2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21:

2.2 Stortingets rammevedtak

Stortinget vedtok 5. desember 2024 sum inntekter for rammeområde 21 på 1 811 985 947 000 kroner.

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken og oversikt over skatte- og avgiftssystemet er omtalt i proposisjonen del I.

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2024–2025), nedenfor i denne innstillingen, i Innst. 4 L (2024–2025) og i Innst. 5 S (2024–2025).

2.3.2.2 Budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil flertallet også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økt bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om ikke å lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, transport og lagring.

Flertallet viser til at i budsjettforliket ble det gjort flere endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2025 sammenlignet med regjeringens forslag. Disse endringene er:

• Fjerning av de negative satsene i engangsavgiften for hybridbiler, med virkning fra 1. april 2025.

• Reduksjon i innslagspunktet i CO₂-komponenten i engangsavgiften til 60 g/km fra 1. april 2025.

• Økning i CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebil med 10 pst. fra 1. april 2025.

• Økning av CO₂-avgiften på sokkelen med 16 pst.

• Endringer for å opprettholde skattefrihet for minste pensjonsnivå for enslige når dette økes med 6 000 kroner fra 1. mai 2025.

2.3.2.3 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, herunder forslaget for skatter og avgifter i 2025, samt til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

2.3.2.4 Høyres hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Høyre vil legge til rette for et skattesystem som gir folk og bedrifter lavere skatt og bedre økonomi. Det gir mer frihet, bedre velferd og en tryggere fremtid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har ført en skattepolitikk som har bidratt til økt usikkerhet og en betydelig økning i skattene for norsk næringsliv. Ved å innføre nye og midlertidige avgifter, nye grunnrenteskatter med tilbakevirkende kraft og mer enn doblet eierbeskatningen har det blitt mindre attraktivt å investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er avgjørende å snu denne utviklingen ved å redusere skattetrykket for folk og bedrifter og bidra til økt forutsigbarhet for de som vil etablere og investere i norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer lettelser i næringsbeskatningen som vil gjøre at bedriftene sitter igjen med mer av egenkapitalen, som kan benyttes til nye investeringer, omstilling og utvikling av ny virksomhet. Formuesskatten på arbeidende kapital reduseres betydelig ved at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler settes til 50 pst., som første steg i en rask fjerning av denne skatten. Videre heves bunnfradraget i formuesskatten med 100 000 kroner. Formuesskatten på arbeidende kapital tapper bedriftene for egenkapital og er en særnorsk skatt som forskjellsbehandler norskeide private selskaper sammenlignet med selskaper som er eiet av utlendinger. Denne forskjellsbehandlingen representerer en betydelig konkurranseulempe for norske eiere.

Disse medlemmer har vært kritisk til innretningen og nivået på grunnrenteskatten for havbruk. Høyre legger i sitt alternative budsjett opp til å fjerne prisrådet, redusere satsen til 15 pst. og fjerne bunnfradraget. Det vil gi en mer investeringsnøytral skatt, samtidig som det samlede skattetrykket reduseres betydelig. Sett i sammenheng med endringene i formuesskatten på arbeidende kapital, vil dette øke konkurransekraften og investeringsevnen i en av våre viktigste kystnæringer, og være et viktig bidrag for vekst og utvikling i hele landet. Samtidig reduseres byråkratiet.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 reduserer inntektsskatten for de med lave og middels inntekter. En vanlig familie med moderat inntektsnivå vil få rundt 7 000 kroner i skattelette sammenlignet med regjeringens forslag. I en periode der prisene har økt og rentene fremdeles er høye, er det nødvendig at folk sitter igjen med mer av egen inntekt til å møte økte utgifter. I Høyres alternative budsjett økes også frikortgrensen til 150 000 kroner, som vil ha særlig stor betydning for studenter og andre med lave inntekter. Det legges opp til å styrke ordningen med boligsparing for ungdom (BSU), slik at flere får muligheten til å spare til egen bolig.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 trapper opp CO₂-avgiften på mineralske produkter med 20 pst. ut over regjeringens forslag. Disse pengene tilbakeføres til folk og næringsliv gjennom lavere skatt. Samtidig kompenseres bilistene gjennom en reduksjon i trafikkforsikringsavgiften. Sammen med tiltak for fremme av sirkulær økonomi og andre avgiftsendringer for landbruket vil dette bidra til betydelige utslippskutt utover det regjeringen legger til grunn.

Tabellen under gir en samlet oversikt over Høyres skatte- og avgiftsendringer:

2.3.2.5 Fremskrittspartiets hovedmerknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gi folk mer økonomisk handlefrihet og prioriterer å kutte i skatter og avgifter. I sum kutter Fremskrittspartiet skatter med 39,5 mrd. kroner og avgifter med 15,8 mrd. i sitt alternative statsbudsjett.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett økes personfradraget og frikortgrensen begge til 150 000, slik at alle får skattelette. Økningen i personfradrag vil gi lønns- og pensjonsinntekter skattelettelser på inntil 9 000 kroner i året.

Frikortgrensen, som i dag er på 70 000 kroner, foreslås økt til 150 000 kroner, som vil bety svært mye for mange som jobber deltid ved siden av studiene, og gi en skattelette på opptil 12 500 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å fjerne formuesskatten i sin helhet og viser retning mot dette ved å heve innslagspunktet for formuesskatt fra regjeringens foreslåtte 1,76 mill. kroner til 3 mill. kroner (6 mill. kroner for ektepar.) Svært mange som i dag betaler formuesskatt på sin bolig og oppsparte midler ville da helt unngå formuesskatt. I tillegg lettes skattetrykket på norsk eierskap i næringslivet ved å øke verdsettelsesrabattene på aksjer og driftsmidler fra henholdsvis 20 og 30 pst. til 50 pst. for begge.

Utgiftene til mat og drikke har økt markant de siste årene. En eksempelfamilie på to voksne, en fem år gammel gutt og en elleve år gammel jente har ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO fått økte matutgifter med over 44 000 kroner siden 2021. For å avhjelpe situasjonen foreslår disse medlemmer å halvere matmomsen.

Høye priser på bensin og diesel har blitt hverdagen under den rødgrønne regjeringen. Avgiftene rammer alle som er avhengig av bil, særlig folk i distriktene med lange reiseavstander.

For få år siden mente de fleste at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner literen. Avgifter til staten utgjør en vesentlig del av pumpeprisen på drivstoff. Disse medlemmer foreslår å halvere veibruksavgiften på bensin og diesel for å få drivstoffprisene ned på et mer akseptabelt nivå.

En fullstendig beskrivelse av Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsopplegg finnes i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, Innst. 2 S (2024–2025).

2.3.2.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og Innst. 2 S (2024–2025) for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2025.

2.3.2.7 Rødts hovedmerknad

Komiteens medlem fra Rødt ønsker seg et mer rettferdig skattesystem. Det betyr at de med høye inntekter og formuer må betale mer, mens folk med vanlige inntekter får lavere eller uendret skatt. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som inneholder skatteforslag som både vil bidra til å redusere ulikheten i Norge og til å gjøre det mulig å finansiere bedre velferdstjenester for vanlige folk.

Bryt med høyresidens skattepolitikk

Dette medlem viser til at ulike borgerlige regjeringer siden årtusenskiftet har kuttet det samlede skattenivået kraftig de årene de har styrt. Mindre penger til fellesskapet gir mindre penger til felles løsninger. Under den forrige regjeringa ble det gitt store skattegaver til de som eier de største selskapene og har de største formuene. Til sammen beregnes det samlede kuttet i skatte- og avgiftsnivået til i overkant av 44 mrd. 2025-kroner, ifølge svar på budsjettspørsmål 227 fra Rødts fraksjon til Finansdepartementet. Dette medlem viser til at den sittende regjeringa har reversert en del av disse enorme skattekuttene, men at fasit etter denne regjeringsperioden ligger an til å bli et skattenivå som fortsatt ligger 17 mrd. kroner lavere enn da regjeringa Solberg tiltrådte.

Dette medlem viser til at skattepolitikken de siste tiårene overordnet har handlet om å kutte skattene. I sum har de tre siste skattereformene kuttet skatter og avgifter med over 30 mrd. kroner. Det kommer i tillegg til store skattekutt som er gjennomført utenom forlikene. Dette medlem mener at velferdsstaten ikke har råd til at vi fortsetter på samme måte. Norge er et rikt samfunn som burde ha råd til velferdsløft for alle, som gratis tannhelse og barnehage eller nye klimatiltak.

Dette medlem mener at dersom man skal møte forskjellskrisa med kraftfulle tiltak for folk flest, og samtidig styrke fellesskapet og utvide velferden, er det behov for å omfordele langt mer, fra de som har tjent store penger gjennom koronakrisa og priskrisa, til fellesskapet og de som sliter med å få endene til å møtes.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 derfor foreslår å øke skattenivået fra regjeringas forslag, fordi det trengs i kampen mot forskjells-Norge.

Skattesystemet må bli rettferdig

Dette medlem viser til rapporten «Økonomisk ulikhet i det 21. århundre» fra 2021 og oppdaterte beregninger i rapporten «Utviklingen i inntektsulikhet i perioden 2016–2022» fra 2024, jf. SSB-rapport 2021:23 og 2024:32, der forskere ved Statistisk sentralbyrå viser at skattesystemet over lengre tid ikke har vært progressivt på toppen av den norske inntektsfordelingen. Det vil si at Norges aller rikeste i praksis betaler mindre skatt per krone de tjener enn folk flest. Årsaken til dette er at skattesatsene de rikeste betaler, slik som selskapsskatten og formuesskatten, har blitt redusert over tid. Med dagens system for skatt på eierinntekter, den såkalte fritaksmetoden, kan kapitaleierne i stor grad velge om de vil betale utbytteskatt av sine løpende inntekter, eller om de vil utsette det på ubestemt tid.

Dette medlem viser til at de rike på denne måten har spart opp over 3 000 mrd. kroner i kapitalinntekter som det ikke er betalt inntektsskatt av. Milliardærenes pengebinger er dypt problematiske. For det første er det alltid en risiko for at utsatt skatt ender opp som unndratt skatt. For det andre betyr skattefriheten at de superrike kan øke sin makt og formue uten at veksten blir dempet av skatt, og at formuene kan overføres kostnadsfritt videre til nye generasjoner. I tillegg går fellesskapet glipp av løpende skatteinntekter.

Dette medlem mener dette er et grunnleggende problem med dagens skattesystem, og formuesskatten blir dermed den viktigste skatten gruppen svært rike nordmenn må betale på årlig basis. Men formuesskatten har samtidig flere store svakheter. Den kanskje største er at aksjer i unoterte selskaper – som er den typen aksjer mange av de aller rikeste eier mye av – verdsettes langt lavere enn aksjer i børsnoterte selskaper. Også de dyreste eiendommene verdsettes til bare en brøkdel av sin reelle markedsverdi. Det gjør at mange av landets aller rikeste i praksis bare betaler en brøkdel av den ordinære satsen for formuesskatt. For at formuesskatten skal beskatte like verdier likt, må verdsettelsesreglene forbedres.

Dette medlem mener at alt dette bidrar til at den offisielle inntekts- og formuesstatistikken ikke fullt ut fanger opp hvor rike de rike i Norge egentlig er, og hvor mye rikere de har blitt de siste tiårene, og at debatten om skatt og fordeling må ta innover seg denne nye kunnskapen.

Dette medlem mener at personer som nyter godt av den norske økonomien og det norske velferdssystemet, bør betale sin rettmessige andel skatt til Norge. Dette prinsippet uthules daglig av at det finnes en rekke smutthull i dagens skattesystem som Rødt jobber for å tette.

Dette medlem viser til at Skatteutvalget i desember 2022 la fram sine anbefalinger til endringer i skattesystemet, blant annet til tetting av ulike skattehull. Dette medlem mener det framover er behov for store endringer for å sikre et mer progressivt og omfordelende skattesystem. Dette handler ikke bare om å endre på skattesatser, men også om å redusere omgåelsesmuligheter og å fjerne ulike fradrag og verdsettingsrabatter som bidrar til å uthule selve skattegrunnlaget.

Mange av disse endringene vil måtte komme på plass over tid. Mye kan likevel gjøres her og nå for å sikre et mer rettferdig skattesystem. Under beskrives Rødts konkrete forslag til en progressiv omlegging av skattesystemet som gir netto økte skatteinntekter på om lag 27,5 mrd. kroner bokført i 2025, relativt til regjeringas forslag.

Økt skatt på selskapsoverskudd kan finansiere nye velferdsreformer

Dette medlem viser til skatteforliket i 2016, der høyresida gikk sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23 pst., og at regjeringa Solberg senere kuttet selskapskatten med ytterligere ett prosentpoeng.

Dette medlem mener det er feil å frede nivået på skatten selskaper betaler på sine overskudd. Rødt vil heller gjøre Norge til et foregangsland som står opp mot et internasjonalt skattekappløp mot bunn og gradvis øke skatten på selskapsoverskudd. Det internasjonale samarbeidet mot skatteparadisene må forsterkes, og særlig sørge for at store multinasjonale selskaper betaler den skatten de skal i landene de opererer i. Dette medlem mener at når land som Storbritannia har økt skatten på selskapsoverskudd, er det ingen grunn til at Norge skal holde sitt rekordlave skattenivå. Dette medlem viser til at deler av Skatteutvalgets medlemmer også mener dette, og peker på at mange av Norges handelspartnere har vesentlig høyere overskuddsskatt enn Norge, og at de store kuttene siden 2013 ikke har bidratt til økte investeringer i norsk økonomi.

Dette medlem minner om at det går ekstremt godt på toppen av norsk næringsliv. Siden 2013 har selskapsskatten blitt redusert fra 28 til 22 pst. I 2025 beløper det seg til et bortfall av skatteinntekter på anslagsvis 27 mrd. kroner. Dette medlem viser til at Rødt har lagt fram beregninger som viser at en gradvis opptrappingsplan for selskapsskatten tilbake til 28 pst. ville gitt mer enn nok inntekter til å fullfinansiere nye, store velferdsreformer, som full finansiering av gratis tannhelse. En slik opptrapping ville sørget for at landets kapitaleiere betalte en større del av regninga, og det ville i hovedsak vært selskaper med titalls og hundretalls millioner i årlige overskudd som ville betalt mer skatt.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å starte reversering av skattekuttet på selskapers overskudd ved å øke skattesatsen fra 22 til 23 pst. Endringen gir ingen provenyeffekt i 2025 fordi selskapsskatten betales etterskuddsvis av overskuddet året før, men det vil gi anslagsvis 4,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2026.

Bankenes rekordoverskudd må skattlegges

Dette medlem viser til at norske banker går med enorme overskudd samtidig som mange norske familier sliter tungt med å betjene høye rentekostnader. Overskuddene etter skatt økte med 30 pst. fra 2021 til 2022 og med nye 20 pst. fra 2022 til 2023, en total økning på over 30 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at finansselskaper siden 2017 har betalt en ekstra finansskatt på overskudd og lønn som en erstatning for at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. Dette medlem viser til at de tapte skatteinntektene for staten som følger av dette unntaket, anslås til over 11 mrd. kroner i 2024, og at tapet bare delvis motvirkes av finansskatten på overskudd og lønn. Dette medlem viser til at Finansdepartementet anslår at finansnæringa i 2024 i praksis ble subsidiert med 6,3 mrd. kroner, og at en økning av finansskatten på overskudd med sju prosentenheter, fra dagens 3 pst. til 10 pst., om lag vil sørge for at hele subsidien ble fjernet.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, det det foreslås å øke den ekstra finansskatten på overskudd fra 3 til 4 prosentpoeng som første ledd i en opptrappingsplan. Endringen gir ingen provenyeffekt i 2025 fordi skatten betales etterskuddsvis av overskuddet året før, men vil gi i underkant av 1 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2026.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en skattemodell som innebærer lavere inntektsskatt for alle med lavere inntekt enn om lag 800 000 kroner, eller tre fjerdedeler av befolkningen. Med Rødts forslag blir det derimot mye høyere skatt for personer med høye inntekter og aksjeutbytter, spesielt de med over 2 mill. kroner i årlig inntekt (de rikeste 2 pst.).

Dette medlem mener at personer med millioninntekt burde bidra betydelig mer enn en person med gjennomsnittslønn. Regjeringa har riktignok innført et nytt trinn 5 i skattesystemet for de med høye inntekter, men inntektsnivået man må ha for å nå dette høyeste trinnet, er altfor høyt, og skattesatsen på dette trinnet er altfor lav dersom man skal sikre et mer omfordelende skattesystem. Rødt øker skatten på trinn 4 fra 16,5 til 20 pst., og reduserer innslagspunktet til 925 000 kroner. Innslagspunktet for trinn 5 reduseres til 1,25 mill. kroner, og satsen økes fra 17,5 til 24 pst.

Dette medlem foreslår å øke personfradraget og fagforeningsfradraget ytterligere utover regjeringas forslag, samt innfører skattefradrag for mottakere av slitertillegget og utvider ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne. I tillegg foreslår Rødt å fjerne skattefradraget for individuell pensjonssparing og å sette et tak som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover de første 60 G med lån (om lag 7,5 mill. kroner) per person. Siden det i hovedsak er personer med høye inntekter som også har så høy gjeld, vil et slikt tak virke omfordelende. Endringene øker skatteinntektene, inkludert økt utbytteskatt, med om lag 15,2 mrd. kroner i 2025, sammenlignet med regjeringas forslag.

Fordelingseffekt av Rødts forslag til inntektsskatt

Økt skatt på utbytte

Dette medlem viser til at de med store formuer, for eksempel i form av aksjer, normalt også mottar store utbytter hvert år. Store deler av dette utbyttet betales ikke direkte ut til eierne, men sendes videre til eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmetoden gjør at de ikke betaler utbytteskatt. Disse utbyttene regnes heller ikke som løpende inntekt for eierne, og det er med på å tilsløre hvor enormt rike Norges aller rikeste faktisk er. Inntektsandelen til de 1 pst. rikeste er beregnet å være omtrent dobbelt så høy dersom man tar hensyn til disse inntektene.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,72 til 2,02. I praksis vil det bety at der regjeringa foreslår skatt på utbytte på 38 pst., vil Rødt øke den til 46 pst.

Dette medlem minner om at selv om det i prinsippet er skatt på utbytte, gjelder det kun på utbytte som overstiger det såkalte skjermingsfradraget, noe som gjør at personer med store formuer kan ta ut store beløp skattefritt hvert eneste år. Dette medlem viser til at Rødt gjentatte ganger har foreslått å fjerne fradraget, som i hovedsak bidrar til å gi skattekutt til personer med store formuer hvert år. Skjermingsfradraget bidrar til at de rikeste betaler en mindre andel i skatt på sine inntekter enn folk flest, og bør derfor fjernes.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der i overkant av 40 pst. av Rødts foreslåtte netto inntektsskatteøkning består av økt utbytteskatt, som hovedsakelig betales av de med millioninntekt og store formuer. Rødts foreslåtte endringer øker skatteinntektene fra utbytte med anslagsvis 8,9 mrd. kroner i 2025. Om lag 70 pst. av dette betales av de 0,7 pst. rikeste i Norge.

Milliardformuene må skattlegges hardere

Dette medlem viser til at Kapitals oversikt over Norges rikeste viser at Norge nå har godt over 400 milliardærer, og at de samlede formuene til de 400 rikeste har vokst med rundt 1 600 mrd. kroner utover prisvekst siden årtusenskiftet, tilsvarende en årlig realvekst på over 7 pst.

Dette medlem viser til at de borgerlige kuttet nivået på formuesskatten med over 10 mrd. kroner mellom 2013 og 2021. bl.a. gjennom å redusere satsen i formuesskatten fra 1,1 pst. til 0,85 pst., og ved å innføre en stor aksjerabatt. Ap/Sp-regjeringa har gjort endringer som reverserer mye av dette kuttet, men når formuene til landets milliardærer har fortsatt å øke i kraftig tempo også under denne regjeringsperioden, viser det et tydelig behov for å øke skatten på store formuer mer.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig, samt å fjerne rabatten for delen av verdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner. Slik sikres det at personer med store formuer i større grad betaler formuesskatt på markedsverdien av sine eiendeler. Dette medlem viser til at bare det å fjerne aksjerabatten isolert sett anslås å gi rundt 5 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2025, det aller meste fra svært rike aksjeeiere.

Dette medlem viser til at Rødt mener at de med de aller største formuene bør betale mer enn de gjør i dag, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden gjennom å øke bunnfradraget fra 1,76 til 2,0 mill. kroner, slik at personer med mellom 1,76 og 2,0 mill. kroner i nettoformue ikke lenger vil måtte betale formuesskatt. Dette medlem viser videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,2 pst., og at Rødt foreslår en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste 0,09 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet gi om lag 12,6 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2025. Tabellen viser den anslåtte fordelingseffekten av Rødts forslag, relativt til regjeringas forslag.

Fordelingseffekt av Rødts forslag til formuesskatt

Rettferdige miljøavgifter

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det framgår at Rødts styrking av fellesskapet i hovedsak er finansiert med progressive skatter og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite enn en som har mye.

Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative statsbudsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som innføring av en progressiv flypassasjeravgift og økt CO₂-avgift. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av rundt 5 mrd. kroner til innføringen av en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt under 500 000 kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om å kutte om lag 2,4 mrd. kroner i merverdiavgifta, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting fra 12 til 10 pst. og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert frukt og grønnsaker.

Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett under punkt 3.1.2.5 i Innst. 2 S (2024–2025).

2.3.2.8 Venstres hovedmerknad

Komiteens medlem fra Venstre mener at skatte- og avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra til grønne og verdiskapende valg og gi forutsigbarhet både for personer og bedrifter. Dette medlem vil innrette skatte- og avgiftssystemet slik at det skal lønne seg å arbeide, eie og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og å ta grønne valg.

Derfor foreslår Venstre betydelige lettelser i inntektsskatt, med særlig stor effekt på inntekter mellom 300 000 og 800 000 kroner, store lettelser i skattelegging av norske eiere og investorer, betydelige omlegginger innenfor mva.-systemet som bidrar til å gjøre det lettere å ta grønne valg og å prise utslipp høyere gjennom økte klima- og miljøavgifter og avgifter på fossile kjøretøy.

Regjeringen har de siste 3 årene tappet norsk næringsliv for mer enn 50 mrd. kroner i form av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften og gjennom øvrig økt nærings- og eierbeskatning og økt utbytteskatt, samtidig som det i beste fall er gitt moderate skattelettelser til vanlig folk. Det er verken forutsigbart eller god næringspolitikk.

Skatt på inntekt

Dette medlem foreslår i sum lettelser i inntektsskatt på 5,6 mrd. kroner påløpt (ikke medregnet redusert utbytteskatt). Dette medlem foreslår en rekke endringer når det gjelder innretning på trinnskatt, trygdeavgift, minstefradrag og personfradrag (nærmere redegjort for i tabell under). I sum medfører disse endringene følgende utslag i skatt på inntekt i forhold til regjeringens opplegg (negative tall = skattelette):

Dette medlem foreslår imidlertid en del andre endringer i skatteopplegget som gjør at det kan bli andre utslag enn de som framgår av tabellen over. Bl.a. foreslår Venstre å redusere maksimalt skattefradrag for innbetalt fagforeningskontingent som isolert sett vil redusere den samlede skattelettelsen, mens Venstre på den annen side foreslår å øke maksimalt fradrag for egen pensjonssparing, gjeninnføre skattefri fordel ved kjøp av aksjer hos egen arbeidsgiver, heve grensen for skattefradrag til frivillige organisasjon og innføre et nytt skattefradrag for enslige forsørgere, som alle hver for seg vil øke den samlede skattelettelsen.

Venstres forslag til endringer i innretning i inntektsbeskatningen

Skatt på næringsliv og norsk eierskap

Dette medlem mener at det er behov for et skattesystem som er innrettet slik at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter. Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye dårlig funderte og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter og -satser bidrar til det motsatte.

Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre i den type selskaper vi trenger for å omstille norsk næringsliv i en mer bærekraftig og innovativ retning.

Dette gjelder ikke minst endringene i formuesskatt og utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021. De rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5). Og det rammer gründere som tar ut liten lønnsinntekt i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer med betydelige tekniske verdier, men som ikke kan realiseres. Dette medlem foreslår derfor lettelser i nærings- og eierbeskatning på 10 mrd. kroner.

Endringer i momssystemet

Dette medlem foreslår flere endringer i mva.-systemet som gjør det enklere å ta grønne og sunne valg. Dette medlem foreslår å fjerne moms på all frukt og grønt, samtidig som momsen på kjøtt øker. I sum vil en familie på fire spare over 1 000 kroner i året på matutgifter med denne omleggingen, basert på at de spiser akkurat like mye eller like lite kjøtt som før. Dersom kostholdet legges om i retning av kostholdsrådene om å spise mindre rødt kjøtt, vil innsparingen bli enda større. Dette medlem vil fjerne moms på reparasjoner, korttidsleie av el-biler og på elektroniske nyheter, og heve beløpsgrensen for momsfritak for kjøp av el-biler til 600 000 kroner.

Samtidig foreslår Venstre å avvikle momsfritaket for elektrisk kraft i Nord-Norge. Prisene på strøm i Nord-Norge er betydelig lavere enn i resten av landet og momsfritaket ble innført i en tid med like priser og dermed et høyere forbruk i nord enn i resten av landet. Begrunnelsen for fritaket har dermed utspilt sin rolle. Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag til lavere moms på vann- og avløpsgebyr. Det framstår som lite målrettet, og Venstre prioriterer heller lettelser i moms på matvarer, el-biler og reparasjoner. I sum vil Venstres endringer medføre en lettelse i mva. for husholdninger på om lag 500 mill. kroner

Miljø- og bilavgifter

Dette medlem har i flere tiår vært tilhenger av et grønt skatteskifte. En slik politikk er også støttet opp av flere ulike regjeringsoppnevnte utvalg. Kort fortalt medfører et grønt skatteskifte at det blir dyrere å forurense og å ta miljøfiendtlige valg, mens det blir mer lønnsomt å ta grønne valg. Den meste effektive måten å gjøre dette på er å øke prisen på utslipp gjennom økte avgifter på utslipp og fossile transportmidler, men samtidig gi merinntektene tilbake i form av lavere skatter på personer, eierskap og næringsliv og lavere avgifter på miljøvennlige alternativ. Disse prinsippene følges opp i Venstres alternative budsjett. Dette medlem foreslår å øke avgiftene på utslipp og fossile transportformer med 10 mrd. kroner, og samtidig redusere skatter for personer og næringsliv med 15 mrd. kroner.

Dette medlem registrerer at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i VG 28. november angriper Venstre og Høyre for å ville øke klimaavgifter ut over regjeringens eget forslag. Det virker som om den samme finansministeren ikke har lest sin egen skatteproposisjon. I denne slås det bl.a. fast at:

«Det er bred enighet om at prising av klimagassutslipp er et effektivt virkemiddel for å nå både nasjonale og globale utslippsmål.

Avgifter vil være et viktig virkemiddel for å redusere utslipp omfattet av innsatsfordelingsforordningen, både for de ikke-kvotepliktige og kvotepliktige utslippene.

Økte avgifter på utslipp under innsatsfordelingen er et virkemiddel for å innfri Norges mål i Parisavtalen og forpliktelsene i klimaavtalen med EU.»

Enda verre er det at finansministeren ikke kan regne. I det samme oppslaget slår han fast at «de», altså Høyre og Venstre, foreslår begge å øke avgiftene på mat og drivstoff. Det er helt riktig at Venstre foreslår å øke avgiftene på drivstoff, men Venstre foreslår også å senke avgiftene på mat med 2 mrd. kroner. Dessuten fører regjeringens politikk med økte tollsatser og økte målpriser gjennom jordbruksoppgjøret til en betydelig økning i matutgiftene til det norske folk.

I sum medfører Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg netto lettelser på over 5 mrd. kroner.

2.3.2.9 Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at skattesystemet er et av våre viktigste økonomiske styringsverktøy for å omstille samfunnet i en mer bærekraftig retning, både for mennesker og naturen. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås en rekke grep som er nødvendige for at vi skal kunne nå vår tids viktigste samfunnsmål: Å skape velferd for alle mennesker, uten å ødelegge livsgrunnlaget vårt.

En grønn skatteomlegging for en trygg fremtid

Vårt felles skatte- og avgiftssystem har tre formål – det skal bidra til å hente inn inntekter for å finansiere de offentlige oppgavene, det skal sikre en omfordeling mellom innbyggerne, og det skal bidra til å endre relative priser i samfunnet for å stimulere økonomiske aktører, fra offentlig forvaltning, næringsliv og husholdninger til å fatte valg som er ønskelige. Skattepolitikken må bidra til å beskytte natur, begrense utslipp av klimagasser og annen forurensning, og sørge for en solidarisk forvaltning av ressursene på planeten. En grønn og solidarisk skatteomlegging må være høyeste prioritet.

Dette medlem fremholder at omleggingen krever langt mer enn små justeringer i skatter og avgifter. Det handler om å skape en økonomi der de reelle langsiktige miljømessige og sosiale kostnadene reflekteres i prisen på en vare, der vi går fra en bruk-og-kast-økonomi, til en kretsløpsøkonomi der ressurser settes i sirkulasjon, og der næringslivet skaper merverdier med stadig mindre bruk av naturressurser. Det betyr en skatte- og avgiftspolitikk som gir økonomiske insentiver til reelle endringer i både konsumenters og produsenters handlinger og forbruksmønster. Dette medlem vil understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en rettferdig skattepolitikk som reduserer de økonomiske ulikhetene mellom folk. Dette medlem vil også understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en offensiv næringspolitikk som mobiliserer hele samfunnets skaperkraft, nysgjerrighet og satsingsvilje i arbeidet for å bygge et mer miljøvennlig samfunn og et nytt grønt næringsliv. Dette medlem foreslår derfor omfattende endringer på alle disse tre områdene i skatte- og avgiftspolitikken for 2025.

Dette medlem viser til at omlegging til en utslippsfri økonomi krever at man må bruke markedskreftene slik at det koster mer å forurense og mindre å velge miljøvennlige alternativer. Dersom det er dyrere å bruke bensin og diesel enn utslippsfrie alternativer, blir det gunstigere å skifte til elbil og andre nullutslippsløsninger. Dersom det er dyrt å sløse med strømmen, vil det være mer lønnsomt å investere i tiltak for å redusere strømbruken. Samtidig vil dette medlem understreke at høye avgifter rammer skjevt. De med dårligst råd bruker mye mer av sin inntekt på nødvendig konsum og transport og rammes derfor ekstra hardt av høye priser. Dette medlem er av den oppfatning at omfordeling skal skje over skatteseddelen ved at de som tjener mest, skal betale mest i skatt, og de som tjener minst, skal betale mindre. Det er imidlertid ikke gitt at denne omfordelingen vil være tilstrekkelig for å veie opp for den urettferdigheten som ligger i høye avgifter. Svaret på det er imidlertid ikke å redusere eller fjerne miljøavgifter. Svaret er at disse avgiftene ikke skal gå til å styrke statsbudsjettet, men heller deles ut igjen til alle.

Dette medlem foreslår derfor å dele ut igjen en stor andel av klimaavgiftene i årets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet De Grønne foreslår en ordning hvor størsteparten av inntekten fra foreslått flyseteavgift, samt økte veibruksavgifter på bensin og diesel, deles ut per person bosatt i Norge.

Dette medlem foreslår ikke en differensiering av utbetaling basert på inntekt, fordi det vil utelukke en utbetaling til barn. Med Miljøpartiet De Grønnes løsning vil derimot barnefamilier i større grad tilgodeses. En flat avgift er grunnleggende urettferdig. På samme måte er en flat utbetaling grunnleggende rettferdig. En flat utbetaling til alle har størst verdi for de som har minst. Samtidig vil en utbetaling også til barn føre til at familier får mer å rutte med. Barnefamilier antas å betale en større andel av avgiftene, og det er derfor også en god grunn for at barn mottar sin del av klimabelønningen. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes klimabelønningsavgift derimot differensierer etter hvor sentralt husholdningene er bosatt, slik at de med færre transport- og konsumalternativer tilgodeses med et høyere beløp.

Dette medlems hovedprioriteringer i skatte- og avgiftspolitikken:

• Mer rettferdig inntektsskatt som øker skatten for de som har mest, og reduserer den kraftig for de som har minst.

• Mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes hardere, samtidig som bunnfradraget i skatten økes betydelig, slik at flere vanlige folk og boligeiere slipper formuesskatt.

• Innføring av en arveavgift med et høyt bunnfradrag.

• En skattepolitikk for en mangfoldig og desentralisert næringsstruktur: målrettede skattekutt mot småbedrifter, jordbruk og fiskeri.

• Redusert arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter.

• En avgiftspolitikk som gir insentiver til mer miljøvennlig forbruk, og som fremmer omstillingen mot et lavutslippssamfunn.

Innføring av en klimabelønningsordning som betaler ut igjen store deler av de økte miljøavgiftene for at folk flest ikke skal tape på å endre konsumet bort fra miljøskadelig konsum.

Skatt på inntekt

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer for å sikre en mer progressiv og rettferdig inntektsskatt på lønnsinntekt. Miljøpartiet De Grønne foreslår at sats på alminnelig inntekt settes til 23 pst., og at innslagspunkter og satser i trinnskatten settes mer progressivt. Det innebærer å heve personfradraget til 120 000 kroner, å heve innslagspunkt for trinn 1 til 300 000 kroner og å heve innslagspunkt for trinn 4 til 400 000 kroner. Videre økes sats 3 og 4 i trinnskatten med 4 prosentpoeng til 17,7 og 20,7 pst., og sats 5 økes med 5 prosentpoeng til 22,7 pst. I tillegg innføres det et nytt trinn 6 for inntekter over 3 mill. kroner med skattesats på 27 pst. Endringene Miljøpartiet De Grønne foreslår i inntektsskatten, har som formål å sikre en progressiv fordeling av skatteinntekter som kreves til bevaring og styrking av offentlige oppgaver. Samtidig bidrar forslagene til å redusere inntektsforskjeller etter skatt og til at personer med lav inntekt kompenseres for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til inntektsskatt vil være at folk med inntekt lavere enn 800 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over 800 000 kroner vil få økt inntektsskatt. Omfordelingseffekten styrkes av andre skatteforslag i Miljøpartiet De Grønne sitt alternative budsjettforslag.

Skatt på formue

Dette medlem mener at den økende formuesulikheten i Norge viser at det er behov for formuesskatten, som er vår mest omfordelende skatt per krone. Mangler i øvrig eiendoms- og kapitalbeskatning i Norge tilsier at skatten er nødvendig for å sikre at velstanden fordeles mer rettferdig i befolkningen, og at personer med betydelige formuesverdier også bidrar etter evne for å finansiere samfunnsutvikling, omstilling og velferd. Nylig oppdaterte beregninger fra Statistisk sentralbyrå peker på at progressiviteten i skattesystemet over flere år har vært fallende for de aller øverste inntektsgruppene. Det er en utvikling som må imøtegås. Imidlertid viser skatteforskning, blant annet kunnskapsgrunnlag i skatteutvalgets rapport NOU 2022:20, at formuesbeskatningen kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst eiere av mindre bedrifter, samt personer som er eiere av bedrifter i etableringsfasen.

Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes fra 1,7 mill. til 5 mill. kroner, slik at langt færre nordmenn må betale formuesskatt. Samtidig forsterkes fordelingseffekten ved en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene på henholdsvis 1,3 pst. for formue mellom 20 og 50 mill. kroner og 1,4 pst. for formue over 50 mill. kroner. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes forslag om å redusere verdsettelsesrabatter i formueskatten, herunder å senke skatterabatten på aksjer og driftsmidler til 15 pst. Aksjer og driftsmidler utgjør i realiteten mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt, og skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Dette medlem fremholder Miljøpartiet De Grønnes forslag om å fjerne verdsettelsesrabatten på dyre boliger, herunder primærboliger overskytende 4,7 mill. kroner, som sammen med det generelle bunnfradraget på 5 mill. kroner fortsatt vil skjerme vanlige boligverdier. Miljøpartiet De Grønne mener økning i bunnfradraget er det beste grepet for å begrense de negative effektene av formuesskatten, samtidig som bedre likestilling av formuesverdier sikrer effektiv skatteinngang fra de med de største formuene.

Andre endringsforslag i inntekt, formue og fellesskatt fra personlige skatteytere

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår å endre enkelte skattefradrag som virker negativt på økonomisk fordeling eller kan bidra til økt miljøskadelig adferd. Det innebærer fjerning av skattefradrag for individuell pensjonssparing, samt å sette et tak på skattefradrag på gjeldsrenter for lån på beløp over 40 G per person (om lag 4,75 mill. kroner, 9,5 mill. kroner for ektepar) med hensikt å begrense subsidiering av høye boliglån. Dette medlem viser også til forslag i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett om å skattlegge barnetrygden samtidig som satsene økes kraftig, i tråd med blant andre ekspertgruppen for barn i fattige familier sine anbefalinger. Samtidig foreslås det å avvikle foreldrefradraget, som ikke har like gode fordelingseffekter.

Dette medlem foreslår videre å gjeninnføre rabatt for el-firmabiler og å reversere regjeringens forslag knyttet til reisefradrag, som motsvares av kraftig reduserte priser på kollektivtransport og høyere klimabelønning til husholdninger i distriktene. Videre foreslås det å øke skattefri grense på utleie av fritidsbolig, slik at det blir mer gunstig å leie ut og dele på landets mange hytter, og at utbygging av disse kan reduseres. I en tid med sterkt behov for sivilsamfunn og hjelpeorganisasjoners viktige arbeid foreslås det å doble maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner.

Selskapsskatt

Dette medlem ønsker at næringsskattene fremmer en innovativ, mangfoldig og desentralisert næringsstruktur. Skattesystemet må bidra til å skape plass til mange nye bedrifter når vi skal omstille økonomien bort fra fossil energiutvinning til nye grønne næringer. Nyere forskning peker på at skattesystemet kan virke regressivt mellom selskaper, og at skattekonkurranse og skatteunngåelse utført av store multinasjonale selskaper er et stort samfunnsproblem som skaper konkurranseutfordringer for mindre og mer lokale foretak. Selskapsskattesatsene er påvirket av skattekonkurranse mellom land og har blitt satt ned over flere tiår, men nå virker utviklingen å ha snudd. Dette medlem anerkjenner at norske bedrifter vil miste konkurransekraft dersom selskapsskattesatser i Norge er høyere enn i andre land. Dagens situasjon er derimot at Norge har en relativt lav skattesats, under gjennomsnittet i OECD, og dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag om å heve satsen til 23 pst. Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for langt mer offensivt internasjonalt samarbeid for å fremme åpenhet om multinasjonale selskapers inntekter og iverksette tiltak som reduserer skatteflukt, aggressiv skatteplanlegging og sikrer rettferdig konkurranseforhold i næringslivet.

Dette medlem fremholder at stadig større deler av økonomien blir uløselig sammenknyttet med finanssektoren, og at man har et svært høyt gjeldsnivå i norske husholdninger, som samtidig med å øke inntjening i bank- og finansnæringen kan være bremsende på omstilling og mobilitet i samfunnet. De høye inntektene og overskuddene i sektoren tilsier at det er behov for å innføre høyere skatt på finansvirksomhet, og dette medlem foreslår at det innføres en transaksjonsavgift på handel med aksjer og obligasjoner på 0,06 pst. av transaksjonsverdien, etter modell fra Frankrike.

I et høykostland som Norge kan utgifter knyttet til ansettelser være en etableringsbarriere. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes forslag om å innføre redusert arbeidsgiveravgift for oppstartsbedrifter i en begrenset periode. Dette medlem foreslår også å innføre et standardisert fradrag som erstatter fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende. Det forutsettes at det er valgfritt å benytte seg av muligheten for et standardisert fradrag og å kreve fradrag for faktiske kostnader. Miljøpartiet De Grønnes forslag om betydelig heving av bunnfradrag i formuesskatten vil også bety reell skattelettelse for mange selvstendig næringsdrivende og eiere av små og mellomstore bedrifter.

Dette medlem foreslår skattelettelser i form av økt jordbruksfradrag og fiskerfradrag for å støtte opp om helt sentrale naturbaserte primærnæringer som trenger ekstra støtte for å sikre en bærekraftig utvikling og omstilling.

Avgifter, toll og skatter for omstilling

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en rekke endringer i avgifter for å fremme mer miljøvennlig produksjon og forbruk. For å senke utslipp i tråd med Parisavtalen er det helt nødvendig å øke prisen på utslipp i tråd med konsekvensene så omstillingen vil skje raskere. Dette medlem foreslår at det innføres en omstillingsavgift på utvinning av olje og gass på 100 kroner per fat oljeekvivalenter, og at CO₂-avgiften på norsk sokkel heves med 50 pst. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det videre foreslås å innføre en avgift på produsert vann i petroleumsvirksomheten for å kutte utslipp til sjøen. Andre næringsrettede miljøskattegrep er å innføre avgifter som fremmer bruk og teknologiutvikling av utslippsfrie næringskjøretøy og maskiner, innføre avgift på uttak av torv og å innføre toll på soya til husdyr- og fiskefôr.

Av andre betydelige avgiftsendringer vil dette medlem særlig påpeke de som er knyttet til behov for endringer i dagens transportmønstre. Samtidig med en betydelig satsing på kollektive og utslippsfrie alternativer til dagens vei- og lufttransport, vil dette medlem fremholde Miljøpartiet De Grønnes forslag om å erstatte dagens flypassasjeravgift med en flyseteavgift som gjør det mindre økonomisk å fly med halvtomme fly. Denne avgiften vil skjerme kortbanenettet der alternativ transport ikke er særlig tilgjengelig, og kun innføres mellom de store byene i Sør-Norge, og mellom norske byer og utlandet. Dette medlem vil også øke veibruksavgiften for kjøretøy som forbruker fossile drivstoff. Samtidig vil dette medlem påpeke at disse avgiftene først og fremst handler om å fremme omstilling. Inntektene fra flyseteavgift og økt veibruksavgifter skal være midlertidige, og bør derfor ikke gå til å øke utgiftsnivået til det offentlige. Det er også viktig for rettferdig geografisk omfordeling å utbetale inntektene tilbake til befolkningen i form av klimabelønning, hvor de i de minst sentrale kommunene skal få utbetalt om lag det dobbelte av de som bor i sentrale områder med flere alternative transportmuligheter.

Det haster med tiltak for å gjøre økonomien mer sirkulær, motvirke bruk-og-kast-forbruk og oppmuntre til gjenbruk, reparasjon og gjenvinning. Norge er blant landene i verden med høyest forbruk og minst gjenbruk. Dette medlem viser derfor til behov for å prise engangsemballasje høyere gjennom økt plastavgift, og å fjerne moms på gjenbruk og reparasjoner av klær, sko, husholdningsartikler, fritidsvarer og elektronikk. Videre foreslår dette medlem å fjerne tollfritaket på tekstiler.

Til sist i Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad vil dette medlem fremholde at merverdiavgiftssystemet kan og bør brukes aktivt for å fremme miljøvennlig adferd. Dette medlem foreslår å fjerne moms på frukt, grønt og økologiske matvarer utenom kjøttvarer for å fremme større salg, produksjon, mangfold og tilbud av sunne og miljøvennlige matvarer. Videre ønsker dette medlem å avvikle tax-free kvotene på alkohol og tobakk. For å bevare og styrke et levende uteliv, så vel som i byen som i naturen, foreslår dette medlem å senke momssats på all servering av mat og drikkevarer til redusert sats.

Dette medlem viser til nærmere omtale av Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett under kapittel 3.1.2.7 i Innst. 2 S (2024–2025).

2.3.2.10 Kristelig Folkepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av at skatter og avgifter i minst mulig grad skal hemme verdiskaping og sysselsetting, samtidig som de skal finansiere velferd og bidra til fordeling. Dette medlem vil ha skattelettelser som gjør at bedriftene og eierne sitter igjen med mer til å investere for, fremfor statlige subsidieordninger. Dette medlem prioriterer effektivitetsfremmende miljø- og helseavgifter, slik at finansieringsbehovet fra vridende skatter som svekker verdiskaping og sysselsetting, blir redusert.

Skattelettelser for familiene

Dette medlem mener at barnefamiliers kostnader ved å ha barn skal reflekteres i skattesystemet gjennom større skattefradrag enn i dag. Foreldrefradraget gis i dag for barn under 12 år basert på kostnader til særlig barnehage og SFO. I takt med at foreldrebetalingen til disse tjenestene har gått ned nylig, har fradragets verdi for familiene falt.

Derfor foreslår dette medlem å forenkle fradraget, slik at det gis for alle barn under 12 år uten krav til kostnader eller dokumentasjon. Videre foreslår dette medlem å øke fradraget fra dagens 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for barn nr. to og utover, til 50 000 kroner for første og andre barn og 100 000 kroner for barn nr. tre og utover.

Høyere sats for det tredje barnet og utover er inspirert av Frankrike og begrunnet med at familienes marginalkostnad ved det tredje barnet er mye høyere enn for barn nr. to, særlig med tanke på boligutgifter. Frankrike har Europas høyeste fødselsrate, og forskning derfra tyder på at dette grepet, sammen med dobbel barnetrygd for barn nr. tre og utover, er blant de familiepolitiske tiltakene som bidrar mest til landets høye fødselstall og at familier i større grad kan få så mange barn som de ønsker.

En mer sosial strømstøtte

Dette medlem viser til at strøm er et nødvendighetsgode som i Norge trengs til oppvarming av boliger i mye større grad enn i andre europeiske land. Høye strømpriser rammer de som har lave inntekter hardest, fordi disse gruppene har små muligheter til å redusere forbruket på kort og lengre sikt i møte med høye priser. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett en utvidelse av den ekstraordinære strømstøtteordningen til å gjelde 100 pst. kompensasjon for priser over 50 øre per kWt for husholdningene.

For å sikre inndekning og for å unngå å gi unødig stor støtte til husholdninger med høye inntekter, foreslår dette medlem en midlertidig økning i trinnskatten for inntekter over 1 mill. kroner på 2,9 prosentenheter i trinn 4 og 5. De som trenger det, vil få mer støtte, mens de som har mest, vil sitte igjen med mindre.

Skattelettelser for bedriftene

Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge til rette for økt norsk verdiskaping. Formuesskatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap, som betales uavhengig av overskudd, og som fører til at mange norske eiere må ta ut penger av bedriften for å betale skatten. Kristelig Folkeparti mener at formuesskatten på arbeidende kapital er et hinder for nyskaping og vekst. Mange bedriftseierne som har flyttet til Sveits, peker på den norske formuesskatten som årsak til flyttingen.

Dette medlem foreslår å redusere verdsettelsen av aksjer, næringseiendom og driftsmidler til 60 pst. Det betyr en lettelse i formuesskatten på arbeidende kapital på 4,3 mrd. kroner, eller et kutt på om lag en fjerdedel av provenyet fra skatten.

Dette medlem foreslår samtidig å øke formuesskatten på dyre boliger ved å fjerne verdsettelsesrabatten for boliger med verdi over 8 mill. kroner. Dette medlem foreslår også å innføre et tak i rentefradraget i inntektsskatten for privat gjeld på 60 G, slik at gjeld over dette nivået ikke lenger omfattes av rentefradraget.

Dermed blir det mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet og arbeidsplasser i hele landet, sammenlignet med bolig. Det er spesielt viktig i en tid der petroleumsinntektene etter hvert faller, og det er behov for å omstille økonomien til nye næringer.

Hensynet til nyskaping er også begrunnelsen for at dette medlem går imot regjeringens forslag til utflyttingsskatt. Dette medlem tror skatten vil virke mot sin hensikt og fremskynde utflytting, snarere enn det motsatte.

Dette medlem foreslår å redusere effektiv skattesats i grunnrenteskatten på havbruk til 20 pst. og å fjerne normprisrådet. Dette innebærer en påløpt lettelse på om lag 1 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at økningen i foreldrefradraget er en skattelette som tilfaller alle barnefamilier, og som betyr mest for personer med lave og middels inntekter. Skatteøkningene i inntektsskatten og formuesskatten berører kun de som har høye inntekter, høy gjeld (som henger sammen med et høyt inntektsnivå) og som er i formuesskatteposisjon. Lettelsen i formuesskatten på arbeidende kapital motsvares i en viss grad av økningen i formuesskatten på dyre boliger. Med andre ord oppnår dette medlem en omlegging som er mer næringsvennlig, samtidig som målet om fordeling ivaretas.

Grønn omstilling

Dette medlem viser til at mens vridende skatter gir en mindre effektiv bruk av ressurser i økonomien og grunnrenteskatter i utgangspunktet virker nøytralt, gir godt utformede miljø- og helseavgifter mer effektiv ressursbruk. Årsaken er at samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til bruken av miljø- og helseskadelige produkter, som uten avgifter ikke gjenspeiles i prisene, kan bli priset inn og dermed bidra til lavere forbruk.

Dette medlem mener at det er avgjørende å gjennomføre virksomme tiltak for å redusere klimautslippene. CO₂-avgifter og -kvoter er de mest effektive virkemidlene for å nå klimamålene. Derfor foreslår dette medlem en økning i CO₂-avgiften på 20 pst. ut over regjeringens forslag. I tråd med økningen i CO₂-avgiften foreslår dette medlem å øke HFK/PFK-avgiften med 20 pst.

Bedre folkehelse

Dette medlem foreslår at usunne varer blir dyrere. Dette er en kostnadseffektiv måte å forebygge sykdommer på, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Alkohol har blitt stadig billigere i Norge de siste 25 årene i forhold til kjøpekraften. OECD har beregnet at 10 pst. økning i alkoholpris vil gi en forbruksreduksjon på mellom 1,7 og 2,4 pst. for menn med skadelig alkoholforbruk og mellom 2,4 og 3,4 pst. for kvinner med skadelig forbruk. 5 pst. økning i alkoholpris vil tilsvare 100 færre dødsfall per år, ifølge FHI.

Dette medlem viser til at økt pris på alkohol gjennom høyere avgifter er et av tiltakene som har høyest anbefaling fra WHO når det gjelder sykdomsforebyggende tiltak. Dette medlem foreslår derfor å øke alkoholavgiftene til det faglig anbefalte nivået fra Særavgiftsutvalget i 2008 (NOU 2007:8). Utvalget foreslo å øke alkoholavgiftene med 10 pst. i 2008, og dette nivået er prisjustert i Kristelig Folkepartis forslag. På denne måten vil samfunnets kostnader ved alkoholbruken bedre reflekteres i prisene og gi økte statlige inntekter, sammen med bedre folkehelse og reduserte offentlige utgifter på sikt.

Dette medlem viser til at innførselskvotene bidrar til økt tilgjengelighet og forbruk av alkohol og dermed til økte samfunnsøkonomiske kostnader. Taxfree-utsalg på lufthavner og fergenes adgang til å proviantere avgiftsfritt for salg ombord gjør at kostnadene for fly- og fergeselskap og billettprisene for passasjerer er lavere enn de ville vært uten en slik ordning, og medfører økt reiseaktivitet og høyere utslipp. En innstramming i kvoten for reisegods for alkoholvarer kan redusere grensehandelen, gi en mer konsistent alkoholpolitikk med reduserte samfunnsøkonomiske kostnader og være gunstig for miljø og klima. Kristelig Folkeparti vil derfor halvere innførselskvoten for alkohol.

Dette medlem viser til at WHO har avgifter på topp på sin liste over effektive tiltak også på tobakksområdet, fordi økt pris gir lavere forbruk. Dette medlem foreslår å reversere lettelsen i snus-avgiften i statsbudsjettet for 2021 og øke avgiften på øvrige tobakksvarer med 15 pst.

Dette medlem viser til at helsemyndighetene anbefaler redusert inntak av sukker for å forebygge sykdom. Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten. Dette medlem foreslår derfor i dette budsjettet å gjeninnføre avgiften på sjokolade og sukkervarer med 2020-satser, og innføre en avgift gradert etter sukkerinnhold på alkoholfrie drikkevarer, slik regjeringen Solberg foreslo i revidert nasjonalbudsjett 2021.

Andre forslag

Til slutt foreslår dette medlem å øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner og til 100 000 kroner for næringsdrivende. Det rødgrønne stortingsflertallet har vedtatt å halvere fradraget til 25 000 kroner, til tross for at dette rammer frivillige organisasjoner og givere med lave og vanlige inntekter.

Kristelig folkeparties alternative statsbudsjett 2025: Skatteendringer