Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Midlertidig versjon
Til alle tider har vi levd i, med og av naturen i Norge. Måten vi lever og bruker naturen på, påvirker naturmangfoldet. Samtidig utvikler samfunnet seg. Vi får ny teknologi og blir mer effektive, det oppstår nye behov og muligheter, men også utfordringer. En av utfordringene er at vi kan risikere å overbelaste naturen, uten at vi merker det før det har gått så langt at det er vanskelig å snu utviklingen. At livet i Oslofjorden er truet, at villaksen i mange elver ikke genererer et overskudd vi kan høste av og at villreinen er nær truet, viser at belastningen på mange arter og økosystemer er blitt større enn naturens tåleevne. Hver enkelt handling kan være liten, nødvendig eller ønskelig, men summen av påvirkningene kan bli for mye for naturen. I meldingen foreslår regjeringen grep som skal sikre at samfunnets bruk av naturen holdes innenfor det naturmangfoldet tåler, fordi det skal være mulig å bruke natur og leve gode liv i hele landet i fremtiden.
I stortingsmeldingen legger regjeringen frem sitt forslag til handlingsplan for naturmangfold. I handlingsplanen følger regjeringen opp de globale målene for naturmangfold (naturavtalen) fra Montreal i desember 2022. Målene, tiltakene og virkemidlene som beskrives i meldingen skal ifølge regjeringen sørge for at naturmangfoldet i Norge forvaltes bærekraftig. Det blir påpekt at det er dette naturmangfoldet som er grunnlaget for liv, næring, helse og trivsel for mennesker, dyr, planter, organismer og økosystemer på både kort og lang sikt.
Naturavtalen er et svar på den globale naturkrisen, der menneskelig påvirkning har svekket økosystemer verden over. Arealendringer på land og i hav, overhøsting, klimaendringer, forurensning, og spredning av fremmede, skadelige arter er de viktigste drivkreftene bak naturtapet, og mange av de negative påvirkningene er irreversible eller svært krevende å reversere. Også i Norge er arealendringer den største negative påvirkningsfaktoren.
Norge har en heldekkende arealforvaltning gjennom plan- og bygningsloven og hav- og vannforvaltningsplanene. Naturmangfoldloven virker sammen med en rekke lover og regler for ulike næringer og sektorer. Det finnes to tidligere handlingsplaner for naturmangfold, som har bidratt til kontinuitet i arbeidet med naturmangfold i Norge. Stortingsmeldingen bygger på den forrige handlingsplanen for naturmangfold, slik den er presentert i stortingsmeldingen Natur for livet fra 2016.
I stortingsmeldingen foreslår regjeringen nasjonale bidrag til hvert enkelt av de globale målene i naturavtalen.
En bærekraftig forvaltning av naturen bør ifølge stortingsmeldingen ta utgangspunkt i kunnskap om tilstanden i økosystemene, samlet belastning av menneskelig aktivitet og nytten ved denne aktiviteten. For å få bedre oversikt over dette, foreslår regjeringen i meldingen å hvert fjerde år legge frem en samlet oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltak som gjennomføres ved norsk handlingsplan for naturmangfold. Oversikten skal blant annet bygge på de etablerte prosessene for meny av tiltak og naturregnskap.
Norge har ifølge regjeringen manglet en samlet oversikt over naturens verdier og hvordan vi påvirker den. Det foreslås derfor å etablere og regelmessig oppdatere et naturregnskap. Gjennom å utvikle et naturregnskap ønsker man å bidra til systematisk og regelmessig oppdatert kunnskap om utbredelsen av og tilstanden til de ulike økosystemene og om hvilke tjenester naturen gir.
Det er nødvendig å holde oversikt over den samlede belastningen på økosystemene, og regjeringen foreslår i meldingen å legge frem menyer av tiltak for de ulike økosystemene. Der skal det tas stilling til tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, slik at samfunnets behov ivaretas og det sikres robuste økosystemer der tålegrensene ikke blir overskredet. Regjeringen starter med å legge frem en meny av tiltak for skog.
Nedbygging av naturarealer kan gi tap av økosystemtjenester, true arter eller være en kilde til klimagassutslipp. Naturen fungerer som karbonlager og kan hjelpe samfunnet med å tilpasse seg klimaendringene. Regjeringen foreslår derfor i meldingen å jobbe for at Norge reduserer nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal nås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. For å nå målsettingen løfter regjeringen også frem prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover.
Norge er et langstrakt land med stor variasjon. Folk bor spredt. Kommunene har ansvaret for mye av utviklingen, både i samfunnet og for naturen. Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet for å nå naturmålene. Kommunene har best lokalkunnskap og kjenner best til lokale behov. Samtidig har de store oppgaver på mange felt. I meldingen foreslås det å gi kommunene bedre verktøy.
I handlingsplanen foreslås det nasjonale bidrag til de 23 målene i naturavtalen. Målene i naturavtalen er globale og skal nås gjennom felles innsats fra alle land. Noen av målene oppfordrer til handlinger og tiltak som Norge allerede har gjennomført. For disse legger regjeringen opp til at det norske bidraget skal være å videreføre praksisen og systemene som er etablert.
Blant annet presenterer regjeringen en målsetting om å klargjøre omfanget av forringede arealer og øke innsatsen for naturrestaurering. Restaurering av natur er ett av mange virkemidler for å oppnå bedre tilstand i økosystemene.
For å sikre leveområder for arter og at kommende generasjoner har en rik natur de kan ha glede av, må en del av naturarealene bevares gjennom vern og andre virkemidler. Globalt har naturavtalen et mål om at 30 pst. av arealene på land og i havet skal være langsiktig bevart. I Norge er det etablert 48 nasjonalparker. 41 ligger på fastlandet og 7 på Svalbard. På land foreslås det i meldingen at norsk bidrag blir bevaring av 30 pst. av arealet. Dette inkluderer både vern og andre effektive arealbaserte virkemidler. For havet foreslås det ingen mål i meldingen.
Det legges til grunn for meldingen at natur- og klimakrisene henger sammen. Forslagene i handlingsplanen har som ambisjon å ivareta hensynet til både natur og klima, og tiltak under alle de 23 målene kan bidra til en utvikling som både bevarer naturmangfoldet, reduserer klimagassutslipp og styrker samfunnet og naturens evne til å tåle klimaendringer. I noen tilfeller vil imidlertid klima- og naturhensyn stå i motstrid til hverandre. Dette gjelder for eksempel ved utbygging av fornybar kraft og fremføring av slik kraft gjennom ledningsnett og ved utvinning av mineraler og etablering av industri som er viktige for det grønne skiftet, da dette krever arealer. Disse spørsmålene drøftes i meldingen.
Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no, og det vises for øvrig til disse.