2.3 Generelle merknader fra Høyre
Pasientenes helse- og
omsorgstjeneste
Komiteens medlemmer fra
Høyre vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens
helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen
av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester
av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten,
og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt
og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.
Disse medlemmers mål
er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet
venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen
leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing
på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet
og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten,
og folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet. Disse medlemmer viser til at pårørende
er en viktig deltaker i pasientens helsetjeneste. For pårørende
innebærer pasientens helsetjeneste å være verdsatt, bli lyttet til og
være en del av arbeidslaget, så langt pasienten selv ønsker og aksepterer
det.
Ventetider og valgfrihet
Disse medlemmer mener
det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig
behandling. I ventetid ligger tapte muligheter, usikkerhet, og mange må
sette livet på vent. Disse medlemmer vil
gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i
bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere ventetidene.
Det viktigste for de som trenger behandling, er ikke om de får det
på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus, men at kvaliteten
er god, ventetiden kort og at det offentlige betaler.
Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å styrke sykehusøkonomien med 1,2 mrd. kroner
utover regjeringen Støres forslag, og at 500 mill. kroner øremerkes
til kjøp av ledig kapasitet hos private.
Disse medlemmer vil
legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle
og frivillige aktører. Disse medlemmer mener
frivillige organisasjoner er en styrke for den offentlige helse-
og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener
staten må bidra til godt samarbeid gjennom forutsigbarhet og stabile
rammevilkår.
Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å
slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne,
kortere helsekøer, og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger
som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det
tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen
på lommeboken.
Forenkle, fornye og
forbedre helsetjenesten
Sykehusleger bruker i dag i snitt én arbeidsdag
mindre i uken på direkte pasientrettet arbeid, enn for 20 år siden.
Lite brukervennlige systemer, koding, registrering og IT-problemer
tar uforholdsmessig mye av arbeidsdagen og stjeler pasienttid. Disse medlemmer foreslår å ta én arbeidsdag
i uken fra administrasjonsarbeid, og gi det tilbake til direkte
pasientrettet arbeid. Høyre foreslår å endre den innsatsstyrte finansieringen (ISF),
ved å fjerne den for helsetjenester som ikke kan planlegges for
høyere aktivitet, slik som føde-, barsel- og øyeblikkelig hjelp,
men øke ISF-andelen til 70 pst. fra dagens 30 pst. for helsetjenester
der sykehusene kan planlegge for høyere aktivitet. Høyre vil øke
satsningen på medisinsk teknisk utstyr og kjøpe mer ledig behandlingskapasitet
hos private. Disse medlemmer mener det
er avgjørende at digitale virkemidler og hjelpemidler bidrar til
bedre behandling for pasienter, letter arbeidshverdagen til helsepersonell,
samtidig som det ivaretar pasientsikkerhet og personvern.
Disse medlemmer viser
til at helse- og omsorgstjenestene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet
mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må bedres
for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes
behov. Disse medlemmer mener at for
å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke
nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam
og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.
Disse medlemmer mener
at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse-
og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning
og innovasjon.
Faglig sterk helse-
og omsorgstjeneste
Disse medlemmer mener
det er avgjørende å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste
med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Helsetjenesten
er først og fremst en kompetansetjeneste og vi er helt avhengig
av å ta vare på den faglige kompetansen blant helsepersonell for
å skape pasientens helsetjeneste. Disse medlemmer mener
at rekruttering og stabilisering er en kjerneutfordring i helse-
og omsorgstjenestene.
Ifølge TV2 har nesten 2 000 leger sluttet i
jobbene sine på offentlige sykehus på tre år. Samtidig manglet Norge
1 200 legespesialister allerede i 2022 og er blant yrkesgruppene
Nav mener det er størst mangel på.
Disse medlemmer viser
til at sykepleiere utgjør den desidert største helsepersonellgruppen
og har en helt sentral rolle i å yte helsehjelp i hele helsetjenesten. Tall
fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at vi i 2019 manglet over
5 000 sykepleiere og at vi i 2040 kommer til å mangle rundt 30 000
sykepleiere. I 2024 lå sykefraværsprosenten blant sykepleiere på
8,8 pst. Det er langt over landsgjennomsnittet, som lå på 5,8 pst.
Ifølge Sykepleierforbundet vurderer nesten 20 pst. av sykepleierne å
slutte.
Disse medlemmer ser
med stor bekymring på utviklingen og mener det må gjøres mer for
å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste.
Disse medlemmer mener
regjeringen i større grad må tilrettelegge for at helse- og omsorgstjenestene i
Norge planlegger godt for det bemanningsbehovet man har nå og i
årene fremover. Disse medlemmer understreker
at med en aldrende befolkning og en økende sykdomsbyrde må kommuner
og stat planlegge godt for riktig kompetanseutvikling og kompetanseheving.
Disse medlemmer mener
det er helt grunnleggende å bruke ansattes kompetanse riktig, noe
som krever systematisk, langsiktig arbeid og god oppgavedeling mellom
helsepersonell.
Eldreomsorg og aldersvennlig
samfunn
Disse medlemmer mener
at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som
samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine
i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre
skal oppleve ikke å få bidra. Disse medlemmer vil
sikre en trygg og god eldreomsorg. Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for at mennesker med en demenssykdom
fanges opp til rett tid, og at hjelpetilbudet er godt og tilpasset.
Høyre vil innføre pakkeforløp for demenssykdom i kommunene, og bygge
flere trygghetsboliger for eldre i distriktet. Disse
medlemmer er opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn,
og at eldre skal leve gode og aktive liv. Vi lever lengre og vi blir
flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over
70 år dobles. Disse medlemmer mener
det først og fremst forteller at nordmenn har god helse, men også
at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi
må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på
en rekke områder. Disse medlemmer mener
at eldre som ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet skal
få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og
sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at
samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte, slik at det blir
mer aldersvennlig og slik at eldre i større grad anerkjennes som
verdifulle bidragsytere.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for
2022 foreslo å opprette en pilotordning med investeringstilskudd
til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner
i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at den nye
regjeringen kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S Tillegg
(2021–2022) og at regjeringen i forbindelse med stortingsmelding
om eldreomsorg Fellesskap og meistring – Bu trygt heime Meld. St.
24 (2022–2023) har relansert forslaget de selv reverserte. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
Støre i statsbudsjettet for 2024, 2025 og 2026 ikke foreslår midler
til en slik tilskuddsordning og derfor ikke følger opp sin egen
stortingsmelding. Disse medlemmer merker
seg videre at både KS og NBBL har gitt innspill om at trygghetsboliger
bør inkluderes i investeringstilskuddordningen. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
har prioritert ordningen.
Disse medlemmer mener
det bør vurderes å åpne for at kommuner kan videretildele investeringstilskuddet
til omsorgsborettslag bygd av private aktører som boligbyggelag,
forutsatt at det foreligger en avtale med kommunen om samarbeid.
Psykisk helsehjelp som
hjelper
Disse medlemmer viser
til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen
de trenger. Disse medlemmer viser til
at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon
er lidelsene som rammer flest. Disse medlemmer er særlig
bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever
psykiske plager.
Disse medlemmer vil
vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp,
at mange av de som ber om hjelp ikke får det, og at de som får hjelp
ofte får det for sent. Disse medlemmer viser
til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav.
Disse medlemmer viser
til at Høyres mål er at pasienter får hjelp som hjelper. Det innebærer
at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager, og at helsehjelpen
blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging,
større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling. Disse medlemmer mener at å lykkes med
å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor psykiske helsetjenester,
er viktig for å skape et samfunn med like muligheter for alle.
Disse medlemmer viser
til at psykisk helse er et av Høyres viktigste satsingsområder. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å styrke innsatsen for å forebygge og redusere psykisk uhelse utover
regjeringen sitt forslag, og viser til Høyres forslag til alternativt
budsjett der vi foreslår forebyggingsprogrammet for selvmord (YAM)
inn i skolen, Rask Psykisk Helsehjelp i flere kommuner i tillegg
til å øke kapasiteten for døgnbehandling for psykisk helsevern.
Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert
tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til personer
med angst og depresjon uten henvisning og uten lang ventetid. For
få av de som har symptomer på angst og depresjon oppsøker hjelp
for plagene sine. Disse medlemmer viser
til Høyres forslag i sitt alternative budsjett om å opprette Rask
Psykisk Helsehjelp, og at dette er i tråd med Høyres mål om å etablere
Rask Psykisk Helsehjelp i alle kommuner, der det er mulig, innen
2030.
Disse medlemmer mener
det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord og mener det
skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den
tidlig forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser
til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord
hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres forslag
til alternativt budsjett der vi foreslår å innføre selvmordsforebyggingsprogrammet
(Youth Aware of Mental Health) YAM i skolen.
Rusomsorg
Disse medlemmer viser
til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og
resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene
våre. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen.
I 2023 døde 388 personer av overdose i Norge. Det er det høyeste
tallet siden 2001. Disse medlemmer viser
til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de
nærmeste hardt.
Disse medlemmer vil
føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon
og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget
for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt skal
prioriteres.
Disse medlemmer vil
fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
statsbudsjett der disse medlemmer foreslår 100 nye døgnplasser for
rusbehandling.
Kvinnehelse
Disse medlemmer mener
vi trenger mer forskning på kvinnehelse og peker på regjeringen
Solbergs prioritering av kvinnehelse og mener det er behov for mer
kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners, unge kvinners
psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer mener vi må tas aktive
grep for å rette opp i den systematiske skjevheten i helse mellom
kvinner og menn. Kjønn har betydning for helse, men vi ser at dette
perspektivet i altfor liten grad preger helsetjenesten og helsehjelpen kvinner
får i dag. Disse medlemmer mener det
i større grad må jobbes på tvers av departementer og sektorer for
å rette opp i den systematiske skjevheten mellom kvinner og menn.
Disse medlemmer mener
vi må gjøre mer for kvinner som opplever store plager i forbindelse
med overgangsalder. Mange kvinner møter mangelfull oppfølging i
helsetjenesten, og opplever lite forståelse og tilrettelegging i
arbeidslivet.
Habilitering og rehabilitering
Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen i 2024 påpekte store mangler i kommunenes
evne til å sikre rehabiliteringstjenester til sine innbyggere.
Disse medlemmer mener
det er alvorlig at de regionale helseforetakene planlegger omlegging
innen rehabiliteringsfeltet fra mindre døgnbehandling til mer dagbehandling.
Kapasiteten skal reduseres og avtaler med private og ideelle aktører
som leverer spesialiserte rehabiliteringstjenester vil ikke fornyes,
noe som enten vil føre til en privatisering av rehabiliteringsfeltet
eller at viktige fagmiljøer forsvinner.
Disse medlemmer er
bekymret over at helseforetakene overfører mer av rehabiliteringen
til kommunene, til tross for at Riksrevisjonen nylig har påpekt
store mangler i kommunenes evne til å sikre eksisterende rehabiliteringstjenester
til sine innbyggere. Disse medlemmer fremhever
at rehabilitering og habilitering er en forutsetning for likeverd,
mestring og deltakelse.
Disse medlemmer mener
det er alvorlig at regjeringen ikke ser ut til å ta grep i situasjonen,
og forutsetter at handlingsplanen som skal være ferdig i løpet av 2025
kommer til politisk behandling i Stortinget. Det er viktig at Stortinget
får anledning til å ta stilling til de prioriteringer og føringer
som skal ligge til grunn for fremtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester.
En folkehelsepolitikk
som skaper gode liv i et trygt samfunn
Disse medlemmer mener
det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk
blir syke. Disse medlemmer vil legge
prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til
grunn i folkehelsearbeidet.
Disse medlemmer mener
at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette
for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode
levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette
for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere
sosial ulikhet.
Disse medlemmer mener
deltakelse i idrett, friluftsliv og kultur bidrar til god folkehelse,
inkludering og sosial tillit. Friluftsliv er et viktig lavterskeltilbud,
som bidrar til bedre fysisk og psykisk helse, fellesskap og livskvalitet.
Beredskap
Disse medlemmer viser
til at Høyres mål er at alle landets innbyggere skal være trygge
uavhengig av hvor i landet de bor. En god helseberedskap handler
om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar plan for
hvordan en krise håndteres, god organisering og kommunikasjon, og
et godt gjennomtenkt planverk som gir myndighetene rom for å iverksette
tiltak. For disse medlemmer er det viktig
å styrke beredskapen slik at vi til enhver tid kan håndtere situasjonen
dersom en krise skulle oppstå.
Disse medlemmer mener
at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme
sykdommer ved mer, og ikke mindre internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener det internasjonale arbeidet
må styrkes.
Disse medlemmer fremhever
at rent drikkevann er kritisk infrastruktur og viktig beredskap. Disse medlemmer viser til at kommunene
har ansvaret for å sikre befolkningen tilgang til tilstrekkelig,
rent drikkevann, inkludert distribusjon av nødvann til egne abonnenter
ved avgrensede hendelser. Disse medlemmer påpeker
at flere kommuner ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere
slike situasjoner lokalt ved større kriser.
Disse medlemmer viser
imidlertid til NATO-kravene til sivil beredskap, som understreker
at sentrale myndigheter har et overordnet ansvar for koordinering og
håndtering av nødvannsdistribusjon ved større regionale eller nasjonale
kriser. Disse medlemmer fremhever at
rent vann er helt avgjørende for driften av store virksomheter,
som f.eks. sykehus. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen må ta et tydelig nasjonalt ansvar for å sikre
et helhetlig, koordinert og robust planverk og system for nødvannsberedskap
ved større hendelser.
Internasjonalt samarbeid
Disse medlemmer mener
at Norge er bedre rustet for å håndtere fremtidige helsekriser ved
mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse
medlemmer viser til at Norge deltar i samarbeid på flere nivåer,
både nordisk, europeisk og globalt. Både Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen
anbefaler at internasjonalt samarbeid om helseberedskap må styrkes,
og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet
i EU, herunder HERA. HERA ble etablert på grunn av koronapandemien
for å sikre EU tilgang til blant annet legemidler og medisinsk utstyr
i en helsekrise.
Disse medlemmer viser
til at det i desember 2022 ble klart at Europakommisjonen ville
sette i gang arbeidet med å utforme mandatet for forhandlingene om
Norges tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid HERA. I september
2024 offentliggjorde Europakommisjonen sin anbefaling om mandat
til Rådet, og det er nå til behandling. Forhandlingene vil kunne
settes i gang etter at Rådet har vedtatt et mandat. Disse medlemmer mener at prosessen har
gått tregt, og stiller spørsmål ved hvordan regjeringen har jobbet med
dette og hvilket påtrykk som har vært.
|
Dep.
|
Type
|
Kap.
|
Post
|
Beskrivelse
|
Tusen kroner
|
|
07 HOD
|
Innsparing
|
701
|
60
|
Øremerket
tilskudd til kommunene (helseteknologi). Innlemmes i rammetilskudd
|
-72 568
|
|
|
|
714
|
21
|
Helsedirektoratets
arbeid med kommunikasjon om levevaner og helse utgår
|
-22 700
|
|
|
|
|
60
|
Øremerket
tilskudd til fylkene (psykisk helse). Innlemmes i rammetilskudd
med særskilt fordeling
|
-20 300
|
|
|
|
|
|
Øremerket
tilskudd til kommunene (folkehelse). Innlemmes i rammetilskudd
|
-86 700
|
|
|
|
|
74
|
Tilskudd
til skolefrukt
|
-20 996
|
|
|
|
760
|
21
|
Reversere
regjeringens kutt til Stiftelsen Amathea
|
-24 400
|
|
|
|
|
60
|
Utprøving
av kommunal nettlege utgår
|
-80 000
|
|
|
|
|
|
Øremerket
tilskudd til kommunene (kompetansetiltak). Innlemmes i rammetilskuddet
|
-8 800
|
|
|
|
|
|
Øremerket
tilskudd til kommunene (veiledning av studenter). Innlemmes i rammetilskudd
med særskilt fordeling
|
-10 500
|
|
|
|
|
61
|
Øremerket
tilskudd til kommunene (lærings- og mestringstilbud). Innlemmes
i rammetilskuddet
|
-34 391
|
|
|
|
|
72
|
Tilskudd
til aldersoppgradering av bolig. Omprioriteres til satsning på trygghetsboliger
for eldre
|
-69 000
|
|
|
Økning
|
732
|
70
|
Styrking
av sykehusene. 300 mill. kr øremerkes økt kjøp av privat kapasitet
og 200 mill. kr til 100 nye behandlingsplasser i rus
|
1 200 000
|
|
|
|
760
|
63
|
Ny
ordning for trygghetsboliger for eldre
|
44 500
|
|
|
|
|
70
|
Øremerke
tilskudd til Stiftelsen Amathea
|
24 400
|
|
|
|
765
|
21
|
Rask
psykisk helsehjelp
|
22 500
|
|
|
|
|
|
Selvmordsforebyggingsprogrammet
Youth Aware og Mental Health (YAM) inn i skolen
|
10 000
|
|
|
|
|
71
|
Ikke
gjennomføre regjeringens kutt til Pårørendesenteret. Opprettholde
tilskudd
|
9 500
|
|
|
|
|
72
|
Fotballstiftelsen. Gatelagene
|
5 000
|
|
07 HOD
|
|
|
|
|
865 545
|