5.1 Helhetlig og bærekraftig arealforvaltning

Komiteen mener det er viktig med langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturen, og at naturforvaltningspolitikken skal bidra til at ulike sektorer har bærekraftig bruk og begrenser sin negative påvirkning på naturmangfoldet.

Komiteen registrerer at regjeringen i naturmeldingen foreslår å legge særlig vekt på følgende i naturforvaltningspolitikken fremover:

• Regelmessige oversikter, herunder en samlet oversikt over status, måloppnåelse og tiltak som skal legges frem hvert fjerde år.

• Ulike tiltak og verktøy for bedre forvaltning av naturen, blant annet

  • målsetting for redusert nedbygging av særlig viktige naturarealer

  • naturregnskap

  • menyer av tiltak for ulike økosystem

  • prinsipper for bærekraftig arealforvaltning.

Komiteen viser til at dette vil komme i tillegg til systemet med egne vann- og havforvaltningsplaner som legges frem henholdsvis hvert sjette og hvert fjerde år.

Komiteen mener det er viktig med en systematisk og helhetlig naturforvaltning, og at det utarbeides verktøy som integreres på alle forvaltningsnivå slik at det kan tas bedre beslutninger for naturen. Komiteen mener det er behov for at all natur forvaltes mer helhetlig i tråd med prinsippet om økosystembasert forvaltning, og støtter derfor forslaget om regelmessige oversikter, etablering av et nasjonalt og lokale naturregnskap og menyer av tiltak for økosystemene. Komiteen mener det også er behov for å videreutvikle det økologiske grunnkartet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av å styrke arbeidet med naturkartlegging og å få et bedre kartgrunnlag og en bedre oversikt over viktige naturdata om arter, naturtyper og økologisk tilstand. Et godt omforent og digitalt tilgjengelig kartgrunnlag kan gjøre det lettere for planleggere og utbyggere å gjøre gode vurderinger, og det kan virke konfliktdempende. Disse medlemmer viser til at det stilles krav om innsamling av mye data om natur i forbindelse med ulike prosesser, men at det er behov for at dette følges opp og at det etableres tydelige standarder for registrering i felt og et felles sted å lagre dataene i offentlige geodatabaser. Disse medlemmer viser til tilbakemeldinger fra høringsaktører om at betydelige mengder data forblir i rapportdokumenter og ikke blir tilgjengelig for enkel gjenbruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sentrale og nye miljødata fra konsekvensutredninger, forskning og overvåkning samles inn, lagres og, dersom egnet, offentligjøres i et tilgjengelig, standardisert og anvendbart format i felles databaser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at forslaget ikke skal medføre økt rapporteringsbyrde for næringslivet, men gi næringslivet lettere tilgang til eksisterende miljødata som de kan benytte seg av i sine prosesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at korrekt anvendelse av naturressursene er avgjørende for balansen mellom bruk og bevaring. Det skrives i meldingen at

«[…] kun ca. 1,7 prosent av Norges samlede areal bebygd, og ca. 3,5 prosent er i bruk til jordbrukformål. Det aller meste av norsk natur er altså ikke bygget ned.»

Dette synliggjør det faktum at arealmyndighetene i stort er nøye med hvordan og hvorvidt arealer skal omdisponeres fra sin nåværende tilstand. Staten må ha tillit til arbeidet som gjennomføres i kommunene av administrasjon og folkevalgte, ivaretar lokale interesser, herunder naturhensyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det vil være krevende å innfri naturmålene uten å redusere nedbyggingen av natur. Restaurering av natur kan i noen grad kompensere for naturtap, men det viktigste er å unngå nedbygging og legge til rette for at utbygging skjer på grå arealer.

Disse medlemmer viser til at etableringen av et årlig mål for redusert omdisponering av jordbruksareal (jordvernmålet) har vært et vellykket grep, men at Norge hittil ikke har satt et slikt mål for redusert nedbygging av natur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2025 med forslag til en årlig grense for årlig omdisponering av naturområder.»

Disse medlemmer understreker at et slikt mål både kan komme i stedet for, eller i tillegg til et nasjonalt mål om arealnøytralitet.

5.1.1 Mål 1: Redusere nedbygging av særlig viktige naturarealer

Komiteen viser til det globale mål 1 i naturavtalen:

«Sikre at alle arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkluderer hensyn til naturmangfold og/eller effektive forvaltningsprosesser som tar tak i arealbruksendringer på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks og lokalsamfunns rettigheter respekteres.»

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å fastsette følgende målsetting som Norges bidrag til mål 1 i naturavtalen:

«Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Målet skal oppnås gjennom en deltakende og helhetlig arealplanlegging, med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter.»

Særlig viktige naturarealer er naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional interesse. Dette omfatter blant annet verneområder, utvalgte naturtyper og prioriterte arter, truede naturtyper, truede arter og deres leveområder, viktige funksjonsområder for villrein med videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens forslag til målsetting for mål 1 gjelder i tillegg til de nasjonale målene for naturmangfold fra 2016 som lyder:

• «a) økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

• b) Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

• c) Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.»

Disse medlemmer legger til grunn at disse målsettingene må sees og oppfylles i sammenheng. Disse medlemmer viser videre til at naturmangfoldloven ligger fast, herunder naturmangfoldloven § 4, som lyder:

«Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener samtidig det er behov for en presisering og en samordning av de ulike målene som nå gjelder i norsk naturpolitikk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen samordne og koordinere de ulike målene som knytter seg til naturmangfold og til redusert nedbygging av viktige naturarealer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ikke har et anslag på hvor store arealer «særlig viktige naturarealer» i Norge utgjør, slik begrepet er definert i rundskriv T-2/16 og nasjonale forventninger til regional og kommunal arealplanlegging. Disse medlemmer mener det er krevende å fastsette, og følge opp, et mål uten å vite hva som er målekriteriet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvor store arealer ’særlig viktige naturarealer’, som definert i rundskriv T-2/16, omfatter, og sørge for at det føres en oversikt over utbygginger i disse arealene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens forslag til norsk bidrag til mål 1 i naturavtalen er lite konkret og forpliktende. I avtalen står det at tapet av «særlig viktige områder» skal nærme seg null innen 2030, mens regjeringen foreslår at tapet «skal reduseres» innen 2030. Disse medlemmer viser til at begrepet «natur av særlig verdi» ikke omhandler all natur, men natur med særlig viktige økologiske funksjoner, stort biologisk mangfold, større og sammenhengende naturområder og natur som Norge har et særlig internasjonalt ansvar for å ivareta. Særlig verdifull natur kan forstås som natur der inngrep vil ha ekstra store negative konsekvenser om den forsvinner. Disse medlemmer mener dette er naturtyper og områder som det er ekstra viktig å ha kartlagt og å ta vare på.

Disse medlemmer understreker at en forutsigbar og helhetlig arealplanlegging er viktig for både befolkningen og næringsliv. Sammen med behovet for å ta vare på natur taler dette for mer forpliktende og tydeligere mål fra myndighetenes side.

Disse medlemmer understreker at Norges oppfølging av målene i naturavtalen må være i samsvar med avtalens mål og intensjoner, og ønsker å fremme en alternativ målsetting for mål 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle norske arealer er omfattet av deltakende og helhetlig arealplanlegging som inkluderer hensyn til naturmangfold og effektiv forvaltning på land og i hav, slik at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030, samtidig som urfolks rettigheter respekteres.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem et forslag til endringer i naturmangfoldloven som sikrer at det innen 2030 innføres byggeforbud på særlig viktige naturarealer.»

Disse medlemmer understreker at de nasjonale målene setter en retning som skal bedre tilstanden i norsk natur, stanse tapet av naturmangfold og sikre at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Disse medlemmer registrerer at i meldingen etablerer regjeringen et tilleggsmål som skal virke ved siden av de nasjonale målene og bidra til å nå målsettingene i nasjonalt mål a og b. Målet er at

«Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. (…)»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen med dette målet ønsker å fortsette nedbyggingen av norsk natur, men redusere nedbyggingen av den særlig verdifulle naturen noe. Disse medlemmer understreker at dette innebærer at regjeringen ikke vil nå det globale målet om at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030. Disse medlemmer mener at målet i stedet legitimerer en fortsatt nedbygging av norsk natur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null innen 2030.»

Disse medlemmer viser til Norges klimaavtale med EU fra 2019 og at en av tre pilarer i dette samarbeidet handler om opptak og utslipp av klimagasser fra skog- og annen arealbruk (LULUCF). I perioden 2021–2025 skal Norge nå netto-null-forpliktelsen. Disse medlemmer understreker at dette er et viktig rammeverk for å ta vare på natur, og mener at denne burde vært reflektert i regjeringens naturmelding. Disse medlemmer viser videre til at EU har oppdatert regelverket sitt med nye regler og forpliktelser for skog- og arealbruk for 2026–2030. EU har satt et mål om å øke nettoopptaket til 310 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030, basert på historiske data og nasjonale klimagassregnskap, hvor hvert medlemsland får individuelle mål basert på arealet de forvalter. Disse medlemmer legger til grunn at Norge følger de oppdaterte forpliktelsene, som en del av klimaavtalen med EU mot 2030, og i tråd med det vi har meldt inn til FN under Parisavtalen.

5.1.2 Kommunenes rolle, blant annet som arealmyndighet

Komiteen viser til at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med bevaring og bærekraftig bruk av natur, blant annet gjennom ansvaret for arealforvaltning etter plan- og bygningsloven. Komiteen mener at bærekraftig bruk og bevaring må oppnås gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og langsiktig lokal forvaltning. Det er kommunene som har ansvaret for en bærekraftig arealforvaltning lokalt, og det er viktig at kommunene forvalter natur som en begrenset ressurs, på en bærekraftig måte.

Komiteen har forståelse for at kommunene opplever mange målkonflikter, og at kommunene ønsker å sikre tilstrekkelig boligbygging til en pris folk har råd til, gode bomiljø, infrastruktur, næring og sosialinfrastruktur som sykehjem, helse, utdanning, forskning m.m. Komiteen mener derfor at kommunene trenger oppdatert kunnskap og gode verktøy for å sikre en bærekraftig forvaltning av arealene.

Det er viktig at kommunene får en bedre og samlet oversikt over egen arealbruk og øker gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep. Komiteen mener kommuner i større grad bør restaurere, avbøte og kompensere for naturinngrep og nytt arealbruk, og at man særlig bør beskytte arealer som er viktige for karbonlagring, klimatilpasning og matsikkerhet.

Komiteen viser til at staten gir veiledning og føringer for kommunenes arealplanlegging gjennom lover, forskrifter og statlige planretningslinjer. Komiteen viser til at berørte statlige og regionale organer etter plan- og bygningsloven har adgang til å fremme innsigelse mot planer som strider mot nasjonale eller vesentlige regionale interesser og andre viktige hensyn.

Samtidig vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreke betydningen av det lokale selvstyret og viktigheten av lokal forankring. I avveiningen mellom ulike hensyn er det viktig at statsforvalterne benytter handlingsrommet til å finne gode løsninger i samarbeid med kommunene og andre interessenter.

Komiteen merker seg de nye statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet, som ble sendt ut på høring 13. mars 2024. Komiteen viser til at retningslinjene gjelder for all arealdisponering i kommunene og skal bidra til å balansere vern og utvikling av areal. Retningslinjene gjelder ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, og skal legges til grunn i enkeltvedtak som treffes.

Komiteen viser til at regjeringen i juni 2023 la frem nye Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027, der hensynet til naturmangfold og klima er tydeliggjort.

Komiteen viser til at det ble etablert en tilskuddsordning i 2021 rettet mot kommuner som ønsker å lage en egen kommunedelplan for naturmangfold. I perioden 2016–2023 har 82 kommuner fått tilskudd til å lage slike planer. Fra 2024 er ordningen utvidet og omtales som «natursats». Det kan også gis tilskudd til kommuner som vil revidere allerede vedtatt kommunedelplan for natur og til å gjennomføre en såkalt «planvask», i tillegg til tilskudd til lokale tiltak som forbedrer tilstanden i naturen.

Komiteen viser til at det ikke finnes en samlet oversikt over hvordan, eller i hvilken grad, naturmangfold og klima er hensyntatt i alle kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. Det er samtidig positivt at mange kommuner og fylkeskommuner har utviklet egne arealregnskap de siste årene.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at kommunene har oppdaterte arealplaner. Det er kommuneplanens arealdel som skal være førende for videre utbygging i kommunene. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har en av tre norske kommuner arealplaner som er eldre enn ti år. Komiteen mener dette er bekymringsfullt, og vil be regjeringen i samarbeid med KS finne verktøy som kan sikre at kommunene oppdaterer sine planverktøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at lokale beslutninger best tas av de som kjenner området, og at det er viktig at kommunene har og tar ansvar for samfunns- og arealplanleggingen i sine respektive kommuner. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte forslag som fratar kommunene handlingsrom til å styre arealpolitikken. Samtidig er det viktig å styrke kunnskapen om arter og økosystem slik at kommunene er bedre i stand til å se helheten, vurdere verdien av naturen som går tapt, og ta kloke beslutninger i sine utbyggingsprosjekt og arealbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er bekymringsfullt at ukoordinerte nasjonale, regionale og lokale planer kan føre til redusert biologisk mangfold og naturtap.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene utøver sin arealmyndighet innenfor rammene av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige plantretningslinjer, forskrift om konsekvensutredninger, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Disse omfatter prinsipper for god lokalisering og gjennomføring av utbygginger, dokumentering av konsekvenser og god arealplanlegging.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener de statlige planretningslinjene er viktige for å sikre effektiv arealbruk og mer bærekraftige byer og tettsteder. Retningslinjene tilsier blant annet at fortettingspotensialet bør kartlegges når man vurderer å omdisponere verdifull dyrket eller dyrkbar jord, og at utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes. Disse medlemmer understreker at dette skal bidra til å hindre satellittutbygginger med dårlig tilgjengelighet til skoler, arbeidsplasser og handels- og servicetilbud, samt hindre nedbygging av jordbruksareal og areal med høy grad av karbonbinding. Det er god og fremtidsrettet klima- og naturpolitikk.

Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har statistikk på endringer i arealtyper og endringer i arealformål i arealplaner, men det finnes ikke tilstrekkelige verktøy som kan brukes til å vurdere sumvirkningene av ulike arealendringer. Disse medlemmer mener at arealregnskap er et nyttig verktøy for kommunene når kommuneplaner skal revideres, blant annet for å ha en oversikt over de samlede virkningene av arealbruken. Det kan også gjøre det lettere for utbyggere å planlegge tidlig og utarbeide prosjektbaserte regnskaper. Mange kommuner og fylkeskommuner er i gang med å utarbeide areal- og naturregnskaper. Det etableres videre i løpet av 2024 en veileder for kommunene i å utvikle et arealregnskap i sine planprosesser. Disse medlemmer mener behovet for nasjonal oversikt over arealbruksendringer tilsier at alle kommuner og fylkeskommuner bør utarbeide et arealregnskap som del av kunnskapsgrunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Disse medlemmer mener det kan være aktuelt å knytte et slikt krav til oppdatering av arealplaner. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får støtte og bistand i dette arbeidet, og at regjeringen i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) vurderer ulike modeller for slik bistand.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om et krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et arealregnskap, kan knyttes til oppdatering av kommunenes arealplaner, og sikre at kommuner får støtte og bistand i utarbeidelsen av et slikt regnskap.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti peker på at god naturkartlegging og lett tilgjengelige verktøy for kommuner og næringsliv kan gi enklere og raskere byggeprosesser og en mer naturvennlig arealpolitikk. Disse medlemmer har merket seg arbeidet i flere fylkeskommuner og kommuner med å lage standarder og metodikk for kommunale arealregnskap. Disse medlemmer har også merket seg utviklingen innen flere bransjer med bruk av prosjektbaserte arealregnskap, og er positive til dette. For at dette skal bli enklere for næringslivet, er det nødvendig med kommunale arealregnskap i bunnen.

Likevel merket disse medlemmer seg at det mangler en nasjonal standard for dette, et slags regnskapssystem for arealer som er lett for kommunene å bruke. Disse medlemmer mener det er viktig for kommunenes evne til å ta i bruk arealregnskap, og for at næringsliv skal kunne ha forutsigbare rammer på tvers av kommunegrenser, at det utvikles en nasjonal standard og system for kategorisering av naturtyper i et arealregnskap.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest etablere en nasjonal standard for arealregnskap som verktøy i kommunenes arealforvaltning, gjerne med utgangspunkt i metodeutviklingen som er gjort på andre forvaltningsnivåer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at kommuneplanens arealdel utgjør en sentral del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og framtidig arealbruk, herunder ivaretakelse av viktige naturområder. Disse medlemmer mener det er en utfordring at mange kommuner har utdaterte arealplaner og støtter derfor en tilskuddsordning som gjør det mulig for kommunene å «planvaske» egne arealplaner og vurdere disse i tråd med oppdatert kunnskap om naturverdier.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil oppfordre kommunene til å vurdere om tidligere godkjent arealbruk skal endres av hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø, jordvern, reindrift, klimatilpasning, samfunnssikkerhet og et hensiktsmessig utbyggingsmønster, når de reviderer kommuneplanens arealdel. Disse medlemmer mener det kan være behov for ytterligere virkemidler og krav til en slik oppdatering, og mener regjering bør komme tilbake med forslag til hvordan slike krav kan utformes på en mest hensiktsmessig måte i samarbeid med kommunesektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere strengere krav til at kommunene foretar en oppdatering av eldre arealplaner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan utformes.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at kommunen, inntil det er gitt byggetillatelse, har mulighet til å føre områder regulert for utbygging tilbake til LNFR-formål. Mange kommuner har arealplaner som ikke ville blitt godkjent for utbygging i dag. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sitt forslag til oppdaterte «statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet» skriver at det bør vurderes å oppheve gamle planer som innebærer omdisponering av dyrka jord. Disse medlemmer er positive til dette og mener at det er viktig at kommunene også gjør en tilsvarende vurdering av om gamle planer innebærer nedbygging av verdifull natur, og om de er i henhold til gjeldende nasjonale retningslinjer.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten både for natur, næringsliv og innbyggere av at kommunale arealplaner er oppdatert i henhold til ny kunnskap og gjeldende nasjonale retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å utrede om det skal nedsettes oppgaveavlastende team i regi av fylkeskommunene for å tilby fagkompetanse til kommunene med vekt på natur, klima, miljø, jordvern og andre temaer i planleggingen. Disse medlemmer mener at et oppgaveavlastende team skal nedsettes, og at det trengs flere tiltak for å styrke kapasiteten og kompetansen til natur- og klimaarbeidet i kommunene. Disse medlemmer forventer at regjeringen i samarbeid med KS utvikler ulike modeller for slike oppgaveavlastende team.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette oppgaveavlastende team for å tilby fagkompetanse til kommunene med vekt på natur, klima, miljø, jordvern m.m., og gå sammen med KS, statsforvalter og andre aktører for å utrede hvordan teamet bør innrettes for å gi mest mulig støtte til kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at fylkeskommunen ikke bør fungere som en overkommune i arealpolitikken, og mener derfor ikke at teamene skal nedsettes i regi av fylkeskommunen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det lokale folkestyret må ligge fast og ikke bli unødvendig innsnevret som følge av nasjonale krav, lover, forskrifter eller mål. Hvilket behov den enkelte kommune har, vil variere, og da er det essensielt at man har tillit til de lokale folkevalgte som har i oppgave å ivareta samt utvikle sin kommune.

Disse medlemmer vil understreke at statlige myndigheters innsigelsesrett i arealsaker må begrenses til å omhandle deres eget virkeområde. Ytterligere menes det at innsigelser i sin helhet må benyttes varsomt. Disse medlemmer vil understreke at lokale myndigheter og politikere har god kjennskap til både naturen og behovene i sin region.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne registrerer at regjeringen mener dagens arealforvaltning, hvor kommunene er sentrale, fungerer godt. Disse medlemmer er ikke enige i denne beskrivelsen all den tid det foregår en omfattende nedbygging av natur, og tusentalls arter er truet av utryddelse i Norge. Disse medlemmer vil understreke at arealinngrep er den desidert største negative påvirkningen på naturmangfold i Norge. Disse medlemmer mener at hensynet til klima og natur ikke på langt nær veier tungt nok i dagens arealforvaltning, uavhengig av om arealet forvaltes av staten etter en sektorlov eller plan- og bygningsloven, som kommunene ha ansvaret for.

Disse medlemmer støtter at det utvikles et arealregnskap og et naturregnskap på lokalt og regionalt nivå som del av kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og som verktøy for å vurdere konsekvenser av fremtidig arealbruk. Disse medlemmer vil understreke at økt kunnskap tydeliggjør verdier av arealer og økosystemer, men at økt kunnskap ikke er en garanti for bedre beslutninger, ei heller at kunnskapen faktisk tas i bruk.

Disse medlemmer har registrert at det er stor forskjell på hvordan kommunene vekter hensynet til natur og klima i sin arealforvaltning. Noen kommuner har satt seg ambisiøse mål om arealnøytralitet, mens andre tillater store arealinngrep i verdifull natur.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke har forventninger til at kommunene skal vekte hensynet til natur i større eller mindre grad enn i dag, noe som i realiteten betyr at regjeringen ikke har en arealpolitikk for å ta vare på natur, men lar det være opp til den enkelte kommune.

Disse medlemmer mener regjeringen bør gi et tydelig signal til kommunene om at nedbygging av særskilt viktig natur må opphøre, og at kommunene må planlegge for arealnøytralitet innen 2035. Dette bør komme tydelig fram i regjeringens nasjonale forventninger til kommunenes arealpolitikk og fastsettes i den nye statlige planretningslinjen for areal og mobilitet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere de nasjonale forventningene til kommunenes arealpolitikk slik at det tydelig framkommer at nedbygging av særskilt viktig natur må opphøre, og at kommunene må planlegge for arealnøytralitet innen 2035.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette i de statlige planretningslinjene at særskilt verdifull natur ikke skal bygges ned, og at kommunene må planlegge for arealnøytralitet innen 2035.»

Disse medlemmer vil understreke at innsigelser er sikkerhetsventilen i plansystemet for å sikre at nasjonale og vesentlig regionale interesser blir ivaretatt. Disse medlemmer vil understreke at natur med intakte økosystemer er en nasjonal verdi. I dag tillates mange små og store inngrep som til sammen utgjør hovedtrusselen mot den økologiske tilstanden til norsk natur. I en slik sammenheng holder det ikke at statsforvalterne har i oppdrag å fremme innsigelser mot planer der natur av nasjonal eller regional interesse er truet. Statsforvalterne må få i oppgave å gå kritisk gjennom alle saker som berører natur, og kritisk vurdere om andre løsninger er utredet, om inngrepet kan kompenseres, og hvilken betydning inngrepet kan ha i en samlet belastning for økosystemet og naturtypen som sådan.

Disse medlemmer har registrert at det kan oppstå en negativ konkurranse mellom kommuner om hvem som kan tilby arealer til nye virksomheter, der hensynet til natur blir skadelidende. Disse medlemmer vil understreke at tydelige statlige retningslinjer kan demme opp for en slik naturødeleggende konkurranse.

Disse medlemmer viser til at staten gjennom de siste ti årene har trukket seg tilbake og tatt mindre ansvar for naturen. Statsforvalternes mandat til å gripe inn mot nedbygging av natur er sterkt svekket. Resultatet er raskere nedbygging, mer makt til utbyggere og mindre nærnatur til kommunens innbyggere.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i 2019 bekreftet at det er mindre bruk av innsigelser for å ivareta nasjonale og regionale interesser i plansaker, og at det legges mer vekt på lokal handlefrihet på bekostning av natur.

Disse medlemmer viser til at Sivilombudsmannens undersøkelse «Rapport om dispensasjoner i strandsonen» (2021) konkluderte med at 85 pst. av søknadene om dispensasjon til å bygge i strandsonen ble innvilget. Av de 750 dispensasjonene i de undersøkte kommunene var flertallet mangelfulle, begrunnet med ulovlige hensyn, eller begrunnet med hensyn som har liten vekt, ifølge Sivilombudsmannen.

Disse medlemmer mener det er behov for en stor reform av arealpolitikken for å gi naturen sterkere beskyttelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for å stanse og reversere ulovlige inngrep i natur, som inngrep i strandsone, nedbygging av matjord og ulovlige fyllinger.»

«Stortinget ber regjeringen gi statsforvalterne et tydelig mandat til å gripe inn mot nedbygging av natur og matjord. Sterkere mandat og plikt til å gripe inn må følges av økt kompetanse og kapasitet til å utarbeide innsigelser.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensyn til natur, matjord og friluftsliv vektlegges langt tyngre når innsigelser fra statsforvalteren kommer til vurdering i departementet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre mer restriktiv praksis for dispensasjoner til nedbygging i strandsonen.»

5.1.2.1 Plan- og bygningsloven, og forskrift om konsekvensutredninger

Komiteen viser til at beslutninger om arealbruk skal gjøres på bakgrunn av et oppdatert og objektivt faglig kunnskapsgrunnlag, og at det er viktig at regelverket om konsekvensutredninger sikrer at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt under forberedelsen av planer og tiltak. Komiteen merker seg at Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet er i gang med et arbeid med å revidere konsekvensutredningsforskriften.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å utrede mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur. Regjeringen presiserer at hensikten med utredningen ikke er å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune, og at kommunene må avveie ulike hensyn der natur er ett av flere nasjonale mål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at beslutningsgrunnlaget i konkrete utbyggingssaker er av god kvalitet, og at utredningene gjennomføres av aktører som er kompetente og uavhengige. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet blant annet har foreslått at KU-myndigheten skal ha mulighet til å kreve at et uavhengig firma kontrollerer konsekvensutredninger i de største sakene. Disse medlemmer merker seg at Miljødirektoratet mener terskelen for å kreve uavhengig kontroll bør være ganske høy, og at det kun er aktuelt å kreve uavhengig kontroll av utredninger som på grunn av omfang, virkning eller kompleksitet er spesielt krevende å utrede, og der det er skjellig grunn til å tro at det kan være nasjonale verdier, og at prosjektet kan føre til store negative virkninger. Dette ligner på eksisterende ordning for uavhengig kontroll i byggesaker. Disse medlemmer mener dette kan være et fornuftig forslag som bør sendes ut på høring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre faglig tillit til utredningene som gjennomføres, samtidig som hensynet til raskere saksbehandlingstid og kostnader for utbyggere må ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende på høring forslag til ny forskrift om konsekvensutredninger, som blant annet gir KU-myndigheten mulighet under visse betingelser til å kunne stille krav om uavhengig kontroll av konsekvensutredningen i større utbyggingssaker.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt med en gjennomgang av plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter for å styrke ivaretakelsen av natur, men vil samtidig understreke at det er viktig at regjeringen foretar reelle prioriteringer som medfører at summen av krav og pålegg reduseres. Disse medlemmer viser til at det i dag er flere titalls sektorlover som kan stå i målkonflikt med plan- og bygningsloven og bidrar til forsinkelser i saksbehandlingen og uoversiktlig beskyttelse av naturmangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det er vedtatt prinsipper for økologisk kompensasjon, men at hjemmelsgrunnlaget for en kommune til å sette bestemmelse om dette i arealplaner etter plan- og bygningsloven ikke er avklart. Disse medlemmer viser videre til at tiltakshavere/anleggseiere ikke har virkemidler for å tilby arealer på privat grunn utenfor anleggseiers eiendomsområde som kan benyttes til å restaurere natur. Disse medlemmer mener regjeringen bør avklare eksisterende og vurdere nye juridiske virkemidler for økologisk kompensasjon som en del av gjennomgangen av plan- og bygningsloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det er usikkerhet rundt hvorvidt kommuner kan stille krav om økologisk kompensasjon og restaurering av natur når utbygginger godkjennes. Disse medlemmer mener denne muligheten er viktig for kommuner som ønsker å forbedre sitt naturregnskap eller innføre arealnøytralitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til endringer i plan- og bygningsloven slik at det er klart at kommuner har juridisk handlingsrom for å kunne stille krav om økologisk kompensasjon i plansaker.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at plan- og bygningsloven er et avgjørende verktøy for å innfri målene i naturavtalen. Disse medlemmer mener det er behov for å oppdatere loven for å styrke kommunenes mulighet til å ivareta natur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i plan- og bygningsloven som tar hensynet til natur tydeligere inn i lovens formålsparagraf.»

Disse medlemmer mener det er avgjørende at kommunene får flere og bedre verktøy for å beskytte natur i tråd med norske og internasjonale naturmål. Å etablere natur som en egen kategori i plan- og bygningsloven vil gi kommunene et nytt verktøy og større handlingsrom enn i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å etablere natur som en egen arealkategori i plan- og bygningsloven.»

Disse medlemmer viser til at det tidligere fantes en frist for gjennomføring av reguleringsplaner på fem år i plan- og bygningsloven, som ble fjernet i 2015. Disse medlemmer mener en slik frist kan være et viktig virkemiddel for kommuner som ønsker å ha en sterkere demokratisk kontroll med stedsutviklingen, og sikre at reguleringsplaner er oppdatert i henhold til ny kunnskap og viktige samfunnsmål, for eksempel innen artsmangfold, naturrestaurering, klimatilpasning og flomvern.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i plan- og bygningsloven som gir kommuner som ønsker det, mulighet til å sette en foreldelsesfrist for reguleringsplaner.»

Disse medlemmer viser til at det dessverre er vanlig at konsekvensutredninger ved inngrep i natur har mangelfull kartlegging av natur.

Disse medlemmer viser til at kartlegging av særlig artsmangfold kan være en krevende prosess. Mange arter, for eksempel sopp, insekter og fugler, vil kun være mulige å registrere deler av året. Artskart er et godt virkemiddel, men det er ikke gjennomført systematiske kartlegginger i Norge. Fravær av registreringer av verdifullt biologisk mangfold i et område er derfor ikke en garanti for at området er godt kartlagt og at viktige arter ikke er der.

Disse medlemmer viser til at i mange energiutbyggingssaker, for eksempel utbygging av solkraftanlegg i natur, er kartleggingen som utføres, svært begrenset. En etterundersøkelse i 2015 av småkraftutbygginger i regi av Biofokus viste at antall funn av rødlistede laver og moser var 12,8 ganger så høyt i etterundersøkelsen som i kartleggingen som lå til grunn for utredningen som lå i konsesjonssøknaden.

Disse medlemmer viser videre til behovet for at kartleggingene er uavhengige. Tette bånd mellom utbygger og kartlegger er uheldig for kvaliteten på naturkartleggingen, men også for tilliten til både kartleggingen og vedtakene som gjøres.

Komiteens medlemmer Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen senest i forbindelse med kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling til Dokument 8:184 S (2022–2023) om å bryte båndene mellom utbygger og utreder i konsekvensutredninger om natur og klima, Innst. 455 S (2022–2023), lovte å

«i det kommende arbeidet med revisjon av KU-forskriften utrede hvordan en best mulig kan ivareta kravet om objektive konsekvensutredninger, herunder hvordan en best kan sikre at utredningene ikke påvirkes av forslagsstiller i vurderingene av konsekvenser for miljø.»

Disse medlemmer forventer at regjeringen snart følger opp dette.

Komiteens medlemmer Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at konsekvensutredninger av planer og tiltak, inkludert naturkartlegging, utføres objektivt og uavhengig, samtidig som det ikke skal føre til økte kostnader for staten eller kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå konsekvensutredningsinstituttet for å sikre at naturkartlegging som gjennomføres, er av tilstrekkelig kvalitet og omfang til å finne eventuelle rødlistede arter i området, samt etablere et kontrollsystem med systematiske stikkprøver med etterundersøkelser av slike kartlegginger.»

Disse medlemmer viser videre til at kartlegging av artsmangfoldet i Norge i stor grad gjøres av frivillige og på dugnad. Store deler av landet er dårlig kartlagt. Bedre kartlegging ville i mange tilfeller gitt verdifull informasjon tidlig i utbyggingsprosjekter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp artskartleggingsarbeidet og sikre at hele Norge blir akseptabelt kartlagt.»

5.1.3 Prinsipper for bærekraftig arealforvaltning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å innføre nye nasjonale, politiske føringer om arealforvaltning som skal praktiseres innenfor rammen av lover, forskrifter og statlige planretningslinjer. Disse skal ligge til grunn for statlig, regional og kommunal arealforvaltning, men utgjør ikke et nytt forvaltningssystem.

Prinsippene tydeliggjør blant annet behovet for å velge lokaliseringer og utbyggingsløsninger som unngår negativ påvirkning på natur- og landbruksarealer, begrenser konsekvenser som ikke kan unngås, og kompenserer for tap av natur- og landbruksarealer som siste utvei.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at prinsipp C er et nytt prinsipp, som fremhever behovet for tilstrekkelige arealer til fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur. Flertallet vil understreke viktigheten av å se klima og natur i sammenheng, og betydningen fornybar kraft har for å kutte utslipp og unngå globale temperaturøkninger i årene fremover. Flertallet støtter derfor prinsippet om at særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar skal vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål. Flertallet vil samtidig understreke at det er viktig at konsesjoner til ny kraftproduksjon gis med et sett av tiltak for å avbøte miljøvirkningene, enten det er etablering av viltkorridorer, radarstyrt lysmerking, merking av blader for å unngå fuglekollisjoner, bygging av fisketrapper, vilkår om slipp av miljøbasert vannføring m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enig i at fornybar kraft og kraftledninger må prioriteres blant utbyggingsformål fremover, men tviler på at regjeringens foreslåtte prinsipper for bærekraftig arealforvaltning som legges på toppen av det eksisterende forvaltningssystemet, er tilstrekkelig for å påvirke endring i praksis.

Disse medlemmer mener regjeringen må sikre at hensynet til fornybar energi som en vesentlig samfunnsinteresse og kommunenes ansvar for å legge til rette for mer energi, fremgår av statlige planretningslinjer. Dette er særlig viktig i lys av at kommunenes arealpolitikk har blitt viktigere for konsesjonsprosesser. Disse medlemmer mener videre at det må sendes tydelige styringssignaler til etater og direktorater om at hensynet til mer fornybar energi er en vesentlig samfunnsinteresse som må vektes tungt i arealpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at skal fornybar kraftutbygging prioriteres i arealpolitikken, er det videre nødvendig at målkonflikter reduseres, og at særlig statsforvalterens vektlegging av energi- og klimamålsettinger styrkes.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 foreslår å etablere en nasjonal støttefunksjon for kommunene for å bistå med kompetanse og ressurser til å utforme kraftplaner og kraftprosjekter, herunder miljø- og naturtilpasning av kraftprosjekter og støtte til planarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at planretningslinjene til kommunene og styringssignaler til etater og direktorater ivaretar at hensyn til mer fornybar energi og kraftnett er en vesentlig samfunnsinteresse som må vektes tungt i arealpolitikken.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at dagens forvaltningspraksis fortsatt bør legges til grunn i avveining mellom nasjonale og regionale naturverdier og behovet for kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens foreslåtte prinsipp om at disse formålene fremover skal vektes tyngre ved konflikter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens forvaltningspraksis i avveininger mellom nasjonale og regionale naturverdier opp mot behovet for kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar.»

Disse medlemmer stiller seg sterkt kritisk til at prinsipp C skal innføres som en ny overordnet politisk føring i arealforvaltningen på alle forvaltningsnivåer. Bak formuleringen om «prioriterte utbyggingsformål» legger prinsipp C til grunn at norske myndigheter skal nedprioritere naturen til fordel for fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvar og samfunnskritisk digital infrastruktur.

Disse medlemmer viser til Miljødirektoratets tall fra april 2024, som viser at kraftutbygging er den viktigste årsaken til tap av inngrepsfri natur i Norge de siste fem årene (55–60 pst.). Det er paradoksalt at regjeringen fremmer såpass naturfiendtlige føringer når den uttalte hensikten med disse nye prinsippene nettopp er «å nå det nasjonale målet om å redusere tap av særlig viktige naturarealer» (Meld. St. 35, s. 71). Disse medlemmer mener at for å nå naturavtalens mål om å stanse tapet av alle arealer som er viktige for naturmangfoldet, så er det naturmangfoldet som skal ha særstatus som prinsipp for bærekraftig arealforvaltning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge bort naturmangfoldmeldingens prinsipp om at kommunale, regionale og nasjonale myndigheter kan se bort fra naturhensyn i forbindelse med utvalgte utbyggingsformål.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne er enig i prinsippet om at man må prioritere arealnedbygging strengere, slik at det som bygges ned, er til de viktigste formålene. Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte prinsippene slik de er formulert i meldingen, og er bekymret for at helheten i regjeringens arealpolitikk vil føre til at terskelen for å bygge ned natur til de samfunnskritiske formålene blir unødvendig lav. Disse medlemmer vil understreke at også viktige formål som forsvar, infrastruktur eller energiproduksjon er nødt til å bli mer arealgjerrige og bruke arealer på en mer naturvennlig måte.

Disse medlemmer vil understreke at dagens praksis innebærer at store naturarealer, inkludert natur av høy verdi, omdisponeres til formål som ikke utgjør tungtveiende samfunnshensyn. Dette inkluderer hyttebygging, arealkrevende næringsparker og store veiprosjekter som ikke bare bygger ned natur, men også stykker opp leveområdene til arter som trenger større sammenhengende arealer. Det må derfor bli både vanskeligere og dyrere å bygge i natur i Norge, og det må bli enkelt og lønnsomt å heller transformere grå arealer.

5.1.3.1 Mål om arealnøytralitet

Komiteen viser til at flere kommuner har vedtatt ulike målsettinger om arealnøytralitet. Arealnøytralitet betyr at alt fysisk tap av naturarealer kompenseres for gjennom tilbakeføring av tilsvarende naturarealer.

Komiteen mener at det er viktig å fastsette en omforent definisjon av begrepet arealnøytralitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at Norge må bli arealnøytralt og stanse tapet av naturmangfold. Det innebærer at vi må redusere arealforbruket og gjenbruke allerede utbygde arealer fremfor å bygge ned mer natur.

Arealnøytralitet innebærer at dersom nye naturområder bygges ned, må tapet av natur kompenseres ved at et areal med forringet natur restaureres et annet sted i nærheten. Det skal restaureres minst like store naturverdier som de som tapes. Å verne et område vil ikke være tilstrekkelig til å kompensere for et nytt inngrep.

Disse medlemmer mener det må etableres et nasjonalt regelverk for innføring av arealnøytralitet som innebærer at utbyggere må betale for naturkompensasjonen. Slik kan kostnaden ved tap av naturgoder og økosystemtjenester bakes inn i økonomien. Dette vil konsentrere utbygging til grå arealer framfor natur og matjord. Disse medlemmer mener følgende prinsipper må ligge til grunn for innføring av arealnøytralitet:

• 1. Gjenbruk. Den som vil bygge noe, må først undersøke om gjenbruk er mulig: Kan man bygge der naturen alt er nedbygd eller sterkt forringet, såkalte grå arealer, gjør man det.

• 2. Uerstattelig natur. Dersom man må bygge og det ikke er mulig å bruke grå arealer, skal man aldri ødelegge den viktigste naturen, som verneområder og natur som er særlig artsrik eller truet i seg selv.

• 3. Kompensasjon. Skulle det være helt umulig å unngå å ta av ubrukt natur, må man alltid restaurere tilsvarende naturverdi som det som går tapt.

Disse medlemmer har merket seg at mange kommuner er i gang med å jobbe med arealnøytralitet, herunder Nordre Follo kommune, der kommuneplanen inneholder et bindende mål om dette. I planen ble ca. 1 400 dekar tilbakeført fra utbygging til landbruk, natur og friluftsliv, og det gjennomføres nå et utbyggingsprosjekt med krav om økologisk kompensasjon.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ønsker å utrede endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til natur. Disse medlemmer er positive til dette og ber om at regjeringen i utredningen klargjør hvordan et krav om arealnøytralitet kan lovfestes og iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven som etablerer et juridisk bindende krav om arealnøytralitet på nasjonalt nivå.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at NHO Byggenæringen, Sabima og en rekke andre bransjer, selskaper og organisasjoner i fellesskap etterspør en nasjonal definisjon på og klargjøring av arealnøytralitet som begrep og prinsipp, slik at dette praktiseres likt på tvers av kommuner som ønsker en arealnøytral praksis. Disse medlemmer er enige i behovet for en nasjonal definisjon og standardisering av metodikk og mener dette også vil kunne lette aktuelle kommuners arbeid med arealnøytralitet som prinsipp. Disse medlemmer imøteser en klargjøring fra regjeringen så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 legge frem forslag til lovendringer som etablerer et juridisk bindende krav om arealnøytralitet i alle kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et overordnet nasjonalt mål for norsk naturpolitikk om å være arealnøytral innen 2027.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et overordnet nasjonalt mål for norsk naturpolitikk om å være arealnøytral innen 2040.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at regjeringen arbeider med å utvikle et nytt klimamål for 2035, og at et mål for arealnøytralitet bør ses i samme tidsløp. Disse medlemmer vil derfor at Norge skal ha som mål å bli arealnøytralt innen 2035.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal bli arealnøytralt innen 2035.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fastholder at kommunene må anvende skjønn i spørsmål vedrørende arealbenyttelse. Den enkelte kommunes arealregnskap og hvilken type areal det er behov for, vil variere. Videre er det viktig å anvende naturen i verdiskaping, sysselsetting og klima. Disse medlemmer mener det derfor er uklokt å fastsette en nasjonal målsetting om arealnøytralitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at nedbygging av natur må stanses, og der hvor det ikke kan unngås, må naturtapet kompenseres for å oppnå arealnøytralitet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i meldingen ikke legger fram eller skisserer et helhetlig opplegg for naturkompensasjon i Norge, ut over at naturkompensasjon skal være siste utvei i henhold til tiltakshierarkiet. Disse medlemmer mener at det haster med å få på plass prinsipper og et godt forvaltningssystem for naturkompensasjon som er kvalitetssikret. Disse medlemmer mener at når naturkompensasjon skal beregnes, bør man ta utgangspunkt i hva det vil koste å restaurere like mye natur av tilsvarende naturtype et annet sted.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et helhetlig system for naturkompensasjon i Norge.»

5.1.4 Nasjonalt naturregnskap

Komiteen viser til det pågående arbeidet med å utvikle et nasjonale naturregnskap i tråd med FNs system for naturregnskap. Formålet med naturregnskapet er å gi systematisk og regelmessig oppdatert kunnskap om utbredelse av og tilstand for de ulike økosystemene og hvilke tjenester de gir. Komiteen mener det er viktig at naturregnskapet utformes på en slik måte at det kan gi nasjonale, regionale og kommunale myndigheter et bedre grunnlag for å ta kloke beslutninger i areal- og naturforvaltningen.

Komiteen merker seg at FN-rammeverket legger til grunn at de biofysiske regnskapene om utbredelse av økosystemer, tilstand og økosystemtjenester skal danne grunnlag for monetære regnskap for utvalgte økosystemtjenester, men at utvikling av slike regnskap i Norge vil ta tid og ressurser samt kreve lokal tilpasning til norske forhold.

Komiteen viser til at en rekke bedrifter har vedtatt målsettinger om å være arealnøytrale eller arealpositive og ønsker å utarbeide prosjektbaserte naturregnskap for å dokumentere egen naturpåvirkning og redusere egen naturrisiko.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kunnskapen som ligger bak naturregnskapet, er av et slikt format at det kan benyttes av næringslivet til bærekraftsrapportering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har merket seg at Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå jobber med et regnskap for utbredelse av økosystemer, et tilstandsregnskap og et biofysisk regnskap over økosystemtjenester som skal være klare i 2026.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at alle kommuner utvikler egne areal- og naturregnskap.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at alle kommuner utvikler egne areal- og naturregnskap, under forutsetning av at det følger med økonomisk støtte til å bygge opp den kommunale forvaltningen tilstrekkelig.»

5.1.5 Sirkulære industriparker

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener mer samlokalisering av industri og bedre utnyttelse av klargjorte industritomter og eksisterende infrastruktur er viktig for å redusere belastning på nye naturområder og kraftinfrastruktur, redusere konfliktnivået rundt nye utbygginger og redusere saksbehandlingstiden for konsesjoner. Disse medlemmer vil derfor styrke satsingen på sirkulære industriparker.

Disse medlemmer mener det er et behov for at industriparkene tar en koordinerende rolle i planlegging og utvikling av infrastruktur for å skape et internt marked for utveksling av restressursene. Disse medlemmer viser til rapporten «Industriparkene kan bidra til en raskere realisering av grønt industriløft i Norge» (2024), og at rapporten foreslår å etablere et nasjonalt program for industriparkene i Norge. Disse medlemmer mener dette er et godt forslag som regjeringen bør følge opp videre.

5.1.6 Grått areal

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Norge mangler en kartfestet oversikt over grå arealer, det vil si arealer som er tidligere nedbygd, eller sterkt endrede områder som ikke lenger er i aktiv eller i samfunnsnyttig bruk. Det mangler videre informasjon om hvilken ny arealbruk disse arealene kan være egnet til. Dersom disse arealene kartfestes, er det lettere å planlegge for videre fortetting og mer intensiv arealbruk på disse områdene enn å bygge ned nye naturområder i en region. Disse medlemmer viser til at en slik nasjonal kartfestet oversikt over grått areal kan gjennomføres gjennom et samarbeidsprosjekt mellom sentrale aktører innen kartproduksjon og naturforskning. Disse medlemmer er kjent med at dette er et arbeid som kan realiseres raskt i løpet av 2025.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere en omforent definisjon av grå arealer.»

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig gjennomføre en nasjonal kartlegging av større grått areal som kan gjenbrukes, og utvikle en nasjonal, digital kartløsning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det i etterkant av en slik kartlegging kan være aktuelt å utvikle føringer for økt utnyttelsesgrad og fortetting på disse områdene.

Disse medlemmer mener en nasjonal kartfestet oversikt blant annet vil gjøre det lettere å finne områder som er egnet for småskala kraftproduksjon med lavt konfliktnivå, og planlegge for raskere konsesjonsbehandling på disse områdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved flere anledninger har bedt regjeringen sikre raskere kraftutbygging på grått areal. Disse medlemmer viser eksempelvis til vedtak 925, 16. juni 2023:

«Stortinget ber regjeringen gi NVE mulighet til å unnta enkeltprosjekter med solparker med lavt konfliktnivå i grå areal fra konsesjonsplikt, slik at tillatelser kan gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.»

I Innst. 9 S (2023–2024) fremmet komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for økt lokal energiproduksjon og energiproduksjon på gråarealer i forbindelse med revidert budsjett i 2024.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å fastsette grå arealer som en egen arealkategori i plan- og bygningsloven.»

5.2 Vern og bevaring av land, ferskvann og hav

Komiteen viser til at det ifølge FNs klimapanel er nødvendig å bevare 30 til 50 pst. av jordas land-, ferskvanns- og havarealer med vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Komiteen viser til at mål 3 i den globale naturavtalen lyder:

«Sikre og legge til rette for at innen 2030 er minst 30 prosent av arealene på land og i elver og innsjøer, og av arealene langs kysten og i havet, spesielt områder som er særlig viktige for naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester, effektivt bevart og forvaltet gjennom økologisk representative, godt sammenhengende og rettferdig forvaltede systemer av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, med anerkjennelse av urfolksområder og tradisjonelle områder der det er aktuelt, og integrert i større landskaper og sjø- og havområder, samtidig som det sikres at all bærekraftig bruk, der dette er aktuelt i disse områdene, fullt ut er i samsvar med bevaringsformål, og at urfolks og lokalsamfunns rettigheter anerkjennes og respekteres, herunder rettighetene til deres tradisjonelle områder.»

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å fastsette følgende målsetting som Norges bidrag til mål 3:

«Norge har gjennom vern eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak bevart minst 30 prosent av Norges landareal inkludert Svalbard og Jan Mayen innen 2030. Tiltakene skal vise variasjonsbredden i norsk natur og Norge skal gjennom bevaringstiltakene bidra til at et globalt representativt utvalg av naturområder blir bevart.

Norge vil vurdere hvordan det skal fastsettes et mål om vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak for havarealene under norsk jurisdiksjon etter at den nærmere vurderingen av områder som kan anerkjennes som bevart gjennom OECM er gjennomført. Regjeringen legger vekt på å bidra til oppfølgingen av det globale målet i naturavtalen og vil komme tilbake med en plan for hvordan et fremtidig mål kan oppnås på en måte som samtidig legger godt til rette for bærekraftig bruk av norske havområder.»

Komiteen viser til at det med «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak» («other effective area-based conservation measures», OECM), menes tiltak som gir en positiv og langvarig bevaringseffekt på naturmangfoldet i et område.

Komiteen viser til at Norge over tid har arbeidet med å bevare et utvalg av natur gjennom områdevern, og at Norge har vernet ca. 25,7 pst. av landarealet medregnet Svalbard og Jan Mayen. Inkludert i dette er vernet av 5,3 pst. av all skog på fastlandet. Videre er om lag 4,2 pst. av norske havområder vernet samt 5,3 pst. av all skog. Det er videre opprettet 17 marine verneområder samt flere nasjonalparker med marint areal.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det globale målet om 30 pst. vern skal bestå av økologisk representative verneområder og andre effektive arealbaserte tiltak, og vil her understreke betydningen av representativt vern.

Disse medlemmer understreker at Norge i dag ikke har et representativt vern. Svært artsrike områder i lavlandet, og den eldste skogen, er eksempler på naturtyper som er underrepresentert. Det må settes et mål om representativt vern både til lands og til havs.

Disse medlemmer viser til en av hovedanbefalingene fra Klimautvalget 2050 om at arealpolitikken må begrense tap av natur og bidra til bevaring av naturens karbonlagre. Her peker utvalget på at det er behov for at det nasjonale vernet av økosystemer økes.

Disse medlemmer mener at Norge må sette et mål om formelt vern av 30 pst. av Norges landarealer, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030. Formelt vern inkluderer naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder og friluftsområder etter markaloven. Disse medlemmer understreker at vernet må være representativt og sikre ivaretakelse av ulike økosystemer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre representativt, formelt vern av 30 pst. av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030, gjennom naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder og friluftsområder etter markaloven.»

Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet har identifisert mindre områder med verdifull natur i lavlandet som aktuelle verneområder. Det pågår også prosesser med å vurdere utvidelse av nasjonalparker og landskapsvernområder og eventuelt opprette nye slike områder. Disse medlemmer understreker at naturens betydning og behovet for å nå målet om 30 pst. vern innen 2030 må være førende for slike avveininger. Disse medlemmer mener det er viktig å åpne for vedtak om nasjonalparker og landskapsvernområder, også i tilfeller hvor det ikke foreligger kommunal aksept. Det er avgjørende at vern gjennomføres i en prosess preget av tett samarbeid og dialog med kommunene for å sikre gode lokale løsninger. Samtidig mener disse medlemmer at naturens verdi og nasjonale mål for vern må være avgjørende for om man skal gå videre med et verneforslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder for å sikre representativt vern av norsk natur.»

Disse medlemmer understreker at Norge, som et av de landene i Europa som fortsatt har mest intakt natur, har et ekstra ansvar for å ta vare på store sammenhengende naturarealer både til lands og til havs. Kombinasjonen av store naturverdier og god økonomi tilsier at Norge i utgangspunktet bør verne mer enn 30 pst.

5.2.1 Vern og bevaring på land

Komiteen viser til at det pågår en prosess for å verne mindre områder med verdifull natur i lavlandet samt utvidelser av nasjonalparker og landskapsvernområder og eventuelt opprettelsen av nye. Komiteen er opptatt av at grunneiere, rettighetshavere, lokalt selvstyre, samiske interesser og andre berørte interesser blir godt involvert i alle verneprosesser.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke forvaltningen av eksisterende verneområder og er bekymret for at i litt under 30 pst. av verneområdene på land er verneverdiene anslått å være truet, blant annet på grunn av gjengroing, fremmede arter, tekniske inngrep og slitasje.

Komiteen viser til at det ble vedtatt på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet at 10 pst. av skogen skal vernes. Komiteen merker seg at det årlige omfanget av nytt skogvern avhenger av Stortingets årlige bevilgninger til skogvern.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, understreker at nasjonalparkene, naturreservatene, landskapsvernområdene og verdensarvområdene er noe av det flotteste av norsk natur, og det er viktig å skape merverdi av eksisterende verneområder over hele landet. Verneområdeforvaltning, besøkssentrene, nasjonalparkkommunene og andre aktører har ulike roller relatert til verneverdiene. Likevel har de ulike aktørene muligheter for å samarbeide for å få til fornuftig bruk av områdene uten at det forringer verneverdiene. Flertallet mener at verneområdene gir mulighet for både økonomisk, kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping. Det er viktig at lokal forvaltning fører til at arbeidsoppgavene i større grad skjer ved knutepunktene hvor nasjonalparkene og verneområdene er. Det må stimuleres til lokal verdiskaping, næringsutvikling, levedyktige bedrifter og helårlige arbeidsplasser med grunnlag i verneområdeforvaltning og merkevaren Norges nasjonalparker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at det gjennom Meld. St. 35 (2023–2024), Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold legges til rette for å:

• Relokalisere statlige arbeidsplasser ut til verneområdeknutepunktene og gjennom det styrke fagmiljø og lokalsamfunn der verneverdiene er.

• Styrke besøkssentrene, nasjonalparkkommunene og naturarven som verdiskaper.

• Stimulere til mer lokal verdiskaping, næringsutvikling, levedyktige bedrifter og helårlige arbeidsplasser med grunnlag i verneområdene og Norges nasjonalparker.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at naturmeldingen fra 2016 etablerte et nasjonalt mål 1.3 om bevaring av et representativt utvalg av norsk natur, og at dette målet fremdeles står fast. Disse medlemmer legger derfor til grunn at målet om bevaring av et «representativt utvalg» av norsk natur kommer i tillegg til regjeringens nye målsetting nr. 3 om at vern eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak skal «vise variasjonsbredden i norsk natur», og at Norge «skal gjennom bevaringstiltakene bidra til at et globalt representativt utvalg av naturområder blir bevart». Det nasjonale miljømålet om representativitet vil fortsatt bli rapportert på årlig til Stortinget i forbindelse med Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon. Disse medlemmer mener at det er viktig at det som fremover vernes og bevares for å oppfylle 30 pst.-målet på land, herunder i det pågående arbeidet med supplerende vern, bidrar til å øke representativiteten av norsk natur som er vernet eller bevart. Disse medlemmer mener det i disse pågående prosessene må vurderes om særlig viktige naturarealer er fanget godt nok opp.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med supplerende vern ble igangsett i etterkant av den forrige handlingsplanen for naturmangfold fra 2016, og at Miljødirektoratet har gitt oppdrag til berørte statsforvaltere om å starte opp verneplanprosesser i områder med verdifull natur i lavlandet der direktorat og berørte statsforvaltere vurderer at det kan være mulig å få lokal aksept for vern, og hvor det samtidig er store og middels store verneverdier. Disse medlemmer merker seg at det ikke stilles et krav om kommunal aksept i denne verneprosessen, og vil derfor understreke viktigheten av tidlig involvering av kommunene og berørte interesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det også pågår prosesser der man vurderer utvidelse av nasjonalparker og landskapsvernområder og eventuelt å opprette nye slike områder, og at regjeringen kun vil gå videre med disse prosessene hvor det er kommunal aksept for det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke at biologisk mangfold og sårbare økosystemer skal sikres gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og langsiktig lokal forvaltning. Tap av sårbar natur skal forebygges og repareres, og vern og bevaring av representativ norsk natur skal sikres med bakgrunn i naturvitenskapelige kriterier. Disse medlemmer viser til at også gode forvaltertradisjoner kan gi et bedre og mer langsiktig vern enn bare formalisert vern. Det samme gjelder effektiv, arealbasert bevaring av natur og miljø der det sikres at bruk er i samsvar med bevaringsformålet for disse arealene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at bare 5,3 pst. av skogen er vernet, på tross av at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet vedtok at 10 pst. av skogen skal vernes. Disse medlemmer understreker at ordningen med frivillig skogvern er avgjørende for å sikre vern av skog, og at ordningen er godt likt av alle involverte parter. For å nå målet om vern av skog må bevilgningene til ordningen økes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne registrerer at regjeringen ikke presenterer noen nye initiativer til bruk av vern etter naturmangfoldloven i naturmeldingen. Disse medlemmer registrerer også at meldingen heller ikke sender signaler om at det skal være prioritert framdrift i de eksisterende verneprosessene som ble igangsatt etter forrige handlingsplan for naturmangfold i 2016.

Disse medlemmer registrerer at Miljødirektoratet som oppfølging av naturmangfoldmeldingen fra 2016 leverte en oversikt over 584 km² i hovedsak mindre områder som kunne fange opp livsmiljøer som mangler i dagens vern. Videre fikk Miljødirektoratet i 2020 i oppdrag fra KLD å forberede en prosess for bevaring av 275 av disse områdene, total ca. 600 km². Disse medlemmer registrerer at dette stort sett er mindre områder i lavlandet i Sør- og Midt-Norge, og at disse er mest aktuelle som naturreservater. En del av dette er utvidelser av eksisterende naturreservater. Det er mest areal med økosystemet kulturlandskap og åpent lavland, men også en del våtmark i form av myrer, elvedeltaer og kroksjøer. Disse medlemmer viser til at de første foreslåtte verneområdene sannsynligvis vil komme til sluttbehandling i Klima- og miljødepartementet i 2025, og deretter vil de komme til sluttbehandling etter hvert som de blir ferdig forberedt av statsforvalterne og Miljødirektoratet.

Disse medlemmer vil understreke at de identifiserte områdene alle har særlig verdifull natur som ikke bør bygges ned. Disse medlemmer forventer at regjeringen holder et høyt trykk på dette vernearbeidet og sørger for at arbeidet er ferdig innen utgangen av 2026.

Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet som del av arbeidet med supplerende vern, forankret i forrige handlingsplan for naturmangfold fra 2016, har identifisert 46 større områder som kunne egne seg for å bli nasjonalpark eller landskapsvernområde (totalt 4 850 km²). Miljødirektoratet leverte våren 2021 en vurdering av om disse områdene hadde store nok naturkvaliteter til å fylle kravene til vern etter naturmangfoldloven, og om de aktuelle kommunene har aksept for nytt vern. Disse medlemmer viser til at direktoratet anbefalte en videre prosess for fire helt nye områder med store naturverdier, seks utvidelser ved eksisterende verneområder med store naturverdier og ti utvidelser med middels verneverdi, til sammen 1 440 km². De foreslo også å gjøre om seks landskapsvernområder til nasjonalpark.

Disse medlemmer mener det er viktig at Miljødirektoratet får i oppgave å løfte inn til departementet de områdene som har store nok naturkvaliteter til å fylle kravene til vern etter naturmangfoldloven, uavhengig av vurderinger av om de aktuelle kommunene har aksept for vernet. Disse medlemmer understreker at politisk vilje er en fornybar ressurs, og at kunnskap kan endre synet på vern. Disse medlemmer understreker at den aktuelle naturen i disse områdene er særlig verdifull og bør tas vare på. Disse medlemmer forventer at regjeringen prioriterer gjennomføring av dette arbeidet som følger opp forrige handlingsplan for naturmangfold fra 2016.s

Komiteens medlem fra Rødt viser til Miljødirektoratets tall fra april 2024. Disse viser at kraftutbygging har stått for 55–60 pst. av nedbyggingen av inngrepsfri natur i Norge de siste årene. Dette medlem viser videre til NINAs rapport fra 2020 om at over 90 pst. av vindkraft på land er i konflikt med det forskerne definerer som «viktig natur».

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppfordre til stans i all ny vindkraftutbygging.»

Dette medlem er bekymret for annen kraftnedbygging, for eksempel fra såkalte solparker, som også er billigere å bygge i urørt natur enn knyttet til eksisterende infrastruktur. Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet har allerede hatt ute et forslag på høring om endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til solkraftanlegg på land.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i plan- og bygningsloven og energiloven for å gi kommunene vetorett i saker knyttet til solkraftanlegg på land, innen mai 2025.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Miljødirektoratets sammenstilling av data fra mai 2024 over planlagte utbyggingsformål. Tallene viser at det planlegges utbygging av nesten 4 000 km² nytt areal i Norge. 987 av disse har kommunene satt av til fritidsboligformål. Hyttebygging er en stor trussel mot naturen, særlig dersom disse planene faktisk realiseres. Disse medlemmer mener det trengs klarere føringer for å stanse slik nedbygging hvis man skal få bukt med bit for bit-nedbyggingen av Norge.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot nye, store hyttefeltutbygginger.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå gjeldende regelverk og foreslå regelendringer for å innføre forbud mot etablering av nye hyttefelt, med mulighet for lokale unntak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er uenige i regjeringens prinsipp om differensiert arealforvaltning, der de skiller mellom by og distrikt i Meld. St. 35 (2023–2024). Disse medlemmer mener at det ikke skal være en løsere forvaltningspraksis overfor distriktskommuner, og at nasjonale og regionale naturverdier må prioriteres likt i alle norske kommuner. Disse medlemmer mener at de samme prinsippene for god naturforvaltning må gjelde like sterkt uavhengig av kommunens geografiske plassering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge samme strenge forvaltningspraksis for å ta vare på natur til grunn i alle kommuner, uavhengig av geografisk plassering.»

5.2.2 Vern og bevaring av havområdene

Komiteen mener det er viktig med en bærekraftig forvaltning av havmiljøet og ressursene i et langsiktig perspektiv, og at behovet for å forene næringsvirksomhet og hensynet til miljø og naturmangfold øker i takt med nye næringsmuligheter i norske havområder.

Komiteen viser til at havforvaltningsplanene er et viktig verktøy for en helhetlig og økosystembasert forvaltning gjennom å vurdere all menneskelig påvirkning på havmiljøet samlet og gjennom å forvalte bruken av havet slik at økosystemene opprettholder sine naturlige funksjoner og levering av tjenester. Komiteen viser til Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak, som ble behandlet på Stortinget våren 2024. I tillegg til forvaltningsplanene finnes det sektorprosesser som ivaretar hensynet til miljø og natur, samt arealbaserte reguleringer som styrker det marine miljøet.

Komiteen viser til at det som oppfølging av Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur ble satt i gang en prosess for systematisk å gjennomgå praksis for rapportering av Norges bidrag til de internasjonale målene om bevaring av områder til havs, og at det blant annet skal gjøres en nærmere vurdering av forhold som miljøverdier, bevaringseffekt, påvirkning fra aktivitet og geografisk avgrensning.

Komiteen merker seg at det pågår en prosess for å avklare hvilke områder som oppfyller kriteriene for «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak enn vern» (OECM) til havs. Regjeringen foreslår å avvente eventuell fastsettelse av et norsk mål for vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak for havarealene under norsk jurisdiksjon til dette er avklart.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å fortsette arbeidet med å gjennomføre marin verneplan fra 2004, identifisere nye kandidatområder for marint vern samt legge frem forslag for Stortinget om en ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet. Komiteen mener det er viktig at arbeidet med bevaring av havområdene tar utgangspunkt i viktige områder for marint naturmangfold og omfatter et representativt utvalg av natur.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er klokt å inkludere andre og eksisterende effektive arealbaserte bevaringstiltak i arbeidet med å følge opp Norges handlingsplan for naturmangfold. Disse medlemmer viser til at Norge allerede har implementert en rekke beskyttende tiltak mot skadelig fiskeriaktivitet, og at Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tidligere har identifisert at en stor andel av alle norske havområder er underlagt en form for effektive arealbaserte forvaltningstiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at under 4,2 pst. av norske havområder er vernet. En ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet er under utarbeidelse.

Disse medlemmer mener at Norge må verne 30 pst. av norske havområder, i tråd med de globale forpliktelsene i naturavtalen. Vernet må være representativt, og det må det utarbeides en ny marin verneplan som tar hensyn til representativitet.

Disse medlemmer viser til at omtrent 55 pst. av norske havområder i dag er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) som har vesentlig betydning for biologisk mangfold og produksjon. Eksempler på miljøverdier i SVO-områder er viktige leve- eller gyteområder for fisk, viktige leveområder for sjøfugl og sjøpattedyr og korallforekomster. Disse medlemmer mener alle havområder som er definert som SVO-er, må utredes med tanke på marint vern før det vurderes å igangsette ny aktivitet i slike områder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 legge fram en marin verneplan som kartlegger områder aktuelle for vern og viser hvordan minst 30 pst. av Norges havområder skal vernes innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen utrede alle eksisterende SVO-er med tanke på marint vern, før det vurderes å igangsette ny aktivitet i slike områder.»

Disse medlemmer viser til at det er behov for mer helhetlig forvaltning av marine havområder. Marin arealplanlegging er et avgjørende verktøy for å sikre sameksistens mellom næringer og få et bilde av den samlede påvirkningen på naturen i området før beslutninger tas. Disse medlemmer viser til at Klimautvalget 2050 har fremhevet marin arealplanlegging i sine råd for klimapolitikken. En marin arealplan vil sikre en helhetlig forvaltning av norske havområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 375 S (2023–2024) om Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene, der medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan marine arealplaner kan bidra til å styrke norsk havforvaltning, og komme tilbake til Stortinget i god tid før sommeren 2025.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å vedta en marin arealplan for norske havområder i løpet av neste stortingsperiode. Planen bør oppdateres jevnlig som en del av forvaltningsplansystemet. Arealplanen må sette områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet. Ansvaret for en slik marin arealplan legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan marine arealplaner kan bidra til å styrke norsk havforvaltning, og komme tilbake til Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vedta en marin arealplan for norske havområder i løpet av neste stortingsperiode. Denne planen skal deretter oppdateres jevnlig som en del av forvaltningsplansystemet. Arealplanen må sette områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet i norske havområder. Ansvaret for en slik marin arealplan legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke at iskantsonen er et av de mest verdifulle og sårbare naturområdene i Norge. Menneskelig aktivitet i dette området kan få spesielt store økologiske konsekvenser. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende å følge den faglige, vitenskapelige definisjonen av iskantsonen som forskerne fra blant annet Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet er enige om.

Disse medlemmer er bekymret over at definisjonen av iskantsonen brukt av regjeringen ikke følger miljøfaglige råd, og mener iskantsonen bør ha en sørlig grense tilsvarende 0,5 pst. isfrekvens.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å definere SVO for iskantsonen i tråd med det vitenskapelige grunnlaget fra Faglig Forum, med en sørlig grense ved maksimal isutbredelse, dvs. 0,5 pst. isfrekvens.»

Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til at regjeringen har åpnet områder i Norskehavet og Grønlandshavet for mineralvirksomhet. Disse medlemmer viser til vurderinger fra blant annet Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt, som påpeker at vi mangler tilstrekkelig kunnskap om økosystemene på havbunnen og offentlig tilgjengelig informasjon som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger om gruvedrift på havbunnen. Disse medlemmer viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti og mener det er positivt at det ikke lyses ut en første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Disse medlemmer understreker at det må videreføres og utvides for å sikre en forsvarlig forvaltning av havområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for at etableringen av flere marine verneområder kan medføre ulemper for maritim- og skipsnæringen. Disse medlemmer mener at vern best ivaretas gjennom aktiv bruk, og marint vern vil kunne innebære negative konsekvenser for utviklingen av lokalsamfunnene og næring, herunder også landbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, konstaterer at kunnskapen om kystøkologi er for dårlig. Det trengs mer kartlegging og forskning, blant annet i lange tidsserier, med tanke på å utarbeide økosystembaserte regnskap for hav, fjord og kyst. Det trengs også mer forskningsbasert formidling på dette området.

Disse medlemmer viser også til at kommuner og fylker får sentrale oppgaver når det gjelder arealforvaltning, både på land og i sjø. Lokal kompetanse er avgjørende for god forvaltning. Regjeringen planlegger videreutvikling av lokale knutepunkter, helst samlokalisert med besøkssentre. Regionale kystsoneplaner skal se forvaltning av sjøområdene og strandsonen i sammenheng, på tvers av kommunegrensene, og en bør vurdere å etablere oppgaveavlastende team i fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti peker på at det fins forsknings- og formidlingsmiljøer langs kysten som samarbeider med, og tilbyr infrastruktur for, forskere tett på fjord, kyst, hav og fuglefjell, i tett dialog med lokalsamfunn og fiskere. Disse bør videreutvikles til regionale knutepunkter.

Disse medlemmer ber departementet etablere ett eller flere slike desentraliserte sentre langs kysten, samlokalisert med knutepunkter og oppgaveavlastende team, og prøve ut dette knyttet til eksisterende miljø.

Disse medlemmer peker videre på at regjeringen vil videreutvikle besøkssenterordningen. I dag fins det ikke dedikerte sentre for kystøkologi innenfor denne ordningen, noe disse medlemmer mener bør etableres.

Disse medlemmer viser til at slike knutepunkter vil være en viktig ressurs for kommuner og fylker når det gjelder ansvaret for arealforvaltning i fjorder, på kysten og i havet.

Disse medlemmer mener disse medlemmer også vil tilføre sårt tiltrengte kompetansearbeidsplasser i distriktet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen har satt et nasjonalt mål om å bygge ut 30 gigawatt (GW) havvind innen 2040. Til sammenligning var produksjonskapasiteten for norsk vannkraft i 2023 på cirka 33 GW. De fleste partiene i komiteen og på Stortinget er enige med regjeringen i denne målsettingen. Havvind er allikevel nesten ikke nevnt i naturmeldingen. Regjeringen henviser til bærekraftskrav i konkurranseutlysingen av Sørlige Nordsjø II og at de laget en plan for naturkarlegging (Meld. St. 35 (2023–2024), s. 78).

Dette medlem understreker at bare fordi man flytter vindturbiner ut på havet og vekk fra der de fleste mennesker befinner seg, forsvinner ikke også miljøproblemene. Høsten 2023 ga Havforskningsinstituttet ut rapporten «Kunnskapsinnhenting for sameksistens mellom fiskeri- og havvindsnæring», som konkluderte med at utbyggingen så langt (Hywind Tampen) er et eksempel på dårlig sameksistens, at det er uklart hvordan havvind vil påvirke økosystemer eller bestandsnivå, og at «debatten om havvind i media er dominert av politikere og havvindutbyggere», mens «forskning- og miljøorganisasjonene er underrepresentert».

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen praktisere føre-var-prinsippet og stille all havvindutbygging i bero.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til meldingen, der det kommer tydelig frem at sjøfugl er under sterkt negativt press. Mellom 1970 og 2020 er bestanden av norske sjøfugler blitt redusert med 80 pst., og over 60 pst. av sjøfuglarter er i dag utrydningstruet.

Disse medlemmer viser til Innst. 294 S (2015–2016) vedtak IX, hvor en samlet energi- og miljøkomité ba regjeringen Solberg om å utarbeide en handlingsplan for å forbedre situasjonen for sjøfugl. Åtte år senere har dette vedtaket fremdeles ikke blitt fulgt opp, og i naturmeldingen sier nåværende regjering kun at en slik handlingsplan er under utarbeidelse.

5.3 Våtmark, herunder myr

Komiteen viser til at våtmark omfatter myr, kilder, flommark, elvedeltaer og annen oversvømt mark. Komiteen viser til at NIBIO estimerer at samlet areal for intakt myr og sumpskog i Norge er på om lag 13 pst. av Norges landareal. Av de truede artene lever 289 hovedsakelig i våtmark, det vil si 10,5 pst. av de truede artene. Komiteen merker seg at arealinngrep er den største påvirkningsfaktoren på våtmarker.

Komiteen viser til at «Naturstrategi for våtmark» fra 2021, som følger opp Meld. St. 14 (2015–2016) «Natur for livet», presenterer 27 tiltak og virkemidler som er aktuelle for å bremse dagens nedbyggingstakt for våtmark og forbedre den økologiske tilstanden i våtmark.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, har utarbeidet et forslag til forbud mot nedbygging av myr. Dette er et ledd i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nummer 108 fra desember 2022. Komiteen merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen av Prop. 1 S (2024–2025) ble enige om at forslaget om forbud mot nedbygging av myr skal behandles i Stortinget våren 2025.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024 ba regjeringen i løpet av 2024 sende på høring forslag om forbud mot nye torvuttak med ikrafttredelse av forbudet så raskt som mulig og før 1. oktober 2025.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Norsk institutt for naturforsknings (NINA) rapport fra 2023, som viser at kommunene har satt av 164 km² myr til utbyggingsformål. Hvis dette bygges ned, vil det gi et klimagassutslipp på mellom 19 og 55 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Til sammenligning var de norske klimagassutslippene i 2023 på 46,7 millioner tonn.

Miljødirektoratet leverte i desember 2023 et forslag til forbud mot nedbygging av myr, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet foreslår et forbud som vil gjelde all myr i Norge, uavhengig av torvdybde og høydelag. Det vil være mulig å gi dispensasjon fra forbudet, men kun dersom tiltaket er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser. Miljødirektoratet foreslår å legge dispensasjonsmyndigheten til statsforvalterne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om forbud mot nedbygging av myr basert på Miljødirektoratets forslag innen juni 2025.»

Disse medlemmer understreker at utvinning av torv fra myrer ikke er bærekraftig. Ved torvuttak dreneres myra, som dermed ødelegges. Som oftest er det de sterkt truede høgmyrene som er utsatt for torvtekt. Torv er ikke en fornybar ressurs.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i mai 2024 ba regjeringen om å innføre et forbud mot nye torvuttak så raskt som mulig og før 1. oktober 2025. Denne datoen må respekteres, og det er viktig at forbudet gjelder alle torvuttak, inkludert myrer der det foreligger konsesjon til å ta ut torv.

Disse medlemmer trekker fram at en miljøavgift på bruk av torv vil være et ryddig grep som synliggjør de egentlige kostnadene ved torvutvinning – både naturinngrepene og klimagassutslippene. En miljøavgift vil fungere som et insentiv til å utvikle og bruke miljøvennlige alternativer til torv. Samtidig vil en avgift bidra til mer forutsigbarhet og en mer rettferdig konkurransesituasjon for bedrifter som utvikler og selger alternativer til torv. Torv er per i dag så billig at hagesentre bruker tilbud på torv som lokkemiddel for å få kunder inn i butikkene. Med et forbud mot nye torvuttak kan en se for seg at importen av torv fra land som Sverige og Estland øker. En miljøavgift på bruken av torv vil sikre at det ikke blir forskjell på om torven kommer fra norske eller utenlandske kilder.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, en miljøavgift på torv innen statsbudsjettet for 2026.»

5.4 Naturrestaurering

Komiteen viser til at det i den globale naturavtalen er et mål 2 om restaurering som lyder:

«Sikre at det innen 2030 er iverksatt effektiv restaurering av minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet, for å forbedre naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester samt økologisk tilstand og sammenheng.»

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å følge opp målet ved å etablere følgende nasjonale bidrag:

«Innen 2030 er omfanget av forringede og ødelagte arealer i Norge klargjort, innsatsen på naturrestaurering økt og naturrestaurering gjennomføres der man oppnår størst nytte for samfunnet.»

Komiteen merker seg at arbeidet med å klargjøre hvor stort omfang av arealene i Norge som er forringede økosystemer, ikke er i mål, med unntak av økosystemet elver, innsjøer og kystvann.

Komiteen viser til at det pågår arbeid med naturrestaurering i flere områder i Norge i dag, og at det blant annet er utarbeidet en nasjonal strategi for restaurering av vassdrag som setter mål om at minst 15 pst. av forringede vassdrag i Norge skal restaureres i perioden 2021–2030. Arbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende Plan for restaurering av våtmark i Norge 2021–2025. Komiteen viser videre til at de regionale vannforvaltningsplanene 2021–2027 med tilhørende tiltaksprogrammer inneholder over 12 000 tiltak, der om lag 1 600 er fysisk restaurering. Videre vil det i tråd med strategien for restaurering av vassdrag utarbeides en handlingsplan for restaurering av vassdrag som vil bli oppdatert jevnlig frem mot 2030.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 375 S (2023–2024), der Stortinget vedtok følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.»

Komiteen legger til grunn at dette vedtaket følges opp så raskt som mulig i det videre arbeidet.

Komiteen viser til at tareskogen er et viktig økosystem som danner livsgrunnlaget for mange marine organismer. Den sikrer et rikt artsmangfold, er et viktig leveområde for mange fiskeslag, lagrer karbon og renser vannet. Områder som tidligere var dekket av frodig tareskog med et rikt biologisk mangfold, har nå blitt til store kråkebolleørkener. Komiteen peker på at det er mulig å få tareskogen tilbake, men at dette krever en målrettet innsats.

Komiteen vil for øvrig understreke at en målrettet restaurering av leveområdene til villreinen var et viktig tiltak som ble vedtatt på Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens forslag til norsk målsetting for mål 2 i naturavtalen er lite konkret. Disse medlemmer viser til at naturavtalens mål for naturrestaurering er å sikre at det innen 2030 er iverksatt effektiv restaurering av minst 30 pst. av arealene med forringede økosystemer, mens regjeringens forslag til nasjonal målsetting er å «klargjøre omfanget og øke innsatsen». Disse medlemmer mener det er svært uklart hva dette innebærer i praksis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti presiserer at regjeringens målsetting 2 må forstås som at arealer som egner seg for naturrestaurering, skal være definert og kartlagt innen 2030.

Disse medlemmer anerkjenner at det globale målet for naturrestaurering er svært ambisiøst, men at det er viktig at Norges bidrag innebærer å raskt igangsette kartlegging og etablere systemer for restaurering av forringet natur som kan ha stor betydning for overlevelsen av arter og økosystemer.

Disse medlemmer understreker at Norges oppfølging av målene i naturavtalen må være i samsvar med avtalens mål og intensjoner, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innen 2030 er iverksatt effektiv restaurering av minst 30 pst. av norske arealer med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet for å forbedre naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester samt økologisk tilstand og sammenheng.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Norge mangler oversikt over natur som kan og bør restaureres, og at det ikke finnes et system for å vurdere den biologiske tilstanden på en fin nok skala til å identifisere restaurerbare arealer. Det mangler videre en oversikt over hvor mye som allerede er restaurert. Disse medlemmer mener det er viktig fremover å sørge for at natur med restaureringsbehov er kartlagt, slik at det er de mest verdifulle naturtypene som blir restaurert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er lite hensiktsmessig å innføre et eget prosentmål om restaurering av forringet natur før det er kartlagt hvor mye og hva slags areal som anses å være forringet. Det er også nødvendig for å få en kostnadsberegning av hvilke økonomiske konsekvenser et slikt mål vil få.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med en målrettet og effektiv restaurering av de økosystemer som har størst behov og gir størst nytte for samfunnet. Disse medlemmer mener det er naturlig å sette i gang restaurering i områder der kunnskap om restaureringsbehov er godt kartlagt, som for eksempel kystvann, vassdrag, myr og våtmark. Det er behov for en nasjonal plan med oversikt over hvilke tematiske satsinger innen naturrestaurering som er etablert eller bør iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for restaurering av natur for å øke innsatsen på naturrestaurering frem mot 2030.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke at arbeidet med å utarbeide en nasjonal kartlegging av restaurerbar natur og øke innsatsen på naturrestaurering må ses i sammenheng med å etablere modeller for økologisk kompensasjon i større utbyggingsprosjekter. Det årlige omfanget av naturrestaurering vil avhenge av Stortingets årlige bevilgninger til dette formålet.

Disse medlemmer mener at man i større grad må benytte økologisk kompensasjon som et frivillig virkemiddel for å kompensere for naturinngrep og arealnedbygging. Disse medlemmer vil særlig trekke frem betydningen naturkompensasjon kan ha i energi- og vassdragskonsesjoner for å minimere belastningen på natur og redusere konfliktnivået i utbygginger. Disse medlemmer viser eksempelvis til at aktørene kan bli enige om at de vil restaurere og/eller tilbakeføre høyproduktiv skog og myrområder ved fremtidig nedlegging eller reetablering av for eksempel vindkraftanlegg og andre energianlegg.

Disse medlemmer viser til at flere næringsaktører savner modeller for økologisk kompensasjon der det er vitenskapelige definisjoner og objektive kriterier for hva som er netto verditap av et prosjekt, og hvordan dette kan kompenseres frivillig gjennom restaureringstiltak i de viktigste naturområdene og av de viktigste naturtypene. Disse medlemmer mener regjeringen bør utforme forslag til slike modeller og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener regjeringen bør bistå regioner som ønsker å etablere regionale «arealbanker» der man identifiserer og får en oversikt over arealer som egnet for naturrestaurering og kan brukes som økologisk kompensasjon i større utbyggingsprosjekter. Disse medlemmer foreslår at regjeringen bør starte med et pilotprosjekt i en større region.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for økologisk kompensasjon som kan benyttes for å kompensere for naturtap i større utbyggingsprosjekter og i større kraftprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et prøveprosjekt der det etableres en ‘arealbank’ i en region med oversikt over arealer som er aktuelle for naturrestaurering, slik at restaurerbare arealer kan benyttes som økologisk kompensasjon og naturen kan forbedres på tvers av kommunegrenser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det er sentralt å restaurere natur som er blitt forringet, for å vinne tilbake tapt mangfold. En villere og mer intakt natur har verdi i seg selv fordi den gir arter, bestander og økosystemer større rom for å blomstre. Samtidig er det grundig dokumentert at storskala naturrestaurering er en forutsetning for å ta vare på økosystemene og lagre karbon, som igjen er langsiktige forutsetninger for sivilisasjonen. Disse medlemmer viser videre til at det å restaurere og reparere naturen også handler om folkehelse, livskvalitet og opplevelser. Potensialet for å gjøre større naturopplevelser tilgjengelig i både nærnatur og villmark er stort. Disse medlemmer påpeker også at naturrestaurering kan gi gevinster for næringsliv og grunneiere. Rikere natur betyr større grunnlag for turisme, men også større muligheter for bruk og høsting av naturen, fordi bestandene blir mer livskraftige. Restaurert natur vil dessuten lagre karbon og dempe flom og naturødeleggelser.

Disse medlemmer understreker at målet i naturavtalen er et ambisiøst mål som både krever politisk prioritering og ledelse. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet i sitt høringsinnspill til mål 2 om naturrestaurering mener det mangler en nasjonal restaureringsplan og midler til å gjennomføre restaureringsarbeidet. Disse medlemmer påpeker at Norge mangler oversikt over hvilken natur som bør restaureres, og det er uklart hvilke hjemler kommuner og stat har for å få fortgang i naturrestaureringsarbeidet. Disse medlemmer mener til tross for regjeringens handlingsplan at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til hvordan målet skal nås. Disse medlemmer mener det trengs en helhetlig nasjonal plan for restaurering og bevaring av natur- og artsmangfold i tråd med internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette kartlegging av arealer som egner seg for naturrestaurering, og etablere en forutsigbar finansieringsløsning for dette formålet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne registrerer at det globale målet for restaurering av natur er å

«sikre at det innen 2030 er iverksatt effektiv restaurering av minst 30 pst. av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet, for å forbedre naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester samt økologisk tilstand og sammenheng».

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke vil prioritere å gjennomføre dette målet for norsk natur.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen mener at vi trenger bedre oversikt over arealer med forringet natur i Norge for å lykkes med naturrestaureringsarbeidet. Disse medlemmer mener at dette kartleggingsarbeidet må prioriteres høyt. Regjeringen har som mål at arbeidet skal være ferdig i 2030. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at regjeringen planlegger for at det globale målet ikke kan nås, og understreker at kartlegging og restaurering kan pågå parallelt.

Disse medlemmer viser til at det for elver og innsjøer, samt kystvann, gjennom vannforvaltningen etter vannforskriften er avklart hvilke konkrete vannforekomster som er forringet. Disse medlemmer vil understreke at det her ikke er noen hindringer for at restaureringsarbeidet skal gis høy prioritet, og minst slik at det globale målet nås.

Disse medlemmer har registrert at myndighetene ikke kan pålegge restaurering av natur på privat grunn, og at Klima- og miljødepartementet derfor har bedt Miljødirektoratet vurdere eksisterende, og behov for nye, juridiske virkemidler for å øke omfanget av naturrestaurering i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som sikrer at myndighetene får mulighet til å pålegge restaurering på privat grunn.

Disse medlemmer viser også til miljøkvalitetsnormen for villrein og Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen gjennom faggrunnlaget for handlingsplanene for villrein har en god oversikt over villreinområder som trenger restaurering. Disse medlemmer mener at i disse områdene må restaurering være igangsatt før 2030.

Disse medlemmer viser til at Plan for restaurering av våtmark i Norge (2021–2025) ligger til grunn for videre arbeid med restaurering av myr og annen våtmark, og at restaurering av myr og våtmark er av stor betydning for å gjenopprette naturmangfold og naturlige karbonlagre og som klimatilpasning. Disse medlemmer vil peke på at planen trenger oppdatering, og at arbeidet må oppskaleres. Disse medlemmer mener at å nå det globale målet for våtmark og myr innen 2030 må være et minimum.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 2027 sørge for at forringede og ødelagte arealer i Norge er klargjort og kartlagt, og at det innen 2030 er planer for og igangsatt effektiv restaurering av minst 30 pst. av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at minst 30 pst. av forringede og ødelagte vannforekomster er igangsatt restaurert innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak som sikrer myndighetene mulighet til å pålegge restaurering på privat grunn.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fastsettelse av handlingsplanene for villrein sørge for at det innen 2030 igangsettes restaurering av alle villreinområder som trenger restaurering.»

«Stortinget ber regjeringen oppdatere Plan for restaurering av våtmark i Norge, slik at minst 30 pst. av forringede og ødelagte forekomster av myr og våtmark er restaurert innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan restaurering av natur skal organiseres, prioriteres og kvalitetssikres.»

Disse medlemmer viser til vedtak 789 ved behandlingen av Innst. 375 S (2023–2024) om tareskog. Disse medlemmer ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av vedtaket vurdere endringer i forvaltningen av steinbit og torsk i lys av at økte fiskebestander vil gi økt beiting på kråkeboller og dermed mindre press på tareskogen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at tareskogen på den nordnorske havbunnen har vært nedbeitet av kråkeboller i over 50 år. Nedbeitingen skyldes blant annet menneskelig aktivitet som overfiske av steinbit og torsk, som tidligere har holdt kråkebollebestandene i sjakk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til tiltaksplaner for de enkelte villreinområdene og understreker viktigheten av at disse følges opp for å bedre tilstanden til villrein etter kvalitetsnormen.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er en grunnleggende systemfeil at det som oftest er enklere og billigere å bygge i naturen enn å transformere tomter som har dårlig arealutnyttelse eller ikke er i bruk. Disse medlemmer viser videre til en rekke utredninger som har pekt på innføring av en naturavgift som en måte å gjøre noe med denne systemfeilen på og vri mer av utbygging over til grå arealer.

Disse medlemmer viser til at ved innføring av arealnøytralitet vil en slik nasjonal naturavgift ikke være nødvendig, siden arealnøytralitet innebærer at utbyggere må betale for naturkompensasjonen, enten i form av areal eller i form av en differensiert naturavgift som er øremerket til restaurering av annen natur. Kostnaden for utbygger skal tilsvare kostnaden ved å restaurere tilsvarende naturverdier. Slik kan kostnaden ved tap av naturgoder og økosystemtjenester bakes inn i økonomien og vri mer oppmerksomhet mot transformasjon av grå arealer framfor nedbygging av natur og matjord.

Disse medlemmer mener likevel at siden de aller fleste kommuner i dag ikke krever økologisk kompensasjon, er det viktig at det innføres en kostnad ved nedbygging av natur som tilsvarer det det vil koste å restaurere tilsvarende naturverdier et annet sted.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for å etablere en naturkompensasjon når natur bygges ned, enten i form av krav om restaurering på annet areal eller i form av en differensiert naturavgift som er øremerket til restaurering av annen natur. Kostnaden for utbygger skal tilsvare kostnaden ved å restaurere tilsvarende naturverdier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen arbeide for mekanismer som gjør at utbygger som bygger ned skog, jord eller annen natur, skal kompensere for det ved å restaurere natur andre steder gjennom et såkalt naturbidrag.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at utbygger finansierer utgifter til økologisk kompensasjon ved nedbygging av natur og matjord.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener potensialet for å restaurere naturverdier og fiskebestander i norske vassdrag er stort. Vannkraftregulering påvirker i dag 2/3 av vassdragene. I mange elver er bestandene av anadrom fisk som laks og sjøørret forsvunnet eller svekket. Å restaurere livskraftige bestander kan gi store gevinster for miljø, lokalsamfunn og næringsvirksomhet. Dette kan blant annet gjøres ved å gjennomføre habitattiltak i potensielle gyteområder eller ved å reetablere frie vandringsveier forbi kraftverkene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bør gå i dialog med kraftselskapene om etablering av et miljøfond. Dette kan for eksempel finansieres ved at kraftselskapene tilfører fondet ett øre pr. produsert kWh.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kraftselskapene om etablering av et miljøfond for norske vassdrag.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at det er behov for flomverntiltak langs norske vassdrag for å beskytte boliger, næring og jordbruksareal. Disse medlemmer har merket seg at flomverntiltak i mange tilfeller kan kombineres med restaureringstiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at flomverntiltak langs elvene skal inkludere habitatforbedring for å restaurere natur der dette er mulig.»

5.5 Skog og skogbruk

Komiteen viser til at skog utgjør 38 pst. av landarealet, og at av dette er 71 pst. produktiv skog og 29 pst. uproduktiv skog. Komiteen viser til at 60 pst. av de kjente artene i Fastlands-Norge er knyttet til skog, og at 48 pst. av alle truede arter på Rødlista i 2021 finnes i skog. Komiteen viser til at 84 pst. av de 1 330 truede artene i skog er knyttet til gammel skog.

Komiteen merker seg at de viktigste påvirkningsfaktorene for økosystemet er arealbruksendringer og skogbruk. I følge NIBIOs fremskrivninger er det forventet en avskoging på 1 800 km² frem mot 2030 og en påskoging på om lag 1 600 km².

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem Meny av tiltak for skog med 13 utvalgte indikatorer og i alt 16 tiltak, og at regjeringen vil gjennomføre menyen med tiltak for skog med sikte på forbedret økologisk tilstand i skog innen 2050.

Komiteen merker seg at regjeringen presenterer disse målene for skog i Norge i naturmeldingen:

• Skog som er vernet etter naturmangfoldloven, er i økologisk tilstand nær naturtilstand i 2050.

• I øvrig skog er økologisk tilstand, målt med direktoratenes indikatorer, forbedret innen 2050, samtidig som det er et aktivt bærekraftig skogbruk på drivverdige arealer og skognæringens konkurransekraft er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og eventuelt hvordan, større deler av statens skogeiendommer kan vernes, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen revidert nasjonalbudsjett 2025.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er ulik forvaltning av statens grunn i Norge, og at Nordland og Troms ikke er omfattet av fjelloven. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte i gang arbeidet med en ny forvaltning av statens grunn i Nordland og Troms, og mener det er riktig å innføre økt lokal forvaltning av statsgrunn i Nordland og Troms. Disse medlemmer mener det vil sikre større innflytelse og verdiskaping, også i spørsmål om vern av statens skogeiendommer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er svært kritiske til at det kun er i 10 pst. av skogen (verneområdene) det skal være et mål om god økologisk tilstand, mens målet for de resterende 90 pst. av skogen skal være forbedret økologisk tilstand, målt med direktoratenes indikatorer, innen 2050. Disse medlemmer minner om at skog er den naturtypen med suverent flest truede arter, og at det er en fallitterklæring for bærekraftig skogbruk at regjeringen ikke vil sette mål om god økologisk tilstand i skog hvor det skal drives avvirkning.

Disse medlemmer vil understreke at målet for skog utenom verneområdene er så svakt, og skal innfris så sent, at det ikke vil kreves nye tiltak for at målet skal nås. I det nye systemet for en meny av tiltak i skog skal utviklingen måles etter 13 indikatorer. Regjeringen skriver i meldingen at 7 av 13 indikatorer i produktiv skog har hatt en positiv utvikling siden 1997, mens for tre av indikatorene er situasjonen stabil, to indikatorer har negativ utvikling, og for to indikatorer er det ikke mulig å angi utvikling. Disse medlemmer konstaterer at forutsatt at indikatorene vektes likt, vil en fortsettelse av dagens praksis innebære en «forbedret» situasjon innen 2050.

Disse medlemmer registrerer at de to indikatorene med negativ utvikling er «introduserte bartrær» (fremmede organismer) og «truede arter og naturtyper». Disse medlemmer finner det sterkt bekymringsfullt at regjeringen ser ut til å være tilfreds med en utvikling der 90 pst. av skogen i praksis ikke skal være et hjem for truede arter.

Disse medlemmer mener det er dypt kritikkverdig at regjeringen ikke tar større hensyn til naturmangfoldet i skogen, når hele 1 132 truede arter ifølge Artsdatabanken påvirkes negativt av skogbruk, noe som tilsvarer 41 pst. av alle truede arter i Norge. Samtidig viste «Norsk rødliste for arter 2021» at 86 pst. av de truede artene i skog er i nedgang.

Disse medlemmer mener det må settes et mer ambisiøst mål for økologisk tilstand i skogen utenfor verneområdene, og at målet må være at den negative utviklingen med økt antall truede arter og naturtyper i skog må snus innen 2030, og at det må være etablert god økologisk tilstand innen 2050.

Disse medlemmer viser til at et fleraldersskogbruk med bruk av lukkede hogster gjør at skog kan avvirkes mens skogens naturmangfold og evne til karbonfangst og lagring bevares. Disse medlemmer viser til driften av Oslo kommunes skoger, som viser at skogsdrift kan skje uten at naturmangfold går tapt – mens opplevelsesverdiene bevares – samtidig som skogen blir mer hardfør i møte med klimaendringer og bidrar til fangst og lagring av karbon.

Disse medlemmer understreker at et bestandsskogbruk med flatehogst derimot er lite robust i møte med klimaendringer og insektangrep. Disse medlemmer viser også til at flatehogst eksponerer skogbunnen for lys og bidrar til å redusere karbonlagrene i skogsjorden samt forekomsten av sopparter som er viktige for karbonlagring. Disse medlemmer mener at både av hensyn til naturmangfold og klima bør dagens dominerende skogsdrift med flatehogst gradvis konverteres til et fleraldersskogbruk med lukkede hogster.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne registrerer at skogeiere ikke trenger å gjøre kjent for allmennheten at det planlegges hogst i et område. Det fører til at frivillige organisasjoner og andre som er opptatt av naturverdiene i en skog, ofte bare må registrere at skogen blir hogd, uten at de får sagt sin mening eller bidratt med sin kunnskap om skogens verdier. Disse medlemmer mener det bør innføres en meldeplikt for hogst, som gir frivillige organisasjoner og andre en reell mulighet til å påvirke beslutningen før en hogst finner sted. Disse medlemmer understreker at en slik meldeplikt til kommunene også vil gi kommunene en større reell mulighet til å ta vare på naturmangfoldet i egen kommune.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at 84 pst. av de truede artene i skog er knyttet til gammel skog, og mener det er et lite positivt skritt i riktig retning at regjeringen vil utrede nærmere behovet for nye tiltak og virkemidler for ivaretakelse av naturverdiene i den eldste skogen. Disse medlemmer mener det trengs langt tydeligere tiltak for å redde det siste som finnes av gammel skog utenfor verneområdene. Disse medlemmer mener at all hogst i gammel skog må stanses, også ved bruk av midlertidig vern om nødvendig. Disse medlemmer ber også regjeringen vurdere om det trengs en egen redningsplan for den siste gamle skogen i Norge.

Disse medlemmer viser til vedtak om mål om 10 pst. skogvern i naturmangfoldsmeldingen fra 2016. Som et ledd i å sikre 30 pst. representativt vern innen 2030, i tråd med naturavtalen, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre 10 pst. skogvern innen 2030.»

5.5.1 Skogbruk

Komiteen understreker at en bærekraftig skogpolitikk må bygge på en fornuftig balansegang mellom aktivitet og miljøhensyn og mellom bruk og vern som ivaretar de mange roller norske skoger har for samfunnet. Skogen er sentral for det norske naturmangfoldet. I store deler av landet har en aktiv skogindustri stor betydning for sysselsettingen og næringsutviklingen og legger livsgrunnlaget for befolkningen. Skogen er også viktig for friluftslivet og naturopplevelsene.

Komiteen mener et godt kunnskapsgrunnlag om den økologiske tilstanden i norske skoger er essensielt for et mer bærekraftig skogbruk. Komiteen viser til at skogen tar opp omtrent en tredjedel av de samlede klimagassutslippene og derfor også er en del av løsningen på klimautfordringene.

Komiteen merker seg at det norske skogbruket i hovedsak er sertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard, og det kontrolleres at skogeiere og tømmerkjøpere etterlever den ved hogst og skogbrukstiltak.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt en nasjonal målsetting om 10 pst. skogvern, og at det til nå er vernet 5,3 pst. av skogen. Komiteen viser til at frivillig vern av privateid skog er en viktig ordning med lavt konfliktnivå, og at det siden samarbeidet startet i 2003, er vernet 975 skogområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at skognæringen har stor betydning for sysselsetting, bosetting og verdiskaping i store deler av Norge. Skogen har også stor betydning for opptak av CO₂ og tar opp en stor andel av de norske klimagassutslippene. Tilvekst i skog og økt bruk av trevirke bidrar til å binde karbon, noe som vil redusere klimagassutslippene.

Flertallet vil understreke at miljøinnsatsen i skogbruket har økt de siste tjue årene, og at skogbruket gjør mye for bedre å identifisere nye livsmiljøer og truede naturtyper. Takket vært blant annet god forvaltning av skogressursene har Norges skogvolum og arealene med gammel skog økt det siste hundreåret.

Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt at vern av skog på privat grunn skal skje gjennom frivillighet, og at ordningen med frivillig skogvern har vært viktig for å redusere konfliktnivået og sikre økt vern av skog med stor betydning for det biologiske mangfoldet. Flertallet viser til at mer enn 600 områder skog på mer enn én million dekar er tilbudt frivillig vern, og at naturskog og gammelskog prioriteres høyt.

Flertallet viser til at det er to hovedformål med skogvernet i dag: å ivareta truede arter og naturtyper og vern av et representativt utvalg av norsk skogsnatur. Flertallet forventer at regjeringen kontinuerlig vurderer hvordan man sikrer at vernet er mest mulig treffsikkert, herunder om det bør gis politiske føringer for økt vern av naturskog og gammelskog.

Flertallet viser til at sertifiseringsordningen og offentlig regelverk ansvarliggjør skognæringen gjennom deltakelse i utvikling og etterlevelse av ordningen, og at sertifiseringsordninger stiller strengere og mer detaljerte miljøkrav enn det offentlige regelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at skog med bestanddeler over 100 år utgjør over en tredjedel av det produktive skogarealet i Norge. Samtidig er det behov for bedre kartlegging av hvor skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet, befinner seg. Disse medlemmer viser til at hogst normalt bare kan skje der det er gjennomført miljøregistreringer som identifiserer og kartfester viktige livsmiljø for artsmangfold i skog (miljøregistrering i skog), og at norsk skognæring frivillig har kartlagt og avsatt ulike livsmiljøer i mer enn 74 000 nøkkelbiotoper. Disse medlemmer mener det vil være svært inngripende i skognæringens virksomhet dersom man skal forby all hogst i all naturskog, uavhengig av identifisering av viktige livsmiljø for artsmangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har merket seg at Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog. Kartet skal være ferdig så snart som mulig.

Disse medlemmer viser til vedtak 519 til Innst. 191 S (2022–2023), jf. Dokument 8:40 S (2022–2023), Representantforslag om ein ny skogpolitikk:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og at miljøregistreringen har tilstrekkelig kvalitet.»

Disse medlemmer ber regjeringen om å følge opp dette vedtaket så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti tar til orientering at Landbruksdirektoratet sammen med Landsskogtakseringen ved NIBIO har utviklet et kontrollopplegg som gjennomføres i feltsesongene 2023 og 2025, og at NIBIO gjennomgår registeringsinstruksen med sikte på kunne evaluere instruksen og oppfølgingen av instruksen. Disse medlemmer mener det er viktig at Landbruks- og matdepartementet kommer tilbake med planer for videre oppfølging når disse to oppdragene er fullført. Disse medlemmer er opptatt av at skogeierne har god oversikt over egne miljøverdier og kan tilby verdifull skog til vern. Da må man også sikre at miljøregistreringen brukes riktig i alle tilfeller. Disse medlemmer mener at det også er viktig for å unngå hogst i bevaringsverdige områder.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener dagens ordning med frivillig skogvern er vellykket, men mener samtidig ordningen bør gjennomgås for å vurdere hvordan skogvernmidlene kan brukes mest mulig effektivt og sikre vern av den mest verdifulle skogen først. Blant tiltakene som bør vurderes, er meldeplikt for hogst i naturskog og en differensiert erstatningsmodell der de mest verneverdige skogene utløser høyere erstatning. Som en del av en slik gjennomgang bør regjeringen gå i dialog med skognæringen om en ordning som sikrer at spesielt verdifull natur og gammelskog ikke hogges før områdene er vurdert for vern.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå skogvernarbeidet for å vurdere hvordan skogvernmidlene kan brukes mest mulig effektivt og sikre vern av den mest verdifulle skogen først.»

Disse medlemmer mener Norge trenger en ny skogpolitikk, som bør bestå av tre hovedgrep. Det første er å øke tempoet i skogvernet slik at Stortingets mål om vern av ti pst. produktiv skog innfris raskt. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen, i budsjettforslaget for 2025, foreslår et bevilgningsnivå for skogvernet som innebærer at det vil ta 40 til 50 år innfri målet. Disse medlemmer mener regjeringens forslag er en grov forsømmelse av vedtaket fra 2016. Vedtaket ble gjort for å gi de mest verdifulle skogene beskyttelse, men dagens politikk innebærer at mange av disse naturverdiene vil gå tapt før skogen vernes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det andre hovedgrepet er å stanse flatehogst i naturskog. Om lag 30 pst. av den produktive skogen i Norge er naturskog, definert som skog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940 og er uten nyere inngrep. Omfanget av naturskogen reduseres med mellom 1 og 2 pst. årlig. I disse områdene må det kreves enten vern eller skånsomme hogstformer som bevarer økosystemfunksjonene. Disse medlemmer viser til at målet om 10 pst. skogvern må suppleres med andre bevaringstiltak hvis Norge skal innfri naturavtalens mål om å bevare 30 pst. av et representativt utvalg av natur. Det er spesielt stort behov for å verne skog i lavereliggende strøk og med høy bonitet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forby all flatehogst av gjenværende naturskog i Norge, definert som skog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940 og er uten nyere inngrep, og jobbe for en gradvis overgang til lukkede hogstformer, med mål om at dette skal gjelde på 50 pst. av skogarealet innen 2040.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det tredje hovedgrepet i en ny skogpolitikk er å stille strengere krav til skogbruk på de øvrige arealene, som for eksempel krav til hogstformer, hvilke og hvor store områder som skal settes igjen som nøkkelbiotoper, hvilke trær som skal settes igjen som livsløpstrær, hvordan kantsoner skal utformes, og stans i hogst i hekketiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med skognæringen gjennomgå Norsk PEFC Skogstandard slik at standardene styrker naturmangfoldet i all norsk skog.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste et forbud mot hogst i hekketiden, supplere bærekraftforskriften til skogbrukslova med andre miljøkrav og gjøre forskriften tydelig, slik at grove brudd kan straffeforfølges.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å ta inn en generell meldeplikt for hogst i skogbrukslova § 11 og endre skogbrukslova § 11 slik at det ikke er tvil om at kommunene har anledning til å innføre meldeplikt for hogst og andre skogbrukstiltak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre søknadsplikt for hogst, slik at planlagt hogst alltid må godkjennes av kommunen, og sørge for at søknadene ligger lett tilgjengelig for offentligheten.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at skog eid av fellesskapet gjennom Statskog SF med verneverdier skal vernes vederlagsfritt. Avkastningskravet til Statskog fjernes, og flatehogster i statens skoger stanses.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fase ut subsidier som bidrar til svekket naturtilstand i skogen, som tilskudd til drift i vanskelig terreng, skogsbilveier, tettere planting og gjødsling.»

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å få frem gode alternativer til flatehogst i samarbeid med næringen.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en lovendring som innfører krav om reguleringsplan for bygging av nye skogsbilveier.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at Skogeierforbundet i sitt høringsinnspill skriver at skognæringen har en klar ambisjon om økt bruk av lukkede hogstformer, noe som vil gi et mer variert skogbilde og være fordelaktig for skyggekrevende arter. Disse medlemmer mener dette er positivt, og har merket seg ønsket fra både skogeiere og organisasjoner i miljøbevegelsen om en tilskuddsordning for lukkede hogstformer. En slik ordning kan være verdifull for å bygge opp erfaring og kompetanse blant skogeiere som ønsker å prøve ut dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for å dekke ekstra kostnader for skogeiere som prøver ut lukkede hogstformer som alternativ til flatehogst.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets vedtatte mål om å verne 10 pst. produktiv skog er innfridd innen 2030.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en fondsløsning for finansieringen av frivillig skogvern eller på annen måte sikre en mer forutsigbar og stabil finansiering.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til enigheten Norge sluttet seg til på COP26 i Glasgow, om å stoppe avskoging innen 2030. Disse medlemmer mener at en slik enighet må innebære at Norge også oppfyller enigheten ved å stoppe avskogingen i Norge, og at dette ikke bare kan ses på som et globalt mål. Disse medlemmer påpeker dessuten at dette også er et viktig og nødvendig bidrag til å oppfylle klimaavtalen med EU.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et årlig mål om redusert avskoging i Norge for å oppnå et mål om å stoppe avskoging i Norge innen 2030.»

Disse medlemmer viser til at 800 000 dekar skog ble avskoget i Norge fra 1990 til 2021, og at cirka 60 000 dekar forsvinner årlig. Hovedårsakene til avskoging i denne perioden var ifølge NIBIO utbygging omlegging til beite og nydyrking. Disse medlemmer viser til at avskoging gir betydelige bidrag til klimagassutslipp i Norge. I tillegg representerer avskoging en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet og svekker skogbrukets næringsgrunnlag.

Disse medlemmer mener at etableringen av et årlig mål for redusert omdisponering av jordbruksareal har vært et vellykket grep, men påpeker at Norge hittil ikke har satt et slikt mål for redusert avskoging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at skogen spiller en viktig rolle også i klimapolitikken. Skogen står for netto opptak tilsvarende cirka én tredel av Norges totale klimagassutslipp fra øvrige sektorer, eller 15,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å benytte skogen aktivt i arbeidet med både naturmangfold og klima.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å ikke fastsette mål som vil være til hinder for benyttelse av landareal, herunder skogen. Skogressursene har vært en bærebjelke for landet og for utviklingen av nasjonen. Den bioøkonomiske verdiskapingen har lange tradisjoner, men opplever med grønn omstilling en renessanse og gir store muligheter. Skognæringen kan bidra til å øke verdiskapingen i et framtidig norsk lavutslippssamfunn. Dette gjør det viktig å utnytte potensialet for økt produksjon, hogst og bruk av trevirke til erstatning for fossile ressurser.

Privat eiendomsrett er helt vesentlig. Disse medlemmer er derfor kritiske til tvungent vern av skog og mener at alt fremtidig vern av skog må skje på frivillig basis. Skog med høy produktivitet og god logistikk til industrien bør ikke prioriteres for vern.

Disse medlemmer er bekymret for at en verneandel på 30 pst. av landareal vil medføre ulemper for næringslivet, privatpersoner og grunneiere. Disse medlemmer mener det er viktig å forvalte landarealene på en god måte som skaper verdier og arbeidsplasser.

5.6 Jordbruk

Komiteen viser til at jordbruket omfatter mange driftsformer som dyrker, høster, fornyer og forvalter naturressursene. Komiteen viser til at det i de årlige jordbruksforhandlingene finnes målrettede ordninger på regionalt og lokalt nivå som skal bidra til å ivareta truede naturtyper og artsgrupper og økosystemtjenester fra disse. Komiteen viser for øvrig til klimaavtalen til landbruket og mener det er behov for å forsterke tiltakene for klimautslipp i landbruket i årene fremover.

Komiteen viser til at gjeldende jordvernmål vedtatt i 2023 er å redusere omdisponeringen til under 2 000 dekar årlig, og at målet skal være nådd innen 2030. Komiteen mener det er viktig å redusere avrenning av næringsstoffer, jord og plantevernmidler fra produksjonsarealer i landbruket i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de Grønne viser til at semi-naturlige naturtyper er formet gjennom ekstensiv menneskelig bruk over lang tid. I jordbrukets kulturlandskap har beiting, slått og regelmessig sviing av vegetasjonen skapt et særpreget og rikt artsmangfold. Naturtypene i kulturlandskap og åpent lavland er spesielt viktige leveområder for pollinatorer. Regjeringen viser videre til at overvåkingsprogrammet 3Q viser gjengroing i jordbrukslandskapet med økt innslag av skogsarter eller sene suksesjonsarter, og at de opprinnelige engartene, som er viktige for pollinerende insekter, forsvinner.

Disse medlemmer viser til at opprettholdelse av naturmangfoldet i det tradisjonelle kulturlandskapet er avhengig av tradisjonell bruk, med metoder som ikke gir like mye økonomisk uttelling i dagens landbrukspolitiske regime som en mer intensiv drift gjør. Slått med ljå eller tohjuls slåmaskin, styving av trær, ekstensiv beitebruk og brenning av kystlynghei er eksempler på tradisjonell bruk som ikke verdsettes nok i eksisterende tilskuddsordninger. Å opprettholde slåttemarker, kystlynghei og andre viktige kulturlandskap avhenger ofte av ildsjeler som er villige til å legge ned et betydelig antall frivillige timer for å sikre vår felles natur- og kulturarv.

Disse medlemmer mener at de økonomiske ordningene som sikrer restaurering og skjøtsel av kulturlandskap, må utvides og økes for å sikre videre drift og bevaring av det artsrike kulturlandskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at landbrukets kulturlandskap er viktig for en rekke truede arter og naturtyper. 56 pst., 1 546 truede arter og 15 truede naturtyper i Norge er knyttet til semi-naturlig mark og åpent lavland. For å ta vare på disse artene og naturtypene er det viktig å sikre riktig drift og skjøtsel av kulturlandskapet. Ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, en tverrfaglig, felles satsing fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, har vist seg å gjøre det. 51 områder er nå omfattet av ordningen. Områdene i ordningen er særegne jordbrukslandskap med omfattende biologiske og kulturhistoriske verdier. Gjennom den frivillige ordningen gis det støtte til å ta vare på naturmangfold, kulturhistorie og jordbruksdrift gjennom fortsatt drift, skjøtsel og vedlikehold av områdene.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 2030 doble antallet områder som er omfattet av ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, og foreslå å øke tilskuddet til ordningen tilsvarende.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kulturlandskap og åpent lavland er viktige økosystemer som leverer tjenester som matproduksjon, produksjon av dyrefôr, pollinering og naturmangfold. Videre viser disse medlemmer til at behovet for å opprettholde kulturlandskapet og motarbeide gjengroing ble løftet frem i Innst. 448 S (2023–2024) (Jordbruksoppgjøret 2024). Her ble følgende anmodningsvedtak vedtatt av Stortingets flertall:

«Stortinget ber regjeringen fram til jordbruksoppgjøret for 2025 utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift.»

Disse medlemmer viser til at jordbruksdrift bidrar til å holde landskapet åpent ved beiting, dyrking og slått, og at norsk jordbruk er mangfoldig. Disse medlemmer mener derfor at nevnte anmodningsvedtak er viktig og vil være dekkende for å ta vare på kulturlandskap og motvirke gjengroing.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å føre en politikk for å øke andelen økologisk jordbruk i Norge, og påpeker at dette er sentralt både for naturmangfold og forbrukerens valgfrihet.

Disse medlemmer viser til at jordbruket har blitt sterkt endret de siste tiårene, og at jordbrukspolitikken både er en stor utfordring for naturmangfoldet og samtidig en stor del av løsningen. Jordbruket kan bidra til å snu trendene med nedgang av arter knyttet til kulturlandskap, som pollinerende insekter og mange fuglearter, dersom jordbrukspolitikken i større grad gjør at det lønner seg med mindre intensiv produksjon som gir rom for mindre gjødsling, mer kantsoner og slått, mer beitebruk, bedre jordhelse m.m. Disse medlemmer mener derfor at målene i naturavtalen også må få følger for norsk jordbrukspolitikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at jordbrukspolitikken stanser og snur tapet av det artsrike kulturlandskapet og bidrar til å halvere antallet rødlistede arter knyttet til kulturlandskap innen 2035.»

Disse medlemmer viser til forslagene i Dokument 8:179 S (2023–2024) fra representanter fra Miljøpartiet De Grønne om å stanse insektdøden, hvor flere av disse handler om å gjøre endringer for et mer insektsvennlig jordbruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et storskala forskningsprogram for utvikling og utprøving av agroøkologiske dyrkningsmetoder, med fokus på økt jordkvalitet, utnytting av lokale ressurser og lavere forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at neste jordbruksoppgjør prioriterer tiltak for å bedre situasjonen for insektene, og i forbindelse med dette foreslå følgende tiltak:

• Støtteordning for utskilt økologisk jordbruksmark, herunder blomsterenger, kantsoner og andre biologisk verdifulle områder.

• Tilskuddene i jordbrukspolitikken vris i retning av skjøtsel og areal i stedet for volum.

• Støtte opp under økologisk landbruk som spydspiss for et mer bærekraftig landbruk.

• Styrke tilskuddsordningen ‘Spesielle miljøtiltak i jordbruket’ (SMIL).

• Opprette en ordning for driftsvansketilskudd til ugjødslede og upløyde områder, som høstingsskoger, slåttemarker og naturbeitemarker.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at jordbrukspolitikken bidrar til å halvere antallet rødlistede arter knyttet til kulturlandskap innen 2035.»

5.7 Fiskeri og akvakultur

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at meldingen viser til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som peker på at «flest bestander er påvirket negativt av rømt oppdrettslaks og lakselus, etterfulgt av vannkraftreguleringer og arealinngrep». Meldingen viser også til en arbeidsgruppe som ble nedsatt for å utrede hvordan trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene i kvalitetsnorm for villaks. Som det står i meldingen:

«Konklusjonene fra arbeidsgruppen understreker at det er behov for en grunnleggende gjennomgang av havbruksforvaltningen for å kunne ta vare på villaksen i fremtiden.»

Meldingen inneholder også en vurdering av Havbruksutvalgets utredning (NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping) for oppfølging i ulike prosesser. Likevel inneholder selve naturmeldingen ingen nye tiltak.

Disse medlemmer mener det trengs rammer for at oppdrett kan drives uten lus og rømming og uten avfall og kjemikalier på avveie.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at oppdrettsanlegg ikke får legges i viktige natur- og friluftsområder.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at konklusjonene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og andre relevante myndighetsinstanser skal være førende når regjeringen legger frem tiltak i havbruksmeldingen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til merknader og forslag under omtalen av Dokument 8:177 S (2023–2024), Representantforslag om oppfølging av kvalitetsnormen for villaks, og dens betydning for strengere miljøkrav innenfor havbruksnæringen.

5.8 Mer om truede arter og naturtyper

Komiteen viser til at mål 4 i den globale naturavtalen lyder som følger:

«Sikre umiddelbare forvaltningstiltak for å stanse menneskeskapt utryddelse av kjente truede arter og gjenoppbygge og bevare arter, særlig truede arter, for å redusere utryddelsesrisikoen betydelig og opprettholde og restaurere det genetiske mangfoldet innenfor og mellom populasjoner av naturlig hjemmehørende, ville og domestiserte arter for å opprettholde deres tilpasningspotensial, blant annet ved in situ og ex situ bevaring og ved bærekraftig forvaltningspraksis, og å forvalte samhandlingen mellom mennesker og viltlevende dyr på en effektiv måte med sikte på å minimere konflikt mellom mennesker og dyr og fremme sameksistens.»

Komiteen viser til at regjeringen foreslår følgende målsetting for mål 4:

«Norge har bedret utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper, og det genetiske mangfoldet til ville og domestiserte arter er opprettholdt.»

Komiteen viser videre til Norges klima- og miljømål nr. 1.2, som lyder:

«Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.»

Komiteen merker seg at ifølge Miljøstatus er tilstanden for utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper sprikende og ikke tilstrekkelig god til at det nasjonale målet er nådd. Hovedårsaken til tap av arter på land er arealendringer, mens det for artene i havet er klimaendringer og høsting/bifangst. Komiteen viser til at det i oppfølgingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet ble fastsatt en egen oppfølgingsplan for truet natur i 2021, og at det vurderes artsspesifikke virkemidler der arealbaserte virkemidler ikke er tilstrekkelig.

Komiteen viser til at det er fastsatt egne kvalitetsnormer for to norske ansvarsarter, atlantisk laks (villaks) og villrein.

Komiteen merker seg at det som oppfølging av behandlingen av den forrige handlingsplanen for naturmangfold, Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, er igangsatt et arbeid for å utarbeide en handlingsplan for sjøfugl.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne peker på at villrein er en norsk ansvarsart, rødlistet som nær truet, og er nevnt 80 ganger i meldingen. Nesten hele den europeiske bestanden av fjellrein lever i Norge. Likevel inneholder meldingen svært få tiltak som forbedrer tilstanden for villreinen. Med det nye forvaltningsprinsippet som beskrives i meldingen, vil også kommunale, regionale og nasjonale myndigheter kunne argumentere for å bygge ut fornybar kraft, kraftlinjer, forsvarsanlegg og datasentre selv når det truer svært truede arter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot nye inngrep i villreinområdene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener arbeidet for sjøfugl må trappes opp betydelig. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at handlingsplanen for sjøfugl som Stortinget bestilte i behandlingen av forrige naturmelding for ni år siden, fortsatt er «under utarbeidelse», særlig i lys av den alvorlige situasjonen for sjøfugl som beskrives i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2025 legge frem en forpliktende handlingsplan for sjøfugl med konkrete tiltak og tidfestede målsettinger for bedring i situasjonen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Bernkonvensjonens stående komité enstemmig har vedtatt å åpne sak mot Norge, ettersom forvaltningen av ulv ikke oppfyller forpliktelsene i konvensjonen. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette og fremover fører en politikk som er i tråd med Bernkonvensjonen.

Disse medlemmer mener videre det er viktig at Stortingets bestandsmål behandles som minimumsmål, og at bestanden for bjørn, gaupe, jerv og ulv bør økes. Disse medlemmer påpeker at dette kan gjøres innenfor den todelte målsettingen som også innebærer at vi skal høste av utmarksressursene gjennom beite med husdyr og tamrein.

Disse medlemmer peker på at Norge fører en rovdyrpolitikk som gjør at Norges fire større rovdyr, bjørn ulv, jerv og gaupe, alle befinner seg på rødlista. Både bjørn og ulv er sterk truet av utryddelse fra norsk natur. Disse medlemmer vil peke på at den skandinaviske ulvebestanden er så liten at den er sterkt innavlet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne konstaterer at beskyttelsen av rovdyrene har blitt svekket gjennom flere lovendringer som har åpnet for å skyte dyr som ikke har gjort skade. Disse medlemmer mener norsk rovdyrpolitikk må endres for at Norge skal følge opp målsetting 4.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å heve bestandsmålene for ulv, jerv, bjørn og gaupe og slå fast at bestandsmålene skal være minimumsmål, ikke maksimumsmål slik de fungerer i dag.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som reverserer de siste ti årenes endringer i naturmangfoldloven § 18 som har gjort det mulig å felle fredede rovdyr selv når de ikke har gjort skade.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke drives ulvejakt i ulvesonen, med unntak av skadefelling i ekstraordinære tilfeller.»

5.8.1 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at oppfølgingsplanen for truet natur gjennomføres, og viser til at det er 23 arter og 16 naturtyper som er prioritert for oppfølging i planen. Utvalgte naturtyper er en hensynsregel for å ta vare på natur utenom verneområdene. Disse medlemmer mener det kan være aktuelt å bruke virkemiddelet med å etablere nye utvalgte naturtyper og prioriterte arter i fremtiden dersom dette er avgjørende for å stanse utryddelse av kritisk og sterkt truede arter eller avgjørende for å forebygge at arter og naturtyper får forverret status. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dersom naturtypen eller arten kan tas vare på ved hjelp av flere tiltak, så skal det minst inngripende tiltaket og virkemiddelet velges.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Innst. 294 S (2015–2016), der energi- og miljøkomiteen skriver:

«Komiteen mener prioriterte arter og utvalgte naturtyper er moderne virkemidler i naturforvaltningen, som er dynamiske, fleksible og treffsikre. Komiteen mener disse virkemidlene er avgjørende for å stanse tapet av naturmangfold, både i form av redningsaksjoner for arter som er kritisk og sterkt truet av utryddelse, men også for å forebygge at arter og naturtyper for forverret status.»

Disse medlemmer konstaterer at ni år etter at forrige handlingsplan for naturmangfold ble behandlet i Stortinget, har det blitt prioritert én ny art og utvalgt to nye naturtyper.

Disse medlemmer vil understreke at utvalgte naturtyper er en hensynsregel for å ta vare på natur utenom verneområdene. Særlig viktige natur kan få beskyttelse som utvalgt naturtype. I dag finnes det åtte utvalgte naturtyper. Utvalgte naturtyper gir forutsigbarhet for kommuner og utbyggere, særlig når systemet er ferdig utviklet, og myndighetene har utvalgt de naturtypene som trenger utvelgelse.

Disse medlemmer registrerer at oppfølgingsplanen for truet natur er et tverrsektorielt samarbeid som ble igangsatt som oppfølging av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet. Disse medlemmer registrerer at oppfølgingsplanen ligger til grunn for arbeidet med den mest truede naturen, og at i arbeidet med utformingen av oppfølgingsplanen ble alle relevante tiltak og virkemidler vurdert. Disse medlemmer viser til at basert på kostnader, verdivurderinger og sannsynlig måloppnåelse er kun 23 arter og 16 naturtyper prioritert for oppfølging i planen. Disse medlemmer finner det merkelig at et så omfattende arbeid etter ni år har resultert i så å si ingenting, og at kun to nye naturtyper er utvalgt. Disse medlemmer mener det vil forenkle arealforvaltningen for kommunene og sikre den mest verdifulle naturen bedre om regjeringen sørger for å utvelge de mest verdifulle naturtypene som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å ferdigstille arbeidet med utvalgte naturtyper og sørge for at de mest verdifulle naturtypene får beskyttelse som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven innen 2030.»

Disse medlemmer registrerer at virkemiddelet prioriterte arter etter naturmangfoldloven er redningsaksjoner for truede arter i Norge. Disse medlemmer understreker at Norsk rødliste 2021 viser at det er mange arter som trenger en redningsaksjon for å få en livskraftig status. Disse medlemmer vil understreke at prioritering av arter bør brukes for å løfte arter ut av status som truet på rødlista. Disse medlemmer viser til at i oppfølgingsplanen som ligger til grunn for arbeidet med den mest truede naturen, ble kun arter i de to øverste kategorien av truethet vurdert for prioritering, det vil si de som er kritisk eller sterkt truet. Arter i den nederste truethetskategorien, «sårbar», er ikke vurdert for prioritering. I tillegg ble kun kritisk og sterkt truede arter som også er ansvarsarter, vurdert for prioritering. Disse medlemmer mener dette er en stor svakhet ved oppfølgingsplanen og ikke i tråd med føringene som lå til grunn da naturmangfoldloven ble vedtatt. Disse medlemmer understreker at vi nå 15 år etter at naturmangfoldloven ble vedtatt, ikke har en samlet vurdering av hvilke av de truede artene i Norge som trenger prioritering. Disse medlemmer mener derfor det bør foretas en fornyet vurdering av hvilke arter som bør prioriteres i Norge.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke av de truede artene i Norge som bør bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til naturmangfoldlovens virkemidler «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper». Da naturmangfoldloven ble utarbeidet, ble det lagt opp til at et relativt høyt antall arter skulle prioriteres. I Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om naturmangfoldloven ble det vist til utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning, som mente at ca. 400 arter totalt kunne være aktuelle som prioriterte arter.

Virkemidlene prioriterte arter og utvalgte naturtyper har vist seg å være gode for å sikre bevaring av truede arter og truet natur. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har i sine faginnspill til regjeringen pekt på prioriterte arter og utvalgte naturtyper som aktuelle tiltak for å ta vare på truet natur i skog og på utvalgte naturtyper som et effektivt arealbasert bevaringstiltak (OECM).

Det er i dag 14 prioriterte arter og åtte utvalgte naturtyper. Det finnes en rekke arter og naturtyper som møter kriteriene for å omfattes av disse virkemidlene. Disse medlemmer vil peke på at dagens 14 prioriterte arter er langt unna de 400 artene som kunne være aktuelle da naturmangfoldloven ble vedtatt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen løpende utpeke nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper, med mål om at det i 2030 skal være rundt 400 prioriterte arter og en solid økning i antall utvalgte naturtyper, basert på råd fra fagdirektoratene.»

5.9 Mål 5: Sikre bærekraftig, sikker og lovlig høsting og handel med ville arter

Komiteen viser til at mål 5 i den globale naturavtalen lyder som følger:

«Sikre at bruk av, høsting av og handel med viltlevende arter er bærekraftig, trygg og lovlig og ikke medfører overbeskatning, minimere påvirkningene på andre arter og økosystemer, at risikoen for spredning av patogener er redusert, og at økosystemtilnærming blir brukt, samtidig som urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle bærekraftige bruk respekteres og beskyttes.»

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å fastsette følgende målsetting for mål 5:

«Norge vil fortsette å arbeide for bærekraftig, trygg og lovlig bruk, høsting og handel av viltlevende arter, både nasjonalt og internasjonalt, og arbeide for å minimere påvirkning på andre arter og økosystemer gjennom økosystembasert forvaltning.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne peker på at økosystemene i norske hav- og kystområder er under press. Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen skriver at norske sjøfuglbestander er estimert å ha gått tilbake med 80 pst. siden 1970. Disse medlemmer viser til at gytebestanden av reke i Skagerrak og Nordsjøen ifølge Havforskningsinstituttet anslås å ha falt med 80–90 pst. på 100 år, og at bestanden av torsk i Skagerrak og Oslofjorden har hatt en tilsvarende utvikling. Disse medlemmer mener vår høsting, enten direkte eller indirekte, bidrar til denne situasjonen. Disse medlemmer viser til at fiskerimetoder som har store konsekvenser for biologisk mangfold, som tråling, tillates i stort omfang, selv inne i marine nasjonalparker og verneområder.

Disse medlemmer mener bunntråling ikke lenger skal tillates i vernede områder. Dette bør også legges til grunn når nye områder for vern skal defineres for å oppfylle naturavtalens mål om 30 prosent vern eller bevaring til havs.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette tråle- og snurrevadsforbud i alle marine nasjonalparker og verneområder.»

«Stortinget ber regjeringen innføre adaptive forvaltningsplaner med fiskeriforbud som kan justeres i tråd med bestandenes tilstand, i forbindelse med alle marine nasjonalparker og verneområder.»

5.10 Mål 6: Redusere introduksjon av fremmede arter

Komiteen viser til at mål 6 i den globale naturavtalen lyder som følger:

«Eliminere, minimere, redusere og/eller avbøte påvirkningen fra fremmede skadelige arter på naturmangfold og økosystemtjenester ved å identifisere og håndtere introduksjonsveier for fremmede arter, forhindre at prioriterte fremmede skadelige arter introduseres og etableres, redusere introduksjons- og etableringstakten for andre kjente eller potensielle fremmede skadelige arter med minst 50 prosent innen 2030, og utrydde eller kontrollere fremmede skadelige arter, især på prioriterte steder, for eksempel øyer.»

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å fastsette følgende målsetting for mål 6:

«Norge har redusert påvirkningen fra fremmede skadelige arter på naturmangfold samt redusert introduksjons- og etableringstakten for fremmede skadelige arter.»

Komiteen merker seg at fremmede skadelige arter er en av de viktigste driverne for nedgangen i naturmangfold globalt og i Norge. Komiteen viser til tiltaksplanen «Bekjempelse av fremmede skadelige organismer – Tiltaksplan 2020–2025», som fastsetter mål og tiltak for å redusere risikoen for negative effekter av fremmede skadelige organismer i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Vitenskapskomiteen for mat og miljø nylig har publisert en rapport der det framgår at det er stor risiko for introduksjon av fremmede arter ved import av jord og andre vekstmedier som følger med planter og planteprodukter. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen gjennomgår forskrift mot fremmede organismer og styrker de forebyggende tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens nasjonale mål for det globale mål 6, å redusere introduksjon av fremmede arter, er altfor svakt. Fremmede arter er en økende trussel mot stedegent biologisk mangfold. Med økte klimaendringer vil trusselen forverres, og det er behov for klare mål for reduksjon av fremmede arter i Norge. Selv om Norge har kommet lengre enn mange andre land når det gjelder kunnskapsoppbygging og til dels å forhindre introduksjon av utvalgte fremmede arter, er det behov for en tydeligere stadfesting av konkrete mål for å redusere introduksjonen av nye og virkningen av eksisterende fremmede arter i Norge. Utfordringer med fremmede arter kan reduseres betraktelig ved å redusere innføring av nye arter gjennom kjente innførselsveier, som for eksempel som del av planteprodukter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette mål om å halvere introduksjon og etablering av fremmede skadelige arter i havet, langs kysten, i ferskvann og på land innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen innen 2028 etablere et forbud mot import og omsetning av planter og planteprodukter, herunder med jordklump, med høy risiko for økosystemer i Norge.»

5.11 Mål 7: Redusere forurensingen

Komiteen viser til at mål 7 i den globale naturavtalen lyder som følger:

«Innen 2030 redusere risikoene for og negative konsekvenser av forurensning fra alle kilder til nivåer som ikke skader naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester og samtidig vurdere kumulative effekter, blant annet ved å redusere tapet av næringsstoffer til miljøet til det halve, herunder gjennom en mer effektiv bruk og fordeling av næringsstoffer, ved minst å halvere den samlede risikoen fra pesticider og svært farlige kjemikalier, inkludert gjennom en integrert og vitenskapsbasert skadedyrkontroll der det tas hensyn til matsikkerhet og levekår, og ved å forhindre, redusere og arbeide for å eliminere plastforurensning.»

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å fastsette følgende målsetting for mål 7:

«Innen 2030 har forurensning fra miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier, sur nedbør, tapet av næringsstoffer fra jordbruk, og utslipp fra avløp, akvakultur og annen industri lav påvirkning på naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester.»

Komiteen viser til at forurensning skjer i form av tilførsel av næringsstoffer, særlig fra utslipp fra avløp og avrenning fra jordbruk samt fiskeoppdrett. Videre er plastforurensning og spredning av mikroplast et varig og omfattende problem med konsekvenser for ulike økosystem.

Komiteen viser til de regionale vannforvaltningsplanene, som inneholder en rekke tiltak for å redusere forurensning av vannmiljø. Komiteen vil videre understreke viktigheten av at Norge er en pådriver for å utvikle globale avtaler og EU/EØS-regelverk som reduserer den samlede risikoen fra bruk og utslipp av miljøgifter.

Komiteen merker seg at regjeringen sendte forslaget til revidert gjødselregelverk på høring våren 2024, og at det tas sikte på at et nytt regelverk trer i kraft fra 1. januar 2025. I jordbruksoppgjøret for 2023 ble videre partene enige om å utarbeide en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket.

5.11.1 Plastforurensning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at støtten til opprydding av marin forsøpling er redusert. Disse medlemmer understreker betydningen av å øke støtten til å gjennomføre oppryddingsprosjekter for å unngå plastforurensning.

Disse medlemmer viser videre til at verdens land ikke ble enige om en global plastavtale, og understreker betydningen av at Norge fortsetter sitt arbeid for å få en slik avtale på plass.

5.12 Klimatilpasning

Komiteen viser til komiteens behandling av Meld St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, og komiteens merknader og forslag i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Miljødirektoratet har utarbeidet en egen veileder om klimatilpasning av naturmiljø for kommunene og deres planarbeid. I veilederen er fem prinsipper for klimatilpasset naturforvaltning trukket frem: 1. Ivareta klimautsatte arter og naturtyper 2. Planlegg for endringer i naturen og sikre klimarobuste økosystem 3. Sikre natur som bidrar til å dempe andre klimavirkninger 4. Se utslipp av klimagasser og klimatilpasning i sammenheng 5. Sikre vurderinger av samlet belastning. Disse medlemmer mener prinsippene må gjøres gjeldende for all forvaltning av natur i Norge, den som skjer både i statlig og i kommunal regi.

Disse medlemmer registrerer at Klima- og miljødepartementet i rundskrivet T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser har klargjort hva som regnes som nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet. Nasjonale- og vesentlige regionale interesser kan begrunne innsigelser til kommunale planer fra statsforvalterne. Disse medlemmer har registrert at særlig karbonrike arealer ikke er omfattet i rundskrivet. Disse medlemmer forutsetter at rundskrivet oppdateres, ettersom utkastet til statlige planretningslinjer sier at

«omdisponering og nedbygging av karbonrike arealer, inkludert myr, tidevannssump, andre typer våtmark og skog, skal unngås så langt som mulig».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at økosystemene er avgjørende for å bremse klimaendringene fordi de binder og lagrer store mengder karbon. Disse medlemmer har merket seg at det i meldingen foreslås en retningslinje som vektlegger hensynet til blant annet karbonrike arealer for å bidra til at evnen til karbonlagring og klimatilpasning opprettholdes. Disse medlemmer mener det er behov økt innsats for å øke den naturlige karbonlagringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt mål og en strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur og landskap.»

5.13 Bærekraftig forbruk

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å fastsette et nasjonalt bidrag som oppfølging av mål 16 i den globale naturavtalen, som lyder:

«Innen 2030

• kan forbrukere enkelt ta bærekraftige valg som reduserer eget fotavtrykk fra forbruk

• skal veksten i avfallsmengden være vesentlig redusert, og materialgjenvinning av avfall øke

• blir en større andel av husholdningsavfallet og lignende næringsavfall forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet og mer av plastemballasjen materialgjenvunnet

• er matsvinnet redusert

• har produkter lengre holdbarhet, kan repareres og inneholder mer sekundær råvare»

Komiteen viser til at Norge har et av verdens høyeste materielle forbruk, og at forbruket påvirker miljøtilstanden og naturområder globalt. Komiteen mener det er viktig at det tas flere grep i årene fremover for å få en mer sirkulær økonomi med høyere grad av ressurseffektivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Representantforslag 176 S (2023–2024) om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, og til merknader og titalls forslag fra medlemmer fra Høyre i Innst. 64 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at Norge har et materialgjenvinningsmål på 55 pst. innen 2025 og 60 pst. innen 2030, i henhold til rammedirektivet om avfall. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sin naturmelding foreslår å fastsette et nasjonalt bidrag som ikke er i samsvar med denne forpliktelsen. Disse medlemmer mener at det er avgjørende at regjeringen fører en politikk som gjør at vi når målet om 60 pst. materialgjenvinning innen 2030.

Disse medlemmer peker på at Norges høye økologiske fotavtrykk og globale arealbeslag blant annet skyldes høyt forbruk av materialer, klær, biodrivstoff, kjøtt og importerte kraftforråvarer. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Framtiden i våre hender, der det foreslås å sette et reduksjonsmål for bruk av primære råvarer. På samme måte som Norge styrer etter klimamål for å redusere utslipp, må Norge styre etter et reduksjonsmål for bruk av primære råvarer for å skåne natur i inn- og utland. Dette bør suppleres med et mål for redusert arealbeslag som følge av norsk forbruk og målsettinger for sirkularitet i ulike næringer.

Disse medlemmer mener målet må være at forbruket av råvarer, arealer og ressurser i Norge reduseres til et nivå der nordmenn ikke legger beslag på mer enn sin rettferdige andel av klodens ressurser. En slik målsetting handler både om å bevare klodens økosystemer, artsmangfold og produksjonsevne og om å fordele klodens begrensede ressurser på en rettferdig måte på tvers av landegrenser og generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et reduksjonsmål for bruk av primære råvarer, et mål for redusert arealbeslag som følge av norsk forbruk og målsettinger for sirkularitet i ulike næringer.»

5.14 Renere Oslofjord

Komiteen viser til at Oslofjorden er et svært viktig område for mange, både for dem som har fjorden som yrkesgrunnlag, fritidsbrukere og andre som lever i nærheten av fjorden. Dette fjordområdet ligger langs det tettest befolkede området i Norge og er dermed gjenstand for mange ulike påvirkningsfaktorer, også fra fiskeri. Avrenning fra store deler av østlandsområdet har sine utløp i Oslofjorden, og utslipp fra kommunale avløp og avløp i spredt bebyggelse samt avrenning fra landbruket er blant de største påvirkningene på Oslofjorden. I tillegg påvirker klimaendringene miljøet og forsterker effektene av menneskelig aktivitet.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, i mars 2021 la frem Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (Oslofjordplanen), og at denne planen ligger til grunn for arbeidet med å forbedre miljøtilstanden og det biologiske mangfoldet i Oslofjorden. Komiteen mener at tiltakene i samarbeid med lokale og regionale myndigheter må forsterkes i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at økosystemet i Oslofjorden er i ubalanse. Det er særlig på grunn av utslipp av næringssalter, miljøgifter og klimaendringer, samt fysisk påvirkning og fiske.

Disse medlemmer viser til at det iverksettes tiltak både nasjonalt, regionalt og lokalt. I tillegg er det mange private og frivillige aktører som jobber med ulike tiltak for å redde Oslofjorden. Tiltakene som følger av Oslofjordplanen og nye tiltak som vedtas, vil berøre kommuner, privat næringsliv, fiskeri og landbruk. Det er derfor nødvendig med en god styring og koordinering av tiltakene. Disse medlemmer mener at koordineringen og styringen av tiltakene må bedres og forsterkes fremover. Det er viktig at tiltakene er godt forankret og kostnadseffektive.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, i 2019 innførte flere innstrammende tiltak for yrkes- og fritidsfiske, herunder hummerfredningsområder og forbud mot alt fiske i gytefelt for torsk 1. januar–30. april, forbud mot å fiske med bunnsatte garn innenfor grunnlinjen fra og med Telemark til grensen mot Sverige, og forbud mot å fiske torsk innenfor grunnlinjen fra og med Telemark til grensen mot Sverige. Disse medlemmer viser videre til at et punkt i «helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden» (Oslofjordplanen) var å vurdere strengere regulering av bunntråling.

Disse medlemmer viser til at Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet i 2024 fikk i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å levere faglige råd om nye tiltak innen fiskeri i Oslofjorden, for å bygge opp fiskebestandene og et velfungerende økosystem. Fiskeridirektoratet ga i juni 2024 råd om å høre tre ulike alternativer for reguleringstiltak, der to alternativer gikk lenger enn gjeldende reguleringer. Tiltakene ble anbefalt å vare i 10 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at alternativ 2 styrker tiltakene fra 2019 ved å øke artsselektiviteten i yrkesfisket og forby fritidsfiske med alle andre redskaper enn teine og stang/håndsnøre. Alternativet inneholder en rekke tiltak for yrkesfiske og fritidsfiske. Formålet er å redusere ytterligere uttaket av torsk og annen bunnfisk i Oslofjorden. Disse medlemmer viser til at Fiskeridirektoratet skriver at de er trygge på at tiltakene vil gi noen positive økosystemeffekter.

Disse medlemmer viser til at alternativ 3 foreslår en innføring av tre større nullfiskeområder hvor alt fiske stanses. Områdene utgjør 1) indre del av fjorden innenfor en linje mellom Horten og Moss, 2) område i Færder nasjonalpark og 3) område i Ytre Hvaler nasjonalpark. Videre foreslås fiske etter sild og brisling stanset i hele fjorden innenfor en linje som følger de sørlige grensene til nasjonalparkene. Formålet er å bygge opp igjen økosystemet og få et bedre balansert næringsnett, med større tilstedeværelse av stor fisk. Alternativ 3 er det eneste alternativet som innebærer å opprette trålfrie soner. Fiskeridirektoratet skriver at dette er det alternativet som med størst sikkerhet vil kunne gi de ønskede økosystemeffektene i områder hvor bunntråling forbys. Samtidig skriver Fiskeridirektoratet at konsekvensene vil være store både for yrkes- og fritidsfiske, da det i realiteten betyr stans i alt yrkes- og fritidsfiske innenfor et område som tilsvarer omtrent halve Oslofjorden, i tillegg til stans i fisket etter sild og brisling i hele Oslofjorden.

Disse medlemmer mener at alternativ 2 fra Fiskeridirektoratet ikke er tilstrekkelig for å bygge opp igjen økosystemet i Oslofjorden, og at det også er behov for å innføre soner med nullfiskeområder dersom tiltakene skal få tilstrekkelig effekt.

Disse medlemmer mener imidlertid regjeringen må vurdere nærmere areal og omfang av disse nullfiskeområdene, og sende forslag ut på høring, så raskt som mulig. Disse medlemmer mener videre det er behov for å innføre et fiske- og tråleforbud i deler av nasjonalparkene i Oslofjorden/Skagerrak for å gjøre vernet av nasjonalparkene mer effektivt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at konsekvensene av tråleforbud minimeres, for eksempel ved å reservere de åpne områdene for de mindre reketrålerne. Disse medlemmer mener tiltakene bør vurderes på nytt etter fem år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende på høring forslag til områder med nullfiskesoner og bunntrålfrie soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Oslofjorden er viktig for naturmangfoldet i dens nedslagsområde, men også nasjonalt. Det er derfor avgjørende å sikre gode forhold for gjenoppbygging av økosystemene. Disse medlemmer vil understreke at nitrogenfjerning av avløpsvann vil spille en viktig rolle. Det vises til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås en økning på 100 mill. kroner til nitrogenrensing av Oslofjorden.

Disse medlemmer er derimot kritiske til å overlate de totale kostnadene rundt nitrogenfjerning til innbyggerne og kommunene. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets tidligere forslag vedrørende Oslofjorden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Oslofjorden var en av Norges mest artsrike fjorder, og at det i dag står dårlig til med miljøet. Påvirkningene på fjordsystemet i Oslofjorden har over tid blitt langt større enn økologien kan tåle. Disse medlemmer viser til at regjeringen utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti la frem en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden våren 2021. Planen inneholder tiltak som skal bedre miljøtilstanden, herunder tiltak for å redusere utslipp fra avløp, arealavrenning fra jordbruk, tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling, ivareta sårbare arter, utvalgte naturtyper og kulturminner, samt restaurere naturverdier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener Oslofjorden er et svært viktig restaureringsprosjekt som omfatter tiltak over hele Østlandet og fra svenskegrensen til Agder og Skagerrak. Disse medlemmer mener videre at det bør knyttes opp til målet om 30 pst. restaurering innen 2030.

Disse medlemmer viser til at Fiskeridirektoratet har lagt frem ulike forslag for å redusere fiske i Oslofjorden. Disse medlemmer mener at regjeringen bør legge til grunn det strengeste forbudet, med fiskeriforbud innenfor Drøbak og i nasjonalparkene i Ytre Oslofjord de neste 10 år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i 2023 mottok en statusrapport fra Miljødirektoratet som konkluderte med at arbeidet med å ta vare på fjorden går for sakte, og at tiltakene er utilstrekkelige. Disse medlemmer har merket seg at tall fra Havforskningsinstituttet viser at torskebestanden i Oslofjorden og Indre Skagerrak er redusert med 86 pst. på 100 år, og at bestandene av reke i Skagerrak også har en dramatisk utvikling.

Disse medlemmer viser til at dagens Oslofjord-politikk innebærer at regjeringen tillater omfattende beskatning av og inngrep mot økosystemelementer som allerede er sterkt presset. Disse medlemmer viser til at Havforskningsinstituttet i rapporten «Evaluering av tiltak for vern av kysttorsk i sør innført juni 2019» (21. desember 2022) har slått fast at «et bestandskompleks bestående av kraftig reduserte bestander vil være svært sårbart for ethvert fisketrykk». Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet i september 2024 anbefalte innføring av nullfiskesoner basert på en utredning bestilt av regjeringen.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringens handlingsplan for naturen ikke inneholder nye tiltak for å ta vare på Oslofjorden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en oppdatering av Oslofjordplanen med nye og forsterkede tiltak for å bedre tilstanden.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å redusere bifangsten i rekefisket i Oslofjorden og Skagerrak, herunder forbud mot bruk av oppsamlingspose og krepseåpning i trålen.»

«Stortinget ber regjeringen innføre nullfiskeområder i Oslofjorden basert på anbefalingene fra Miljødirektoratet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et moratorium mot bunntråling i de marine nasjonalparkene i Oslofjorden.»

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjettbudsjett 2025 legge frem forsterkede tiltak for å redusere nitrogenavrenning og næringsbelastning fra bekker, elver og vassdrag til Oslofjorden.»

«Stortinget ber regjeringen skjerpe tiltakene for å redusere nitrogenutslipp fra avløp i Oslofjordens nedbørsfelt.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en kompensasjonsordning for fiskere som må legge om eller sette virksomheten på pause som følge av nye miljøreguleringer.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen dekke minst 25 pst. av kommunenes utgifter til etablering av nitrogenrenseanlegg.»

5.15 Mål 12: Grønne byer og tettsteder

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til betydningen av nærnatur og det å ivareta og øke det biologiske mangfoldet i byer og tettsteder. Det er sentralt at regjeringen samarbeider med kommunene for å støtte opp under et slikt arbeid. I denne sammenheng peker disse medlemmer på at Natursats kan være et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift slik at det blir mulig å etablere bynasjonalparker, etter modell fra Sverige og Finland.»

Disse medlemmer mener nærnaturen i og rundt byene er avgjørende for friluftsliv, naturopplevelser og rekreasjon. I tillegg er denne naturen utsatt for utbyggingspress, fordi nærhet til byen gjør områdene attraktive for ulike utbyggingsformål.

I Osloregionen har markaloven lenge gitt verdifull beskyttelse mot store utbygginger i svært viktige friluftsområder. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener en slik lov bør innføres i flere byer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om etablering av markalover som beskytter bymarker, byfjell og nærnatur rundt store norske byer som Bergen, Trondheim, Drammen, Kristiansand og Tromsø etter modell av markaloven i Oslo.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag som gjør det mulig å etablere markaforskrifter med lovfestede markagrenser rundt norske byer for å beskytte bymarker i byfjell og nærnatur.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at markaloven ikke gir beskyttelse mot flatehogst som rammer både natur, dyreliv og friluftsverdier. En rekke viktige markaområder i Osloregionen ligger dessuten utenfor lovens virkeområde. Det er derfor behov for å styrke markaloven og utvide den til å gjelde nye områder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i markaloven der Nesoddmarka, Frognmarka og Hurummarka inkluderes i loven.»

Disse medlemmer viser til at Osloregionen er et av Norges mest artsrike områder, og at markaområdene rundt Oslo er blant områdene som er mest brukt til friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelser. Derfor er området godt egnet for nye, store verneområder der hensynet til natur, dyreliv og friluftsliv prioriteres. Disse medlemmer vil peke på naturavtalens målsetting om å iverksette restaurering av 30 pst. av den forringede naturen innen 2030. Disse medlemmer mener Oslomarka og andre lavtliggende områder har stort potensial for restaurering av mangfoldig natur og dyreliv som også vil ha stor verdi for friluftslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Oslomarka kan være pionerområde for restaurering av naturverdier, artsmangfold og naturopplevelser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om etablering av en nasjonalpark i Nordmarka og Krokskogen-området.»

5.16 Ivaretagelse av urfolks rettigheter

Komiteen viser til at den globale naturavtalen anerkjenner urfolks og lokalsamfunns roller og bidrag som forvaltere av naturmangfold. Komiteen er enig i at det er viktig med en deltakende og helhetlig arealplanlegging med respekt for urfolks rettigheter og det lokale selvstyre, og viser til at dette gjenspeiles i regjeringens forslag til målsetting som Norges bidrag til mål 1 og mål 9 i naturavtalen.

Komiteen viser til at det alltid gjennomføres eller tilbys konsultasjoner med Sametinget eller andre representanter for samiske interesser i verneprosesser der disse er berørt. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å utarbeide retningslinjer for behandling av saker der samiske interesser er berørt av tiltak og aktiviteter det søkes om tillatelse til i verneområdene.

Komiteen viser videre til at Norge gjennom Klima- og skoginitiativet støtter opp under urfolks råderett over skogområder internasjonalt, og at det også er et sentralt virkemiddel for å sikre bevaring av skogområdene globalt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til den sterke betydningen urfolk har som forvaltere av naturmangfoldet. Disse medlemmer viser til at naturavtalen anerkjenner hvilken viktig rolle urfolk har som voktere av naturmangfold og som partnere i bevaring, reparering og bærekraftig bruk av naturmangfoldet. Disse medlemmer mener derfor at dette må legges til grunn i nasjonal implementering av avtalen, og at Norge må sikre at urfolks rettigheter, kunnskaper, innovasjoner, verdier og praksiser respekteres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til viktigheten av å bruke urfolkskunnskap og samisk urfolkskunnskap i håndtering av naturkrisen. Statusen til samisk urfolkskunnskap bør styrkes gjennom tydeligere krav og forbedret praksis for inkludering av urfolkskunnskap i beslutningsgrunnlag i areal- og miljøforvaltningen. I tillegg er det er behov for å legge til rette for aktiv videreføring av kunnskapen fra generasjon til generasjon slik at samisk urfolkskunnskap opprettholdes som levende kunnskapsbase i en verden i endring.

Disse medlemmer støtter at eldre verneforskrifter tas opp til revisjon, og at det lages en veileder for vektlegging av naturgrunnlaget for samisk kultur i verneområder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener også at det i én eller flere nasjonalparker som i hovedsak ligger innenfor samiske bruksområder, bør settes i gang et forsøk hvor flertallet av medlemmene av nasjonalparkstyret representerer samiske rettigheter og interesser.

Disse medlemmer mener også at det trengs en gjennomgang av naturmangfoldlovens kapittel 5 (områdevern) for å sikre at områdevern tillater tradisjonell samisk naturbruk og samisk kulturutøvelse, som ikke skader verneinteressene og er i tråd med folkerettens beskyttelse og krav.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i et forsøk sørge for at det i ett eller flere nasjonalparkstyrer i samiske områder er et flertall bestående av representanter for samiske rettigheter og interesser.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget i høst behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og at disse medlemmer fremmet forslag om å styrke kunnskapen om samer, kvener/norskfinner og skogfinner i forvaltningen på alle forvaltningsnivå:

«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for hvordan kunnskap om fornorskingen, og om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, kan styrkes i forvaltningen på alle forvaltningsnivå.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom naturmangfoldlovens kapittel 5, med tanke på at områdevern skal tillate tradisjonell samisk naturbruk og samisk kulturutøvelse, og komme tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at urfolk og deres interesser har mulighet til å være skikkelig involvert i saker som angår områder de bruker, enten det er snakk om planlagte inngrep i områdene eller vern av naturen. Disse medlemmer mener at konsultasjonsprosessene er svært viktige, men ikke de eneste viktige prosessene, spesielt ikke i inngrepssaker. Disse medlemmer vil her vise til brevet fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Energidepartementet datert 6. desember 2024, hvor regjeringens evaluering av Fosen-saken, som er i statsbudsjettet for 2025, diskuteres. NIM skriver blant annet dette i sitt brev:

«Men vi vil fremheve at ressursforholdet i utbyggingssaker ikke bare blir opplevd som skjevt, det er skjevt. Selskapene har store tilgjengelige ressurser når det gjelder saksbehandling og juridisk ekspertise, og det samme har staten. I vindkraftsaker kan reindriften ikke søke om dekning av utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp fra tidlig av i konsesjonsprosessen, slik det bl.a. er i vannkraftssaker.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil i den forbindelse vise til behandlingen av Dokument 8:4 S (2024–2025), hvor Sosialistisk Venstreparti og Venstre foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at det gis nødvendig økonomisk bistand til behandlingen av søknader om kraftutbyggingsprosjekter, som vindkraft, på linje med det som gis til berørte parter i forbindelse med søknader om vannkraftutbygging etter vassdragsreguleringsloven.»

Disse medlemmer merker seg at meldingen påstår at den ikke inneholder tiltak som påvirker samiske interesser direkte. Likevel innfører meldingen et helt nytt prinsipp C i forvaltningen, om at «fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål» for kommunale, regionale og nasjonale myndigheter. Disse medlemmer peker på at det nå er et voldsomt press fra nettopp slike utbyggingsformål, særlig i samiske områder fra Trøndelag til Finnmark. Derfor inneholder meldingen bestemmelser som i aller høyeste grad angår samiske interesser.

Videre skriver regjeringen i meldingen at konsultasjonsplikten skal gjelde. Disse medlemmer viser til at det er en pågående rettsprosess, der Sametinget anklager regjeringen for å ha brutt konsultasjonsplikten i forbindelse med beslutningen om å elektrifisere Melkøya. Staten har gått inn som partshjelp for Statnett, mot Sametinget, på tross av den dårlige erfaringen fra Fosen-dommen.

Disse medlemmer viser også til høringsinnspill fra Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund, som har kommet til konkrete forslag til hvordan man kan styrke bevaringen av natur i tråd med naturavtalen og i samspill med den kunnskapen som urfolk besitter.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskrift om konsekvensutredninger for å sikre at samisk urfolkskunnskap inkluderes i utredningene.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av naturmangfoldloven for å se nærmere på bruken av samisk urfolkskunnskap.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en samisk referansegruppe for kvalitetssikring av kunnskapen i konsekvensutredninger.»

5.17 Forskning

Komiteen viser til at klima og tap av naturmangfold er en av seks tematiske prioriteringer som danner utgangspunkt for Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032, og at den naturrelaterte forskningen foregår i forskningsinstituttene, i universitets- og høgskolesektoren og til en viss grad i næringslivet. Komiteen viser til behovet for mer kartlegging, naturovervåkning, forskning og arbeid med fagsystemer for å sikre en mer bærekraftig forvaltning av natur i årene fremover. Komiteen mener nye datakilder og analysemetoder med bruk av fjernmåling og kunstig intelligens kan være viktige bidrag for å styrke vår kunnskap om natur og hvordan naturen utvikler seg. Komiteen støtter at kartleggingen av naturtyper på land etter NiN-systemet vil fortsette med prioritet i områder med stor aktivitet og utbyggingspress.

Komiteen viser til mål 21 i den globale naturavtalen og regjeringens forslag til følgende målsetting for mål 21 i Norge:

«Innen 2030 er kunnskapen om status og utvikling i hovedøkosystemene, deres utbredelse, tilstand og økosystemtjenester styrket og tilgjengeliggjort i naturregnskap.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret over nedadgående kunnskap om naturfag hos norske elever i norsk skole. Disse medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har foreslått en økt satsing på naturfag i skolen, og at regjeringen Solberg foreslo å innføre en ekstra time naturfag i uken på ungdomstrinnene. Disse medlemmer viser til Høyres merknader og forslag i Innst. 55 S (2024–2025) om En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at økt kunnskap om naturen, og presset mot naturen, og faglig naturveiledning, er avgjørende for å skape gode beslutninger på alle nivåer.

Disse medlemmer viser til at nasjonale myndigheter i dag gir tilskudd til naturinformasjon gjennom tilskuddsordningen over kap. 1420, post 85 Tilskudd til besøkssenter for natur og verdens arv, som er bevilget med 103,9 mill. kroner for 2025. Disse medlemmer viser til at ordningen er tematisk inndelt, og at nasjonalparker, villrein, våtmark, rovdyr, villaks, skog, Oslofjorden og verdensarv er temaene regjeringen ønsker at skal ha besøkssentre. Disse medlemmer mener temaet klima og natur, inkludert hvordan klimaendringene endrer naturen vår, er et tema som er viktig å formidle i besøkssenter. Disse medlemmer mener formidling knyttet til klima og natur er særlig verdifull fordi klimaet endrer seg raskt, og fordi løsningene kan være de samme, men også inneholde dilemmaer.

Disse medlemmer viser til at Klimapark 2469 i dag fungerer som et besøkssenter som formidler kunnskap om klima og natur, men at senteret aldri har vært sertifisert som besøkssenter fordi klima og natur ikke har vært et tema for tilskuddsordningen.

5.18 Norges internasjonale naturarbeid

Komiteen viser til at Norge bidrar betydelig for å ta vare på natur i andre land gjennom blant annet Klima- og skoginitiativet. I 2022 utgjorde Klima- og skoginitiativet på 4,1 mrd. kroner om lag 75 pst. av norsk naturbistand, og om lag 8 pst. av det totale bistandsbudsjettet. Komiteen mener å redusere og reversere tap av tropisk skog er viktig for å ta vare på naturens økosystemer og karbonlagre, og at dette er sentralt for å nå målene i naturavtalen og Parisavtalen.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge bør øke støtten til Det globale miljøfondet (GEF), FNs støtteordning under naturavtalen, for å ta vare på natur internasjonalt.

5.19 Naturrisiko

Komiteen viser til Naturrisikoutvalget og deres rapport NOU 2024:2 I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge, som omtaler at vurdering av naturrisiko bør inn i kunnskapsgrunnlaget for offentlige beslutninger i større grad.

Komiteen viser til at naturrisiko av utvalget defineres som «faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold».