Komiteen viser til
Dokument 8:177 S (2023–2024) om oppfølging av kvalitetsnormen for
villaks, som behandles som en del av innstillingen.
Komiteen viser til
at den siste rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
(VRL) beskriver at antall laks som kom tilbake fra havet til Norge
for å gyte i 2022, var blant de laveste som noen gang er registrert. Ifølge
den siste klassifiseringen av laks etter kvalitetsnormen var 11
pst. av laksebestandene i dårlig tilstand og 41 pst. i svært dårlig
tilstand. Komiteen viser til at det
er mange faktorer som påvirker villaksbestanden, herunder spredning
av fremmede arter, lakselus, pukkellaks, sur nedbør, rømt fisk fra
lakseoppdrett og fysiske inngrep uten moderne miljøvilkår.
Komiteen viser til
at gjennom plenarvedtak i Stortinget har 52 norske vassdrag fått
status som nasjonale laksevassdrag, og 29 fjorder har fått status
som nasjonale laksefjorder.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til det sammensatte
bildet av faktorer som påvirker villaksens tilstand. Disse medlemmer er bekymret for laksebestanden
i Norge og mener at myndighetene må ha en helhetlig tilnærming til
å bedre bestanden. Disse medlemmer støtter
forslaget i Dokument 8:177 S (2023–2024) om å få lagt frem en stortingsmelding
med forslag til virkemidler for hvordan alle laksebestander skal
sikres minimum «god kvalitet» etter kvalitetsnormen for villaks. Disse medlemmer mener dette er en naturlig
oppfølging etter den dramatiske nedgangen av innsig i norske vassdrag
av villaks.
Komiteen mener
villaksens tilstand er bekymringsverdig. Over flere tiår har bestanden
av villaks gått drastisk ned i mange land, inkludert Norge. Sommeren 2024
viste særlig lave innsig av villaks, noe som understreker alvoret
i situasjonen. For å beskytte og styrke villaksbestanden må tiltakene
være omfattende og adressere de komplekse utfordringene som påvirker
arten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til at utvikling og implementering av ny teknologi er avgjørende.
Selv om arbeidet med en miljøteknologiordning tidligere ble igangsatt,
har det vært år med manglende oppfølging. I 2024 ble det imidlertid
flertall i Stortinget for å gjenoppta ordningen.
Pukkellaks, en fremmed art som utgjør en betydelig trussel
mot økosystemene i norske vassdrag, krever en målrettet innsats.
Tiltak som bruk av moderne teknologi kan bidra til å redusere bestanden.
Videre er det behov for konkrete tiltak som bygging av laksetrapper,
slik at laksen kan få tilgang til flere områder av vassdragene og
dermed øke sitt leveområde.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at mange laksebestander i Norge i dag er
truet eller har gått tapt. Rømt oppdrettsfisk, lakselus, pukkellaks
og klimaendringer er nå de største truslene mot villaksen. Mengden
laks som årlig kommer fra havet til Norge, er mer enn halvert siden 1980-tallet,
og situasjonen er kritisk. Antallet laks som kom fra havet til Norge
i 2023, var på det nest laveste nivået noen gang, og de to laveste
innsigene har kommet i løpet av de tre siste årene.
Disse medlemmer påpeker
at reduserte laksebestander skyldes en kombinasjon av menneskelig
aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Tilstanden er mest kritisk
for laksebestandene i Midt-Norge og Vest-Norge samt i Tanavassdraget.
I dag regnes rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet
til fiskeoppdrett som de største truslene mot villaksen. Samtidig
gjennomføres det ikke tilfredsstillende tiltak for å redusere disse
truslene. Villaksen trues i tillegg av spredningen av invaderende
og fremmede arter som pukkellaks. Kunnskapen om pukkellaksens påvirkning
på villaksstammene er for dårlig, og usikkerheten om fremtidig utvikling
i villaksstammene som følge av pukkellaksens inntog i norske elver
er stor. Villaksstammene har også blitt redusert som følge av en
rekke andre forhold, som vassdragsregulering, forsuring og klimaendringer.
Klimaendringene påvirker laksebestandene og øker behovet for å håndtere
andre trusler, slik at bestandenes evne til å tilpasse seg endringene
øker.
Disse medlemmer viser
til at Stortinget i 2013 vedtok en kvalitetsnorm for villaks. Intensjonen
med kvalitetsnormen er at den skal bidra til å ta vare på de ville
laksebestandene slik at artsmangfoldet sikres og det produseres
et høstbart overskudd. Kvalitetsnormen er et klassifiseringssystem
som gjør det mulig å si om en laksebestand er i svært god, god,
moderat, dårlig eller svært dårlig forfatning. Det vedtatte minstekravet
er at alle bestander minimum skal oppnå «god kvalitet» (nest beste
kategori). Ved vurderingen skal man ta utgangspunkt i bestandenes
størrelse og genetiske integritet. Disse medlemmer påpeker
at kvalitetsnormen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning
av villaksen.
Disse medlemmer viser
til at erfaringer så langt har vist at kvalitetsnormen gir et godt
bilde av tilstanden og eventuelle utfordringer for laksebestandene
for de vassdragene som er klassifisert etter normen. Vitenskapelig
råd for lakseforvaltning klassifiserer og overvåker bestandene og
vurdert hvilke faktorer som påvirker kvaliteten for den enkelte
laksebestanden. Den siste kartleggingen viser at bare én av fem
laksebestander hadde god eller svært god tilstand i 2015–2019, mens over
en tredel av bestandene hadde dårlig eller svært dårlig tilstand.
Disse medlemmer understreker
at tilstanden for villaksen ikke er forbedret sammenlignet med perioden
2010–2014, og at det ikke er noen endring i hva som er de største
påvirkningsfaktorene.
Disse medlemmer viser
til at laksefisket de siste årene har vekket stor bekymring som
følge av en dramatisk nedgang i villaks i norske elver, og at villaksen
i 2021 ble oppført på norsk rødliste for arter. Den er vurdert som
nær truet.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding med forslag til virkemidler for hvordan
alle laksebestander skal sikres minimum ‘god kvalitet’ etter kvalitetsnormen
for villaks.»