2.1.2 Pilar 2: Språk
-
Kommisjonen foreslår
en nasjonal satsing på gjennomgående språkopplæring for kvensk og
samiske språk fra barnehage til voksenopplæring.
-
Kommisjonen foreslår en målrettet satsing
på og en synliggjøring av kvensk og samiske språk i offentligheten.
-
Kommisjonen foreslår et nordisk initiativ
for å styrke det grenseoverskridende samarbeidet om språk, språkutdanning,
læremiddelproduksjon og språkrevitalisering.
-
Kommisjonen foreslår at det utvikles en
handlingsplan for kvensk språk for å få opp antall språkbrukere,
slik at kvensk på sikt kan løftes fra del II til del III i minoritetsspråkpakten.
Kommisjonen viser til NOU 2016:18
Hjertespråket og foreslår at det utarbeides en overordnet strategi
for å oppnå språklig likestilling innen oppvekst og utdanning, helse
og omsorg, og forvaltning og justis, tilpasset samiske språk. Kommisjonen
vurderer tiltak innen språkpilaren som avgjørende for å bøte på
konsekvensene av fornorskingspolitikken, i form av språktap, og
for å skape et reelt kulturelt og identitetsmessig likeverd mellom
majoriteten og minoritetene.
Kommisjonen har konstatert at fornorskingspolitikken
førte til et dramatisk språktap blant samer, kvener og skogfinner.
Sorg over språktap og frustrasjon over manglende tilbud om språkopplæring
er et gjennomgående tema i de personlige historiene kommisjonen
har tatt imot. Dette fremheves spesielt av unge kvener og samer,
både i personlige historier og på åpne møter. Utfordringene som
har blitt identifisert, er i stor grad de samme og gjelder både
for samisk og kvensk- og finskspråklig opplæring.
De personlige historiene forteller om vansker
med å få gjennomført språkopplæring i skolen; mangel på kvalifiserte
lærere og gode nok opplærings- og kurstilbud er gjennomgående utfordringer.
Samtidig er det en utfordring for skoleeiere at språkopplæringen
enten må erstatte andre fag eller gjennomføres etter skoletid, noe som
oppleves som en belastning for elevenes gjennomføring og motivasjon.
Samtidig er en særskilt utfordring for kvensk språkopplæring i skolen
at slik språkopplæring per i dag er begrenset til en områderettighet
for Nord-Troms og Finnmárku/Finnmark/Finmarkku, og ikke en rettighet
alle kvenske barn har.
Det er nødvendig med et språkløft og en målsetting om
flerspråklighet i samfunnet som gir gode rammer for revitalisering
av språk for både barn, ungdom og voksne. Kommisjonen understreker
at språkpilaren innebærer at det finnes undervisningstilbud fra
barnehage til høyere utdanning, og mange nok språkarenaer, slik
at språkene er lett tilgjengelige, synlige, relevante og tilstedeværende
i hverdagen.
I en situasjon med stadige språktap i samfunnet
er hver språkbruker, og enhver som er motivert til å lære språk,
en verdifull ressurs. Det er også viktig å gi språkløft for de som
har samisk som førstespråk eller har det som sitt morsmål. Det samiske
samfunnet har behov for at flere samisktalende også får mulighet
til å utvikle sitt morsmål.
Det vil være gode forutsetninger for å styrke
eller etablere skoler innenfor forvaltningsområdet for samiske språk,
der mesteparten av undervisningen kan gå på ett av de samiske språkene.
Det bør ses på muligheten for å etablere samiske klasser eller slike
skoler i flere av de store byene som har et elevgrunnlag som støtter
dette.
Retten til undervisning i kvensk bør være en
individuell rett for kvener i grunnskolen. Det bør ses på muligheten
for å utvikle undervisning på kvensk i flere andre fag.
Å løfte kvensk til del III i minoritetsspråkpakten innebærer
sterkere rettigheter til språkopplæring og til å bruke kvensk i
møte med offentlig administrasjon og i rettssystemet. I en situasjon
med lav språkkompetanse hos offentlige myndigheter kan tolke- og
oversettelsestjenester benyttes.
For å oppnå målsettingen om likeverdige samiske språk
foreslår kommisjonen at det utarbeides et program for å styrke pite-,
ume- og skoltesamisk, slik at språkene på sikt kan inkluderes av
minoritetsspråkpakten. I revitaliseringen av språkene er det avgjørende med
et samarbeid med kompetansemiljøene som finnes på svensk og finsk
side.
Kommisjonen oppfordrer offentlige myndigheter på
alle nivåer til å sette seg mål om å styrke kvensk og samiske språk
både i kvantitativ og kvalitativ forstand. Kommisjonen mener en
reversering av fornorskingspolitikkens språklige konsekvenser er
en sentral del av forsoningsprosessen. Det helhetlige opplæringstilbudet i
både barnehage, grunnskole, videregående skole, høyere utdanning
og voksenopplæring legger grunnlaget for revitalisering og en større
anerkjennelse av samiske og kvensk språk. Kommisjonen oppfordrer
Kunnskapsdepartementet til å utrede bakgrunnen for frafallet av elever
i samisk, kvensk og finsk språkopplæring i grunnskolen, og sette
seg som mål å motvirke den negative utviklingen.
Kommisjonen erfarer at skogfinner ønsker å ta
i bruk skogfinsk språk i en begrenset form, etter en rituell modell.
Det vil si at de blant annet ønsker å lære seg å bruke visse fraser,
rim, regler og sanger på skogfinsk. Kommisjonen foreslår at det
etableres et fagmiljø for å gjennomføre dette på en systematisk
måte.
Kommisjonen oppfordrer til en styrking av eksisterende
utdanningstilbud og regelmessig tilby ettårige heltidsutdanningstilbud
i kvensk og samiske språk for voksne. Kommisjonen foreslår en etablering
av nye språkkurs og styrking av eksisterende språkkurs, samt at det
etableres tjenlige stipend- og kompensasjonsordninger for å stimulere
bruken av både helårlige kurs og kortere kurs. Kommisjonen oppfordrer
offentlige organer til å tilrettelegge for at ansatte kan ta språk-
og/eller kulturkompetansehevende kurs.
Potensialet for nordisk samarbeid for å styrke
utdanningstilbudet fra barnehage til høyere utdanning på minoritetsspråkene
bør utnyttes. Det bør iverksettes grenseoverskridende samarbeid
med Sverige og Finland med mål om å styrke språkarbeidet, blant
annet gjennom kulturutveksling, felles barnehage- og skoletilbud,
harmonisering av læreplaner og felles læremiddelproduksjon. Samlet
sett vil disse tiltakene bidra til likeverdig tilgang til språk
og språkopplæring gjennom hele oppveksten og utdanningsløpet, samt
til at de som mistet språket sitt som følge av fornorskingspolitikken,
får en reell mulighet til å ta det tilbake.
Kommisjonen oppfordrer til å søke samarbeid
med Sverige og Finland om revitalisering av skoltesamisk, umesamisk,
pitesamisk og kvensk der språkkompetansen fortsatt finnes. En ettårig
heltidsutdanning på enaresamisk har for eksempel vist gode resultatet
i Aanaar/Anár/Inari i Finland.
Utdanningen i Aanaar/Anár/Inari har satt studentene
i stand til å føre samtaler på anarâškielâ/enaresamisk, og kommunalt
ansette er derfor i stand til å betjene publikum på enaresamisk.
På samme måte som i Aanaar/Anár/Inari kan den ettårige heltidsutdanningen
i norsk kontekst bidra til at flere kommuner og offentlige instanser
settes i stand til å oppfylle retten til å bli betjent på samisk.
Denne rettigheten finnes i samiske språkforvaltningsområder, men
det er opp til den enkelte arbeidsgiver å gi ansatte permisjon med
lønn for å høyne kompetansen.
Foresatte har også behov for å lære samisk eller kvensk
for å kunne bidra til sine barns språkutvikling. Derfor er det nødvendig
å styrke tilbudet til den samiske og kvenske befolkningen. I dag
tilbyr ulike aktører, både språksentre, institusjoner og private,
språkkurs. En satsing på språkkurs med tilrettelegging både på dag-
og kveldstid vil bidra til at foresatte og den øvrige samiske og
kvenske befolkningen vil få muligheten til å ta tilbake språket.
Kommisjonen oppfordrer til at språksentrene får et tydeligere ansvar,
og tilstrekkelig finansiering, for å tilby jevnlige språkkurs til
voksne, og for å være en ressurs for barnehager og skoler i form
av språkarena. Kommisjonen oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å
samarbeide om å gi årlige utdanningstilbud i kvensk og samiske språk.
Tiltakene rettet mot barn og unge og deres foresatte forutsetter
at det finnes samisk- eller kvenskspråklige lærere og barnehagelærere
og at de har tilgang på læremidler. Å rekruttere og beholde samisk-
og kvenskspråklige grunnskolelærere og barnehagelærere har blitt
løftet frem som en av hovedutfordringene for den språklige revitaliseringen,
sammen med en mangel på læremidler og undervisningsopplegg. Dette
reflekteres i de personlige historiene som kommisjonen har samlet inn.
Kommisjonen erfarer at samiskspråklige lærere rekrutteres til andre
stillinger med vesentlig høyere lønn. Kommisjonen mener derfor det
er nødvendig å styrke rekrutteringen av samisk- og kvensksspråklige
pedagoger i høyere utdanning. Kommisjonen mener at rekrutteringsgrunnlaget
til samisk og kvensk språkopplæring bør utvides og at den øvrige
befolkningen skal ha mulighet til å lære seg samisk eller kvensk.
Når det igangsettes undervisning i fagene kvensk
eller samisk som andrespråk, bør det bli mulig for øvrige elever
i klassen eller på skolen til å delta.
Kommisjonen oppfordrer universiteter og høyskoler
til å sikre at det gis utdanningstilbud av god kvalitet på høyere
nivå, fra bachelor til master, i samiske språk og i kvensk, gjerne
gjennom samarbeid mellom institusjonene. Kommisjonen foreslår at
tilbudet om samiske- og kvenskspråklig barnehagelærer- og lærerutdanning ved
universiteter og høyskoler finansieres og tilbys på årlig basis.
Kommisjonen har konstatert at reindriftsutøvere har
opplevd å møte en hovedsakelig norskspråklig forvaltning og at norskspråklig
informasjon til næringen har blitt misforstått, med konsekvenser
for reindriftsutøvere. Kommisjonen oppfordrer reindriftsforvaltningen
til å i større grad benytte samisk som arbeids- og forvaltningsspråk.