Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 700 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 3 Refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 701 post 21 foreslås redusert med 30 mill. kroner i 2026 for digital samhandling som følge av mindreforbruk på grunn av forsinkelser i prosjekter og innebærer en reperiodisering.

Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 701 post 60 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke helseteknologiordningen, for en målrettet satsing på personellbesparende teknologi.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 73 Tilskudd til digitalisering i kommunal helse- og omsorgstjeneste, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 74 Rammefinansiering av fellestjenester levert av Norsk helsenett

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Kompensasjon til legemiddelgrossister

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 703 post 21 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i internasjonalt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der bevilgningen til driftsutgifter til internasjonalt arbeid foreslås redusert med 14 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der bevilgningen til WHO foreslås redusert med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at Norges bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO) bør finansieres gjennom kapitler og poster på rammeområdet for Utenriksdepartementet, ikke Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg etablerte Eldreombudet, og at regjeringen Støre fra 1. juli 2023 avviklet Eldreombudet og la ombudets oppgaver til Pasient- og brukerombudet. Disse medlemmer viser til at det blir flere eldre i årene som kommer, og at eldre er mer enn pasienter og brukere. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å reetablere et eget ombud for landets eldre så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det var regjeringen Solberg som opprettet Eldreombudet i 2020, og at Eldreombudet hadde som oppgave å fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn som i større grad anerkjenner eldre som verdifulle bidragsytere i samfunnet. Dette ble også stadfestet gjennom eldreombudsloven, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2020. Regjeringen Støre avviklet fra 1. juli 2023 Eldreombudet i Norge. Disse medlemmer mener Eldreombudet er viktig for å sikre at eldre har en egen vakthund som kjemper for deres rettigheter og interesser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å gjenopprette Eldreombudet, slik at det viktige arbeidet for et aldersvennlig samfunn kan få fortsette. Dette medlem mener Kristelig Folkepartis gjennomslag i regjeringen Solberg for en opprettelse av et eldreombud var et viktig gjennomslag for eldre i Norge. Dette medlem ønsker å gjenopprette Eldreombudet for å sikre at eldre har en egen vakthund som kjemper for deres rettigheter og interesser. Dette er spesielt viktig i en tid hvor antallet eldre øker, at de har en reell talsperson som sørger for at deres stemme blir hørt i politiske beslutningsprosesser.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 23 Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at det er etablert et voksenvaksinasjonsprogram, men viser til at voksenvaksinasjonsprogrammet ikke inkluderer alle vaksiner Folkehelseinstituttet anbefaler. Disse medlemmer mener at voksenvaksinasjonsprogrammet bør utvides, både gjennom inkludering av alle vaksiner som Folkehelseinstituttet anbefaler, og ved at risikogrupper får varsel i påminnelsesordningen for vaksiner.

Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Solberg som åpnet opp for vaksinering i apotekene. Disse medlemmer mener at apotekene kan og bør være en viktig aktør i arbeidet med å utvikle voksenvaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i behandlingen av Folkehelsemeldingen i Stortinget (jf. Meld. St. 15 (2022–2023), jf. vedtak nr. 756 (2022–2023)) fikk flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes, blant annet for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen og sikre riktig legemiddelbruk. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Disse medlemmer mener at regjeringen Støre ikke har fulgt opp dette i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer mener en rekke tjenester kan innføres i norske apotek, både knyttet til behandling av enkle helseplager og forebyggende helsetiltak. Dette inkluderer blant annet fornyelse av resepter, tilbud om vaksinasjoner, medisinstart for kroniske sykdommer og multidose for eldre brukere med mange medisiner. Ved å integrere disse tjenestene i apotekene kan man sikre bedre legemiddelbruk og redusere presset på annen helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets behandling av Dokument 8:165 S (2023–2025), jf. Innst. 26 S (2024–2025), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å innføre vaksine mot vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet og vaksine mot helvetesild for alle over 50 år. Vannkopper og helvetesild skyldes begge varicella-zosterviruset. Disse medlemmer viser til at Direktoratet for medisinske produkter anbefaler vaksine mot helvetesild for pasienter med nedsatt immunforsvar. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det også i år foreslås å bevilge 25 mill. kroner til vaksine mot varicella-zosterviruset til immunsupprimerte pasienter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026) fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig innvilge refusjon for vaksine mot helvetesild.»

Disse medlemmer viser videre til at Folkeinstituttet (FHI) har overlevert en rapport med vurdering av innføring av forebyggende tiltak mot RS-virus i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for å beskytte spedbarn. Det finnes ingen vaksine mot RS-virus til bruk hos barn, men RS-virus hos spedbarn kan forebygges ved å enten vaksinere mor i svangerskapet eller ved å gi langtidsvirkende monoklonalt antistoff til barnet. Disse medlemmer merker seg at FHI anbefaler at forebyggende tiltak mot RS-virus til spedbarn innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer mener at det allerede har vært brukt for lang tid for å innføre dette. Ifølge FHI har alle land i Europa bortsett fra Norge nå innført forebyggende tiltak mot RS-virus, og flere av våre naboland har allerede ferdigstilt og innført flere RS-vaksiner og antistoff, både for spedbarn og eldre voksne. Disse medlemmer viser til at mange små barn rammes av RS-virus hvert år, og er utålmodige etter å få dette innført.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med en vurdering av RS-vaksinen og hvordan denne kan innføres, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å inkludere forsterkede influensavaksiner til særlig pleietrengende eldre over 65 år i voksenvaksinasjonsprogrammet, og komme tibake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosessen med å endre legemiddelforskriften §§ 13-4 og 13-5, med sikte på å gjøre det enklere og mindre byråkratisk å gjennomføre markedsføringskampanjer for vaksinering, slik at flest mulig kan få tilgang til informasjon om vaksinering.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen pasienter av økonomiske grunner tvinges til å bytte fra det legemiddelet de står på i dag, ved eventuelle nye anbudsvinnere for legemidler i blåreseptordningen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er mer enn én anbudsvinner ved eventuelle nye anbud på legemidler i blåreseptordningen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om kliniske farmasøyter i apotek bør få i oppgave å foreta jevnlige legemiddelgjennomganger for pasientene i nært samarbeid med pasientenes fastlege.»

Post 3 Vaksinesalg

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til NOVAs pilotundersøkelse om levekår for personer med Downs syndrom og merker seg forskernes uttalelser om at man vet for lite om livssituasjonen til menneskene det gjelder, og at kunnskapen vi har, er utilstrekkelig for å kunne tilby nødvendig støtte i et livsløpsperspektiv. Én av årsakene er at de fleste befolkningsundersøkelsene som kartlegger levekår og livskvalitet, i liten grad fanger opp mennesker med Downs syndrom. Disse medlemmer mener at dette er en gruppe som i liten grad selv får definere egen livskvalitet, og at det er viktig at voksne med Downs syndrom selv må få svare når det er deres levekår og livskvalitet som undersøkes. Disse medlemmer anser at denne kunnskapen er relevant for gravide som får vite at de venter barn med Downs syndrom, og for å videreutvikle gode og treffsikre velferdstjenester.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2026 med et forslag til fullfinansiering av NOVAs prosjekt om å kartlegge levekår og livskvalitet for mennesker med Downs syndrom i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med grønn resept ble innført av regjeringen Bondevik II i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at grønn resept er en ordning som skal bidra til mer fysisk aktivitet og bedre kosthold og øke legenes og pasientenes oppmerksomhet på behandling av forskjellige livsstilssykdommer uten bruk av medisiner. Grønn resept var en egen takst i folketrygden frem til en takstendring fra juli 2022, der takst 101 (grønn resept) og takst 102 (røykeslutt) ble slått sammen og fikk navnet Livsstilsintervensjon.

Disse medlemmer mener at bruken av grønn resept og fysisk aktivitet i behandlinger der det er relevant, må økes. Det er ikke slik at fysisk aktivitet stanser aldringsprosessen eller erstatter medisin i alle tilfeller, men det kan være med på å gi folk en bedre alderdom og en bedre fysisk og psykisk helse. Det gjør at folkehelsen i Norge blir bedre.

Disse medlemmer mener at ordningen med grønn resept må forsterkes. Disse medlemmer viser til at fysisk aktivitet og trening fremmer god helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av flere diagnoser og tilstander, blant annet depresjon, høyt blodtrykk og diabetes type 2. Disse medlemmer viser til Kantars helsepolitiske barometer 2025, som viser at store deler av befolkningen stiller seg positive til trening og livsstilsendring på grønn resept. Disse medlemmer mener at fysisk aktivitet må foreskrives på samme måte som vi foreskriver medisin.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023), jf. vedtak nr. 746 (2022–2023). Her ble det flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Disse medlemmer mener at regjeringen må få fortgang i å følge dette opp. Det har skjedd lite etter at Stortinget gjorde dette vedtaket i forbindelse med Folkehelsemeldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg igangsatte et nytt prøveprosjekt med gratis legemidler til røykeslutt i Vestre Viken. Disse medlemmer viser til at prosjektet har blitt evaluert av Folkehelseinstituttet, og at det har vist svært gode resultater. Disse medlemmer er glad for at regjeringen følger opp prøveprosjektet som regjeringen Solberg igangsatte, og at regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å sette i gang et nasjonalt program for røykeslutt basert på erfaringene fra prøveprosjektet i Vestre Viken. Disse medlemmer mener regjeringen i større grad burde fulgt dette opp i statsbudsjettet for 2026, og at et nasjonalt røykesluttprogram kan bidra til at flere slutter med røyking. Disse medlemmer er bekymret for nye tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at flere unge røyker av og til.

Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 60 Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 714 post 60 foreslås økt med 6 mill. kroner for å opprettholde teknologiordningen i vannbransjen. Flertallet viser til at posten videre foreslås redusert med 20 mill. kroner for å avvikle den fylkeskommunale tilskuddsordningen ABC-kampanje for god psykisk helse og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Flertallet viser videre til at posten foreslås redusert med 82 mill. kroner for å avvikle program for folkehelsearbeid i kommunene og heller innlemme disse midlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at budsjettforliket fjerner øremerkede tilskudd til forebygging for å øke kommunenes frie ramme. Dette medlem understreker viktigheten av forebygging i et folkehelseperspektiv og at en slik endring krever at arbeidet følges opp og sikres på en annen måte.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 74 Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der bevilgningen til skolefruktordningen foreslås avviklet og posten reduseres med 21 mill. kroner.

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 4 Gebyrinntekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritiske til at regjeringen viderefører høye avgifter og reguleringer på tobakk og alkohol. Økningene i 2026 er i hovedsak indeksjusteringer, men nivået på avgiftene er allerede på et høyt nivå som har ført til omfattende grensehandel og smugling. Dette undergraver både folkehelsearbeidet og statens inntekter. Disse medlemmer mener forebygging bør bygge på kunnskap og motivasjon – positive insentiver fremfor restriksjoner – og at politikken må innrettes slik at lovlydige forbrukere ikke presses over til Sverige eller illegale markeder.

Disse medlemmer ønsker at tobakksfri snus skal bli lovlig som et mindre helseskadelig alternativ for voksne. Disse medlemmer mener også at kravet om nøytral, grønn pakning for snus og tobakk bør fjernes. En studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at innføringen av standardisert emballasje i 2018 ikke har ført til nedgang i snusbruk, og effekten på røyking er uavklart. Dette mener disse medlemmer bekrefter at tiltaket har liten eller ingen dokumentert effekt og fremstår som symbolpolitikk. Ressursene bør heller brukes på målrettet informasjon og tiltak som gir reell effekt, fremfor reguleringer som begrenser valgfrihet og skaper økt smugling og grensehandel.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener apotekene spiller en viktig rolle i helsetjenesten og kan avlaste fastleger ytterligere ved å håndtere enklere diagnoser og fornye resepter for utvalgte legemidler.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at farmasøyter som eier apotek, kan rekvirere vaksiner, for å gjøre det enklere å få tatt vaksiner i hele landet.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Særskilte driftstilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at barn med livstruende og livsbegrensende sykdommer og deres familier har behov for et helhetlig og samordnet tilbud. I dag er det store forskjeller mellom regionene, og mange kommuner står alene med oppfølgingen uten støtte fra spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer mener det er viktig å få flere leger gjennom LIS1-løpet, og at det er nødvendig med flere plasser for å sikre at køen ikke vokser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter foreslår å opprette 100 nye LIS1-plasser, slik at flere leger kommer videre i spesialisering og kan bli blant annet fastleger. Disse medlemmer vil understreke at uten nok LIS1-stillinger vil spesialistmangelen bare øke i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett. I dette forslaget foreslår Fremskrittspartiet å styrke økonomien til sykehusene med 1 700 mill. kroner i 2026, hvorav 500 mill. kroner øremerkes kjøp av ledig kapasitet hos private aktører. Disse medlemmer viser til at ventetiden for å få behandling fremdeles er altfor lang, og at stadig flere pasienter avvises hos spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer vil legge ned de regionale helseforetakene, som er byråkratiske pengesluk, og fordele oppgavene deres mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. Dette vil gjøre at den enkelte pasient settes i sentrum, helsekøene vil reduseres og det vil frigjøres midler til pasientbehandling. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås at arbeidet med å avvikle de regionale helseforetakene påbegynnes i 2026 og gjennomføres i løpet av en fireårsperiode.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på at intensivkapasiteten fremdeles er altfor lav. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 200 mill. kroner i øremerkede midler til flere intensivplasser, slik at Norge i større grad skal klare å håndtere pandemier og andre helsekriser i fremtiden uten å måtte stenge ned samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det har vært en stor nedbygging av institusjonstilbudet til psykisk syke de siste tjue årene. Det betaler de sykeste prisen for, som ikke får den hjelpen og tryggheten de trenger. Reduksjonen av antallet døgnplasser går også ut over resten av samfunnet, fordi alvorlig psykisk syke som burde hatt døgnbehandling, kan utgjøre en stor fare for seg selv og resten av samfunnet. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å styrke bevilgingene med 300 mill. kroner for å få på plass flere døgnplasser innen psykisk helsevern.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der heroinassistert behandling foreslås avviklet, og post 70 dermed foreslås redusert med 65 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås innkjøp av medisiner for behandling av sjeldne sykdommer for 100 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets generelle merknad i innstillinga og til Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2026.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener god oppfølging i etterkant av et svangerskap er viktig for at kvinner skal oppleve seg ivaretatt i etterkant av fødsel, og at mange kvinner lever med plager som kunne vært avdekket og behandlet tidligere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ønsker å sikre at alle kvinner som har født, får en oppfølgingstime med fysioterapeut etter fødsel, og mener dette er et viktig grep for å sikre tidlig oppfølging, forebygge langvarige smerter og styrke kvinnehelsen.

Dette medlem mener at kvinnehelse har vært nedprioritert over tid, og Kristelig Folkeparti foreslår derfor i sitt alternative budsjett opprettelsen av en egen kvinnehelsepott. Dette medlem mener midlene må brukes målrettet til forskning, kompetanseheving og tiltak som sikrer et tydelig kjønnsperspektiv i helsetjenestene. Dette medlem understreker at kvinnehelse må løftes systematisk, ikke bare gjennom enkeltposter.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har lagt inn midler til etablering av barnepalliative team og mener dette bør bli en forpliktelse for alle helseforetak.

Post 71 Resultatbasert finansiering, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 64 (2025–2026) som ble fattet under behandling av Innst. 2 S (2025–2026). Vedtaket som lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle deler av samtlige vedtak i foretaksmøtet 7. mars 2024 i Helse Sør-Øst RHF følges opp, inkludert investeringer ved Elverum og Tynset sjukehus.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 732 post 72 foreslås økt med 54,65 mill. kroner for å sikre flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås økt med 207,6 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås redusert med 17,2 mill. kroner som følge av en økning i ikke møtt-gebyret innenfor somatikken på 221 kroner. Flertallet er enige om at helsetjenesten innenfor lovens rammer bør vise skjønn i ileggelsen av ikke møtt-gebyr også for somatiske tjenester til personer med ruslidelse og psykisk sykdom.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås redusert med 54,65 mill. kroner som følge av kutt i konsulentbruk i helseforetakene.

Flertallet viser til at det er stort behov for å styrke antall døgnplasser i psykisk helsevern, særlig i voksenpsykiatrien, men også i barne- og ungdomspsykiatrien, og at det nå legges til rette for en økning i 2026. Flertallet viser til behovet for å bygge opp et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og sikkerhetsboliger for voksne, og at disse midlene også kan brukes til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 128,4 mill. kroner til mindre konsulentbruk i Helse Sør-Øst. Disse medlemmer viser også til forslaget om å avvikle de regionale helseforetakene fra 2026, noe som vil medføre en reduksjon på posten på ytterligere 100 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 732 post 73 foreslås økt med 19,2 mill. kroner for å sikre flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås økt med 73,2 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås redusert med 6 mill. kroner som følge av en økning i ikke møtt-gebyret innenfor somatikken på 221 kroner. Flertallet er enige om at helsetjenesten innenfor lovens rammer bør vise skjønn i ileggelsen av ikke møtt-gebyr også for somatiske tjenester til personer med ruslidelse og psykisk sykdom.

Flertallet viser videre til og at posten foreslås redusert med 19,2 mill. kroner som følge av kutt i konsulentbruk i helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 52,5 mill. kroner til mindre konsulentbruk i Helse Vest. Disse medlemmer viser også til forslaget om å avvikle de regionale helseforetakene fra 2026, noe som vil medføre en reduksjon på posten på ytterligere 40 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 732 post 74 foreslås økt med 14,17 mill. kroner for å sikre flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der posten foreslås økt med 54,6 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der posten foreslås redusert med 4,4 mill. kroner som følge av en økning i ikke møtt-gebyret innenfor somatikken på 221 kroner. Flertallet er enige om at helsetjenesten innenfor lovens rammer bør vise skjønn i ileggelsen av ikke møtt-gebyr også for somatiske tjenester til personer med ruslidelse og psykisk sykdom.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der posten foreslås redusert med 14,17 mill. kroner som følge av kutt i konsulentbruk i helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 192 mill. kroner til mindre konsulentbruk i Helse Midt-Norge. Disse medlemmer viser også til forslaget om å avvikle de regionale helseforetakene fra 2026, noe som vil medføre en reduksjon på posten på ytterligere 35 mill. kroner. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett og foreslår også en bevilgning på 200 mill. kroner i krisepakke til Møre og Romsdal på grunn av den krevende økonomiske situasjonen i helseforetakene der.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 732 post 75 foreslås økt med 11,98 mill. kroner for å sikre flere døgnplasser innen psykisk helse, rus og vold.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der posten foreslås økt med 47 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås redusert med 3,8 mill. kroner som følge av en økning i ikke møtt-gebyret innenfor somatikken på 221 kroner. Flertallet er enige om at helsetjenesten innenfor lovens rammer bør vise skjønn i ileggelsen av ikke møtt-gebyr også for somatiske tjenester til personer med ruslidelse og psykisk sykdom.

Flertallet viser videre til budsjettforliket der posten foreslås redusert med 11,98 mill. kroner som følge av kutt i konsulentbruk i helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 54,3 mill. kroner til mindre konsulentbruk i Helse Nord. Disse medlemmer viser også til forslaget om å avvikle de regionale helseforetakene fra 2026, noe som vil medføre en reduksjon på posten på ytterligere 35 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 732 post 76 foreslås økt med 81,3 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 732 post 77 foreslås økt med 11,3 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås redusert med 163 mill. kroner som følge av en økning i egenandel for bildediagnostikk på 100 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag og budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om å avvikle refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige. Disse medlemmer mener regjeringens kutt vil føre til lengre ventetid for pasienter og er en ytterligere belastning på allerede pressede helsetjenester. Disse medlemmer mener også det er høyst tvilsomt at regjeringen vil oppnå anslaget for besparelser slik det er beskrevet i Prop.1 S (2025–2026), da pasientene som i dag benytter helprivate aktører, trolig vil benytte seg av fastlege i stedet for, som da vil rekvirere den samme laboratorieanalysen som ellers ville ha blitt rekvirert av den helprivate behandleren.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, der Fremskrittspartiet foreslår å reversere regjeringens avvikling av refusjon for laboratorieanalyser når analysene er rekvirert av helprivate behandlere som ikke har avtale med det offentlige, og reverserer regjeringens kutt på 258 mill. kroner.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 732 post 80 foreslås økt med 25 mill. kroner for å styrke sykehusene.

Post 82 Investeringslån, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 83 Byggelånsrenter, overslagsbevilgning

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 86 Driftskreditter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 80 Renter på investeringslån

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 87 Avdrag på tilskudd til Helseplattformen

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti reagerer kraftig på at regjeringen foreslår å oppheve Stortingets vedtak nr. 82 (2018–2019) om dekning av historiske pensjonskostnader for ideelle aktører. Høringsinnspillene til komiteen fra KA, Frivillighet Norge og flere andre understreker at disse kostnadene er et direkte resultat av offentlige krav om pensjonsvilkår på linje med det offentlige. Disse medlemmer mener at når ideelle leverte tjenester på offentlige premisser, men nå sitter igjen med regningen alene, er det en grov urett fra myndighetene.

Disse medlemmer mener dette bryter med samarbeidsavtalen regjeringen selv inngikk med ideell sektor i oktober 2024, og svekker tilliten til regjeringens vilje til å styrke ideelle aktører.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets generelle merknad i innstillinga og til Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2026.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten foreslås redusert med 2,6 mill. kroner i årsverk til oppfølging av alkoholregelverket.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Advokatutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 741 post 70 foreslås redusert med 7 mill. kroner som følge av endret anslag for advokatutgifter.

Post 71 Særskilte tilskudd

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 50 Premie fra private

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 50 Premie fra private

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 745 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Folkehelseinstituttet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås 50 mill. kroner til å innføre livmorhalskreftprogram etter modell fra Sverige. Dette innebærer å tilby HPV-vaksine til kvinner som tidligere ikke har fått tilbud om å ta denne.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 4 Registreringsgebyr

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 85 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 747 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 748 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statens helsetilsyn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 70 og 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til sine merknader vedrørende Amathea under post 70 i dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget våren 2025 vedtok en ny abortlov som for første gang gir kvinner en lovfestet rett til veiledning og oppfølging før og etter abort. Disse medlemmer mener det er alvorlig at regjeringen, kun måneder etter dette vedtaket, foreslår å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til Stiftelsen Amathea i statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer understreker at Amathea i dag er det eneste gratis, landsdekkende tilbudet som gir kvinner støtte og oppfølging ved usikkerhet rundt abort, ved provosert abort og etter spontanabort. Tjenesten fungerer som et viktig supplement til offentlige helsetjenester og mottar en betydelig andel henvisninger fra sykehus, fastleger og kommunehelsetjenesten.

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag vil skape uforutsigbar drift og kan føre til nedleggelse av et etablert og faglig sterkt tilbud, ettersom prosjektmidler ikke dekker lønn, pensjon og grunnleggende driftskostnader. Disse medlemmer viser til at kvinner i store deler av landet vil kunne stå uten et tilgjengelig tilbud dersom Amathea svekkes eller legges ned.

Disse medlemmer mener at kvinner over hele landet skal ha reell og tilgjengelig veiledning og støtte, uavhengig av bosted og økonomi, og at dette forutsetter forutsigbar finansiering av Amathea.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Helsedirektoratet vurderer at Amathea har levert i tråd med målene for tilskuddsordningen og rapporterer om høy aktivitet og økende etterspørsel, med nær 3 000 valgsamtaler og 1 500 oppfølgingssamtaler etter abort i 2024. Paradoksalt nok skaper regjeringen fortsatt stor usikkerhet for organisasjonen, til tross for at den selv trekker frem Amathea som et sentralt tilbud i oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 71 (2024–2025) om oppfølging etter avslag på abortsøknad. Disse medlemmer vil bemerke at dette unike fagmiljøet er avhengig av mest mulig forutsigbarhet rundt finansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der disse medlemmer foreslår å opprettholde driftstilskuddet til Stiftelsen Amathea.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener regjeringen bør unngå slike gjentagende endringer og kutt i kommende budsjettrunder som kan skape usikkerhet rundt Amatheas rolle i det helhetlige helsetilbudet til en meget sårbar målgruppe.

Post 60 Kompetanse, rekruttering og innovasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 760 post 60 foreslås redusert med 18 mill. kroner som følge av reduksjon i satsingen på nytt rekrutteringsprogram for unge inn i helse- og omsorgstjenesten.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås økt med 20 mill. kroner for å styrke tilskuddsordningen for kommunal legevakt i distriktene.

Post 61 Forebyggende helse- og omsorgstjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 760 post 61 foreslås redusert med 34,391 mill. kroner for å avvikle tilskuddsordningen for Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud og heller innlemme disse midlene til rammetilskuddet til kommunene. Flertallet legger videre til grunn at omleggingen av tilskuddsordningen for helsestasjoner og skolehelsetjenester ikke vil føre til en reduksjon i årsverk eller kapasitet i disse tjenestene, men at omleggingen i stedet vil legge til rette for styrking og mer målretting av slike tilbud til det beste for brukerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås at øremerking til skolehelse- og helsestasjonstjenesten opprettholdes. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og erstatte den med en ny tversektoriell tilskuddsordning til kommuner for forebyggende tiltak for barn og unge over Barne- og familiedepartementets budsjett. Dette er disse medlemmer kritiske til. Samtidig merker disse medlemmer seg at regjeringen foreslår en samlet reduksjon på om lag 51 mill. kroner når disse tre tilskuddsordningene sammenslås. Dette vil innebære en reduksjon i viktige forebyggende tjenester, noe disse medlemmer mener er uheldig og vil ha konsekvenser for kommunens evne til å jobbe forebyggende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås at 51,5 mill. kroner tilbakeføres til disse ordningene.

Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet som viser at 296 kommuner søkte om til sammen 1,01 mrd. kroner fra det øremerkede tilskuddet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2025. I det samme året er det bevilget 463 640 000 kroner til tilskuddsordningen. Det betyr at det er et betydelig gap mellom det kommunene mener er behovet, og hva som er de faktiske tilskuddene. Ifølge Norsk Sykepleierforbund finansieres fire av ti helsesykepleiere av denne tilskuddsordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at flere høringsinstanser er bekymret for at forslaget om å slå sammen tilskuddet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i et nytt tverrsektorielt fond svekker forutsigbarheten og tjenestetilbudet. Flere viser til at 4 av 10 årsverk i tjenesten er finansiert av dette øremerkede tilskuddet. De frykter at en usikker finansieringsmodell vil føre til kutt i tjenesten, lengre ventetider og lavere kvalitet i tilbudet, som spesielt vil ramme de mest sårbare. De mener også at det vil være mer avhengig av kommunenes økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser til at helsestasjonene og skolehelsetjenesten spiller en uvurderlig rolle i forebyggende arbeid på mange områder. Det er viktig å følge med på at denne viktige og særegne rollen ikke forsvinner som et resultat av flyttingen. Det kan være positivt å etablere en samlet programfinanisering av dette, men det forutsetter at noen klare rammer er på plass. Disse medlemmer mener regjeringen må evaluere en slik omlegging i lys av hvilke konsekvenser ordningen vil ha for helseforebyggende arbeid lokalt, og om det treffer der behovet er størst, og komme tilbake til Stortinget dersom det viser seg at tilbudet svekkes.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets generelle merknad i innstillinga og til Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2026.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å flytte midler fra tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til en ny programfinansiering, uten at den totale rammen økes. Dette medlem deler bekymringen til en bredde av aktører på helse- og barnefeltet som er bekymret for at når flere formål skal dekkes innenfor samme bevilgning, er det en reell risiko for at sentrale forebyggende tjenester i kommunene svekkes. Disse tjenestene er avgjørende for tidlig innsats og for å sikre barns helse og utvikling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor har valgt å beholde potten i den opprinnelige posten under Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Dette medlem viser til tall for Kreftforeningen som viser at rundt 5 000 mennesker mister livet hvert år som følge av røykerelaterte sykdommer, og at åtte av ti tilfeller av lungekreft direkte kan knyttes til røyking. Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslås en nasjonal utrulling av et gratis røykesluttprogram, fullfinansiert i tobakkssektoren selv.

Post 62 Tilskudd til vertskommuner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener kuttet i vertskommunetilskuddet er uten grunnlag og forringer tilliten mellom statlige og lokale myndigheter når staten kutter i et tilskudd til de kommunene som påtok seg et særskilt stort ansvar i forbindelse med HVPU-reformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet frykter dette vil ramme en sårbar gruppe og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 84 mill. kroner til å reversere kuttet.

Post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener en storstilt satsing på sykehjemsplasser er nødvendig for å møte det økende behovet for omsorgstjenester blant eldre. Samtidig er det å investere i eldreomsorgen et samfunnsansvar som vil komme både nåværende og fremtidige generasjoner til gode. Disse medlemmer understreker at mangelen på sykehjemsplasser er akutt, og at alle gode krefter må mobiliseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at når ideelle aktører leverer tjenester med høy kvalitet og verdighet, bør staten legge til rette for likebehandling i tilskuddsordningene. Dette medlem mener ideelle bør få reell tilgang til å bygge sykehjemsplasser på lik linje med det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det blir stadig flere eldre i Norge. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det likevel er omtrent like mange sykehjemsplasser i dag som for ti år siden. Regjeringen sleper bena etter seg, og 2025 har blitt et tapt år for eldreomsorgen.

Disse medlemmer mener nåløyet eldre pleietrengende må passere for å få en sykehjemsplass blir stadig trangere. Det skyldes at kommunene henger etter med å bygge ut nye plasser.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, der Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 560,9 mill. kroner i 2026 utover regjeringens forslag, for å gi tilsagn om tilskudd til kommunene til 4000 heldøgns omsorgsplasser, hvorav 3 000 nye. Disse medlemmer vil også fremheve at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å øke investeringstilskuddet til å utgjøre minst 60 pst. av den faktiske kostnaden per heldøgns omsorgsplass, og foreslår å bevilge 375 mill. kroner i 2026 til dette formålet. Disse medlemmer mener at disse to grepene vil bidra til å få opp utbyggingstakten for nye heldøgns omsorgsplasser i kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer en storstilt satsing innen eldreomsorgen ved å bevilge midler til opprettelse av ytterligere 1 000 flere heldøgnsomsorgsplasser utover regjeringens forslag.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, slutter seg til regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine alternative budsjetter.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 760 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner til aktivitetstilskudd til eldre, og at disse for 2026 tildeles til Pensjonistforbundets lokale arbeid for tilbud og aktiviteter for eldre, i tråd med målene i reformene Et aldersvennlig Norge og Bo trygt hjemme.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås økt med 10 mill. kroner for styrking av tilskuddsordningen, og at 24,4 mill. kroner av tilskuddsordningen øremerkes Amathea.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås økt med ytterligere 10 mill. kroner for å gjeninnføre øremerket tilskudd til Pårørendesenteret i Stavanger.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke bevilgningen til Verdighetsenteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader vedrørende Amathea under post 21 i dette kapittelet og til sine merknader vedrørende Pårørendesenteret under kap. 765 post 71.

Disse medlemmer merker seg videre det gode arbeidet som utføres på Verdighetsenteret, og viser til at formålet er å bidra til å heve kompetansen for ansatte og andre i rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige i eldreomsorgen og i omsorg ved livets slutt. Disse medlemmer merker seg at i 2024 har det blitt tilbudt etterutdanning i palliativ eldreomsorg, akuttmedisinsk eldreomsorg, frivillighetskoordinering eldreomsorg og praktisk implementering samt kurs for leger om samtaler ved alvorlig sykdom. Disse medlemmer anerkjenner at det er stort behov for en satsing på kompetanse innen begge disse feltene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at landets kommuner har en svært anstrengt økonomi. Disse medlemmer påpeker at kommunene derfor kutter i mange grunnleggende tjenester til eldre og syke – også sykehjemsplasser. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at de som bygget landet vårt, skal behandles som en salderingspost når kommunene skal få budsjettene i balanse.

Disse medlemmer mener at eldre og syke fortjener en eldreomsorg i verdensklasse. For å begrense omfanget av kuttene som planlegges, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 1 500 mill. kroner som øremerkes eldreomsorgstjenester i kommunene.

Disse medlemmer viser også til at i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett foreslås det at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til organisering av statlig finansiering av eldreomsorgen i tråd med forsøket gjennomført i flere kommuner i 2016–2021, senest ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2026.

Disse medlemmer viser til at det finnes en rekke Inn på tunet-gårder i Norge. Disse leverer viktige og gode tilbud til innbyggerne, både barn og voksne. Tilbudet som gis på de forskjellige gårdene, er allsidig og er rettet både mot psykisk helse og demensomsorg. Disse medlemmer merker seg at det i dag kun er de gårdene som er medlemsbedrifter i Inn på tunet Norge SA, som får tilskudd, fordi det er Inn på tunet Norge SA som utbetaler tilskuddene som forvaltes av Helsedirektoratet. Disse medlemmer mener det viktigste for å motta tilskudd fra Helsedirektoratet bør være at man er godkjent som Inn på tunet-gård, og ikke om man er medlem eller ei. Godkjente Inn på tunet-gårder bør få anledning til å kunne søke på tilskuddsmidler. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmer forslag i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2025–2026) om at regjeringen legger til rette for at også godkjente Inn på tunet-gårder uten medlemskap i Inn på tunet Norge SA kan motta tilskudd.

Disse medlemmer viser videre til sitt alternative budsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner i tilskudd til lavterskeltilbud for personer med demens. Disse medlemmer peker på at Inn på tunet er et slikt tilbud.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke driftstilskuddet til Pårørendealliansen med 1,9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke tiltak med å bekjempe vold og overgrep mot eldre med 50 mill. kroner.

Post 71 Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 760 post 71 foreslås redusert med 11,4 mill. kroner for å avvikle fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader vedrørende kiropraktorer under kap. 2752 post 73.

Post 72 Aldersvennlige boliger

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Komiteen vil gjerne fremheve TryggEst, en modell som hjelper kommuner å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad kan beskytte seg selv. Dette kan være vold som begås i nære relasjoner, men også fra ansatte i tjenestene. Komiteen er kjent med at det stadig er flere kommuner som innfører modellen, og per nå er det 102 kommuner som benytter seg av TryggEst. Det skal være stor interesse for å starte med TryggEst blant kommunene, noe som er gledelig.

Evalueringer viser at modellen har bidratt til å avdekke flere saker og styrket kommunenes rutiner for forebygging og håndtering av vold og overgrep. Dette gir økt trygghet for sårbare voksne og bedre samhandling mellom tjenester.

Komiteen ønsker at arbeidet med TryggEst fortsetter, og at modellen brukes aktivt for å beskytte de mest utsatte innbyggerne mot vold og overgrep.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er avgjørende å investere i psykisk helse for å bygge et sterkere og mer inkluderende samfunn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett styrker ordningen Rask psykisk helsehjelp med 50 mill. kroner og prioriterer midler til nye team inn i flere kommuner. Dette medlem mener dette tiltaket er viktig for å gi rask og effektiv hjelp til de som sliter med psykiske helseutfordringer.

Post 60 Kommunale tjenester, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å styrke ambulante tilbud og oppsøkende tjenester, slik som ACT- og FACT-team.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 100 mill. kroner til disse tjenestene, noe som vil bety at mange flere kan få rask hjelp med psykiske plager eller rusutfordringer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at dagens tempo for styrking av døgnkapasiteten innen psykisk helse og rus er for lav, og dette medlem merker seg at mange høringsinnspill til komiteen peker på at mangelen på døgnkapasitet har gitt alvorlige konsekvenser for pasienter og kommuner. Dette medlem mener at Kristelig Folkepartis prioritering i sitt alternative budsjett vil bidra til å snu denne utviklingen og sikre at Stortingets anmodningsvedtak nr. 120 (2023–2024) om gradvis økt døgnkapasitet, som regjeringen Støre i fjor avsluttet rapporteringen av ettersom vedtaket ble ansett som oppfylt, følges opp i praksis.

Post 62 Rusarbeid, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 765 post 62 foreslås redusert med 448,611 mill. kroner for å avvikle tilskuddsordningen for kommunalt rusarbeid og heller innlemme disse midlene til rammetilskuddet til kommunene.

Post 71 Brukere og pårørende, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at om lag 800 000 voksne står i en aktiv pårørendesituasjon, i tillegg til minst 150 000 barn og unge. Den samlede innsatsen tilsvarer 140 000 årsverk – nær halvparten av all hjelp som ytes til pasienter og brukere – med en verdiskaping anslått til minst 63,4 mrd. kroner. Pårørende er anerkjent som en av tre bærebjelker i helse- og omsorgstjenesten, men opplever økende forventninger om å kompensere for personellmangel og tjenestekutt.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at regjeringen velger å avslutte oppfølgingen av «Pårørendestrategien» uten å legge frem en helhetlig plan for feltet, og uten å finansiere implementeringen av «Pårørendeavtalen».

Disse medlemmer viser til at pårørende spiller en viktig rolle i å skape pasientens helsetjeneste. Mange står i krevende situasjoner over lang tid. God informasjon, avlastning og støtte er avgjørende for at pårørende skal kunne stå i rollen uten å bli utslitt. Disse medlemmer viser til at barn og unge også er pårørende og kan oppleve stor belastning som følge av dette. Disse medlemmer merker seg at det ikke er spørsmål om barn er pårørende i UngData-undersøkelsen, og mener dette er uheldig. Disse medlemmer merker seg at en rekke aktører ytret bekymring under komiteens høring til statsbudsjettet 2026 for at den nasjonale pårørendestrategien fortsatt mangler tydelig oppfølging. Disse medlemmer deler denne bekymringen og mener at regjeringen politisk burde følge opp pårørendestrategien som går ut i 2025.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill til komiteen fra Pårørendealliansen:

«Etter ti år med Pårørendeprogrammet og fem år med nasjonal pårørendestrategi foreslår nå regjeringen å avslutte arbeidet uten å legge fram en overordnet plan for pårørendefeltet fremover. Dette er svært bekymringsfullt i en tid der både regjeringen og helsemyndighetene tydelig sier at pårørende skal være en enda viktigere ressurs i helse- og omsorgstjenestene.»

Disse medlemmer mener det er avgjørende at kommunene har systematikk og kompetanse som sikrer bedre tjenester til pårørende.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre tidligere har fremmet forslag om at alle kommuner systematisk skal gjennomføre bruker- og pårørendeundersøkelser og offentliggjøre resultatene, samt årlig behandle en tilstandsrapport for helse- og omsorgstjenestene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen gjentatte ganger har foreslått å avvikle støtten til Pårørendesenteret i Stavanger. Disse medlemmer mener Pårørendesenteret understøtter kommunenes arbeid ved å styrke kvalitet, læring og oppfølging i kommunene, i tråd med Høyres ønske om mer systematikk og åpenhet. Pårørendesenteret er en viktig nasjonal, diagnoseuavhengig kompetanseaktør som bidrar til å omsette mål i pårørendestrategien til praksis gjennom veiledning, kunnskapsdeling og støtte til pårørende og fagmiljøer over hele landet. Uten forutsigbar finansiering risikerer man at tilbud og kompetansebygging faller bort. Det vil ramme mange kommuner som aktivt bruker Pårørendesenteret i hverdagen. Disse medlemmer viser til komiteens høring i statsbudsjettet for 2026, hvor Pårørendesenteret gav innspill om at dagens tilskuddsordninger ikke treffer senterets brede og diagnoseuavhengige arbeid, og at det vil innebære et reelt finansieringsvakuum som kan svekke tilbudet både til pårørende, kommuner og helseforetak. Det vil være svært uheldig.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der disse medlemmer foreslår å opprettholde driftstilskuddet til Pårørendesenteret.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett setter av 15 mill. kroner til å styrke pårørendearbeidet, inkludert midler til implementering av «Pårørendeavtalen» i kommunene og støtte til diagnoseuavhengige pårørendeorganisasjoner.

Dette medlem mener det er uforståelig at regjeringen i denne budsjettrunden også har skapt usikkerhet rundt finansieringen av Pårørendesenteret, en helt sentral ressurs for fagpersoner og familier i krevende livssituasjoner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer midler til å opprettholde og styrke Pårørendesenteret, og mener regjeringen bør sikre en ordning som gir forutsigbar og langsiktig finansiering.

Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 765 post 72 foreslås økt med 10 mill. kroner for å styrke aktivitetstilbudet til personer med rusmiddelproblemer. Flertallet viser til at styrkingen av ordningen skal legge til rette for å bredde ut tiltak som kan øke livskvalitet for mennesker med rusutfordringer gjennom aktivitet og idrett. Flertallet viser til at for eksempel Gatelagene med økte tilskudd vil kunne utvide sitt tilbud med flere lag og økt aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Ønsketransporten siden 2017 har vært et tilbud for mennesker med sykdom, funksjonsnedsettelse eller annen livsbegrensning som har behov for trygg transport og medmenneskelig ivaretakelse. Tjenesten har etter disse medlemmers syn bidratt til å gjøre det mulig for mange å delta i sosiale og personlige aktiviteter, komme seg til behandling og oppleve viktige livshendelser, noe som bidrar til økt livskvalitet i krevende livssituasjoner.

Disse medlemmer merker seg at Ønsketransporten drives med høy frivillig innsats, og at organisasjonen har kontakt med et stort antall brukere og pårørende. Disse medlemmer mener det er viktig å anerkjenne det frivillige engasjementet og den rollen tjenesten spiller for å motvirke ensomhet og sosial isolasjon. Etter avviklingen av tilskuddsordningen i 2023 ble organisasjonen henvist til å søke midler gjennom Helsedirektoratet. Utfordringen er at Ønsketransporten ikke faller inn under de eksisterende tilskuddsordningene, til tross for at organisasjonen har et system som komplementerer det offentlige tilbudet og har stor betydning for både pasienter og pårørende. Disse medlemmer merker seg at Ønsketransporten har signalisert at de ikke kan opprettholde driften uten tilførte midler. Disse medlemmer mener regjeringen bør ta initiativ til å sikre Ønsketransportens videre drift ved at det vurderes endringer i innretningen på eksisterende tilskuddsordninger, slik at Ønsketransporten kan søke om midler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer midler til Ønsketransportens videre drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at idretten er en av våre viktigste arenaer for fellesskap og inkludering. Gatelagene i fotballen gir mennesker med rusutfordringer og utenforskap et lag å tilhøre, struktur i hverdagen og veier tilbake til utdanning, arbeid og bedre helse. Det er viktig å sikre videre drift, spredning til flere klubber og bedre oppfølging av deltakerne i samarbeid med kommunene. Disse medlemmer mener Gatelagene bidrar som målrettet inkluderingstiltak i idretten og frivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der disse medlemmer foreslår å sette av 5 mill. kroner mer til Fotballstiftelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti minner om at regjeringen i Forebyggings- og behandlingsreformen (jf. Meld. St. 5 (2024–2025)) skrev at oppsøkende arbeid skulle prioriteres og kvaliteten forbedres gjennom kompetanseutvikling og faglige nettverk, samt at kommunene skulle få støtte til kunnskapsbaserte rusmiddelforebyggende tiltak gjennom målrettet bruk av tilskudd. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om regjeringen har glemt sine egne løfter når den nå kutter en ordning som nettopp bidrar til oppsøkende arbeid og forebygging. Disse medlemmer viser til kapittel 5 i meldingen om å fremme kunnskapsbasert forebyggende innsats:

«Oppsøkende arbeid skal prioriteres og kvaliteten skal forbedres gjennom kompetanseutvikling og faglige nettverk. Kommunene skal få støtte til å innføre kunnskapsbaserte rusmiddelforebyggende tiltak gjennom kompetansestøtte og målrettet bruk av tilskudd.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de rødgrønne partiene i budsjettavtalen har besluttet å avskaffe tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid og gjøre dette om til frie midler til kommunene. Allerede kuttes det i forebyggende stillinger i kommunene, og tilskuddsordningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten er flyttet til Barne- og familiedepartementet.

Dette medlem viser til at mange kommuner også bruker midler fra ordningen til ettervernsarbeid. Et godt ettervern og recovery innen rusbehandling forebygger tilbakefall og reduserer antall «svingdørspasienter», noe som igjen avlaster spesialisthelsetjenesten.

Dette medlem ønsker et mangfold av aktører i helsetilbudet, hvor ideelle aktører spiller en grunnleggende rolle. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår 150 mill. kroner til heldøgnsplasser og annen rusbehandling i den ideelle rusomsorgen, som fortsatt er truet av nedleggelser. Dette er avgjørende for å sikre at personer med rusproblemer får den hjelpen de trenger. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett øremerker tilskudd til drift av gatehospitalene i Oslo og Bergen samt opprettelse av nye gatehospitaler i Trondheim og Kristiansand. Dette medlem mener Gatehospitalene i Oslo og Bergen utgjør et viktig tilbud til sårbare mennesker med rusmiddelslidelser, og dette medlem mener tilsvarende tilbud bør vurderes etablert i Stavanger, Trondheim og Kristiansand.

Dette medlem viser til at 739 mennesker tok sitt eget liv i 2024. Psykiske plager og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer og fører til betydelig helsetap, svekket livskvalitet og økt utenforskap. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett styrker Livslosen – et gratis, landsdekkende og lavterskel tilbud for mennesker i livskriser og med selvmordstanker.

Post 73 Utviklingstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett setter av 1 mill. kroner til Modum Bads Institutt for Sjelesorg. Dette medlem mener at instituttet gir et viktig tilbud innen samtaler, veiledning og sjelesorg, og bidrar til å styrke psykisk helse og livsmestring for mennesker i krevende livssituasjoner.

Post 74 Kompetansesentre, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 770 post 21 foreslås økt med 20 mill. kroner i forbindelse med arbeid tilknyttet en tannhelseplan. Midlene er en ettårig bevilgning til økt kapasitet og kjøp av utredningsarbeid i arbeidet med et høringsnotat med påfølgende proposisjon samt etterfølgende oppfølgingsarbeid.

Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner for regionale odontologiske senter.

Flertallet viser videre til budsjettforliket og at posten foreslås økt med 25 mill. kroner for å styrke ordningen med tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk odontofobi (TOO).

Post 70 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kvinnehelse prioriteres, og at det satses mer på forskning. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett setter av 21,5 mill. kroner til økt forskning på kvinners hjertehelse, et område hvor kvinner ofte har andre og svakere symptomer enn menn.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 30 pst. av alle kvinner får betydelige plager i overgangsalderen, som går utover livskvalitet, arbeid og familie. Årsaken til sykefravær for kvinner er blant annet lettere psykiske lidelser, muskel- og skjelettsmerter, søvnproblemer, hodepine og konsentrasjonsvansker. Med riktig behandling kan mange kvinner få økt livskvalitet, unngå sykemeldinger og derigjennom en tidlig avgang fra arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at hormonbehandling er en effektiv behandling av overgangsplager for mange kvinner. Dette er kostbare behandlinger. Ifølge Norske Kvinners Sanitetsforening var det i 2024 nesten 300 000 kvinner over 35 år som fikk hormonbehandling for plager i forbindelse med overgangsalderen, men bare fire prosent av disse får behandlingen dekket av blåreseptordningen.

Post 79 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at innføring av mer fostertesting (NIPT) og utvidelser av abortloven får konsekvenser for mangfoldet i samfunnet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at over tre av fire svangerskap med Downs syndrom ender i abort, en utvikling som har tiltatt etter at tilgangen til tidlig testing ble utvidet.

Dette medlem mener at endringen i bioteknologiloven i 2020, som gjorde tidlig ultralyd tilgjengelig for alle og NIPT-test for alle over 35 år, bør få budsjettmessige konsekvenser. Det er behov for et mer nyansert informasjonstilbud under svangerskapet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer tilskudd til en kontaktfamilieordning, som skal hjelpe pasientorganisasjoner med å bygge opp et systematisk og kvalitetssikret tilbud. Dette vil gi kommende foreldre mulighet til å møte og snakke med familier som har erfaring med å oppdra barn med funksjonsnedsettelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 61 Tilskudd til kommuner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norge fortsatt står i en alvorlig mangel på fastleger, og at det er behov for raske tiltak for å bedre dekningen. Disse medlemmer påpeker at dette er en svært uheldig utvikling med tanke på at norske innbyggere har en lovfestet rett til å ha en fastlege.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at retten til å kunne skifte fastlege er sterkt begrenset når det i mange kommuner ikke er ledige plasser å oppdrive på noen fastlegelister. Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre fastlegene flere kollegaer i tiden fremover. Disse medlemmer bemerker at det er uheldig at man i dag har et tak på hvor mange ganger man kan skifte fastlege, og henviser til Fremskrittspartiets forslag fremmet i finansinnstillingen (jf. Innst. 2 S (2025–2026)) om å oppheve dette taket. Disse medlemmer påpeker at det utdannes altfor få leger i Norge, og viser samtidig til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger, i tillegg til å foreslå å la danske leger som har gjennomført «klinisk basisutdannelse for læger» (KBU) få jobbe i Norge. Disse medlemmer påpeker at LIS1-stillinger har blitt en flaskehals for å utdanne tilstrekkelig antall leger, og henviser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor man har foreslått en bevilgning på 106 mill. kroner til å etablere 100 ytterligere LIS1-stillinger.

Disse medlemmer er bekymret for tryggheten til landets eldre og syke. Disse medlemmer mener regjeringen tar for lett på denne utfordringen når den mener dette er ivaretatt av gjeldende lov. Disse medlemmer viser derfor til finansinnstillingen (jf. Innst. 2 S (2025–2026)) forslag 31, der Fremskrittspartiet på nytt foreslår å be regjeringen følge opp Stortingets vedtak om meldeplikt ved mistanke om vold og overgrep mot eldre, jf. anmodningsvedtak nr. 987 (2020–2021).

Disse medlemmer mener også det er nødvendig å vurdere en utvidet politiattest for helsepersonell for å forebygge at eldre og syke utsettes for vold og overgrep. Disse medlemmer viser derfor til finansinnstillingen (jf. Innst. 2 S (2025–2026), der Fremskrittspartiet foreslår at Stortinget ber regjeringen vurdere utvidet politiattest for helsepersonell og komme tilbake innen sommeren 2026.

Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Spesialisthjelp

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 71 Psykologhjelp

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Tannbehandling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 2711 post 72 foreslås økt med 315,74 mill. kroner for å øke takster for tannbehandling med 10 pst.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der posten foreslås økt med 35 mill. kroner for å reversere kutt av gratis tannhelsetjenester til personer med sterkt nedsatt egenomsorg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å avvikle stønadspunkt 14 innenfor folketrygdstønad til tannbehandling fra 1. juli 2026. Dette forslaget, som innebærer at personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ikke lenger skal gis stønad til tannbehandling, er disse medlemmer imot. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor det forslås å reversere dette kuttet og tilbakeføre midlene på 35 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er sterkt kritisk til regjeringens usosiale forslag om å avvikle stønadspunkt 14 innenfor folketrygdstønad til tannbehandling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har gjenopprettet dette.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 2711 post 76 foreslås redusert med 75 mill. kroner som følge av en økning i egenandel for bildediagnostikk på 100 kroner.

Post 70 Legemidler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at legemidlet Wegovy har blitt faglig vurdert til å være kostnadseffektiv for en gruppe pasienter med sykelig fedme. Målgruppen er pasienter som har sykelig fedme og minst to relaterte tilleggssykdommer. For disse pasientene er dette ikke noe som forsvinner av seg selv, men vil med tid bare bli dyrere og mer belastende jo lenger man venter med å tilby effektiv behandling. Disse medlemmer peker på at behandling vil gi store gevinster for pasientgruppen selv, men også for samfunnet. Milliarder kan spares gjennom reduserte helseutgifter og bedre helse for den enkelte. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen (jf. Innst. 2 S (2025–2026)), der Fremskrittspartiet fremmer forslag om at regjeringen skal finansiere Wegovy på blå resept senest ved revidert nasjonalbudsjett 2026.

Post 71 Legeerklæringer

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Egenandelstak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 2752 post 72 foreslås økt med 185 mill. kroner som følge av at man nominelt viderefører egenandelstaket for helsetjenester heller enn å prisjustere dette.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der posten forslås økt med 170 mill. kroner som følge av en økning i egenandel for bildediagnostikk på 100 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at egenandelstaket for helsetjenester har økt fra 2 460 kroner til 3 278 kroner under regjeringen Støres ledelse. Nå foreslår regjeringen å ytterligere øke egenandelene opp til 3 406 kroner i 2026. Disse medlemmer mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man kan benytte seg av helsetilbud eller ikke. Disse medlemmer henviser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det er foreslått en bevilgning på 600 mill. kroner for å ta ned egenandelstaket til 3 000 kroner.

Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Allmennlegehjelp

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Jordmorhjelp

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til sine merknader vedrørende kiropraktorer under kap. 760 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Arbeiderparti-regjeringens systematiske nedprioritering av kiropraktorer. I budsjettforliket foreslår flertallspartiene å avvikle fondet de samme partiene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 skjermet, og som Arbeiderparti-regjeringen foreslo å videreføre i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Disse medlemmer mener en avvikling av fondet vil få alvorlige konsekvenser for kiropraktorprofesjonen. Disse medlemmer viser til at Fond for etter- og videreutdanning for kiropraktorer er svært viktig for profesjonen og for norsk forskning på MSK-feltet. Disse medlemmer frykter kuttet vil gi et svekket pasienttilbud på muskel- og skjelettområdet, noe som er kritikkverdig når dette også er Norges største sykemeldingsårsak. Disse medlemmer er uenige i kuttet og er bekymret for konsekvensene dette vil få for forskning og utvikling og helsetilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kuttet til behandlingsrefusjonen for kiropraktorbehandling vil slå uheldig ut og bidra til høyere samfunnsøkonomiske kostnader. 1,4 millioner nordmenn sliter med muskel- og skjelettplager, og kiropraktorer behandler en tredjedel av disse. Gjennom sin profesjonsutøvelse undersøker, diagnostiserer og behandler kiropraktorer sine pasienter. I tillegg viser disse medlemmer til at kiropraktorer har rett til å sykmelde og rekvirere bildediagnostikk. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at det er uutnyttet potensial i yrkesgruppen for å avlaste øvrig førstelinjepersonell. I lys av en presset fastlegeordning hvor omtrent en tredel av fastlegens pasientkonsultasjoner er muskel-skjelettorientert, kan kiropraktorer representere en ikke ubetydelig ressurs.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i statsbudsjettet for 2025 foreslo å avvikle folketrygdfinansieringen til kiropraktorene, noe disse medlemmer var sterkt kritiske til, og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo å reversere dette kuttet. Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2025 erkjente regjeringen at dette hadde omfattende konsekvenser, og flertallet vedtok at kiropraktorene skal få 4 kroner i refusjon per takst. Med denne taksten vil forskningsdata kunne opprettholdes og pasienter kan få dekket reisekostnader til og fra behandling. Disse medlemmer viser til at dette er langt unna å dekke kostnadene kiropraktorene har for å lagre data, og gjør ingenting for å gjøre det rimeligere for folk å gå til kiropraktor for å få helsehjelp for sine plager. Disse medlemmer mener at kuttet i folketrygdfinansieringen må reverseres, og bidra til at flere kan få behandling.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 150 mill. kroner til å reversere refusjonskuttet til kiropraktorene.

Post 75 Logopedisk og ortopedisk behandling

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.

Post 70 Bidrag

Komiteen viser til regjeringens budsjettforslag og har ingen øvrige merknader.