seks år. Disse medlemmer vil påpeke at denne utviklingen skyldes at den rødgrønne regjeringen har fjernet den skattemessige verdsettelsesrabatten på sekundærboliger. Dette har gjort det mindre lønnsomt å leie ut boliger med den følge at boligtilbudet til leietakere er redusert, og prisene har økt. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett vil gjeninnføre en verdsettelsesrabatt for sekundærboliger på 20 pst. i 2026. Disse medlemmer mener lavere skatt for dem som investerer i en utleiebolig vil kunne gi lavere utleiepriser og flere utleieboliger på markedet. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026) fremmet følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et nytt og målrettet forslag som tetter skattehullet knyttet til bruk av borettslagsmodellen for rene utleieaktører, uten å ramme boligutviklere som bruker modellen til nye prosjekter.»

3.1.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge skal føre en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til at krigen i Ukraina fortsatt fører til den største flyktningstrømmen i Europa siden andre verdenskrig. Disse medlemmer viser til tall fra UNHCR som anslår at det ved utgangen av 2024 var mer enn 123 millioner flyktninger og fordrevne i hele verden. Disse medlemmer viser til at per oktober 2025 er det registrert 84 000 personer fra Ukraina bosatt i Norge. Videre viser Disse medlemmer til at regjeringen Støre anslår at det vil komme rundt 14 000 flyktninger til Norge i 2026. 10 000 av disse er ventet å komme fra Ukraina. Etter at regjeringen Støre la frem sitt budsjett har UDI oppjustert estimatet for søknader om beskyttelse i 2026 til 16 000. Disse medlemmer merker seg at av disse er det forventet at 1 200 vil være enslige mindreårige. Disse medlemmer viser videre til at UDI rapporterer at økningen i ankomster på slutten av 2025 trolig har sammenheng med at ukrainske myndigheter 26. august 2025 åpnet for at menn i alderen 18–22 år kan reise ut av Ukraina og returnere.

Disse medlemmer viser til at svært mange av menneskene som er på flukt, er internt fordrevne. Disse medlemmer viser til at tall fra UNHCR viser at antallet personer på flukt har økt hvert år de siste årene. Disse medlemmer er bekymret over denne økningen i antallet mennesker på flukt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å begrense behovet for å legge på flukt gjennom å hjelpe i nærområdene, styrke et felleseuropeisk samarbeid om blant annet identitetskontroll og returarbeid, og bidrar gjennom FNs kvoteflyktningssystem. Disse medlemmer mener at man må se de store ankomsttallene fra Ukraina i sammenheng med hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot, og støtter derfor regjeringen Støres forslag om å redusere antallet til 100 kvoteflyktninger i 2026.

Disse medlemmer merker seg at flere legger på flukt og at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015 og 2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side. Disse medlemmer understreker at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker og innvandringspolitikken er strammet inn. Disse medlemmer understreker videre at ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil det være behov for gode beredskapsplaner fra myndighetene og kommunenes side, samt effektiv saksbehandling.

Disse medlemmer viser til at frivilligheten og idretten vil spille en viktig rolle for å gi flyktninger en meningsfull hverdag. Disse medlemmer vil bruke alle gode krefter i samfunnet for å skape et best mulig tilbud for dem som kommer til Norge. Integreringstilbudet bør også gi flyktningene fra Ukraina kompetanse de kan ta med tilbake for å bygge opp Ukraina den dagen det blir aktuelt.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast på en styrt bosetting i Norge. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner fortsatt er positive til å bosette flyktninger, men at vi nå ser stadig flere kommuner som fatter vedtak om en lavere bosetting enn det kommunene blir anmodet om. Sarpsborg kommune har bestilt en utredning om flyktningsituasjonen i kommunen, som skal behandles før man svarer på anmodningen om bosetting for 2026. I november 2025 la kommunedirektøren frem en foreløpig rapport som blant annet konkluderte med:

«Det er kartlagt utgifter til flyktninger innenfor tjenesteområdene Nav, barnevern, skole, barnehage, PPT og barn og unge med omfattende bistandsbehov. På disse tjenesteområdene er det beregnet utgifter i 2024 på om lag 360 mill. kr. Av det Sarpsborg kommune utbetalte i økonomisk sosialhjelp i 2024 gikk om lag 79 pst. til flyktninger.»

Disse medlemmer antar at mange kommuner er i samme situasjon. En faktor er at integreringstilskuddet på få år er redusert fra ca. 97 pst. til anslagsvis under 90 pst. i 2026. Regjeringen har valgt å ikke øke dette tilskuddet kommende år. Stor sekundærtilflytting er en annen og viktig faktor for de store kostnadene mange bykommuner opplever.

Disse medlemmer viser til at regjeringen reduserer bevilgningene til mottaksplasser i asylmottak, stønad til beboere i asylmottak og bevilgningene til tilskudd til vertskommuner for asylmottak. Ser vi dette i sammenheng med at antallet ankomster er oppjustert fra 14 000 til 16 000, og at flere kommuner er skeptiske til å bosette i tråd med anmodningene, kan vi anta at det vil bety et merforbruk knyttet til asylmottak i 2026. Disse medlemmer er derfor bekymret for at regjeringen Støre ikke gjør tilstrekkelig for å holde bosettingstakten oppe i 2026. Disse medlemmer mener det er viktig at opphold på asylmottak for personer som skal ha opphold i Norge er kort, for å sikre at barn kommer i gang med skole, og voksne kan komme raskt i arbeid. Disse medlemmer mener det trengs flere tiltak fra regjeringen Støre om kommunene skal lykkes med sitt bosettingsarbeid.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet slik at flest mulig kan delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte, og at det er nødvendig for velferdssamfunnet at de som kan jobbe, jobber.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener at en god infrastruktur, kombinert med smart arealutvikling for boliger og næringsliv, er en forutsetning for å realisere vekst. Disse medlemmer viser videre til at godt utbygde veier, velfungerende kollektivtilbud og tilstrekkelig flyrutetilbud vil redusere avstanden mellom by og land og mellom landsdelene, samt gjøre innreise til regionsentrene enklere. Disse medlemmer viser til at distriktspolitikk og næringspolitikk henger tett sammen, og at det viktigste for bosetting i distriktene er å ha gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser i næringslivet og tilgang på riktig kompetanse. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å prioritere forutsigbare rammevilkår for næringslivet ved å redusere skattene.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i Norge. Navs bedriftsundersøkelse 2025 viser at arbeidslivet har behov for 39 000 personer. Samtidig viser tall fra Nav at 700 000 personer mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid eller utdanning ved utgangen av 2024. Disse medlemmer viser videre til regjeringen Støres begrensninger i adgangen til innleie. Disse medlemmer viser til at disse endringene påvirker små og mellomstore bedrifter i særlig stor grad, og spesielt distriktene. Disse medlemmer viser til at mange bransjer er avhengige av å leie inn midlertidig arbeidskraft grunnet sesongvariasjoner, store prosjekter som skal gjennomføres, produksjonstopper og rekrutteringsutfordringer.

Videre fremhever disse medlemmer viktigheten av at det finnes en bransje som for mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere i jobb, og flere i hele, faste stillinger. Disse medlemmer peker på at innleie for mange arbeidstakere er en første fot innenfor arbeidslivet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen viktig. Alternativet for mange arbeidstakere blir ikke en fast heltidsstilling, nettopp fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester å kunne vise til. Disse medlemmer viser til Dokument 8:43 S (2025–2026) om regler for innleie av arbeidskraft som representanter fra Høyre har fremmet. Representantforslaget tar til orde for et mer forutsigbart og balansert regelverk for innleie, og understreker at det i inneværende fireårsperiode ikke bør gjennomføres ytterligere innstramminger eller utvidede forbud. Disse medlemmer mener at næringslivet må ha tilgang til nødvendig fleksibilitet, og at regjeringen derfor bør fremme forslag som gjør det mulig å leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019.

Disse medlemmer peker på flere andre utfordringer for å kunne skape og opprettholde levende bygder og distrikter. For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker seg at denne utfordringen vil merkes først og størst i kommunene med lavt innbyggerantall.

Disse medlemmer viser til de tre strategiene for å skape levende lokalsamfunn i hele Norge som regjeringen Solberg la fram – en for kysten, en for fjell- og innlandet og en for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive distriktspolitiske virkemidler som bidrar til å øke sysselsetting i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i distriktene er et privat næringsliv som har gode muligheter for å vokse. Disse medlemmer mener at regjeringen Støres næringsfiendtlige politikk har fått store konsekvenser for distriktene, og viser til at regjeringen har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst og verdiskaping gjennom å blant annet øke formuesskatten, skape uforutsigbare rammevilkår for bedriftene, og satse mindre på å bygge vei enn regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at det nå er forbundet med politisk risiko å investere i Norge. Disse medlemmer viser til at formuesskatten i særlig grad betales av bedrifter i typiske distriktsfylker, som bedriftene kunne brukt til å investere i nye arbeidsplasser og i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til at samer og nasjonale minoriteter kunne utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer mener at det er viktig å fortsette denne satsingen og en forutsetning for det er å prioritere og utvikle de tre offisielle samiske språkene.

Bolig

Disse medlemmer viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Det å eie egen bolig gir økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene, og kan derfor ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Disse medlemmer viser til at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å åpne for at midler innenfor Boligsparing for ungdom (BSU) kan plasseres i fond, etter modell av ordningen for individuell pensjonssparing (IPS). Dette vil gi unge økt valgfrihet og mulighet til bedre, langsiktig avkastning. Sparing til egen bolig er for mange langsiktig sparing, slik at fond kan være et godt investeringsvalg. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av Dokument 8:263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024), der Høyre la fram ti forslag til ny boligpolitikk.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i femårsperioden fra 2016 til 2020 ble igangsatt nesten 165 000 nye boliger i Norge. Man må tilbake til tidlig 1980-tall for å finne en tilsvarende periode med høy byggetakt. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial aktør. Disse medlemmer mener at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer peker på at startlånordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer fra leid til eid bolig. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Solberg ble det lagt fram en nasjonal strategi for sosial boligpolitikk: «Alle trenger et trygt hjem – Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024)». Denne strategien rettet innsatsen mot de mest sårbare gruppene: De som står i fare for å bli eller er bostedsløse, barn og unge samt personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til at i perioden 2012–2020 ble antallet bostedsløse nesten halvert, men det er fortsatt viktig å jobbe for å gi flere et hjem å bo i. I 2020 var 3 325 personer bostedsløse i Norge, av disse var 148 barn, og dette var historisk lavt. Disse medlemmer merker seg for øvrig at i Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, kan man lese at tall fra Husbanken indikerer at antallet bostedsløse nå øker etter flere år med nedgang.

Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene i Norge har steget med totalt 6,3 pst. så langt i 2025. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Disse medlemmer viser til at hovedårsaken til de økte boligprisene er at det bygges for få boliger under regjeringen Støre. Disse medlemmer viser til Høyres merknader og forslag i behandlingen av Dokument 8:263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024), som har til hensikt å få opp byggetakten og få flere mennesker inn på boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at det er flere ulike boligkjøpsmodeller på markedet. Disse har til felles at de gir nye veier inn på boligmarkedet for dem som ikke har mulighet å kjøpe en bolig på den tradisjonelle måten. De vanligste modellene er ulike leie-til-eie-ordninger og deleie. Modellene gjør at boligutviklere når ut til flere potensielle boligkjøpere og kan komme raskere til byggestart. Det er viktig å legge til rette for ulike boligkjøpsmodeller for å få flere inn på boligmarkedet. Disse medlemmer mener at det i tillegg til ulike boligkjøpsmodeller må utvikles andre tiltak for å få vanskeligstilte inn på boligmarkedet, og at det må legges til rette for utprøving av nye boligmodeller for personer med særskilte boligbehov. Disse medlemmer viser videre til Høyres merknader i behandlingen av Innst. 33 L (2025–2026), jf. Prop. 158 L Endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven.

Disse medlemmer mener Husbanken har en svært viktig rolle som boligsosial aktør. Under regjeringen Solberg ble det gjort flere endringer i Husbankens støtteordninger for å treffe bedre dem som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at målgruppen for startlån ble snevret inn i 2014 til å gjelde langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet, samtidig som unge med gode inntektsutsikter ble tatt ut. Disse medlemmer viser til at 22 pst. av dem som mottok startlån i 2013, var vanskeligstilte. I 2017, etter at startlånsordningen ble mer målrettet, var 98 pst. av dem som mottok startlån vanskeligstilte. Disse medlemmer understreker at Husbankens rolle må være et effektivt og treffsikkert hjelpemiddel for å hjelpe de svakeste inn på boligmarkedet, og støtter derfor ikke regjeringens forslag om å igjen utvide gruppen som mottar startlån. Disse medlemmer viser også til at den gjennomsnittlige utbetalingen av startlån økte under regjeringen Solberg fra 617 000 kroner til 1,8 mill. kroner. Dette har bidratt til at flere har fått mulighet til å kjøpe et hjem til seg og sin familie.

Disse medlemmer peker på nye anslag fra Husbanken som viser at antallet bostedsløse har økt med over 40 pst. siden 2020. Den forrige nasjonale kartleggingen, som ble gjennomført i 2020, viste 3300 bostedsløse – det laveste nivået som noen gang er registrert. I en egen kartlegging anslår Husbanken at tallet for 2024 var 4700. Disse medlemmer mener det er viktig at disse tallene oppdateres hyppig for å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til Representantforslag 23 S (2025–2026) fra representanter fra Høyre, om å utarbeide en ny nasjonal boligstrategi innen august 2026.

EUs reviderte avløpsdirektiv

Disse medlemmer peker på at EUs reviderte avløpsdirektiv har som mål å beskytte miljø og folkehelse gjennom effektiv håndtering av avløpsvann. Direktivet fra 1991 åpnet for nasjonal tilpasning ved å la medlemslandene definere «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse», noe som har ført til ulik praksis i EU.

Norge har valgt en definisjon basert på avstand mellom bygninger, sammenkoblingsregel og 400-metersregel, fremfor å vurdere faktisk forurensningsbelastning. Dette har medført at områder med lav belastning kan omfattes av krav som er ment for mer befolkede områder. Det reviderte direktivet (EU 2024/3019) innfører en veiledende grense basert på personekvivalenter per hektar, og legger vekt på at definisjonen skal bygge på faktisk forurensningsbelastning og ikke avstand mellom bygninger. Dette innebærer en betydelig utvidelse av direktivets virkeområde og gjør definisjonen av tettbebyggelse til et avgjørende verktøy for å sikre at kravene om avløpsrensing blir målrettet og tilpasset lokale forhold. KS publiserte 13. august 2025 rapporten «Utredning av Norges handlingsrom i EUs reviderte avløpsdirektiv – definisjonen av tettbebyggelse». Rapporten konkluderer med at den norske definisjonen er mer rigid enn det direktivet legger opp til. Den juridiske analysen viser at direktivet gir medlemslandene stor frihet til å konkretisere hva som menes med «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse». Rapporten viser også at det reviderte avløpsdirektivet fra EU kan gi norske kommuner en ekstraregning på nær 80 mrd. kroner dersom en fortsetter med dagens definisjon av tettbebyggelse. Dette er et høyere estimat enn det Miljødirektoratet har estimert, en kostnad som vil sendes direkte til innbyggerne i form av økt avløpsgebyr.

Disse medlemmer viser videre til Høyres merknader og forslag i behandlingen av Dokument 8:24 S (2025–2026) om å sikre at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv og at definisjonen av tettbebyggelse oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier.

3.1.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås en mer human og langsiktig innvandrings- og integreringspolitikk. I det alternative budsjettet foreslås å ta imot 5 000 kvoteflyktninger og styrke integreringen gjennom forslag til økte bevilgninger til frivillige organisasjoner, kommunale integreringstiltak, områdesatsinger og flere norsktimer i asylmottak. Dette medlem mener også at det bør være gratis SFO til barn i asylmottak.

Når det gjelder boligpolitikken, understreker dette medlem at boligsektoren er en grunnleggende forutsetning for sosial trygghet, helse, inkludering og muligheten til å delta i samfunnet. Forskjellene i boligmarkedet har økt betydelig, og en uregulert utvikling har gjort det vanskeligere for unge, lavinntektsgrupper, barnefamilier og mange leietakere å sikre seg en stabil og forutsigbar boligsituasjon. En offensiv boligpolitikk er nødvendig for å motvirke økonomiske og geografiske forskjeller.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å starte oppbyggingen av en statlig boligsektor med mål om å bygge rimelige og langsiktige utleieboliger, etter modell av studentboligbyggingen. En slik sektor vil etter representantens syn gi kommuner, ideelle aktører og Husbanken et sterkere felles virkemiddel for å sikre trygge og rimelige boliger i både pressområder og distrikter. En mer aktiv bruk av Husbanken er helt avgjørende for å realisere en sosial boligpolitikk. Husbanken er et av statens mest treffsikre verktøy, og Husbankens rolle som boligpolitisk motor bør styrkes gjennom økte rammer, mer langsiktige investeringsordninger og tydeligere prioritering av ikke-kommersielle utleieprosjekter.

Videre viser dette medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å gjeninnføre heistilskuddet for å styrke tilgjengeligheten i eksisterende boligmasse. Universell utforming er en nøkkel for at eldre, personer med funksjonsvariasjoner og andre med behov for tilrettelagte boliger skal kunne bo selvstendig og delta aktivt i lokalsamfunnet. Heistilskuddet trekkes fram som et særlig viktig virkemiddel i borettslag og sameier hvor kostnadene ellers blir for store for beboerne.

Boligpolitikken må sees i sammenheng med kommunesektorens økonomi, integreringspolitikken og sosialpolitikken. En aktiv og sosial boligpolitikk, hvor Husbanken spiller en sentral rolle og hvor det bygges et ikke-kommersielt tilbud i leiemarkedet, anses som en forutsetning for å sikre rettferdig fordeling, bedre livskvalitet og levende lokalsamfunn i hele landet.

Når det gjelder urfolk og nasjonale minoriteter, understreker dette medlem at staten har et særskilt ansvar for å bidra til likeverd, språkutvikling og kulturelt mangfold. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås økte bevilgninger til Sametinget for å styrke arbeid med samisk språk, kultur og rettigheter. Det foreslås også styrking av tiltak for kvensk språk og kultur, samt støtte til skogfinske organisasjoner og aktiviteter som bidrar til å bevare og synliggjøre skogfinsk kulturarv. Sosialistisk Venstreparti peker også på betydningen av midler til Det mosaiske trossamfunn for å sikre kulturvern og trygge rammer for den jødiske minoriteten i Norge.

Etter dette medlems syn er en tydelig minoritetspolitikk viktig for å motvirke utenforskap, styrke lokalsamfunn og sikre at historiske og kulturelle fellesskap kan videreføres i framtiden.

3.1.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Regional utvikling

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at et godt samfunn bygges nedenfra gjennom gode offentlige tjenester, makt til lokale folkevalgte og en politikk som sørger for utvikling i hele landet. Folk, naturressurser og verdiskapingen er spredt over hele Norge. Dette medlem mener at en aktiv distriktspolitikk ikke bare er viktig fordi vi ønsker bosetting i hele landet. Dette medlem viser til at verdiskapingen skjer fra ytterst i havet til innerst i fjordene, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. For å sørge for god beredskap i hele landet er man også avhengig av å forsterke den desentraliserte bosettingen. Dette forsterkes ved at geopolitiske utfordringer i stor grad slår inn der det er spredt bosetting med få innbyggere.

Dette medlem viser til at kommunene og fylkeskommunene står overfor store utfordringer i årene som kommer; det blir flere eldre og færre i arbeidsfør alder.

Dette medlem mener at man derfor må ha en selvstendig og nyskapende kommunesektor, som utvikler den lokale velferden og lokalsamfunnet. For å sikre et livskraftig, lokalt folkestyre må øremerking, rettighetsfesting og bemanningsnormer begrenses. Staten må også begrense detaljstyringen av kommunene. Dette medlem viser til behandlingen av Dokument 8:247 S (2024–2025), jf. Innst. 415 S (2024–2025) hvor Senterpartiet fremmet en rekke forslag som vil redusere det statlige styringstrykket og gi kommunene større frihet til å løse oppgavene. Dette medlem ser fram til den første rapporten fra kommunekommisjonen som legges frem på nyåret 2026, og legger særlig vekt på at det videre arbeidet derfra må følges opp raskt. Dette medlem vil påpeke at man ikke har tid til å vente på den endelige rapporten fra kommisjonen for å starte opp med det viktige forenklingsarbeidet.

Dette medlem viser til at Norge må ta et større ansvar for sin egen sikkerhet og beredskap framover. Offentlig sektor må sørge for en samordnet innsats i totalberedskapen. Dette vil bidra til volum og utholdenhet i krisesituasjoner, og sikre at alle som skal bidra til Norges sikkerhet er innlemmet i planverk og øvingsstruktur. Dette medlem mener at kommunen her har en nøkkelrolle. Kommunene er de som er nærmest innbyggerne og kjenner deres hverdag og hvilke ressurser som finnes til å håndtere det kjente og det ukjente. Derfor mener dette medlem at Stortinget og regjeringen må bygge opp under kommunene, og ikke lage styringssystemer og strukturer som gjør denne jobben vanskelig. Dette medlem påpeker at dersom det legges opp til sammenslåinger av kommuner, fylkeskommuner og strukturer som flytter makt vekk fra lokalsamfunn, vil dette redusere den lokale tilstedeværelsen og robustheten til lokalsamfunnet. Offentlig sektor kan bruke rikelig med penger og kjøpe inn mye dyrt utstyr, men er det ikke tilstrekkelig med folk i virksomhet som kjenner lokalsamfunnet, vil Norge ikke være rustet for å håndtere krisene som kommer og som mest sannsynlig vil inntreffe hyppigere i fremtiden.

Innvandring og integrering

Dette medlem mener at god integreringspolitikk handler om å sørge for at de som kommer til Norge lærer seg språket, og kommer seg i jobb og blir en naturlig del av det samfunnet de bor i. De siste tre årene har totalt 240 000 personer innvandret til Norge, mange av disse fra krig og kriser. Om lag 90 000 er ukrainere som har rømt fra Russlands brutale angrepskrig i Ukraina.

Dette medlem vil trekke fram den enorme innsatsen norske kommuner og lokalsamfunn har gjort for å ta imot tusenvis av mennesker, og fortsatt bidrar for å sikre at de som kommer, tas imot på en best mulig måte i by og bygd over hele Norge.

I mange lokalsamfunn er flyktningene viktige bidragsytere. Et slikt krafttak skjer ikke uten konsekvenser. Et høyt antall flyktninger over et kort tidsrom i et allerede presset boligmarked og med økt belastning på helse- og utdanningstilbudet i kommunene, gjør muligheten for god integrering mer krevende. Derfor mener dette medlem at en innvandring på dagens nivå ikke er bærekraftig over tid. Senterpartiet mener det er et mål å harmonisere regelverket med våre naboland for å sikre at ordningene som tilbys i seg selv ikke bidrar til at Norge blir et mer attraktivt mottakerland enn for eksempel Sverige, Danmark og Finland.

Bolig

Dette medlem mener det er viktig at flest mulig får mulighet til å eie sin egen bolig. Velfungerende leiemarkeder må sikres for de som i kortere eller lengre perioder leier bolig. I dag kan det være vanskelig å bygge- ny bolig i flere distrikt, fordi det er dårlig samsvar mellom bygge kostnadene og den markedsverdien huset får når det er ferdig. Dette medlem mener derfor at er det er behov for tilpasninger i lånemodellene og at det bør utredes nye typer lån gjennom Husbanken. Dette medlem trekker fram en kombinasjon av startlån og privatbanklån som en god mulighet for å sørge for at flere får eie sin egen bolig.

Dette medlem viser til at i sentrale strøk sliter mange med lavere inntekt med å komme inn på boligmarkedet. Kommunene må drive en aktiv boligpolitikk, gjerne i samarbeid med private aktører. De statlige virkemidlene gjennom Husbanken må støtte kommunene, som tar en aktiv rolle. Dette medlem vil særlig trekke fram startlån, og mener at dette må brukes mer systematisk som virkemiddel. Terskelen for å komme inn på boligmarkedet har blitt for høy i store deler av landet de siste tiårene. Senterpartiet vil legge bedre til rette for enslige og førstegangsetablerere, gjennom målrettede tiltak som ivaretar utfordringene både i pressområde og i spredtbygde strøk.

Dette medlem forventer tydelige insentiver fra kommunekommisjonen på dette området og vil presisere at dette vil være avgjørende for å stimulere til gode løsninger for de kommende demografiutfordringene i kommunene. Dette er det viktig å få en fortgang med for å få på plass attraktive boligtilbud for unge, og ikke minst tilpassede boliger for eldre. Det er viktig at kommunene bygger og legger til retter for boliger i ulike livsfaser. Dette medlem mener at god eldreomsorg også handler om at man har et variert boligtilbud til eldre i tillegg til sykehjemsplasser. Det kan for eksempel være sentrumsnære boliger. Det er viktig at Husbanken er på lag med kommunene og tilbyr rådgiving om hvordan kommunene kan legge til rette for en god og variert boligstruktur.

3.1.6 Generelle merknader fra Rødt

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norge har tatt imot om lag 94 000 ukrainske flyktninger siden Russlands brutale og folkerettsstridige fullskalakrigføring mot Ukraina. Dette medlem vil rette en stor takk til landets mange kommuner, lokalsamfunn og frivillige som har vist solidaritet med flyktningene fra Ukraina og tatt dem godt imot. Dette medlem viser også til at antallet ukrainske flyktninger har blitt redusert hvert år siden 2022, og at det i 2025 har kommet om lag 10 000 ukrainske flyktninger. Antallet asylsøkere er historisk lavt, på om lag 3 000 ankomster.

Dette medlem mener at det derfor er svært usolidarisk at regjeringen legger opp til et historisk lavmål i antallet kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot i 2026. Dette medlem mener at Norge i utgangspunktet bør følge anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger, som er 5 000 kvoteflyktninger. Dette medlem vil understreke at FNs kvotesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ivareta mennesker på flukt, og er særskilt rettet inn mot sårbare personer som ikke kan hjelpes i nærområdene, men som trenger relokalisering. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2026 har et antall kvoteflyktninger på 5 000. Dette medlem mener at å bare ta imot 100 kvoteflyktninger sender et svært dårlig signal til det internasjonale samfunnet og FN-systemet. Med et så lavt antall vil for eksempel fribyordningen, som engasjerer mange norske kommuner og som gjelder forfattere, journalister og kunstnere som er profilerte demokratiforkjempere, i praksis stoppe opp. Dette medlem vil vise til høringsinnspill fra alle humanitære organisasjoner som ber Norge om å øke antallet kvoteflyktninger. Dette medlem vil også uttrykke bekymring for at det innføres gebyr for barn som søker gjenforening med familie i Norge. Dette medlem mener det haster å starte arbeidet med å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet.

Dette medlem er av den oppfatning at det er nødvendig å finne en løsning på situasjonen til lengeværende asylsøkere, for å sette en grense for hvor lenge man skal kunne bo i Norge uten oppholdstillatelse. Dette medlem viser til at andre land har ordninger for å ta humanitære hensyn i forhold til lengeværende asylsøkere, og at det i et samfunnsperspektiv er viktig at de det gjelder kan få bidra i samfunnet gjennom arbeid. Dette medlem understreker at dette gjelder en svært begrenset, men svært utsatt gruppe. Dette medlem mener også at lengeværende asylsøkere må få rett til helsehjelp på lik linje med resten av befolkningen.

Dette medlem vil også rette oppmerksomheten mot Norges manglende etterlevelse av FNs statsløskonvensjon av 1954, både når det gjelder å få inkorporert en definisjon av hva en statsløs person er inn i lovverket, få på plass en prosedyre for å vurdere om personer er statsløse, og en særskilt oppholdstillatelse for statsløse, slik det er påpekt i anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger seinest i oktober 2025.

Bolig

Dette medlem viser til at boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin, og boligsektoren er en av de minst regulerte i Europa. Husholdningenes gjeld er rekordstor, og boligdrømmen forblir en fjern drøm for stadig flere. Arbeidsfolk har ikke lenger råd til å kjøpe sin egen bolig. De presses over i leiemarkedet og lenger vekk fra der de jobber og lever livene sine. Både sykepleierindeksen og ikke minst fagarbeiderindeksen viser at det er minimalt med boliger i de store byene som arbeidsfolk har mulighet til å kjøpe. Dette medlem mener at alle skal ha rett til et godt og rimelig sted å bo, uansett om man leier eller eier. Dette medlem viser til at Rødt vil gjenreise Husbanken som et verktøy for en sosial boligpolitikk. Dette medlem mener kommunene må settes i stand til å bli mer aktive i boligpolitikken og ikke vente på at markedet skal løse problemene. Dette medlem mener derfor kommunenes boligpolitiske verktøykasser må styrkes og oppgraderes. Dette medlem viser til at et stort problem i flere distriktskommuner er de store kostnadene knyttet til bygging av boliger, samtidig som kjøper opplever et stort fall i boligens verdi med en gang kjøper setter nøkkelen i døra. Dette medlem mener det trengs en mye mer aktiv boligpolitikk i distriktene, og at Husbanken må spille en større rolle for å sørge for at det blir mulig med boligbygging i distriktene.

Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot krisa i boligbyggingen, som både rammer boligkjøpere, arbeidsfolk og bedrifter. Dette medlem mener det må flere tiltak til for å skulle nå målet om 130 000 igangsatte boliger innen 2030, særlig sett i lys av at det i 2025 er historisk lav igangsetting av nye boliger. Dette medlem viser til Rødts forslag til alternativt budsjett, hvor utlånsramma til Husbanken økes betraktelig. Dette medlem mener også at det må bygges flere kommunale utleieboliger, og at tilskudd til utleieboliger må gjeninnføres. Mange kommuner har stor mangel på kommunale utleieboliger, og man ser at bostedsløsheten øker, også blant barnefamilier. Dette medlem vil også rette oppmerksomheten mot bostøtteordningen. Statistikk viser at i de store byene er det rundt 80 pst. av bostøttemottakere som har boutgifter over utgiftstaket. Det er også et stort problem at inntektsgrensa er satt så lavt at uføre med minstesats tjener for mye til å få bostøtte. Dette medlem viser til at en ekspertgruppe kom med sin rapport om bostøtte i 2022, og etterlyser forbedringer i bostøtta, noe som er særlig påkrevd i lys av stadig økende boutgifter og leiepriser.

Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot den voldsomme økningen i omfang av korttidsutleie til turister mange steder i Norge. Dette medlem mener det haster med lovendringer som åpner for at norske kommuner får mulighet til regulering av korttidsleie.

Dette medlem mener det er et stort behov for en ny boligsektor utenfor det ordinære markedet. Selv om eierlinja er dominerende i Norge, viser økningen av langtidsleietakere at det er behov for og rom for større grad av sosial boligbygging. Norge ligger svært lavt i omfang av sosial boligbygging sammenliknet med naboland som Danmark og Sverige. Det er behov for lovverk som definerer ikke-kommersielle boliger, med pris og omsetningskontroll, og det er deretter behov for ordninger gjennom Husbanken som stimulerer til denne type boligbygging.

Dette medlem mener at det er helt nødvendig å ta kontrollen over leiemarkedet, der leieprisene skyter i været og bolighaiene tjener grovt, og der utleieboligene for ofte har dårlig standard. Dette medlem peker på at det er om lag en tredjedel av alle husholdninger som bor i leid bolig, og at antallet husholdninger som langtidsleietakere har økt. Dette medlem etterlyser oppfølging av Husleielovutvalget, og mener at dette er lovarbeid som det haster å få gjennomført. Dette medlem mener det trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i er forsvarlig.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig at det jobbes for levende distrikter i hele Norge. Kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Sterke krefter i samfunnet trekker i retning av sentralisering av kapital og makt. Dette medlem mener det trengs en aktiv distriktspolitikk for å motvirke sentraliseringen og sikre at folk kan leve og bo i hele landet. Dette medlem mener staten har et stort ansvar for å opprettholde tjenester over hele landet, både statlige virksomheter, sykehus og utdanningstilbud. Dette medlem mener det var viktig at ordningen med nedskriving av studielån som var foreslått redusert, ble opprettholdt, fordi denne ordningen er et viktig virkemiddel for å rekruttere til desentralisert bosetting, og fordi det er viktig med forutsigbarhet i virkemidlene.

Dette medlem understreker betydningen av at kommuner ikke skal presses til sammenslåing av økonomiske grunner, og viser til at kommunesammenslåing i all hovedsak fører til sentralisering i de sammenslåtte kommunene, hvor tjenestetilbudet legges ned i utkantene, og lokaldemokratiet svekkes. Dette medlem understreker at regionale utviklingsmidler og kommunale næringsfond er viktige virkemidler for regional utvikling. Dette medlem etterlyser også større grad av flytting eller deling av statlige institusjoner med mål om desentralisering. Dette medlem understreker viktigheten av å opprettholde innsatssonen i Nord-Troms og Finnmark, og mener Nord-Troms bør ha samme nivå på virkemidlene som Finnmark.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som viser at fornorskingspolitikken overfor samer og nasjonale minoriteter har ført til tap av språk og kultur og gitt alvorlige konsekvenser for identitet og levekår. Det samiske folket er urfolket i Norge. Samisk språk, næringsliv, kultur og levemåte er under sterkt press. Dette medlem minner om norske myndigheters forpliktelser når det gjelder vern av det materielle grunnlaget for den samiske kulturen, blant annet når det gjelder arealinngrep. Dette medlem peker på at oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport krever økonomiske rammer som setter urfolk og nasjonale minoriteter i stand til å arbeide videre med styrking av språk, kultur og identitet. Dette medlem mener det er vesentlig at nasjonale minoriteter opplever anerkjennelse av deres måter å organisere seg på, og at rammene for revitaliseringsarbeid styrkes. Dette medlem mener det er et vesentlig felles samfunnsansvar å arbeide mot alle former for rasisme, diskriminering og fordommer.

3.1.7 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at en ansvarlig innvandrings- og flyktningpolitikk må kombinere kontroll og bærekraft med humanitet, respekt for menneskerettighetene og være i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Norge har både kapasitet og et ansvar for å bidra mer i det globale arbeidet for beskyttelse av mennesker på flukt. Dette medlem mener derfor at Norge bør øke antallet kvoteflyktninger og bygge opp en mer robust bosettingskapasitet i kommunene, samt sette av en større åpen kvote.

Dette medlem peker også på at gode integreringsløp er avgjørende for at flere skal kunne delta aktivt i arbeid og samfunnsliv. Forutsigbarhet, tidlig innsats og klare forventninger er viktig både for den enkelte og for et velfungerende lokalsamfunn. Målet må være at mennesker som får opphold i Norge raskt får mulighet til å leve trygge, selvstendige og meningsfulle liv.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Dette medlem viser til at Norge over lang tid har undertrykt landets urfolk samene og de nasjonale minoritetene, kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/reisende. Dette medlem viser til at samiske områder er særlig sårbare for klimaendringer. Urfolks- og lokalkunnskap er grunnleggende i møte med klimaendringene. Dette medlem viser til at det er nødvendig å ta et oppgjør slik som Sannhets- og forsoningskommisjonen etterspør.

3.2 Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under rammeområde 6

Tabell 2a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 6.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S(2025–2026)	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	R	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	1 419 285	1 419 285(0)	1 002 285(-417 000)	1 479 285(+60 000)	1 503 285(+84 000)	1 344 285(-75 000)	1 509 837(+90 552)
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak	2 284 327	2 284 327(0)	1 454 327(-830 000)	2 284 327(0)	2 264 327(-20 000)	2 284 327(0)	1 931 327(-353 000)
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak	352 257	352 257(0)	231 257(-121 000)	352 257(0)	372 757(+20 500)	352 257(0)	341 257(-11 000)
	70	Stønader til beboere i asylmottak	502 172	502 172(0)	321 172(-181 000)	502 172(0)	499 172(-3 000)	502 172(0)	466 172(-36 000)
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak	16 971	16 971(0)	16 971(0)	16 971(0)	26 971(+10 000)	26 971(+10 000)	16 971(0)
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak	10 500	10 500(0)	10 500(0)	10 500(0)	30 136(+19 636)	10 500(0)	31 668(+21 168)
	75	Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet	4 476	4 476(0)	4 476(0)	4 476(0)	58 385(+53 909)	4 476(0)	62 590(+58 114)
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter	299 697	299 697(0)	299 697(0)	299 697(0)	303 697(+4 000)	299 697(0)	299 697(0)
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling mv.	7 939	7 939(0)	7 939(0)	7 939(0)	27 939(+20 000)	7 939(0)	7 939(0)
500		Kommunal- og distriktsdepartementet
	1	Driftsutgifter	316 223	315 223(-1 000)	316 223(0)	316 223(0)	316 223(0)	316 223(0)	316 223(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	54 111	54 111(0)	53 111(-1 000)	54 111(0)	54 111(0)	54 111(0)	54 111(0)
	50	Forskningssenter	10 400	10 400(0)	0(-10 400)	10 400(0)	10 400(0)	10 400(0)	10 400(0)
	70	Diverse formål	3 376	3 376(0)	3 376(0)	5 376(+2 000)	3 376(0)	3 376(0)	4 376(+1 000)
553		Regional- og distriktsutvikling
	60	Kompetanse og arbeidskraft i distriktene	74 674	74 674(0)	74 674(0)	0(-74 674)	74 674(0)	74 674(0)	74 674(0)
	61	Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling	793 553	793 553(0)	793 553(0)	0(-793 553)	793 553(0)	793 553(0)	793 553(0)
	63	Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet	163 400	170 950(+7 550)	163 400(0)	163 400(0)	173 400(+10 000)	165 900(+2 500)	163 400(0)
	65	Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer	129 000	129 000(0)	129 000(0)	69 000(-60 000)	129 000(0)	129 000(0)	129 000(0)
	66	Bygdevekstavtaler	73 963	73 963(0)	0(-73 963)	0(-73 963)	73 963(0)	73 963(0)	173 963(+100 000)
	69	Mobilisering til forskningsbasert innovasjon	6 386	66 586(+60 200)	6 386(0)	6 386(0)	6 386(0)	6 386(0)	66 386(+60 000)
	71	Investeringstilskudd for store grønne investeringer	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	100 000(+100 000)
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	39 297	38 797(-500)	39 297(0)	39 297(0)	39 297(0)	39 297(0)	39 297(0)
	73	Merkur	79 573	98 573(+19 000)	79 573(0)	79 573(0)	79 573(0)	79 573(0)	82 573(+3 000)
560		Samiske formål
	50	Samisk språk, kultur og samfunnsliv	772 881	782 881(+10 000)	472 881(-300 000)	772 881(0)	932 881(+160 000)	872 881(+100 000)	822 881(+50 000)
567		Nasjonale minoriteter
	60	Romer	7 475	7 475(0)	7 475(0)	7 475(0)	7 475(0)	7 475(0)	8 475(+1 000)
	70	Nasjonale minoriteter	12 433	12 433(0)	0(-12 433)	12 433(0)	19 433(+7 000)	27 433(+15 000)	15 433(+3 000)
	72	Jødiske samfunn i Norge	17 958	17 958(0)	17 958(0)	17 958(0)	18 958(+1 000)	17 958(0)	19 958(+2 000)
	73	Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur	25 120	25 120(0)	25 120(0)	25 120(0)	40 120(+15 000)	25 120(0)	28 120(+3 000)
	75	Romanifolket/taterne	6 264	6 264(0)	6 264(0)	6 264(0)	6 264(0)	6 264(0)	7 264(+1 000)
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	70	Bostøtte	4 280 000	4 280 000(0)	4 280 000(0)	4 280 000(0)	4 280 000(0)	4 570 000(+290 000)	4 760 000(+480 000)
	72	Etablering og tilpasning i distriktskommuner	11 000	11 000(0)	11 000(0)	0(-11 000)	11 000(0)	11 000(0)	11 000(0)
	76	Utleieboliger	26 664	26 664(0)	26 664(0)	126 664(+100 000)	26 664(0)	26 664(0)	726 664(+700 000)
	78	Boligtiltak	39 242	39 242(0)	39 242(0)	29 242(-10 000)	39 242(0)	47 242(+8 000)	339 242(+300 000)
	79	Ny boligsektor	0	0(0)	0(0)	0(0)	255 700(+255 700)	0(0)	0(0)
590		Planlegging og byutvikling
	65	Områdesatsing i byer	144 850	144 850(0)	144 850(0)	144 850(0)	144 850(0)	165 850(+21 000)	144 850(0)
	71	DOGA	51 048	51 048(0)	51 048(0)	34 218(-16 830)	51 048(0)	51 048(0)	51 048(0)
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer	20 527	20 527(0)	20 527(0)	20 527(0)	70 527(+50 000)	20 527(0)	20 527(0)
	81	Kompetansetiltak innen planlegging og geodata	10 235	10 235(0)	10 235(0)	2 035(-8 200)	10 235(0)	10 235(0)	10 235(0)
595		Statens kartverk
	1	Driftsutgifter	1 105 429	1 103 929(-1 500)	1 105 429(0)	1 105 429(0)	1 105 429(0)	1 105 429(0)	1 105 429(0)
	31	Nasjonalt marint grunnkart	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	40 000(+40 000)
670		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	363 417	363 417(0)	327 417(-36 000)	363 417(0)	380 872(+17 455)	368 417(+5 000)	382 233(+18 816)
671		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	60	Integreringstilskudd	17 435 182	17 435 182(0)	13 754 182(-3 681 000)	17 435 182(0)	18 025 364(+590 182)	18 372 748(+937 566)	18 071 398(+636 216)
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger	2 439 340	2 439 340(0)	1 799 340(-640 000)	2 439 340(0)	2 460 613(+21 273)	2 439 340(0)	2 462 272(+22 932)
	62	Kommunale integreringstiltak	379 521	379 521(0)	379 521(0)	398 921(+19 400)	444 521(+65 000)	379 521(0)	379 521(0)
	71	Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner	249 410	249 410(0)	249 410(0)	249 410(0)	274 410(+25 000)	261 410(+12 000)	249 410(0)
	73	Tilskudd	21 393	21 393(0)	21 393(0)	21 393(0)	21 393(0)	21 393(0)	31 393(+10 000)
672		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 416 935	1 416 935(0)	1 046 935(-370 000)	1 416 935(0)	1 486 662(+69 727)	1 428 602(+11 667)	1 472 697(+55 762)
2412		Husbanken
	72	Rentestøtte	200	200(0)	200(0)	200(0)	200(0)	200(0)	150 200(+150 000)
		Sum utgifter	37 648 381	37 742 131(+93 750)	30 974 585(-6 673 796)	36 781 561(-866 820)	39 124 763(+1 476 382)	38 986 114(+1 337 733)	40 155 941(+2 507 560)
Inntekter (i tusen kroner)
3490		Utlendingsdirektoratet
	3	Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	6 844	6 844(0)	6 844(0)	6 844(0)	6 844(0)	6 844(0)	70 118(+63 274)
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter	10 500	10 500(0)	10 500(0)	10 500(0)	10 500(0)	10 500(0)	30 180(+19 680)
5615		Husbanken
	80	Renter	8 480 000	8 483 000(+3 000)	8 480 000(0)	8 480 000(0)	8 509 000(+29 000)	8 496 000(+16 000)	8 488 000(+8 000)
		Sum inntekter	11 539 894	11 542 894(+3 000)	11 539 894(0)	11 539 894(0)	11 568 894(+29 000)	11 555 894(+16 000)	11 630 848(+90 954)
		Sum netto	26 108 487	26 199 237(+90 750)	19 434 691(-6 673 796)	25 241 667(-866 820)	27 555 869(+1 447 382)	27 430 220(+1 321 733)	28 525 093(+2 416 606)

3.3 Merknader fra komiteen under de enkelte postene under rammeområde 6

3.3.1 Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å ha en effektiv returpolitikk slik at personer som ikke har rett til opphold faktisk transporteres ut av landet. Dette er viktig av hensyn til samfunnet, troverdigheten i asylsystemet, likebehandling og av hensyn til den enkelte som ikke bør få falske forhåpninger om å skaffe seg opphold selv om en ikke har beskyttelsesgrunnlag, bare ved å trenere uttransportering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å kutte posten med 417 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til følgende uttalelse fra Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 1 S (2025–2026):

«Noreg har teke imot mange ukrainarar, over 93 200 har fått kollektivt vern per 15. september 2025. Dette er høgare tal enn i andre samanliknbare land, som Sverige, Danmark og Finland.»

Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiets politikk vil man kunne redusert antall flyktninger og asylsøkere som skal bosettes i 2026 med 9 500 personer slik at Norge ikke lenger har et høyere mottak enn Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at besparelsen er beregnet av Finansdepartementet og fremgår av departementets svar på spørsmål fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, foreslår i sine budsjetter å ta imot kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at i en tid hvor Norge tar imot et meget høyt antall ukrainere kan en ikke prioritere å ta imot noen kvoteflyktninger av hensyn til boligsituasjonen ute i kommunene samt de kommunale tjenestene som opplever et stort press. Disse medlemmer viser til følgende uttalelse fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Prop. 1 S (2025–2026):

«Sjølv om kommunane framleis buset flyktningar raskt etter tre og eit halvt år med ekstraordinær høg busetting, melder mange om kapasitetsutfordringar i bustadmarknaden, og at det er blitt meir krevjande å finne eigna bustader til busetting. Det har òg blitt meir krevjande for IMDi å få nok busettingsplassar til einslege mindreårige flyktningar og til personar med særskilde tilretteleggingsbehov. I tillegg opplever fleire kommunar eit generelt press på det kommunale tenestetilbodet, som fastlege- og helsetenester, barnehagar, skolar, flyktningtenesta og vaksenopplæringa.»

Disse medlemmer viser til at målet til Fremskrittspartiet er å avvikle dagens asylsystem og erstatte det med beskyttelse i trygge tredjeland. Disse medlemmer mener at ingen asylsøkere skal kunne få opphold i Norge, men sendes til trygge tredjeland Norge har inngått avtale med, og at de må være der i påvente av at norske myndigheter har behandlet asylsøknaden. Har en behov for beskyttelse og får innvilget sin søknad, vil det da være i det trygge tredjelandet. De som får beskyttelse skal få opphold i et trygt tredjeland, ikke i Norge. Disse medlemmer mener at dagens asylsystem koster norske skattebetalere milliarder hvert år og belaster både stat og kommuner. Et asylmottak i tredjeland vil være en investering i et bærekraftig system som både hjelper flere mennesker i nød og gir Norge bedre kontroll. Samtidig vil dette bidra til å bekjempe menneskesmugling og forhindre farlige reiser, noe som på sikt sparer både penger og ikke minst menneskeliv. Disse medlemmer mener at flyktninger i andre steder i verden må hjelpes i sine nærområder, gjerne med norsk støtte til FN-drevne flyktningleirer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å øke bevilgningene med 200 mill. kroner for å implementere EUs asyl- og migrasjonspakt. Disse medlemmer er positive til å sikre bedre kontroll over grensene, intensivere returarbeidet og få på plass bedre systemer for det. Disse medlemmer er derimot negative til EUs asyl- og migrasjonspakt. Disse medlemmer mener dette vil flytte beslutningsmyndighet fra Norge til Brussel, når det gjelder innvandring, noe disse medlemmene er motstandere av. Disse medlemmer mener det er viktig at nasjonalstatene skal kunne styre sin egen innvandringspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å øke posten med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at en økning i tilbakevendingsstøtten fra 17 500 til 50 000 kroner vil kunne bidra til at flere asylsøkere returnerer til sitt hjemland.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2026 hvor det foreslås å redusere antall kvoteflyktninger til 0 i 2026. Disse medlemmer viser at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiets politikk vil man kunne redusert antall flyktninger og asylsøkere som skal bosettes i 2026 med 9 500 personer slik at Norge ikke lenger har et høyere mottak enn Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at besparelsen er beregnet Finansdepartementets svar på spørsmål fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved behandlingen av Dokument 8:44 S (2023–2024), jf. Innst. 196 S (2023–2024) har foreslått redusere ytelsesnivået til flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, og at dette vil gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved behandlingen av Prop. 94 L (2023–2024), jf. Innst. 27 L (2024–2025), Lovvedtak 3 (2024–2025), fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen unnta stridsdyktige menn fra kollektiv beskyttelse og i samarbeid med ukrainske myndigheter sørge for retur av dem som allerede oppholder seg i Norge. Ved særskilt behov for beskyttelse må dette gjennomføres som individuell behandling, men ønske om å unndra seg militærtjeneste er ikke et grunnlag som gir beskyttelse.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge ukrainere som har fått midlertidig opphold i Norge, men som kommer fra områder som Utlendingsdirektoratet anser som trygge, å returnere.»

Disse medlemmer viser videre til at representanter fra Fremskrittspartiet i Dokument 8:56 S (2023–2024), jf. Innst. 251 S (2023–2024) har foreslått å opprette asylmottak i tredjeland. Disse medlemmer viser til med Fremskrittspartiet sin politikk vil antall flyktninger og asylsøkere bli færre og utgiftene reduseres, derfor foreslår disse medlemmer et kutt 830 mill. kroner på denne posten.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å redusere antall kvoteflyktninger til 0 i 2026. Disse medlemmer viser at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiets politikk vil man kunne redusert antall flyktninger og asylsøkere som skal bosettes i 2026 med 9 500 personer slik at Norge ikke lenger har et høyere mottak enn Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at besparelsen er beregnet finansdepartementets svar på spørsmål fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, samt foreslått innstramninger på en rekke områder som vil føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener dette også vil føre til lavere ankomsttall og dermed færre utgifter på helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak og omsorgssenter i kommunen. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 121 mill. kroner.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å redusere antall kvoteflyktninger til 0 i 2026. Disse medlemmer viser at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiets politikk vil man kunne redusert antall flyktninger og asylsøkere som skal bosettes i 2026 med 9 500 personer slik at Norge ikke lenger har et høyere mottak enn Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at besparelsen er beregnet Finansdepartementets svar på spørsmål fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, samt foreslått innstramninger på en rekke områder som vil føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener med denne politikken vil det bo færre på asylmottak og færre vil måtte trenge ekstra økonomiske ytelser fordi de ikke klarer å dekke det selv. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 181 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.1.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling mv., kan nyttes under post 1

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.2 Kommunal- og distriktsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 500 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å sette i gang et forprosjekt for utvikling av samisk KI. Disse medlemmer mener det er bedre å prioritere ressursene til andre KI-formål. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å kutte posten med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 50 Forskningssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i en tid hvor man må prioritere pengebruken for å sikre gode tjenester som bidrar til mer omsorg, og sikre mer trygghet til folk må andre hensyn bortfalle. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å kutte posten med 10,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at disse midlene foreslås omprioritert til å sikre god eldreomsorg, og at elevene får trygghet i skolehverdagen som vil kunne bidra til økt trivsel og læring.

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at BuildingSMART er en arena for innovasjon og digitalisering av bygg- og anleggsnæringen som sikrer bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen. BuildingSMART er en pådriver for utvikling av digitale verktøy som kan brukes i planlegging, bygging eller drift av infrastruktur og bygningsmasse. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere en grønnere og mer digitalisert bygge- og anleggsbransje og viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har økt posten med 2 mill. kroner til BuildingSMART sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 72 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.2.2 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å redusere posten med 74 674 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer merker seg at dette var en ny ordning i 2024. Høyre prioriterer midlene til bedre tjenester, mer digitalisering og bedre privatøkonomi for den enkelte.

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å redusere posten med 793 553 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer merker seg at dette er penger som staten tildeler fylkene, som så tildeler dem til ulike ordninger i Innovasjon Norge og SIVA. 100 av 800 mill. kroner går til administrasjon i disse statlige organene. Disse medlemmer mener det er riktigere å overføre disse pengene til kommunene, slik at de kan velge om de vil bruke Innovasjon Norge og SIVA, eller lage andre tiltak som styrker lokalmiljøet og lokalt næringsliv.

Post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 553 post 63 foreslås økt med 5 mill. kroner i støtte til europeisk ungdomshovedstad Tromsø.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 553 post 63 foreslås økt med 2,55 mill. kroner for å støtte Grensetjenesten Sverige-Finland-Norge.

Post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å redusere posten med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det viktigste for å sikre utvikling i områder med særlige distriktutfordringer er å gi bedre rammebetingelser for et konkurransedyktig næringsliv, utbygging av infrastruktur og sikre gode og attraktive lokalsamfunn.

Post 66 Bygdevekstavtaler, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det går godt i distriktene. Disse medlemmer vil fortsette å legge til rette vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener de viktigste tiltakene er en forutsigbar og god næringspolitikk. Derfor vil disse medlemmer fortsette å utvikle bedre infrastruktur og legge til rette for verdiskaping i privat sektor for å sikre vekst i distriktene. Disse medlemmer mener bygdevekstavtaler ikke er et egnet virkemiddel for å lykkes med dette, og at andre virkemidler vil ha bedre effekt. Disse medlemmer viser til at det blant annet er massive skatteøkninger for folk og bedrifter rundt omkring i landet som må betale for bygdevekstavtalene, og disse menneskene og bedriftene kunne skapt flere jobber ved å beholde kapital i virksomhetene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2026 hvor det er foreslått å redusere med 73,963 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det må legges til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener at en forutsigbar og god næringspolitikk er grunnleggende for utvikling av lokalsamfunn. Derfor vil disse medlemmer fortsette å utvikle bedre infrastruktur og legge til rette for verdiskaping i privat sektor for å sikre vekst i distriktene. Disse medlemmer mener bygdevekstavtaler ikke er et egnet virkemiddel for å lykkes med dette, og at andre virkemidler vil ha bedre effekt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 der det er foreslått å redusere posten med 73,963 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 553 post 69 foreslås økt med 60,2 mill. kroner for å reversere kutt i Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION).

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.2.3 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 554 post 1 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Kompetansesenter for distriktsutvikling.

Post 73 Merkur, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 554 post 73 foreslås økt med 19 mill. kroner til Merkurordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nærbutikkene er viktige for å holde liv i bygder og distriktsområder rundt i hele Norge. Disse medlemmer viser til rapporten «Gjennomgang av Merkur-programmet» utført av Menon Economics på oppdrag for datidens Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten sier blant annet følgende:

«For det første anbefaler vi at adgangen til å delta i Merkur-programmets kompetanseprogram vides ut. For dagligvareprogrammet anbefaler vi en oppheving av krav om fullverdig dagligvarehandel og krav om helårig drift. Holdningen vår her er at det ikke er en stor tilleggsbelastning for programmet å inkludere disse butikkene om de ønsker å delta, og samtidig kan det være en fordel for dem og potensielt øvrige deltakere i kurset som drar nytte av at nye perspektiver tilføres programmet. Dette innebærer at kiosker og bensinstasjoner bør kunne delta i Merkur Utvikling.»

Disse medlemmer viser til Hovedorganisasjon Virke sitt høringssvar:

«Samtidig mener vi at Merkur-programmet bør utvides til å inkludere kiosker og drivstoffstasjoner. Når Merkur-programmet kan gi økonomisk støtte til dagligvarebutikker som ønsker å tilby drivstoff eller lading, men ikke til drivstoffstasjoner som tilbyr dagligvarer, skaper dette en uheldig konkurransevridning. Vi vet at service-stasjonene er svært viktig rundt om i distriktene, de er viktige for beredskapen, som sosiale samlingspunkter og som arbeidsplasser for svært mange unge.»

Disse medlemmer mener servicehandelbedriftene som bensinstasjoner er viktig for tilbudet av dagligvarer i distriktene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kiosker og drivstoffstasjoner som tilbyr dagligvarer, får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, slik Menon foreslår i rapporten ‘Gjennomgang av Merkur-programmet’ utarbeidet for det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Merkur-ordningen er viktig for å sikre tilgang til et godt dagligvaretilbud i distriktene. Disse medlemmer mener denne ordningen må videreutvikles. Disse medlemmer merker seg at det er foretatt en evaluering av ordningen i Menon-publikasjon nr. 131/2021. Rapporten ble skrevet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten peker på forslag til tiltak for å øke programmets treffsikkerhet. Blant annet pekes det på at det bør kunne åpnes for at andre utsalg enn dagligvarebutikker som også tilbyr dagligvarer blir inkludert i programmet, for eksempel kiosker eller bensinstasjoner. Dette kan være hensiktsmessige endringer for å bedre konkurransesituasjonen mellom for eksempel bensinstasjoner med fullverdig dagligvareutvalg og dagligvarebutikker. Disse medlemmer ber regjeringen følge opp evalueringsrapporten og gjennomføre tiltak som forbedrer Merkur-programmet.

3.3.2.4 Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 560 post 50 foreslås økt med 10 mill. kroner for å støtte Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle Sametinget.

Post 51 Divvun

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 55 Samisk høgskole

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.2.5 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.2.6 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 60 Romer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Nasjonale minoriteter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er et statlig ansvar og feil bruk av skatteinntektene å legge til rette for at noen enkelte grupper skal ha særskilt tilgang til finansiering over statsbudsjettet basert på etnisitet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2026 hvor det er foreslått å redusere med 12,433 mill. kroner på denne posten.

Post 72 Jødiske samfunn i Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.2.7 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Etablering og tilpasning i distriktskommuner, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 der det er foreslått å redusere posten med 11 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer merker seg at dette er en ny ordning, og vil heller prioritere midlene på bedre tjenester, mer digitalisering og bedre privatøkonomi.

Post 76 Utleieboliger, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen avviklet Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger i statsbudsjettet for 2023, men gjeninnførte den midlertidig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 for å bidra til raskere bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at dette er en viktig ordning for kommunene og at søknadsmengden til den siste søknadsrunden understreker dette da det kom inn 665 søknader til ordningen.

Disse medlemmer mener at det det er viktig å prioritere tiltak for å få flere inn på boligmarkedet og mener at det er feil å kutte i prosjekter som gir gode botilbud for utviklingshemmede, personer med rusproblemer og psykiske lidelser, og egnede boliger for barn og unge. Disse medlemmer viser til at denne ordningen i tillegg kan hjelpe kommunene å bosette flere flyktninger. Disse medlemmer mener derfor at det har vært uforsvarlig å avvikle tilskuddet under en pågående flyktningkrise. Disse medlemmer er bekymret over at mange kommuner nå opplever press på boligmarkedet og har utfordringer med å finne egnede boliger til det antallet IMDi ber kommunene bosette Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 der det er foreslått å gjeninnføre tilskuddsordningen for utleieboliger og å øke posten med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 78 Boligtiltak, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der posten reduseres med 10 mill. kroner. Tilskuddet til Leieboerforeningen foreslås opprettholdt.

3.3.2.8 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.2.9 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Post 63 FutureBuilt

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at FutureBuilt er et innovasjonsprogram som har som mål å utvikle klimaeffektive byområder og redusere klimagassutslipp, samtidig som det legges vekt på hvordan arkitekturen også kan bidra til gode bomiljøer og trivsel. Disse medlemmer mener at er det behov for støtte til både pilotprosjekter som tester ut nye løsninger, og til forbildeprogrammer som kan gi ett nødvendig dytt til markedet for å ta nye løsninger i bruk. Disse medlemmer viser til at det er realisert 80 FutureBuilt-prosjekter i Norge og at det har bidratt til mange konkrete eksempler på hvordan man kan bygge mer klimavennlig. Disse medlemmer viser videre til at FutureBuilt-prosjekter kan kvalifisere til grønne lån og at dette vil bidra til å få ned kostnadene for kommunene da disse lånene har en bedre rente enn ordinære lån.

Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjengkriminalitet er et problem i de store byene. Disse medlemmer viser til Meld. St. 28 (2022–2023) der det står omtalt at risikofaktorene for å bli med i en gjeng er en kombinasjon av strukturelle faktorer som fattigdom, arbeidsledighet og nabolag, og individuelle faktorer som familiesituasjon og personlige problemer. Videre står det at kriminelle gjenger lettere får grobunn i levekårsutsatte områder med høy befolkningstetthet, der det å bo trangt gjør at mange, særlig unge gutter, oppholder seg mye ute i nærmiljøet. Disse medlemmer merker seg at i lokalsamfunn der opphoping av levekårsutfordringer er kombinert med gjengkriminalitet, kan dette føre til at utfordringer som overlapper, gjensidig påvirker og forsterker hverandre negativt, og at gjengkriminelle får økt fotfeste. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 der det under Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslås å øke kap. 671 post 62 med 3,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, for å få flere ungdommer i arbeid.

Post 71 DOGA

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 hvor posten reduseres med 16,83 mill. kroner. Dette for at stiftelsen over tid skal bli mer brukerfinansiert.

Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 81 Kompetansetiltak innen planlegging og geodata, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026 hvor posten reduseres med 8,2 mill. kroner.

3.3.2.10 Kap. 595 Statens kartverk

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 595 post 1 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statens kartverk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.3 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

3.3.3.1 Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å redusere antall kvoteflyktninger til 0 i 2026. Disse medlemmer viser at Norge i dag tar imot flere flyktninger enn våre naboland. Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiets politikk vil man kunne redusert antall flyktninger og asylsøkere som skal bosettes i 2026 med 9 500 personer slik at Norge ikke lenger har et høyere mottak enn Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at besparelsen er beregnet i Finansdepartementets svar på spørsmål fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har foreslått å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, samt foreslått innstramninger på en rekke områder som vil føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener at disse endringene og innstramningene vil føre til mindre ressursbruk relatert integrering. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 36 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

3.3.3.2 Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i dag har vesentlig større utgifter knyttet til innvandring og integrering per innbygger i forhold til Sverige og Danmark. Disse medlemmer vil påpeke at Norge har bedre økonomiske ytelser for flyktninger i forhold til våre naboland Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:44 S (2023–2024), jf. Innst. 196 S (2023–2024), der Fremskrittspartiet fremmet forslag om at ytelsene til flyktninger i Norge er maksimalt på nivå med Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at Norge har trolig verdens høyeste integreringskostnader per person og mye av disse midlene går til flyktninger som er på introduksjonsordningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt statsbudsjettforslag for 2026 legger opp til at Norge skal bruke ca. 27,4 mrd. norske kroner på innvandring og integrering. Disse medlemmer er opptatt av at introduksjonsordningen skal bidra til at flyktninger kommer seg raskest mulig i arbeid på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Dette er svært viktig når den nordiske velferdsmodellen er avhengig av at innbyggerne bidrar betydelig til fellesutgiftene gjennom skatteseddelen. Disse medlemmer viser til Dokument 8:8 S (2024–2025) der Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å endre på introduksjonsordningen. Disse medlemmer mener introduksjonsprogrammet burde innrettes slik at det er arbeidssporet man raskest mulig skal inn i etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Disse medlemmer vil påpeke at det er gjennom bruk av språk på arbeidsplassen at man lærer mest. Disse medlemmer mener at man må sørge for at systemet er tilpasset hvor personen opprinnelig kommer fra. Disse medlemmer viser til at ukrainere kommer fra et samfunn som er såpass likt som Norge. Det er derfor sløsing med tid, ressurser og fører til passivisering om ukrainere tvinges gjennom et introduksjonsprogram i stedet for å komme seg rett ut i arbeid etter ankomst. Disse medlemmer viser til at forslaget om ytelser kombinert med Fremskrittspartiet sitt forslag om å ta imot 0 kvoteflyktninger i 2026, samt andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet på innvandrings- og integreringsfeltet vil ha en effekt med lavere ankomst av flyktninger. Disse medlemmer mener ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid, og blir mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser, derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 3,681 mrd. kroner på denne posten.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å redusere antall kvoteflyktninger til 0 i 2026 og redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, samt andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet på innvandrings- og integreringsfeltet vil dette føre til det blir mindre attraktivt å komme til Norge og mindre utgifter. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 640 mill. kroner på denne posten.

Post 62 Kommunale integreringstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mange innvandrere står utenfor arbeidslivet, eller har svakere tilknytning til arbeidslivet enn majoritetsbefolkningen. Innvandrerkvinner er i mindre grad i jobb enn menn, og særlig flyktningemødre deltar i mindre grad i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at det er en egenverdi å være i jobb og at det gir den enkelte mulighet til å forsørge seg selv og sin familie. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til Høyres alternative budsjett for 2026 der det foreslås å styrke Jobbsjansen med 500 plasser. Hovedmålet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet og som har behov for kvalifisering for å komme i jobb eller ordinær utdanning. Disse medlemmer viser til at dette er en ordning som har gode resultater.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å øke posten med 86,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Kvalifiseringsordninger for tolker

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.3.3 Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å redusere antall kvoteflyktninger til 0 i 2026 og redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, samt andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet på innvandrings- og integreringsfeltet vil dette føre til det blir mindre attraktivt å komme til Norge og føre til mindre utgifter. Disse medlemmer viser til ved å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet vil færre bruke denne ordningen. Disse medlemmer mener at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Disse medlemmer vil påpeke ved å sette antall kvoteflyktninger til 0 vil færre ta i bruk denne ordningen. Derfor foreslår disse medlemmer et kutt på 370 mill. kroner.

Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.4 Statsbankene

3.3.4.1 Kap. 2412 Husbanken

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Tap på lån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Rentestøtte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.5 Inntekter under departementene

3.3.5.1 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 3 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.5.2 Kap. 3563 Internasjonale reindriftsenter

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.5.3 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 4 Gebyrer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 85 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.5.4 Kap. 3595 Statens kartverk

Post 1 Gebyrinntekter tinglysning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 3 Samfinansiering

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.5.5 Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 4 Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.5.6 Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.5.7 Kap. 5312 Husbanken

Post 1 Gebyr utlån m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Gebyr husleietvister

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 11 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3.6 Renter og utbytte mv.

3.3.6.1 Kap. 5615 Husbanken

Post 80 Renter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og i Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 5615 post 80 foreslås økt med 3 mill. kroner på grunn av økte renteinntekter til Husbanken som følge av at lånerammen økes med 2 mrd. kroner.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

3. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

3.1 Generelle merknader for rammeområde 6

3.1.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

3.1.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

3.1.3 Generelle merknader fra Høyre

3.1.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.1.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

3.1.6 Generelle merknader fra Rødt

3.1.7 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

3.2 Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under rammeområde 6

3.3 Merknader fra komiteen under de enkelte postene under rammeområde 6

3.3.1 Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Post 46 Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak

Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres

Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres

Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres

3.3.1.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling mv., kan nyttes under post 1

3.3.2 Kommunal- og distriktsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Post 50 Forskningssenter

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Post 72 Norges forskningsråd, kan overføres

3.3.2.2 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene

Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

Post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer

Post 66 Bygdevekstavtaler, kan overføres

Post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

3.3.2.3 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 1 Driftsutgifter

Post 73 Merkur, kan overføres

3.3.2.4 Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Post 51 Divvun

Post 55 Samisk høgskole

3.3.2.5 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

3.3.2.6 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 60 Romer, kan overføres

Post 70 Nasjonale minoriteter, kan overføres

Post 72 Jødiske samfunn i Norge

Post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, kan overføres

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres

3.3.2.7 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Post 72 Etablering og tilpasning i distriktskommuner, kan overføres

Post 76 Utleieboliger, kan overføres

Post 78 Boligtiltak, kan overføres

3.3.2.8 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Post 1 Driftsutgifter

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

3.3.2.9 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Post 63 FutureBuilt

Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres

Post 71 DOGA

Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

Post 81 Kompetansetiltak innen planlegging og geodata, kan overføres

3.3.2.10 Kap. 595 Statens kartverk