2.1.2 Pilar 2: Språk
-
Kommisjonen foreslår en nasjonal satsing
på gjennomgående språkopplæring for kvensk og samiske språk fra
barnehage til voksenopplæring.
-
Kommisjonen foreslår en målrettet satsing på og en synliggjøring
av kvensk og samiske språk i offentligheten.
-
Kommisjonen foreslår et nordisk initiativ for å styrke det
grenseoverskridende samarbeidet om språk, språkutdanning, læremiddelproduksjon
og språkrevitalisering.
-
Kommisjonen foreslår at det utvikles en handlingsplan for
kvensk språk for å få opp antall språkbrukere, slik at kvensk på
sikt kan løftes fra del II til del III i minoritetsspråkpakten.
Kommisjonen viser til NOU 2016:18
Hjertespråket og foreslår at det utarbeides en overordnet strategi
for å oppnå språklig likestilling innen oppvekst og utdanning, helse
og omsorg, og forvaltning og justis, tilpasset samiske språk. Kommisjonen
vurderer tiltak innen språkpilaren som avgjørende for å bøte på
konsekvensene av fornorskingspolitikken, i form av språktap, og for
å skape et reelt kulturelt og identitetsmessig likeverd mellom majoriteten
og minoritetene.
Kommisjonen har konstatert at fornorskingspolitikken førte til
et dramatisk språktap blant samer, kvener og skogfinner. Sorg over
språktap og frustrasjon over manglende tilbud om språkopplæring
er et gjennomgående tema i de personlige historiene kommisjonen
har tatt imot. Dette fremheves spesielt av unge kvener og samer,
både i personlige historier og på åpne møter. Utfordringene som
har blitt identifisert, er i stor grad de samme og gjelder både
for samisk og kvensk- og finskspråklig opplæring.
De personlige historiene forteller om vansker med å få gjennomført
språkopplæring i skolen; mangel på kvalifiserte lærere og gode nok
opplærings- og kurstilbud er gjennomgående utfordringer. Samtidig
er det en utfordring for skoleeiere at språkopplæringen enten må
erstatte andre fag eller gjennomføres etter skoletid, noe som oppleves
som en belastning for elevenes gjennomføring og motivasjon. Samtidig
er en særskilt utfordring for kvensk språkopplæring i skolen at
slik språkopplæring per i dag er begrenset til en områderettighet
for Nord-Troms og Finnmárku/Finnmark/Finmarkku, og ikke en rettighet
alle kvenske barn har.
Det er nødvendig med et språkløft og en målsetting om flerspråklighet
i samfunnet som gir gode rammer for revitalisering av språk for
både barn, ungdom og voksne. Kommisjonen understreker at språkpilaren innebærer
at det finnes undervisningstilbud fra barnehage til høyere utdanning,
og mange nok språkarenaer, slik at språkene er lett tilgjengelige,
synlige, relevante og tilstedeværende i hverdagen.
I en situasjon med stadige språktap i samfunnet er hver språkbruker,
og enhver som er motivert til å lære språk, en verdifull ressurs.
Det er også viktig å gi språkløft for de som har samisk som førstespråk
eller har det som sitt morsmål. Det samiske samfunnet har behov
for at flere samisktalende også får mulighet til å utvikle sitt morsmål.
Det vil være gode forutsetninger for å styrke eller etablere
skoler innenfor forvaltningsområdet for samiske språk, der mesteparten
av undervisningen kan gå på ett av de samiske språkene. Det bør
ses på muligheten for å etablere samiske klasser eller slike skoler
i flere av de store byene som har et elevgrunnlag som støtter dette.
Retten til undervisning i kvensk bør være en individuell rett
for kvener i grunnskolen. Det bør ses på muligheten for å utvikle
undervisning på kvensk i flere andre fag.
Å løfte kvensk til del III i minoritetsspråkpakten innebærer
sterkere rettigheter til språkopplæring og til å bruke kvensk i
møte med offentlig administrasjon og i rettssystemet. I en situasjon
med lav språkkompetanse hos offentlige myndigheter kan tolke- og
oversettelsestjenester benyttes.
For å oppnå målsettingen om likeverdige samiske språk foreslår
kommisjonen at det utarbeides et program for å styrke pite-, ume-
og skoltesamisk, slik at språkene på sikt kan inkluderes av minoritetsspråkpakten.
I revitaliseringen av språkene er det avgjørende med et samarbeid
med kompetansemiljøene som finnes på svensk og finsk side.
Kommisjonen oppfordrer offentlige myndigheter på alle nivåer
til å sette seg mål om å styrke kvensk og samiske språk både i kvantitativ
og kvalitativ forstand. Kommisjonen mener en reversering av fornorskingspolitikkens
språklige konsekvenser er en sentral del av forsoningsprosessen.
Det helhetlige opplæringstilbudet i både barnehage, grunnskole,
videregående skole, høyere utdanning og voksenopplæring legger grunnlaget for
revitalisering og en større anerkjennelse av samiske og kvensk språk.
Kommisjonen oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å utrede bakgrunnen
for frafallet av elever i samisk, kvensk og finsk språkopplæring
i grunnskolen, og sette seg som mål å motvirke den negative utviklingen.
Kommisjonen erfarer at skogfinner ønsker å ta i bruk skogfinsk
språk i en begrenset form, etter en rituell modell. Det vil si at
de blant annet ønsker å lære seg å bruke visse fraser, rim, regler
og sanger på skogfinsk. Kommisjonen foreslår at det etableres et
fagmiljø for å gjennomføre dette på en systematisk måte.
Kommisjonen oppfordrer til en styrking av eksisterende utdanningstilbud
og regelmessig tilby ettårige heltidsutdanningstilbud i kvensk og
samiske språk for voksne. Kommisjonen foreslår en etablering av
nye språkkurs og styrking av eksisterende språkkurs, samt at det
etableres tjenlige stipend- og kompensasjonsordninger for å stimulere
bruken av både helårlige kurs og kortere kurs. Kommisjonen oppfordrer
offentlige organer til å tilrettelegge for at ansatte kan ta språk-
og/eller kulturkompetansehevende kurs.
Potensialet for nordisk samarbeid for å styrke utdanningstilbudet
fra barnehage til høyere utdanning på minoritetsspråkene bør utnyttes.
Det bør iverksettes grenseoverskridende samarbeid med Sverige og
Finland med mål om å styrke språkarbeidet, blant annet gjennom kulturutveksling,
felles barnehage- og skoletilbud, harmonisering av læreplaner og
felles læremiddelproduksjon. Samlet sett vil disse tiltakene bidra
til likeverdig tilgang til språk og språkopplæring gjennom hele oppveksten
og utdanningsløpet, samt til at de som mistet språket sitt som følge
av fornorskingspolitikken, får en reell mulighet til å ta det tilbake.
Kommisjonen oppfordrer til å søke samarbeid med Sverige og Finland
om revitalisering av skoltesamisk, umesamisk, pitesamisk og kvensk
der språkkompetansen fortsatt finnes. En ettårig heltidsutdanning
på enaresamisk har for eksempel vist gode resultatet i Aanaar/Anár/Inari
i Finland.
Utdanningen i Aanaar/Anár/Inari har satt studentene i stand til
å føre samtaler på anarâškielâ/enaresamisk, og kommunalt ansette
er derfor i stand til å betjene publikum på enaresamisk. På samme
måte som i Aanaar/Anár/Inari kan den ettårige heltidsutdanningen
i norsk kontekst bidra til at flere kommuner og offentlige instanser
settes i stand til å oppfylle retten til å bli betjent på samisk.
Denne rettigheten finnes i samiske språkforvaltningsområder, men
det er opp til den enkelte arbeidsgiver å gi ansatte permisjon med
lønn for å høyne kompetansen.
Foresatte har også behov for å lære samisk eller kvensk for å
kunne bidra til sine barns språkutvikling. Derfor er det nødvendig
å styrke tilbudet til den samiske og kvenske befolkningen. I dag
tilbyr ulike aktører, både språksentre, institusjoner og private,
språkkurs. En satsing på språkkurs med tilrettelegging både på dag-
og kveldstid vil bidra til at foresatte og den øvrige samiske og
kvenske befolkningen vil få muligheten til å ta tilbake språket.
Kommisjonen oppfordrer til at språksentrene får et tydeligere ansvar,
og tilstrekkelig finansiering, for å tilby jevnlige språkkurs til
voksne, og for å være en ressurs for barnehager og skoler i form
av språkarena. Kommisjonen oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å
samarbeide om å gi årlige utdanningstilbud i kvensk og samiske språk.
Tiltakene rettet mot barn og unge og deres foresatte forutsetter
at det finnes samisk- eller kvenskspråklige lærere og barnehagelærere
og at de har tilgang på læremidler. Å rekruttere og beholde samisk-
og kvenskspråklige grunnskolelærere og barnehagelærere har blitt
løftet frem som en av hovedutfordringene for den språklige revitaliseringen,
sammen med en mangel på læremidler og undervisningsopplegg. Dette
reflekteres i de personlige historiene som kommisjonen har samlet inn.
Kommisjonen erfarer at samiskspråklige lærere rekrutteres til andre
stillinger med vesentlig høyere lønn. Kommisjonen mener derfor det
er nødvendig å styrke rekrutteringen av samisk- og kvensksspråklige
pedagoger i høyere utdanning. Kommisjonen mener at rekrutteringsgrunnlaget
til samisk og kvensk språkopplæring bør utvides og at den øvrige
befolkningen skal ha mulighet til å lære seg samisk eller kvensk.
Når det igangsettes undervisning i fagene kvensk eller samisk
som andrespråk, bør det bli mulig for øvrige elever i klassen eller
på skolen til å delta.
Kommisjonen oppfordrer universiteter og høyskoler til å sikre
at det gis utdanningstilbud av god kvalitet på høyere nivå, fra
bachelor til master, i samiske språk og i kvensk, gjerne gjennom
samarbeid mellom institusjonene. Kommisjonen foreslår at tilbudet
om samiske- og kvenskspråklig barnehagelærer- og lærerutdanning ved
universiteter og høyskoler finansieres og tilbys på årlig basis.
Kommisjonen har konstatert at reindriftsutøvere har opplevd å
møte en hovedsakelig norskspråklig forvaltning og at norskspråklig
informasjon til næringen har blitt misforstått, med konsekvenser
for reindriftsutøvere. Kommisjonen oppfordrer reindriftsforvaltningen
til å i større grad benytte samisk som arbeids- og forvaltningsspråk.