Komiteen viser til Dokument 8:177
S (2023–2024) om oppfølging av kvalitetsnormen for villaks som behandles som
en del av innstillingen.
Komiteen viser til at den siste rapporten
fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) beskriver at antall
laks som kom tilbake fra havet til Norge for å gyte i 2022 var blant de
laveste som noen gang er registrert. Ifølge den siste klassifisering
av laks etter kvalitetsnormen var 11 pst. av laksebestandene i dårlig
tilstand og 41 pst. i svært dårlig tilstand. Komiteen viser
til at det er mange faktorer som påvirker villaksbestanden, herunder
spredning av fremmede arter, lakselus, pukkelaks, sur nedbør, rømt
fisk fra lakseoppdrett og fysiske inngrep uten moderne miljøvilkår.
Komiteen viser til at gjennom plenarvedtak
i Stortinget har 52 norske vassdrag fått status som nasjonale laksevassdrag,
og 29 fjorder har fått status som nasjonale laksefjorder.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til det sammensatte
bildet av faktorer som påvirker villaksens tilstand. Disse medlemmer er bekymret for laksebestanden
i Norge og mener at myndighetene må ha en helhetlig tilnærming til
å bedre bestanden. Disse medlemmer støtter forslaget
i Dokument 8:177 (2023–2024) om å få lagt frem en stortingsmelding
med forslag til virkemidler for hvordan alle laksebestander skal
sikres minimum «god kvalitet» etter kvalitetsnormen for villaks. Disse medlemmer mener dette er en naturlig
oppfølging etter den dramatiske nedgangen av innsig i norske vassdrag
av villaks.
Komiteen mener
villaksens tilstand er bekymringsverdig. Over flere tiår har bestanden
av villaks gått drastisk ned i mange land, inkludert Norge. Sommeren
2024 viste særlig lave innsig av villaks, noe som understreker alvoret
i situasjonen. For å beskytte og styrke villaksbestanden må tiltakene
være omfattende og adressere de komplekse utfordringene som påvirker
arten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til at utvikling og implementering av ny teknologi er avgjørende.
Selv om arbeidet med en miljøteknologiordning tidligere ble igangsatt,
har det vært år med manglende oppfølging. I 2024 ble det imidlertid flertall
i Stortinget for å gjenoppta ordningen.
Pukkellaks, en fremmed art som utgjør en betydelig trussel mot
økosystemene i norske vassdrag, krever en målrettet innsats. Tiltak
som bruk av moderne teknologi kan bidra til å redusere bestanden.
Videre er det behov for konkrete tiltak som bygging av laksetrapper,
slik at laksen kan få tilgang til flere områder av vassdragene og
dermed øke sitt leveområde.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at mange laksebestander i Norge er i dag
truet eller har gått tapt. Rømt oppdrettsfisk, lakselus, pukkellaks
og klimaendringer er nå de største truslene mot villaksen. Mengden
laks som årlig kommer fra havet til Norge, er mer enn halvert siden
1980-tallet, og situasjonen er kritisk. Antallet laks som kom fra
havet til Norge i 2023, var på det nest laveste nivået noen gang,
og de to laveste innsigene har kommet i løpet av de tre siste årene.
Disse medlemmer påpeker at reduserte
laksebestander skyldes en kombinasjon av menneskelig aktivitet og
lavere overlevelse i sjøen. Tilstanden er mest kritisk for laksebestandene
i Midt-Norge og Vest-Norge samt i Tanavassdraget. I dag regnes rømt
oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett
som de største truslene mot villaksen. Samtidig gjennomføres det
ikke tilfredsstillende tiltak for å redusere disse truslene. Villaksen
trues i tillegg av spredningen av invaderende og fremmede arter
som pukkelaks. Kunnskapen om pukkellaksens påvirkning på villaksstammene
er for dårlig, og usikkerheten om fremtidig utvikling i villaksstammene
som følge av pukkellaksens inntog i norske elver er stor. Villaksstammene
har også blitt redusert som følge av en rekke andre forhold, som
vassdragsregulering, forsuring og klimaendringer. Klimaendringene
påvirker laksebestandene og øker behovet for å håndtere andre trusler,
slik at bestandenes evne til å tilpasse seg endringene øker.
Disse medlemmer viser til at Stortinget
i 2013 vedtok en kvalitetsnorm for villaks. Intensjonen med kvalitetsnormen
er at den skal bidra til å ta vare på de ville laksebestandene slik
at artsmangfoldet sikres og det produseres et høstbart overskudd.
Kvalitetsnormen er et klassifiseringssystem som gjør det mulig å
si om en laksebestand er i svært god, god, moderat, dårlig eller
svært dårlig forfatning. Det vedtatte minstekravet er at alle bestander
minimum skal oppnå «god kvalitet» (nest beste kategori). Ved vurderingen
skal man ta utgangspunkt i bestandenes størrelse og genetiske integritet. Disse medlemmer påpeker at kvalitetsnormen
er retningsgivende for myndighetenes forvaltning av villaksen.
Disse medlemmer viser til at erfaringer
så langt har vist at kvalitetsnormen gir et godt bilde over tilstanden
og eventuelle utfordringer for laksebestandene for de vassdragene
som er klassifisert etter normen. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
klassifiserer og overvåker bestandene og vurdere hvilke faktorer
som påvirker kvaliteten for den enkelte laksebestanden. Den siste
kartleggingen viser at bare én av fem laksebestander hadde god eller
svært god tilstand i 2015–2019, mens over en tredel av bestandene
hadde dårlig eller svært dårlig tilstand.
Disse medlemmer understreker at tilstanden
for villaksen ikke er forbedret sammenlignet med perioden 2010–2014,
og at det ikke er noen endring i hva som er de største påvirkningsfaktorene.
Disse medlemmer viser til at laksefisket
de siste årene har vekket stor bekymring som følge av en dramatisk nedgang
i villaks i norske elver, og at villaksen i 2021 ble villaksen oppført
på norsk rødliste for arter. Den er vurdert som nær truet.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding med forslag til virkemidler for hvordan
alle laksebestander skal sikres minimum ‘god kvalitet’ etter kvalitetsnormen for
villaks.»