3.15 Kap. 732 Regionale helseforetak
Komiteen viser til
omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til
budsjettforliket og mener at foreslått sum ikke styrker sykehusbudsjettene
tilstrekkelig. Disse medlemmer viser
til at ventetiden for pasienter fremdeles er for lang, og at det
er helt nødvendig å ta i bruk privat og ideell kapasitet for å få
ned behandlingskøene raskt. Disse medlemmer merker
seg at dette ikke er en ønsket løsning fra hverken regjeringen eller
de øvrige partiene som inngår i budsjettforliket. Disse
medlemmer mener dette har uheldige konsekvenser for pasientene
som fortsatt må vente altfor lenge på å få nødvendig helsehjelp.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener en av
statens viktigste oppgaver er å sikre en sterk helsetjeneste hvor
pasienter opplever å få rask helsehjelp av god kvalitet, og hvor
helsepersonell trives og utvikler seg på jobb. De offentlige, ideelle
og private sykehusene i Norge er alle viktige bidragsytere for å
skape pasientens helsetjeneste. Disse medlemmer mener
derfor at økonomien i sykehusene må styrkes for å kunne behandle
flere. Disse medlemmer mener også at
både organiseringen og finansieringen av sykehusene må endres, slik
at ikke en stadig større andel av sykehusenes økonomi må brukes
til å betjene renter og avdrag på lån gitt av staten.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til statsbudsjett. I dette forslaget foreslår Fremskrittspartiet
å styrke økonomien til sykehusene med 1 700 mill. kroner i 2026,
hvorav 500 mill. kroner øremerkes kjøp av ledig kapasitet hos private
aktører. Disse medlemmer viser til at
ventetiden for å få behandling fremdeles er altfor lang, og at stadig
flere pasienter avvises hos spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at sykehusene kan styres bedre. Det er viktig
å styrke sykehusene økonomisk, samtidig som man legge til rette for
at styringen av sykehusene stiller krav som fremmer aktivitet der
det er hensiktsmessig. I dag omfatter den innsatsstyrte finansieringen
tjenester som øyeblikkelig hjelp og fødsels- og barselhjelp, i tillegg
til elektiv behandling som for eksempel en hofteoperasjon. Disse medlemmer mener det er viktig å
benytte virkemidler der de gjør godt, og fjerne de der de treffer
dårlig. Derfor foreslår Høyre i sitt alternative budsjett å fjerne innsatsstyrt
finansiering (ISF) i sin helhet for pasientbehandling der sykehus
ikke kan planlegge for høyere aktivitet, som fødsler og øyeblikkelig
hjelp, men å øke andelen til 70 pst. fra dagens 30 pst. der sykehus
kan planlegge seg til høyere aktivitet. Dette for å sørge for kortere
ventetid for planlagt behandling og for å sikre at sykehusene får
bedre betalt for å behandle flere pasienter.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i innsatsstyrt finansiering (ISF) slik at andelen økes
til 70 pst. for pasientbehandling der sykehusene kan planlegge for
høyere aktivitet.»
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i innsatsstyrt finansiering (ISF) slik at den fjernes
for pasientbehandling der sykehus ikke kan planlegge for høyere aktivitet,
slik som fødsels-, barsel- og øyeblikkelig hjelp.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett, som styrker bevilgningen til sykehusene med 1,2 mrd. kroner
for å sikre bedre pasientbehandling. For å finansiere deler av denne
satsingen foreslås enkelte innsparinger, blant annet en effektiviseringsinnsparing
i de regionale helseforetakene på 100 mill. kroner, som ikke går
utover pasientbehandling. Dette medlem viser til
at post 72 under kap. 732 dermed økes med 1 030 70 000 kr. Dette medlem mener økningen er nødvendig
i en situasjon der sykehusene kutter i behandlingstilbudet for å
kunne betale renter til staten etter nødvendige investeringer.
Behandlingstilbud
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til
opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) og mener regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2026 ikke er i nærheten av å levere
på behovet for flere døgnplasser innen psykisk helsevern.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen gjennom flere år har svekket samarbeidet med
private og ideelle aktører i helsetjenesten. Disse
medlemmer mener regjeringen Støre bryter med tradisjonen for samarbeid
med disse aktørene. En svekkelse av samarbeidet mellom det offentlige
og de private og ideelle er en trussel mot bærekraften i de offentlige
ordningene og vil øke faren for et mer todelt helsevesen.
Disse medlemmer er
svært kritiske til regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg
fra 1. januar 2023. Disse medlemmer viser
til at avviklingen av fritt behandlingsvalg har medført at mange
døgnplasser og behandlingsplasser, særlig innen rus og psykisk helse,
er lagt ned til tross for at dette er behandlingssteder pasienter
trenger, ønsker seg til og er tilfredse med. Disse
medlemmer viser til at da fritt behandlingsvalg (FBV) ble
evaluert i 2021, konkluderte evalueringen med at valgfriheten som
kom med ordningen, er svært viktig for flere grupper og viktig å
ivareta i fremtidige reformer. Samtidig avdekket evalueringen at
informasjonen om ordningen ikke var god nok, og at langt fra alle leger
som henviser til behandling, informerte om fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer er bekymret for at avviklingen
av fritt behandlingsvalg har svekket behandlingstilbudet og valgfriheten
til pasienter, og er også bekymret for om det foregår en dreining
av behandlingstilbudet vekk fra døgnbehandling og over til mer dagbehandling,
som skyldes nedbygging av behandlingsplasser og sykehusenes økonomi
– ikke pasientenes reelle behandlingsbehov.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det er svært uheldig
at helseforetakene fortsetter nedbyggingen av særlig desentraliserte
døgntilbud innen psykisk helsevern. Disse
medlemmer viser til at Sykehuset Telemark HF og Universitetssykehuset
Nord-Norge HF (UNN) har besluttet å legge ned henholdsvis det distriktspsykiatriske
senteret (DPS) i Seljord i Telemark samt døgntilbudet ved DPS-ene
på Storslett i Nordreisa kommune, Storsteinnes i Balsfjord kommune
og Silsand i Senja kommune i Troms fylke. Disse
medlemmer påpeker at slike nedleggelser medfører lengre reisevei
for pasienter og pårørende, og det ødelegger godt etablerte fagmiljøer. Disse medlemmer mener en slik sentralisering
av tjenestetilbudet må stoppes.
Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen, jf. Innst.
2 S (2025–2026) der regjeringen bes komme tilbake med en ordning
for stamcellebehandling i Norge og/eller støtte til behandling i
utlandet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker
at jordmødre er en nøkkelressurs i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen,
og at dagens bemanningssituasjon er kritisk. Disse
medlemmer er sterkt kritisk til den manglende reelle satsingen
på kvinners trygghet i føde- og barselomsorgen og de ansattes arbeidsvilkår. Disse medlemmer peker på at jordmødre
er en nøkkelressurs, men at situasjonen er kritisk. Ifølge tall
fra SSB vedrørende arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040
oppgir 60 pst. av jordmødrene at de har vurdert å slutte, hovedsakelig
på grunn av høyt arbeidspress, dårlig samvittighet overfor pasientene,
lav lønn og lite fleksible turnuser. I tillegg er 28 pst. av jordmødrene
i aldersgruppen 62–75 år, noe som gjør rekruttering og kompetansebygging
helt nødvendig å satse på.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener Kristelig Folkepartis satsing
ville gitt rom for flere utdanningsstillinger og bidratt til å beholde kompetanse
i tjenesten. Dette medlem mener at prioritering
av flere jordmødre er nødvendig for å sikre trygghet for fødende
og oppfylle nasjonale retningslinjer om kontinuerlig tilstedeværelse
av jordmor under fødsel.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten
av å sikre fokus på sjeldne diagnoser, som for eksempel barnedemens. Disse medlemmer mener at systemet som
er laget for de mange, også må favne de få, og at det må settes
av ressurser til kompetanse, forskning og tilpassede tjenester for
pasienter med sjeldne og alvorlige tilstander.