Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Anita Patel og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Michael Tetzschner og Bård Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at FNs havrettskonvensjon fastsetter rammeverket for alle aktiviteter i havet. Havrettskonvensjonen fastsetter både rettigheter og plikter og inneholder blant annet generelle forpliktelser til å beskytte og bevare det marine miljøet og til å forhindre forurensning av det marine miljøet som følge av menneskelig aktivitet.

Komiteen viser videre til at «Avtalen under FNs havrettskonvensjon om bevaring og bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon» er en gjennomføringsavtale til havrettskonvensjonen, og at den ble vedtatt i New York 19. juni 2023 samt undertegnet av Norge 20. september 2023. Avtalen styrker og videreutvikler havrettskonvensjonens regler for bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Komiteen merker seg at det med Prop. 59 L (2024–2025) legges frem forslag til ny lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon og forslag til mindre endringer i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Proposisjonen inneholder forslag til lovendringer for å gjennomføre Avtalen. Komiteen merker seg at det med Prop. 60 S (2024–2025) har blitt sendt forslag til Stortinget om å ratifisere en ny internasjonal havmiljøavtale (BBNJ).

Komiteen merker seg videre at det i lovforslaget foreslås å lovfeste de bestemmelsene i Avtalen som det er nødvendig å forankre i norsk lov for å ivareta legalitetsprinsippet. Det vil si at det primært er de bestemmelsene som påvirker rettsstillingen til private aktører, som lovfestes.

Komiteen viser til at det med «områder utenfor nasjonal jurisdiksjon» menes det åpne hav (utenfor 200-milssonene) og det internasjonale havbunnsområdet (utenfor nasjonal kontinentalsokkel). Komiteen merker seg at Avtalen i tillegg har enkelte bestemmelser for virksomhet som foregår i marine områder innenfor nasjonal jurisdiksjon, og som kan få virkning i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, er positive til den internasjonale avtalen og forslaget til lov om bevaring og bærekraftig bruk av havbunnsområdet utenfor nasjonale kontinentalsokler og vannsøylen som utgjør internasjonalt farvann utenfor kyststatenes økonomiske soner, også kalt det åpne hav.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at mange av de viktigste innspillene fra miljøorganisasjoner og forskningsmiljø er ivaretatt eller innarbeidet i regjeringens forslag, men med noen unntak.

Disse medlemmer viser til at avtalens del IV regulerer konsekvensutredninger, og at lovforslagets kapittel 4 skal oppstille et rammeverk for og krav til prosessen for konsekvensutredninger. Fordi denne loven har som hovedformål å gjennomføre avtalens bestemmelser og sikre legalitetsprinsippet overfor de aktører som pålegges å konsekvensutrede sine tiltak, er lovforslaget ganske begrenset. Strategiske konsekvensutredninger omtales ikke, kun prosjektspesifikke. Det legges ikke opp til samlede konsekvensutredninger i havområder som ønskes brukt av flere næringer. Disse medlemmer frykter at dette i praksis kan undergrave avtalens intensjon om å ta hensyn til de samlede virkningene, eller kumulative effektene, av flere tiltak.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som sikrer uavhengige, samlede konsekvensutredninger av tiltak i havområder som ønskes brukt av flere aktører eller næringer, både innenfor og utenfor områder for nasjonal jurisdiksjon.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i § 4-2 er foreslått at ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger er den som i medhold av lov er gitt myndighet til å tillate aktiviteten. Dersom en aktivitet ikke er omfattet av annet regelverk, er departementet ansvarlig myndighet.

Disse medlemmer viser til at Naturvernforbundet og Handelskampanjen i sine høringssvar har foreslått at Miljødirektoratet skal være ansvarlig myndighet. I proposisjonen skriver også regjeringen:

«Departementet har vurdert innspillet om at Miljødirektoratet bør være ansvarlig for alle konsekvensutredninger etter loven. En fordel ved å legge kompetansen til ett organ, er at det vil gi større mulighet til å bygge opp et fagmiljø enn dersom ulike myndigheter skal være ansvarlig myndighet. Departementet vurderer også Miljødirektoratet med sin særlige miljøkompetanse kunne vært egnet til å ha en slik rolle.»

Disse medlemmer mener dette er en god vurdering som sikrer miljøhensyn bedre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til ny § 4-2 første ledd:

«Lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon § 4-2 første ledd skal lyde:

Ansvarlig myndighet etter dette kapittelet er Miljødirektoratet.»

Disse medlemmer viser til at § 4-3, § 4-4 og § 4-5 regulerer hva som skal konsekvensutredes, og at det er den ansvarlige myndigheten som skal vurdere dette. Disse medlemmer mener at det er akseptabelt om Miljødirektoratet gjør denne vurderingen, men at det å gi andre direktorater myndigheten til å vurdere dette er uakseptabelt, da de mangler kompetanse på miljøkonsekvenser. Derfor har også flere høringsinstanser vært kritiske til formuleringen av § 4-3. Havforskningsinstituttet mener det legges opp til en høy terskel for konsekvensutredninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon § 4-3 skal lyde:

§ 4-3 Terskel for vurdering av konsekvensutredningsplikt og krav om konsekvensutredning

Dersom en planlagt aktivitet kan ha en virkning på det marine miljøet, virkningene av aktiviteten ikke er kjent eller det mangler tilstrekkelig kunnskap om virkningene, skal det gjennomføres en vurdering av om aktiviteten krever konsekvensutredning etter § 4-5. Det skal utarbeides en konsekvensutredning for planlagte aktiviteter dersom det er rimelig grunn til å tro at aktiviteten kan forårsake forurensning av eller endringer i det marine miljøet. For planlagte aktiviteter i områder innenfor nasjonal jurisdiksjon gjelder dette bare dersom slike virkninger inntreffer i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon i tråd med § 4-1 andre ledd.»

Disse medlemmer viser til at det til § 4-7 om gjennomføring av konsekvensutredningen har kommet inn høringsinnspill om at utredningene skal gjøres av en aktør uavhengig av tiltakshaver, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon § 4-7 tredje ledd skal lyde:

Konsekvensutredningen skal utføres av en aktør som er uavhengig av tiltakshaver.»

Foruten på disse punktene, støtter disse medlemmer regjeringens forslag om ny lov, som en god start på arbeidet for mer bevaring og bærekraftig bruk av havområdene våre.