Meld feil

3. Statsbudsjettet 2024 – tilleggsbevilgninger og omprioriteringer

3.1 Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

Hovedinnholdet i proposisjonen

Rammer for finanspolitikken

Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for folk som bor i Norge. I det reviderte budsjettet for 2024 styrker vi forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid.

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd. Vi styrer ansvarlig og tar tydelige valg for å ta oss trygt gjennom en tid med høy prisvekst og høye renter. Samtidig styrker vi vår felles velferd i hele landet, og fører en politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd.

De nødvendige utgiftene er håndtert innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Bruken av fondsmidler holdes innenfor handlingsregelen, og tilsvarer 2,7 pst. av fondsverdien ved inngangen til året. Innenfor denne pengebruken finansieres nå vel 60 mrd. kroner knyttet til krigen i Ukrainia og konsekvensene av den.

De siste årene har Norge blitt utfordret av internasjonale kriser og uro – med pandemi, krig i Europa, prisvekst, energikrise og klimaendringer. Uroen slår inn i folks hverdagsliv og privatøkonomi, og skaper usikkerhet i næringslivet og arbeidslivet. Norsk økonomi har likevel klart seg godt gjennom en usikker periode. Etter en sterk gjeninnhenting ut av pandemien er veksten i økonomien svakere, men vi har ikke opplevd nedgang i verdiskapingen i fastlandsøkonomien, i motsetning til flere andre land i Europa. Prisveksten er på vei ned igjen, og arbeidsledigheten er fortsatt lav. Det er utsikter til at husholdningene får reallønnsvekst i år. Norge er nå på vei mot et vendepunkt der folk kan få økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi.

Regjeringen vil gjennom revidert nasjonalbudsjett 2024 bidra til trygg styring i en urolig tid, og samtidig dekke utgifter som er nødvendige og som bidrar til trygghet for landet og befolkningen. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.

En ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at Norge må prioritere trygghet hjemme og ute høyere enn tidligere. Innenfor ansvarlige rammer foreslår regjeringen nå derfor å øke bevilgningene til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig i en urolig tid. De foreslåtte endringene fra budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst, har i stor grad sammenheng med konsekvenser av krigen i Ukraina.

Regjeringen foreslår 7 mrd. kroner til økt militær og sivil støtte til Ukraina i 2024, ved å fremskynde midler innenfor Nansen-programmets rammer. Den militære støtten foreslås økt med 6 mrd. kroner og skal blant annet gå til luftvern til Ukraina, mens den sivile støtten økes med 1 mrd. kroner. Med regjeringens forslag økes årets ramme for Nansen-programmet til 22 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår videre 7 mrd. kroner til å øke norsk forsvarsevne. Dette inkluderer 5 mrd. kroner for å forsere oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen la frem tidligere i vår, og 2 mrd. kroner for å muliggjøre økt operativ evne og aktivitet raskt.

Regjeringens samlede forslag til økt forsvarsbudsjett innebærer at Norge vil oppnå ambisjonen om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål i 2024.

De samlede budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslås til vel 60 mrd. kroner i 2024, mot anslåtte om lag 44 mrd. kroner i Saldert budsjett 2024. Anslaget er usikkert og omfatter ikke nødvendigvis alle utgifter i offentlig sektor knyttet til krigen i Ukraina og konsekvensene av denne.

Ifølge politiets trusselvurdering for 2024 har trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri vært større. Regjeringen er i gang med å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet og narkotikasmugling. Regjeringen foreslår 1,9 mrd. kroner til politiet og Politiets sikkerhetstjeneste. Regjeringen foreslår også å styrke Tolletaten gjennom flere tollere på vakt og nytt kontrollutstyr.

Ventetidene i norske sykehus har økt siden 2017, og stort etterslep etter pandemien og økte kostnader har hatt konsekvenser for sykehusene. Regjeringen foreslår økt bevilgning til sykehusene for å bedre sykehusøkonomien og for å bidra til å redusere ventetidene.

Andre endringer siden i høst har isolert sett styrket budsjettet, og svekkelsen av budsjettbalansen er derfor mindre enn summen av de nevnte utgiftsøkningene skulle tilsi. Det må blant annet ses i sammenheng med en oppjustering av anslaget for strukturelle skatter og avgifter mv. på 10,2 mrd. kroner siden i høst. Oppjusteringen skyldes at skatteinngangen anslås høyere enn tidligere og at dette delvis vurderes som en varig styrking. Den største inntektsøkningen utenom skatter og avgifter, gjelder tilbakeføring av 7 mrd. kroner av tapsavsetningen til lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter som ble bevilget i forbindelse med pandemien. Den gjenstående avsetningen på 2,5 mrd. kroner vil dekke forventede tap i tråd med Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine faglige vurderinger. Det foreslås i tillegg å tilbakeføre den gjenværende tapsavsetningen til Alminnelig garantiordning under Eksfin basert på oppdaterte vurderinger av behov. I motsatt retning trekker knapt 5 mrd. kroner i reduserte utbytter fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning.

Anslagsendringer på utgiftssiden omfatter blant annet 6,5 mrd. kroner i økte utgifter under folketrygden. Det er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som øker. Veksten i utgiftene til sykepenger skyldes i hovedsak at det trygdefinansierte sykefraværet har vært høyere enn anslått. I motsatt retning trekker en nedjustering av anslaget for strømstønadsordningen for husholdninger på om lag 5 mrd. kroner.

Det vises til Meld. St. 2 (2023–2024) Revidert nasjonalbudsjett 2024 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 103 LS (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I Saldert budsjett 2024 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 409,8 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2024-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 418,7 mrd. kroner. Det er 8,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

Budsjettimpulsen, som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, anslås til 0,7 prosentenheter mot 0,4 pst. i saldert budsjett.

Bruken av fondsmidler utgjør 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2024, tilsvarende som i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2024 øker med 1,3 mrd. kroner fra 336,5 mrd. kroner i saldert budsjett til 337,8 mrd. kroner nå. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 25,8 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med 24,5 mrd. kroner. Av dette skyldes 11,6 mrd. kroner høyere anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 12,9 mrd. kroner. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås dermed 1,3 mrd. kroner høyere enn i høst.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2023 til 2024 anslås til 2,5 pst., mot 1,3 pst. i saldert budsjett og 0,7 pst. i Nasjonalbudsjettet 2024.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til merknader og forslag under pkt. 1.1 foran.

3.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2024 og til sine merknader om finanspolitikken over. Disse medlemmer legger til grunn at revidert nasjonalbudsjett skal innebære en justering av vedtatt budsjett midtveis i året og ikke et nytt budsjett, og foreslår budsjettendringer som reduserer oljepengebruken med 1,6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet, helsekøer og inkludering.

Tabell 1: Utgifter. Endring fra regjeringens forslag (i 1 000 kr)	Kap.	Post	Beløp
Ungdomskriminalitet			239 700
Politiet. Starte opp Høyres plan mot ungdomskriminalitet	440	1	200 000
Oslo tingrett. Hurtigspor for ungdom	410	1	28 000
Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak	400	60	22 000
Ikke opprette nye tingretter	410	1	-10 300
Kortere helsekøer mv.			328 300
Sykehusene. Kjøp av privat kapasitet for å redusere ventetider	732	70	250 000
Styrke tilbud i regi av frivillige organisasjoner	765	72	28 300
Primærhelseteam og samhandlingstilskudd. Bedre hjelp tidlig	732	70	50 000
Inkludere flere i sommeraktiviteter			50 000
Tilskudd til fritidsaktiviteter i sommer (65 000 plasser)	846	61	50 000
Andre justeringer			-2 219 833
Videreutdanning. Omgjøre kutt i bransjeprogrammer	257	70	25 000
Kapitaltilskudd (Eiscat AB) uten mål om avkastning føres «over streken»	275	71	3 067
Innovasjon Norge. Økte midler til næringssubsidier utgår	2421	55	-1 750 000
CO₂-kompensasjon. Anslagsendring	1420	74	-482 000
Normprisråd for havbruksskatt utgår	917	23	-12 900
Nytt tilskudd til landbruksmessen Dyrsku'n utgår	1138	70	-3 000
Sum total (endring i oljepengebruk)			-1 601 833

Tabell 2: Lånetransaksjoner. Endring fra regjeringens forslag (i 1 000 kr)	Kap.	Post	Beløp
Kapitaltilskudd (Eiscat AB) uten mål om avkastning føres «over streken»	275	96	-3 067
Kapitalinnskudd i Statens fond i Tromsø utgår	1600	95	-15 000 000
Sum total (endring i lånetransaksjoner)			-15 003 067

Antall barn og unge som siktes for kriminalitet er økende. Særlig fra storbyene rapporteres det om flere alvorlige voldshendelser og ran. Høyre vil bekjempe og forebygge ungdomskriminalitet før den kan bite seg fast. Derfor foreslo Høyre ti tiltak allerede i januar 2024. For å følge opp tiltakene foreslår disse medlemmer nå økte ressurser til politiet, et hurtigspor mot ungdomskriminelle i Oslo tingrett og et tilskudd til lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Deler av satsingen dekkes inn ved ikke å opprette nye tingretter.

Ventetidene i sykehusene har økt med to uker på to år og 250 000 pasienter står i helsekø og venter på nødvendig helsehjelp. Ventetidene øker, blant annet som følge av at regjeringen faser ut bruken av tilbud levert av private aktører. For å redusere ventetidene foreslår disse medlemmer øremerkede midler til kjøp av privat kapasitet i spesialisthelsetjenesten og økte midler til å styrke tilbud i regi av frivillige organisasjoner og kommunene. Dette kommer i tillegg til midlene regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer foreslår økt tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter for barn sommeren 2024, slik at 65 000 flere barn kan få et tilbud. I lys av økte ankomster av flyktninger kan dette også være et viktig tiltak for å inkludere flere i det norske samfunnet.

Disse medlemmer foreslår også enkelte andre justeringer. Regjeringens reduksjon i bransjeprogrammer foreslås omgjort slik at det kan gjennomføres flere bransjeprogrammer i år. Det foreslås ikke økte midler til industrisubsidier under Innovasjon Norge, normprisråd for havbruksskatt og landbruksmessen Dyrsku'n. Det vises også til svar på budsjettspørsmål 14. juni 2024 om at det er anslått lavere utgifter til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien.

Disse medlemmer foreslår ikke kapitalinnskudd til Statens fond i Tromsø, og viser til sine merknader om saken i Innst. 434 L (2023–2024) om Lov om Statens fond i Tromsø.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om å overføre drift av forskningssamarbeidet EISCAT til et aksjeselskap eid av vertslandene Sverige, Finland og Norge. Siden virksomheten har et ideelt formål uten krav til markedsmessig avkastning, legger disse medlemmer til grunn at tilskuddet til aksjekapital skal bevilges som en ordinær statsutgift. Regjeringen bes fremme forslag om å aktivere tilskuddet i statens kapitalregnskap i forbindelse med nysalderingen.

3.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor Fremskrittspartiet ønsker å slippe skaperkraften fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Fremskrittspartiet mener det er behov for å kutte i byråkrati og bruke mer penger på investeringer i fremtiden. Samtidig må folk flest, som nå opplever utfordringer med familieøkonomien, helsetilbudet og tryggheten i hverdagen, få erfare å bli hørt av politikerne og staten.

Disse medlemmer følger i revidert nasjonalbudsjett opp dette med forutsigbare rammevilkår, grunnlag for investeringsbeslutninger og en helt nødvendig vekst i privat sektor som vil komme hele samfunnet til gode gjennom økt produktivitet, sysselsetting og redusert vekst i offentlige utgifter. Familieøkonomien må styrkes ved lavere avgiftstrykk på viktige varer som mat og drivstoff, og både helsetilbud, eldreomsorgen, justis- og samferdselsområdet må få betydelige løft sammenlignet med regjeringens forslag.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett preges av manglende tiltak for å sikre trygghet for arbeid og inntekt og vil påvirke husholdningenes økonomiske handlefrihet negativt. Prisøkningene rammer ikke lenger bare dem med dårlig råd, men også folk flest med helt vanlige inntekter. Mange kjenner nå på kroppen at økonomien ikke lenger strekker til. Når man samtidig vet at staten aldri før har tjent like mye penger som nå, mener disse medlemmer det er rett og rimelig at litt mer av statens store inntekter i denne situasjonen går tilbake til innbyggerne. Regjeringens forsikringer om at 2024 snur til det bedre for alt og alle, skjer ikke uten tiltak som bidrar til at både næringslivet og husholdningene kommer seg gjennom et år som kan vise seg å bli en stor utfordring for mange.

Fremskrittspartiets helhetlige opplegg for 2024 finnes i partiets alternative statsbudsjett for dette året. I revideringen av statsbudsjettet foreslår disse medlemmer følgende endringer og omprioriteringer i regjeringens forslag. Bruk av oljepenger er tilnærmet uendret.

Sektor	Kap.	Post	Endring sammenlignet med regjeringens forslag	Beløp (mill. kr)
Sektor Barnehager	231	21	Opptak uavhengig av fødselsdasto	220
Pensjon	2670	73	Økt minste pensjonsnivå med ytterligere 7 500 kroner per år fra 1. september	280
Eldreomsorg	761	69	Øke prosenttilskudd med 10 pst. og maksimal anleggskostnad med 250 000 kroner	79
	761	69	Tilskudd til 500 nye heldøgns omsorgsplasser	100
	761	21	Styrke bemanningen i eldreomsorgen	300
	761	21	Styrke matglede, og tiltak for å hindre underernæring i eldreomsorgen	50
	761	21	Aktivitetstilskudd i eldreomsorgen	50
Energi	1420	74	Anslagsendring fra regjeringen	-482
	1820	75	Strømstøtte 100 pst. av pris over 50 øre/kWt	1 500
	1820	75	Strømstøtte fritidsbolig 100 pst. over 50 øre/kWt	50
	1482	73	Klima- og skogsatsingen	-2 100
Finans	5538	70/71	Fjerne veibruksavgift på all bensin/diesel fra 1. juli	4 400
	5521	70	Halvere matmomsen fra 1. juli	3 700
	5531	70	Gjeninnføre fullverdig taxfreeordning	200
	5700	72	Avvikle økt sats arbeidsgiveravgift hele 2024	3 200
	5521	70	Ingen endring i fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy	85
	2309	1	ABE-kutt. Unntak for helse, forsvar, justis	-1 000
	5656	85	Økt utbytte Statkraft	-5 000
	5656	85	Økt utbytte Argentum	-1 000
Grensekontroll	1610	1	Styrket grensekontroll/bemanning, Tolletaten	50
Helse	732	70	Tiltak for å redusere ventetider i sykehusene – 300 mill. kroner øremerkes kjøp privat behandling	200
	732	70	Økt innsats psykiatri og rus	100
	765	70	Tilskudd til frivillige organisasjoner til tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper	30
	703	72	Tilskudd til verdens helseorganisasjon (WHO)	-5
	732	70	Heroinassistert behandling	-30
	740	1	Helsedirektoratet	-15
Integrering	671	60	Integreringstilskudd, endret politikk og ytelser	-1 400
	671	61	Særskilt tilskudd, enslige mindreårige	-26
	672	60	Opplæring norsk, personer med midl. opphold	-120
Justis	440	1	Nettovergrep, tiltak i politidistriktene	50
	410	1	Domstolene, hurtigspor ungdomskriminalitet	50
	443	1	Påtalemyndigheten, ungdomskriminalitet	5
	430	1	Kriminalomsorgen – ungdomsfengsler	100
	433	1	Økt kapasitet, politi og påtale	50
	410	1	Ikke gjenopprette tingretter	-10
Næring	2421	55	Grønt industriløft	-1 750
	1150	50	Landbrukets utviklingsfond	-100
	1150	74	Direkte tilskudd jordbruksavtalen	-500
	1138	70	Matsentralene, økt tilskudd	15
Transport	1320	30	Riksveiinvesteringer, utbedring og rassikring	900
	1320	22	Vedlikehold av riksveier, ingen økning av etterslep	600
	1320	22	Trafikksikkerhet, Forsterket midtoppmerking	100
	1321	70	Tilskudd til Nye Veier AS, drift- og vedlikehold	375
	1320	65	Tilskudd fylkesveier	250
	1320	38	Tilskudd skoleveier	100
	1320	1	Drift, omdisponering	-600
	1332	66	Tilskudd til byområder	-550
	1301	70	Utslippsfrie anleggsplasser	-30
	1301	50	Forskning	-25
	1370	70	Kjøp av posttjenester	-150
Bistand	151	70	Fred og forsoning	-50
	151	73	FN og globale utfordringer	-30
	152	70	Menneskerettigheter	-20
	153	70	Flyktninger og internt fordrevne	-300
	153	72	Bærekraftige løsninger og vertssamfunn	-70
	159	72	Afghanistan	-30
	159	75	Afrika	-400
	159	76	Asia	-80
	159	77	Latin-Amerika og Karibia	-30
	162	71	Matsikkerhet	-200
	162	72	Fornybar energi	-170
	163	70	Miljø og klima	-220
	164	70	Likestilling	-20
	170	70	Sivilt samfunn	-370
	172	70	Verdensbanken	-400

Nærmere om de enkelte poster:

Barnehageplass

Disse medlemmer viser til at retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det blir søkt om barnehageplass. Dersom barnet fyller ett år i løpet av august det året det søkes om plass, har barnet rett på plass innen utgangen av august. Det er kommunene som har ansvaret for å oppfylle retten til barnehageplass og organisere opptaket. Hovedopptaket til barnehageplass er én gang i året i de fleste kommuner, og søknadsfristen og behandlingstiden varierer fra kommune til kommune. Disse medlemmer mener at det er på tide at man får et barnehageopptak som er tilpasset dagens samfunn. Disse medlemmer ønsker et mer fleksibelt opptak til barnehagene som ivaretar de ulike behovene til barnefamiliene, og at fødselstidspunkt ikke lenger skal ha betydning for hvor lenge foreldre må vente på barnehageplass. Dagens opptaksordning fører til at mange foreldre må ta ut ulønnet permisjon for å være hjemme med barnet, og dette rammer i særlig grad kvinner. Disse medlemmer ønsker at tilbud om barnehageplass trer inn når barnet fyller ett år eller foreldrepermisjonen er over.

Pensjon, arbeid og sosial

Disse medlemmer viser til sine gjentatte forslag om å øke minste pensjonsnivå, som i dag ligger under det akseptable og langt under fattigdomsgrensen slik den defineres i EU. Som et ledd i opptrapping mot EU60 som minste pensjonsnivå, har disse medlemmer lagt inn forslag om at årlig minste pensjonsnivå økes med 7 500 kroner ut over ordinær justering for 2024, fra 1. september. Disse medlemmer viser videre til at et nasjonalt Nav-ombud fortsatt ikke er etablert, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp tidligere vedtak i Stortinget om etablering av et Nav-ombud, og sørge for nødvendig finansiering av Stiftelsen Rettferd og deres tjeneste ‘Hjelp med Nav’ frem til det vedtatte Nav-ombudet er etablert og i drift.»

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å avvikle avkortningen av alderspensjon for gifte og samboende pensjonister i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Helse og eldreomsorg

Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble foreslått avsatt 2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene ut over regjeringens daværende forslag. Disse medlemmer viser til at helsekøene har fortsatt å vokse kraftig under denne regjeringen. Samtidig har de private sykehusene ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øremerke midler for å kjøpe private tjenester som tiltak til å redusere ventetidene i sykehusene. Til styrking av kapasitet innenfor rus og psykiatri har disse medlemmer foreslått en økning på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en varm, trygg og verdig eldreomsorg. En elementær del av dette er å sikre nok omsorgsplasser til de som trenger dette. Derfor foreslår disse medlemmer å sikre tilskudd til 500 nye heldøgns omsorgsplasser. Videre er det viktig å sikre god bemanning innenfor eldreomsorgen, og disse medlemmer foreslår derfor økt tilskudd nettopp for å styrke bemanningen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2024 trakk frem behovet for en ernæringsreform i eldreomsorgen. Disse medlemmer understreker at god mat og matlukt fører til matlyst og appetitt, og mener det er uholdbart at eldre på sykehjem lider av underernæring. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke matglede og tiltak for å hindre underernæring, og peker på at dette eksempelvis kan gjøres gjennom Gylne måltidsøyeblikk. Disse medlemmer foreslår å øke aktivitetstilskuddet i eldreomsorgen, og mener videre at det er viktig å motvirke ensomhet og foreslår derfor økt tilskudd til frivillige organisasjoner til tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper.

Disse medlemmer viser til at det er lite som tilsier at kommunene er i ferd med å bygge ut antallet plasser for å sikre at alle som har behov for sykehjemsplasser får det. Disse medlemmer foreslår derfor å øke prosentandel av tilskuddssatsen med 10 pst., og maksimal anleggskostnad med 250 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at den arbeiderpartistyrte regjeringen sørget for å legge ned Eldreombudet, i en tid der vi ser stadig tilfeller av regelbrudd i omsorgstjenestene, mer digitalt utenforskap og stadige kutt i eldreomsorgen. Disse medlemmer mener Eldreombudet er viktigere enn noen gang og ønsker å gjenopprette dette.

Disse medlemmer viser til at Helse i Hardanger har tilført helsetjenestene i Norge en ny faglig tilnærming innen fagfeltet rehabilitering, med oppsiktsvekkende gode resultater og kostnadseffektiv behandling. Disse medlemmer mener dette er et banebrytende innovasjonsarbeid som nå dessverre er i ferd med å bli avviklet. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen raskt å l egge til rette for videre drift av dette tilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate snus uten tobakk.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet for alvorlig psykisk syke.»

«Stortinget ber regjeringen instruere de regionale helseforetakene om å kjøpe ledig privat sykehuskapasitet for å redusere ventetidene.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et nytt prosjekt med statlig finansiering av de kommunale omsorgstjenestene i 2025.»

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette Eldreombudet fra 1. januar 2025.»

Energi og miljø

Strømprisene

Disse medlemmer mener dagens strømstøtteordning ikke er god nok. Derfor foreslår Fremskrittspartiet en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWh.

Det er nesten en halv million hytter i Norge. For fritidsboliger foreslår disse medlemmer en tilsvarende ordning for de første 1 000 kWh per måned. Det vil gjøre at folk har råd til å bruke hyttene sine, og viktigst sikre at vannrør ikke fryser.

Statlige og kommunale selskaper har store inntekter fra strømeksport. Denne fordelen skal komme norske strømkunder til gode gjennom stabilt lave kraftpriser. Høye strømpriser forplanter seg videre i økonomien og gir en høyere inflasjon. Lavere priser på strøm vil derfor også isolert sett bidra til å dempe inflasjonen, noe som er bekreftet i tidligere svar fra finansministeren til Stortinget. Selv med lav strømpris i sommer og tidlig på høsten er det ingen grunn til ikke å sikre strømkundene mot nye mulige prissjokk utover vinteren. Da risikeres en ny økonomisk smell på toppen av de høye avgiftene, prisene og rentene man fortsatt sliter med gjennom dette året.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige endringer i strømstøtteloven for hjemling av støttenivå på 100 pst. av strømprisen ekskl. mva. som overstiger 50 øre fra 1. juli 2024, samt at strømstøtten skal ytes tilsvarende for fritidsboliger begrenset til maksimalt 1 000 kWh/mnd.»

Klima og skogsatsingen

Disse medlemmer viser til at samlet budsjett for klima- og skogsatsingen i 2024 er på 4 193 mill. kroner, der 2,38 mrd. kroner er juridisk forpliktet og 2,1 mrd. kroner er politisk forpliktet. Disse medlemmer merker seg at disse forpliktelsene utløses når resultater foreligger, og da gjerne mot slutten av kalenderåret. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle klima- og skogsatsingen, og mener det ikke er rimelig at Norge skal prioritere å betale for at land ikke skal hogge skog. Disse medlemmer viser til at et av de landene Norge betaler store summer til er Brasil, som er blant verdens største økonomier. Disse medlemmer foreslår dermed å redusere midlene i klima- og skogsatsingen med 2,1 mrd. kroner som tilsvarer de midlene som per i dag ikke er bundet opp juridisk.

Integrering

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om ikke å ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige, jf. Dokument 8:44 S (2023–2024), Innst. 196 S (2023–2024). Dette forslaget kan iverksettes med virkning fra august/september 2024. Disse medlemmer viser til at ytelsesnivået i Norge har bidratt sterkt til at Norge har blitt et attraktivt land for flyktninger. Disse medlemmer viser til at ved å senke ytelsesnivåene vil dette gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener at det er grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det er arbeidssporet en skal inn i raskest mulig etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet, vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid og blir mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser. Norge kan melde fra om at landet reduserer sitt uttak av kvoteflyktninger fra opprinnelig vedtatt antall med virkning fra så snart som praktisk mulig.

Politiet og justissektoren, grensekontroll

De siste årene og sågar månedene har det vært en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminalitet både i hovedstaden og andre steder i landet. Barn ned i 13-årsalderen begår alvorlige kriminelle handlinger. Disse medlemmer mener det kreves umiddelbare tiltak for å stanse utviklingen, og foreslår 200 mill. kroner til å bekjempe den økende ungdoms- og gjengkriminaliteten ved å styrke både påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Samtidig må politiet gis bedre verktøy for å stanse nettovergrep, og disse medlemmer viser til at det foreslås 50 mill. kroner til dette, i tillegg til 50 mill. kroner til generell styrking av politiet.

Tolletaten er helt sentral i å beskytte Norges grenser og er derfor avhengig av tilstrekkelige ressurser for å opprettholde et adekvat kontrollnivå. Ressursene er i dag åpenbart ikke tilstrekkelige, og regjeringens forslag bidrar ikke til en styrking av operativ innsats. Disse medlemmer har derfor foreslått 50 mill. kroner til styrking av driften i Tolletaten.

Disse medlemmer viser til at det har vært arbeidet med nytt politihus i Bergen siden 2005, og at dette haster da dagens leieavtale utløper i 2028. Det er valgt å invitere til konkurranse med private aktører for å bygge nytt hus. Dette fordi Statsbygg ikke har egne tomter som er egnet, og dette er muligheten til å skaffe Norges nest største by et tjenlig politihus. Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet har bedt departementet om at kostnadsrammen for prosjektet økes som følge av generell prisstigning på slikt arbeid. Denne aksepten er ikke gitt, og dette har medført usikkerhet for gjennomføringen. Det kreves derfor at Stortinget slår fast at anbudsprosessen med forhandlinger skal gjennomføres slik at et nytt politihus i Bergen ikke skyves ut i usikkerhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kostnadsrammen for prosjekt nytt politihus i Bergen økes i samsvar med søknaden fra Politidirektoratet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det med hjemmel i politiloven umiddelbart besluttes midlertidig bevæpning av politiet.»

Næring

Disse medlemmer mener at ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv. Rød-grønt flertall med dramatiske skatte- og avgiftsøkninger har bidratt til uforutsigbarhet i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter, gode rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering slik at næringslivet kan ha søkelys på å skape verdier og arbeidsplasser.

Disse medlemmer har tillit til at markedet vil finne frem til lønnsomme investeringer i fremtidens teknologier og grønn utvikling. Disse medlemmer mener stadig økende subsidier, garantier og statlige lån gjennom «grønt industriløft», er en svak prioritering av skattebetalernes penger, og skaper politisk påvirkning av markedsmekanismene. Disse medlemmer mener aktiv næringspolitikk gjør at staten mener seg best til å plukke ut vinnere i næringslivet, der bedrifter skaffer seg fordeler av politiske vedtak fremfor tillit fra markedet. Disse medlemmer viser til at forslaget om fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften treffer langt bedre, bredere og gir bedre rammebetingelser for næringslivet i stort.

Disse medlemmer går imot etableringen av et Statens fond i Tromsø og nuller således i sitt forslag ut avsetningen på 15 mrd. kroner i regjeringens forslag. Det vises til behandlingen av Innst. 434 L (2023–2024) om Lov om Statens fond i Tromsø, jf. Prop. 91 L (2023–2024)

Landbruket er en viktig næring

Disse medlemmer tror et norsk landbruk som er tilpasningsdyktig, kan drives mer effektivt med færre statlige overføringer. Derfor reduserte disse medlemmer subsidiene til landbruket i 2024 i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2024. Samtidig foreslo disse medlemmer tiltak for å styrke eiendomsretten og gi mer produksjonsfrihet. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk, gjennom politisk deregulering, vil være i stand til å produsere så mye og god mat at behovet for overføringer vil reduseres.

Mineralnæringen er viktig for rikets sikkerhet

For å kunne sikre nyskaping og utvikling, særlig innenfor teknologi, er etter disse medlemmers mening mineralnæringen viktig. Dessverre er majoriteten av utvinningsområder kontrollert av autoritære stater som når som helst kan stanse eksporten av disse viktige metallene. Geologiske undersøkelser har avdekket at Norge har store uutnyttede mineralressurser. Fremskrittspartiet ønsker derfor å prioritere økt kartlegging av mineraler, forenklet byråkrati og kortere saksbehandlingstid for selskaper som ønsker å utvinne disse viktige ressursene. Dette vil sikre trygg utvinning av mineraler og redusere Europas og Norges avhengighet av mineraler fra autoritære stater, som Kina. Mineralnæringen er risikofylt og kapitalkrevende. Disse medlemmer ønsker å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av Nysnø Klimainvesteringer og fullføre denne i løpet av 2025.»

Ekstraskatt på arbeidsplasser

Den rød-grønne regjeringen innførte i 2023 det de kalte en midlertidig ekstraordinær arbeidsgiveravgift for privat sektor. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet stemte imot en ekstra avgift på norske arbeidsplasser. Disse medlemmer mener avgiften er en ekstra særnorsk skatt som gjør det enda vanskeligere for bedrifter å konkurrere med bedrifter i andre land. Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om å fjerne avgiften og vil fjerne den særnorske ekstraskatten på arbeidsplasser fra 1. januar 2024.

Samferdsel

Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet i veisektoren er stort og er en av de største utfordringene for trafikksikkerheten. Disse medlemmer legger opp til å øke bevilgningene til riksveivedlikehold slik at forfallet på veiene ikke øker i 2024. Disse medlemmer foreslår også at Nye Veier AS får en særskilt bevilgning til drift og vedlikehold av de veiene som selskapet har bygd. For ytterligere å bedre sikkerheten på veiene vil disse medlemmer bygge ut en portefølje med mindre veiutbedringsprosjekter som straks kan iverksettes.

Disse medlemmer viser til behov for å styrke vedlikehold og trafikksikkerhet også på fylkes- og lokalveinettet. Disse medlemmer foreslår midler til både fylkesveivedlikehold og utbygging av skoleveier lokalt. Dette skal være øremerkede midler og søknadsbasert. Fylker og kommuner må selv forplikte seg til å bidra for å få tilskudd til prosjekter. Disse medlemmer viser videre til at utbedringer av eksisterende veier samt bedre veimerking er noe av det viktigste man kan gjøre for trafikksikkerheten.

Drivstoffavgifter mv.

Bensin- og dieselpriser på 25 kroner literen har blitt en ny normal i Norge med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. For få år siden mente de fleste, inklusive Senterpartiet, at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner literen. Avgifter til staten utgjør om lag 50 pst. av pumpeprisen på drivstoff.

Disse medlemmer viser til at Sverige har kuttet kostnadene til drivstoff ved å redusere innblandingskravet, og det vises til følgende oversatte sitat fra energi- og industriminister Ebba Busch i pressemelding fra oktober 2023, om budsjettet for 2024:

«Det må bli billigere å være svensk. Nå bruker vi alle verktøy for å lette husholdningenes økonomi. Vi senker reduksjonsplikten slik at hele Sverige kan fungere. Samtidig bidrar reduksjonen til lavere kostnader for næringslivet og landbruket, noe som styrker konkurranseevnen til svenske bedrifter og gjør det billigere å produsere og transportere maten til tallerkenene våre.»

Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften for å i likhet med Sverige hjelpe folk og bedrifter med drivstoffpriser på et mer akseptabelt nivå. Fjerning av veibruksavgiften på bensin, vil i likhet med de grep som er tatt av den svenske regjeringen, redusere pumpeprisen. I Norge vil fjerning av veibruksavgiften på bensin redusere pumpeprisen med over 5 kroner per liter og pumpeprisen på diesel med over 3 kroner per liter inklusive merverdiavgift. Avgiftskuttet vil omfatte også veibruksavgiften på båtbensin.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere bøtesatsene i veitrafikken til 2020-nivå i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Halv moms på mat og drikke

Disse medlemmer viser til at det har blitt langt dyrere å fylle handlekurven i dagligvarebutikken, og man har siden dagens regjering tiltrådte sett en prisstigning man må tiår tilbake for å finne tilsvarende til. Økningen i prisene for mat og drikke er fortsatt langt høyere enn i våre naboland og den generelle prisstigningen; 6,8 pst. i april 2024 mot en generell økning i konsumprisindeksen på 3,6 pst. Selv med en nedgang i tolvmånedersveksten på mat til 5,4 pst. i mai 2024, var økningen 80 pst. høyere enn KPI-tallet, og matprisene steg hele 1,1 pst. bare fra april til mai.

Siste tilgjengelige tall fra SIFO fra sist sommer, 2023, dokumenterer at halvparten av husholdningene i Norge nå lever med økonomisk utrygghet. Over 150 000 husholdninger beskrives som «ille ute». De må i praksis velge mellom å kjøpe mat eller betale for andre helt nødvendige utgifter. Hele 67 pst. av disse har kuttet i matforbruket for å dekke utgifter som husleie og boliglån. Økte energipriser og politisk vedtatte målpriser i jordbruksoppgjøret forklarer noe av prisøkningen. Disse medlemmer foreslår derfor å halvere momsen på mat fra 15 til 7,5 pst. Disse medlemmer forutsetter at hele avgiftsreduksjonen skal komme forbrukerne til gode.

Taxfree

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har stemt imot regjeringens forslag om å halvere tobakkskvoten på taxfree og foreslår en gjeninnføring av muligheten til å veksle tobakk mot vin fra 1. juli 2024. Inntektene fra taxfreesalget er et viktig bidrag til å finansiere Avinors og private lufthavner i hele Norge.

Frivilligheten

Disse medlemmer merker seg at for givere og frivillige organisasjoner er det viktig med forutsigbarhet i hvilke organisasjoner som er berettiget til å gi givere skattefradrag. Ordningen med skattefradrag hjelper organisasjoner å få inntekter og flere ben å stå på. Det hjelper også med å knytte givere nærmere til seg, og skape engasjement. Fremskrittspartiet mener at nivået på skattefradraget igjen bør økes, og at det var negativt at regjeringen har kuttet dette. Det er også et reelt kutt i ordningen hvis færre organisasjoner kvalifiserer. Derfor bør det være forutsigbart og enkelt for organisasjonene å kvalifisere til ordningen. Ordningen med merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner er en grunnleggende viktig ordning for frivillig virksomhet. Ordningen bør være stabil, god og forutsigbar. Innstramminger i hva som omfattes bør i stor grad unngås. Det er derfor uheldig at frivillige organisasjoner har merket at reglene for hva som omfattes har blitt strammet inn. For eksempel har såkalte rene gaver (slik som midler til å lønne trenere, forskningsprosjekter og drift av ulike satsinger) blitt rammet av innstramminger i regelverket.

Disse medlemmer viser til at Matsentralen opplyser at behovet for hjelp er økende og allerede dobbelt så stort som Matsentralene klarer å dekke. Det pekes på at 110 000 barn vokser opp i vedvarende fattigdom, og det er småbarnsfamiliene som er største brukere av tilbudet fra Matsentralen. Matsentralene opplyser at de er avhengige av mer midler for å opprettholde tilbudet, og disse medlemmer har i sitt opplegg for revidert nasjonalbudsjett forslått en økning på 15 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kriteriene for hvilke ideelle organisasjoner som er berettiget til å gi givere skattefradrag, slik at organisasjoner som kun får merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner i offentlig støtte, kan stå på listen.»

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner, slik at oppussing av lokaler, nybygg og rene gaver igjen gir kompensasjon.»

Bistand

Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må endres. Det er i dag for lite oppfølging av resultatoppnåelse og definerbare mål ved bistandspolitikken. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk må innrettes på en slik måte at den stimulerer til å gjøre mottakerlandene uavhengige av ekstern bistand. Disse medlemmer mener bistanden må ha definerte måloppnåelseskrav, den må begrenses i tid og den må være dokumenterbar. Disse medlemmer mener dette ikke i tilfredsstillende nok grad gjelder for de gitte bevilgninger til bistand. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at nærmere om bistandspolitikken finnes i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Kutt i offentlig sektor

Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor. Derfor vil disse medlemmer ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker dine og mine skattepenger. I alternativt statsbudsjett for 2024 foreslo disse medlemmer å gjeninnføre et effektiviseringskrav til offentlig sektor, og viderefører nå et forsiktig krav om innsparing (ABE) også for resten av 2024 – med unntak for forsvars-, politi- og helsesektoren.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets forslag til revidert statsbudsjett dekker inn satsinger med omdisponeringer innenfor og mellom rammeområder og i tillegg øker utbytteforventninger.

3.2.4 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at høye priser på mat, strøm og bolig gjør at stadig flere blir tvunget til å be om hjelp for å få endene til å møtes. Rødt vil ta tilbake kontrollen over samfunnsutviklingen, og foreslår tiltak for å minske regningsbunken til vanlige folk og for å tette hullene i velferdsstaten. Dette medlem mener at regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett er utilstrekkelig i møte med forskjellskrisen.

Dette medlem viser til egne bevilgningsforslag som inkluderer 2 mrd. kroner til tiltak for å møte forskjellskrisen i Norge. Det er dem som har minst fra før, som merker det hardest når prisene på mat, strøm og bolig går i været. Derfor har Rødts forslag til tiltak mot priskrisen en tydelig sosial profil, og vil bidra til at personer med lave og vanlige inntekter i større grad beskyttes mot de galopperende prisene.

Dette medlem viser også til egne merknader i lov-delen av revidert nasjonalbudsjett, Innst. 438 L (2023–2024).

Dette medlem viser til at det ikke er mulig å gjennomføre all nødvendig politikkendring midt i et år, og viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 for helheten i partiets politiske prioriteringer.

Kraftfulle tiltak for å styrke økonomien til vanlige folk

Dette medlem viser til at prisveksten på viktige varer og tjenester har vært høy de siste årene. Priskrisen rammer først og fremst vanlig folk, og det trengs kraftfulle tiltak for å hindre at prisgaloppene forsterker forskjells-Norge. Dette medlem viser til at Rødt derfor foreslår at det settes av 1,6 mrd. kroner til økte ytelser til de som har minst.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå i november 2022 publiserte rapporten «De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest?». I rapporten kombinerte SSB prisveksten for mat, strøm og drivstoff med hvor stor del av forbruket disse Forbrukskategoriene utgjorde for ulike inntektsgrupper. Ettersom lavinntektsgrupper bruker en mye større andel av inntekten sin på bl.a. matvarer, fant rapporten at kostnadsøkningen som andel av disponibel inntekt var betydelig større for desil 1 enn for øvrige desiler, og minst for desil 10.

Dette medlem viser videre til SSB-rapport 2024/7, som med samme innfallsvinkel viser hvordan den faktiske prisveksten for forbruket til desil 1 var 12,7 pst. mellom 2019–2022, 20 pst. høyere enn gjennomsnittet og hele 30 pst. høyere enn den faktiske prisveksten for forbruket til desil 10. I en slik situasjon går dermed kjøpekraften for lavinntektshusholdninger ned, selv om man oppjusterer ytelser i tråd med gjennomsnittlig prisvekst.

Dette medlem viser til SIFO-rapport 5-2024, utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som slår fast at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave for at samtlige brukergrupper skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk hjelp, i tillegg til at det anbefales å gi særskilt støtte til bl.a. bredbånd og kollektivtransport.

Dette medlem viser til at dagens nivå på sosialhjelp gjør at mottakerne blir fanget i dyp fattigdom. En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser at nær 20 pst. av mottakerne av sosialhjelp ikke har råd til å gå til tannlegen, 60 pst. ikke har råd til å erstatte utslitte møbler og 33 pst. har utslitte klær. Over 50 pst. svarer at de ikke har råd til en ukes ferie i året, og 30 pst. at de ikke har råd til å delta på fritidsaktiviteter.

Dette medlem viser til Rødts forslag om å følge SIFO-rapportens anbefaling om å oppjustere satsene med minst 10 pst. for de ulike brukergruppene, og at kostnaden for å gjøre en slik oppjustering fra 1. juli 2024 er beregnet til 615 mill. kroner, jf. svar på spørsmål 7 fra Rødts fraksjon til RNB 2024.

Dette medlem viser til at SIFO-rapporten også peker på utfordringen med at nivået på sosialhjelpa uthules over tid dersom det ikke utvikles egne prisindekser som bedre reflekterer prisveksten på forbruket som satsene er ment å dekke:

«Videre anbefaler vi at helhetlige vurderinger av varekurvene gjøres hvert femte år, eller oftere om den økonomiske situasjonen tilsier det eller nasjonale anbefalinger endres betydelig, og at det gjennomføres KPI-justering av satsene årlig, eller oftere hvis prissituasjonen tilsier det. Som illustrert i forrige del kommer ikke KPI-justeringer nødvendigvis til å reflektere kostandsendringene enkeltindivider eller husholdninger opplever. En mer treffsikker måte å justere satsene på årlig ville være å utvikle en KPI-justeringsindeks tilpasset innholdet i livsoppholdsstatene.»

Dette medlem viser videre til at denne problemstillingen også ble løftet i Dokument 8:249 S (2022–2023) Representantforslag om å sikre anstendig sosialhjelp til alle som trenger det. Dette medlem mener det bør på plass en ny praksis for regulering av satsene for å sikre at ytelsen står seg over tid, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en prisindeks som bedre reflekterer forbruket til mottakere av sosialhjelp og andre personer med lav inntekt.»

Dette medlem viser til at de veiledende satsene for sosialhjelp ordinært reguleres med antatt prisvekst i statsbudsjettet. Fordi det fram til 2023 normalt ikke har blitt gjort justeringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, så har denne ordningen ført til at sosialhjelpssatsene de siste 10 årene normalt ikke har holdt tritt med prisveksten. Dette medlem er enig med SIFO-rapportens anbefaling om at det jevnlig må gjøres en helhetlig vurdering av om satsene må justeres, og særskilt at de må justeres «oftere hvis prissituasjonen tilsier det».

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ytelser og stønader som fastsettes utenom trygdeoppgjøret, blir foreslått regulert opp årlig i revidert nasjonalbudsjett dersom prisvekstanslaget i revidert nasjonalbudsjett øker sammenlignet med det som ble brukt til regulering i statsbudsjettet, slik at disse minst holder tritt med prisveksten.»

Dette medlem viser til at det midlertidige regelverket for bostøtte som har vært gjeldende siden slutten av 2021, har sikret høyere utbetalinger og flere mottakere. Dette medlem viser til at det ble varslet i statsbudsjettet for 2024 at disse forbedringene ville bli fjernet med virkning fra 1. april 2024, men mener at det er et klart behov for at de bør gjeninnføres fra 1. juli. Dette medlem viser til Dokument 15:651 (2023–2024), der kommunal- og distriktsministeren anslår at 25 000 personer mistet bostøtten etter innstrammingen fra april, og at ytterligere 43 000 personer fikk redusert utbetaling.

I tillegg mistet alle gjenværende mottakere det ekstra strømtillegget. Dette medlem viser til Rødts forslag om å gjeninnføre strømstøtten i bostøtten med 1 000 kroner pluss 150 kroner per ytterligere husstandsmedlem i måneden fra oktober og ut året.

Dette medlem viser til at bostøtte er en ytelse som avkortes mot inntekt, og at bostøtte dermed reduseres for dem som får økt andre ytelser. For eksempel har Stortinget den siste tiden vedtatt ekstraordinære styrkelser av sosialhjelp, uføretrygd og AAP. Økningene har blitt begrunnet i de høye prisene, og det strider mot intensjonen når mottakere i praksis ikke får den forespeilede inntektsøkningen fordi bostøtten reduseres. Dette medlem viser til at det i fjorårets reviderte nasjonalbudsjett ble vedtatt at bostøtten ikke skal avkortes som følge av etterbetalinger etter trygdeoppgjøret, og mener at det bør fastslås at bostøtten også bør skjermes mot alle former for ekstraordinære økninger, og at regelverket bør endres for å oppnå dette.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til hvordan regelverket for bostøtte kan endres slik at ekstraordinære økninger i ytelser, som for eksempel engangsutbetaling til uføre på minstesats og julebonus i sosialhjelpen, ikke fører til avkorting av bostøtte.»

Dette medlem viser til at satsen for barnetrygd for barn over 6 år er om lag 3 000 kroner lavere enn for småbarn på årsbasis. Dette medlem mener at økt barnetrygd er en effektiv måte å redusere andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, og viser til Rødts forslag om å tette deler av gapet ved å øke satsen for barn over 6 år med 100 kroner i måneden.

Kap	Post	Rødts satsing	Beløp (mill. kr)
571	60	Øke sosialhjelpssatser fra 1. juli i tråd med SIFO-anbefaling	615,0
581	70	Bostøtte – utvide ordningen fra 1.7, strømtillegg fra 1.10	510,0
845	70	Økt barnetrygd – 100 kr mer per måned for barn over 6 år	469,0

Sommertiltak for barn og unge

Dette medlem viser til at det i sommer er mange barn som må bli hjemme i ferien fordi de har dårlig råd, mens klassekameratene reiser bort. Ferie og ferieaktiviteter koster penger, og dessverre vil mange bli tvunget til å kutte feriemoro for barn og unge på grunn av økonomi. For å sikre at flere barn får gode opplevelser gjennom å delta i fritidsaktiviteter, foreslår dette medlem å styrke ferietilbud som er for alle med 20 mill. kroner og øke bevilgningen til fritidsaktiviteter og integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner med 10 mill. kroner. Dette medlem viser videre til Rødts forslag om å bevilge 37 mill. kroner for å gjøre museene i det nasjonale museumsnettverket gratis for alle hver eneste dag i juli måned, samt å gjøre togbilletter billigere for barn og studenter i juli.

Kap	Post	Rødts satsing	Beløp (mill. kr)
846	61	Tiltak for barnefamilier – styrke ferietilbud for alle	20,0
846	61	Tiltak for barnefamilier – fritidsaktiviteter	10,0
671	71	Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige org	10,0
328	70	Gratis inngang på museer i juli	37,2
572	60	Inntil fire barn gratis sammen med en voksen på tog i juli	16,0
572	60	Øke studentrabatt på enkeltbilletter på tog til 50 pst. i juli	10,0

Kritisk for bygg- og anleggsbransjen

Dette medlem viser til situasjonen i bygge- og anleggsbransjen, og at en samlet næring lenge har etterlyst aktivitetsfremmende tiltak fra regjeringa for å unngå en ytterligere økning i arbeidsløsheten. I VG 3. juni 2024 anslår næringa et produksjonsfall på mellom 60–80 mrd. kroner de nærmeste årene, noe som tilsvarer 60 000 årsverk.

Dette medlem viser til vedtak 530, fattet i Innst. 221 S (2023–2024), jf. Dokument 8:59 S (2023–2024), der et enstemmig Storting støttet dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 gjøre en analyse av utviklingen i byggebransjen for å kartlegge hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen.»

Dette medlem viser til at situasjonen i bygge- og anleggsnæringen omtales i Meld. St. 2 (2023–2024), men at regjeringen ikke nevner det nevnte vedtaket eksplisitt eller følger opp med nye aktivitetsfremmende tiltak.

Dette medlem mener det er helt uforståelig at Husbanken ikke får mer penger og økte lånerammer når boligbyggingen står i stampe og næringa sliter. Skal vi hindre en priseksplosjon, mener dette medlem at det er behov for å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet og sørge for at det bygges mer.

Dette medlem viser til at Husbankens låneramme ble økt med 5 mrd. i forliket om årets statsbudsjett, men at dette langt fra er tilstrekkelig. Dette medlem viser til svar på spørsmål 32 fra Rødts fraksjon til RNB 2024, der departementet bekrefter at:

«Det har kommet inn søknader som overstiger avsatt ramme til boligkvalitetsprosjekter, og Husbanken må snart begynne å gi avslag på søknader om lån til boligkvalitet.»

Dette medlem viser til Rødts forslag om å utvide Husbankens låneramme med ytterligere 10 mrd. kroner i 2024, særlig med sikte på å øke rammen for boligkvalitetsprosjekter.

Dette medlem viser videre til Dokument 15:2162 (2023–2024), der energiministeren oppgir at omsøkte prosjekter allerede overstiger rammen avsatt til sykehjem og omsorgsboliger under Husbankens tilskuddsordning for energitiltak i kommunale bygg. Dette medlem viser til Rødts forslag om å styrke denne tilskuddsordningen med ytterligere 300 mill. kroner i 2024.

Mål for mindre strømforbruk

Dette medlem understreker at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. For å redusere forbruket trengs det tydelige målsetninger og konkrete politiske tiltak.

Dette medlem viser til at Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) 19. februar 2024 leverte et notat til Energidepartementet om «Mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030». NVE skriver i notatet at strømbruken i bygningsmassen i 2015 var ca. 65,6 TWh. En reell reduksjon på 10 TWh i hele bygningsmassen innebærer med andre ord at målet for 2030 må være 55,6 TWh. Videre skriver NVE følgende:

«Energieffektivisering i bygningsmassen bidrar positivt til kraftsystemet ved å styrke kraftbalansen og redusere effektbehovet på kalde vinterdager. Et mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030 er et tydelig og etterprøvbart mål.»

Dette medlem viser til at energiministeren i svar på et skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:2225 (2023–2024), skriver at regjeringen tar sikte på å ta stilling til et mål før sommeren, og vil orientere Stortinget om saken i budsjettproposisjonen til høsten. Dette medlem mener det er hensiktsmessig å slå fast målet allerede nå, slik at dette kan være styrende allerede for budsjettet i 2025, og ikke utsettes til budsjettet for 2026.

Dette medlem viser til at NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår kraftbruken i bygningsmassen til om lag 62,2 TWh i 2030, gitt eksisterende politikk og virkemidler. Det er med andre ord en viss avstand mellom NVEs anbefalte mål og dagens politiske virkemidler. Likevel peker NVE på at målsettingen er mulig, i det refererte notatet til Energidepartementet (19. februar). Det er fortsatt flere barrierer for energieffektivisering, og NVEs tidligere analyser viser at målet vil kreve kraftigere virkemidler enn det som gjeldende politikk legger opp til.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at strømforbruket i bygningsmassen skal være maksimalt 56 TWh i 2030, i tråd med anbefalingene fra NVE.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2025 utarbeide en handlingsplan med nye og eksisterende virkemidler som sikrer at strømforbruket i bygningsmassen i 2030 ikke overstiger 56 TWh.»

Øvrige forslag

Dette medlem viser til at matsentralene over flere år har meldt om stor pågang, og at behovene langt overstiger det de frivillige har mulighet til å dele ut. Rødt mener at velferdsstaten ideelt sett burde sikre alle nok til et anstendig livsopphold uten å være avhengig av frivillige, men at frivillige er et viktig supplement i påvente av styrkelser i det offentlige velferdssystemet.

Dette medlem viser til Rødts forslag om å øke bevilgningen til Matsentalen med 10 mill. kroner, og at bevilgningen økes med 10 mill. kroner til matutdelingstiltak organisert av ulike frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til mottatt innspill fra Støttegruppa 25. juni, en organisasjon av og for berørte etter terrorangrepet i Oslo den 25. juni 2022, og Rødts forslag om å bevilge 0,5 mill. kroner for å sikre driften ut året.

Dette medlem viser til at Rødt jobber for en tannhelsereform med offentlig finansiert gratis tannhelse. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjetter, der Rødt setter av midler til å finansiere en opptrappingsplan med mål om gratis tannhelse, og til Rødts forslag om å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i dette reviderte budsjettet.

Dette medlem viser til budsjettforslagets kap. 1760 post 45 hvor 136 mill. kroner foreslås anvendt til klargjøring av F-16-fly for donasjon. Dette medlem støtter ikke dette, og mener disse midlene heller burde omdisponeres til donasjon av bakkebasert luftvern.

Kap.	Post	Rødts satsing	Beløp (mill. kr)
1138	70	Økt bevilgning til Matsentralen	10,0
846	61	Økt tilskudd til matutdelingstiltak i regi av Frelsesarmeen, Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon	10,0
765	75	Driftstilskudd til Støttegruppa 25. juni	0,5
2711	72	Styrke tannhelsetjenesten	10,0

En mer rettferdig fordeling

Dette medlem viser til at Norge er et klassesamfunn der en liten elite rår over svært store verdier. Formuesulikheten øker, og de nyeste tallene viser at de aller rikeste drar ifra resten av samfunnet. Dette er problematisk fordi et fåtall mennesker dermed får uforholdsmessig stor makt over økonomi og samfunnsliv. I tillegg betyr forskjells-Norge at svært mye ressurser allokeres til overdådig luksusforbruk, fremfor å bli brukt til å styrke økonomien for arbeidsfolk.

Dette medlem viser til at de rikeste i Norge har økt formuene sine i rekordfart de siste årene, og at mange store selskaper rapporterer om rekordoverskudd. Den økonomiske eliten har derfor økt sin makt og velstand under koronapandemi og priskrise, i sterk kontrast til situasjonen for mange arbeidsfolk. Dette medlem mener derfor at formuesskatten for de rikeste bør økes. Aksjerabatten foreslås fjernet, og satsen økes til 1,4 pst. for formue over 20 mill. kroner og 1,6 pst. for formue over 100 mill. kroner. I tillegg foreslås verdsettelsesrabatten fjernet for primærboliger med verdi over 10 mill. kroner. Samlet påløpt skatteøkning er om lag 15 mrd. kroner, hvorav 1,5 mrd. kan bokføres i 2024.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 438 L (2023–2024) og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingsvedtak 14. desember 2023 om skatt på inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) gjøres det følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 2 000 000 kroner. Satsen skal være 0,5 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner, men ikke overstiger 100 000 000 kroner, og 0,9 pst. for den delen av formuen som overstiger 100 000 000 kroner.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 4 000 000 kroner. Satsen skal være 0,5 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner, men ikke overstiger 200 000 000 kroner, og 0,9 pst. for den delen av formuen som overstiger 200 000 000 kroner.

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.»

Dette medlem mener at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer tjener for mye. Dette bidrar til å skape en politikerklasse som mangler kontakt med vanlig folk. Godtgjørelsene foreslås derfor redusert med om lag 20 pst. slik at staten sparer 31 mill. kroner i inneværende år. Dette medlem foreslår også å redusere bevilgningene til petroleumsforskning.

Dette medlem viser til at disse tiltakene, i tillegg til økt formuesskatt, totalt bidrar til å frigjøre om lag 1,6 mrd. kroner som kan brukes til å finansiere tiltak for å styrke økonomien til lavinntektsfamilier og for å finansiere tiltak for bygge- og anleggsbransjen.

Dette medlem visere videre til egne merknader og forslag i Innst. 407 (2023–2024), jf. Dokument 8:143 S (2023–2024), der dette medlem foreslår ulike grep for å redusere skatten på lave og vanlige inntekter og å gjøre skattesystemet mer progressivt.

Kap.	Post	Rødts inndekning	Beløp (mill. kr)
5501	70	Øke formuesskatten som i alternativt statsbudsjett	1 500,0
21	1	Begrense økning i reiseaktivitet	2,0
21	1	Kutte i godtgjørelse for statsråder fra 1. mai 2024	6,0
41	1	Kutte i godtgjørelse for stortingsrepresentanter	25,0
1420	74	Redusert bevilgningsbehov for CO₂-kompensasjonsordningen	482,0
1850	50	Kutte i petroleumsforskning	33,0

3.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024 med de forslag til et ansvarlig og helhetlig opplegg for både utgifter, inntekter og skatte- og avgiftsopplegg som er foreslått der. Dette medlem viderefører i store trekk prioriteringene fra Venstres alternative statsbudsjett for 2024, med en tydelig prioritering av fattigdomsbekjempelse, klima, natur og miljø, skole- og utdanning og trygghet for enkeltpersoner og bedrifter, ut over regjeringens forslag. Alt dette innenfor ansvarlige økonomiske rammer uten økt oljepengebruk på 9 mrd. kroner, slik regjeringen legger opp til.

En målrettet satsing for å begrense barnefattigdom

Vi lever i en tid hvor stadig flere sliter økonomisk. Selv om de fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår, har flere familier blitt hengende etter i inntektsutviklingen. I dag bor over 11 pst., eller over 110 000 barn i Norge i en familie med vedvarende lavinntekt. En oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse.

Venstres hovedgrep for å begrense barnefattigdommen er å øke og skattlegge barnetrygden og innføre løpende barnehageopptak, i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget om barn i fattige familier. Begge disse tiltakene er en del av Venstres alternative statsbudsjett for 2024. Dette er imidlertid begge tiltak som hører hjemme i den ordinære budsjettbehandlingen. Det er imidlertid tiltak som er mulig å gjennomføre allerede i RNB. Dette medlem foreslår derfor både å øke sosialhjelpssatsene for barnefamilier med 15 pst., innføre gratis barnehage for alle familier som i dag har en husstandsinntekt som medfører redusert oppholdsbetaling (642 700 kroner), styrke muligheten for at barn- og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter gjennom økte bevilginger til utstyrssentraler, lokale fritidskasser og aktivitetsguider og styrke integreringsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner og meråpne skoler i levekårsutsatte områder samt styrket språkutvikling for minoritetsspråkelig barn i barnehager. Dette medlem foreslår også økte bevilgninger til barnevernet i Oslo og flere tiltak innenfor rus- og psykiatrifeltet.

Et bedre og mer fleksibelt skoleløp, der fravær og frafall reduseres

Dette medlem er opptatt av å sikre alle barn en god start på sin skolegang og dermed også forebygge fravær og forfall senere i skoleløpet. For å sikre flere en god start, mener dette medlem at det bør tas større hensyn til at barn er forskjellige, og at det er store forskjeller i modenhet mellom barn. Derfor bør det bli enklere å få fleksibel skolestart. Dette medlem foreslår derfor at det bør legges bedre til rette for forsøk enn det den generelle adgangen til pedagogiske forsøk i opplæringsloven åpner for, for å stimulere til økt kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og flere forsøk med å senke terskelen for fleksibel skolestart. Dette medlem foreslår derfor å sette av 50 mill. kroner til økt kunnskap og flere forsøk med fleksibel skolestart. Dette medlem er glad for at nye tall fra SSB viser at flere elever fullfører videregående opplæring på normert tid, sammenlignet med tidligere år og ikke minst at økningen er størst blant innvandrere og norskfødt med innvandrerforeldre. Dette medlem har som mål at enda flere skal fullføre videregående opplæring og at også fravær i grunnskolen må reduseres. Dette medlem peker dessuten på at av andelen voksne som er i varig utenforskap, er det en stor overrepresentasjon av personer som ikke har fullført videregående utdanning. Dette medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner målrettet til tiltak som motvirker frafall og fravær blant elever i hele skoleløpet.

En målrettet statsing på IT-kompetanse og næringsrettet forskning

Dette medlem viser til at Norge mangler arbeidskraft med IT-kompetanse, både generell IT-kompetanse, kompetanse innen IT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IT-spesialister og at det er behov for 40 000 flere sysselsatte med IT-utdanning i 2030. Kompetansebehovsutvalgets rapport som ble overlevert til regjeringen i fjor vår viser de samme hovedtrekk. Der framgår det at det er størst behov for kompetanse innen ingeniør- og IKT-fag og at det kompetanseknappheten forsterkes med grønn omstilling. Utfordringen er at mens behovet øker, både i offentlig og privat sektor, har antallet studieplasser i beste fall stått på stedet hvil. Til studiestart denne høsten er det 7 200 kvalifiserte søkere med IT som førstevalg, mens det kun er i underkant av 3 000 plasser.

Dette medlem foreslår derfor å øke antallet studieplasser innen IT-fag med 1 000 fra semesterstart høsten 2024.

Dette medlem foreslår videre en økning i bevilgningene til næringsrettet forskning under NFD. Forskning er avgjørende for å lykkes i omstilling av norsk næringsliv og forskningsinnsatsen bør økes betydelig i årene som kommer.

Dette medlem viser videre til at Venstre foreslår å heve grensen for fradragsføring knyttet til pensjonssparing fra selvstendig næringsdrivende fra 7 til 25,1 pst for inntekter mellom 7,1 og 12 G, nærmere redegjort for under kapittel 5 i denne innstilling. Slik styrkes de selvstendig næringsdrivendes rammevilkår, det blir likebehandling mellom selvstendige og øvrige arbeidsgivere og det stimulerer til økt gründerskap og innovasjon.

En styrking av klima-, miljø- og naturinnsatsen

Dette medlem er overrasket over at regjeringen ikke foreslår noen nye tiltak av substans for å styrke klima-, miljø- og naturinnsatsen i RNB. I stedet er det flere store «kutt» i den forstand at det er forsinkelser i både store kollektivtransportprosjekter, jernbaneprosjekter og Langskip – fangst og lagring av CO₂ som utgjør totalt vel 2,2 mrd. kroner. I stedet for å framskynd andre klima- og miljøprosjekter, f.eks. en styrking av Enova, brukes deler av denne «innsparingen» på å øke offentlige utgifter på andre områder. Resultatet av denne politikken er at de økonomiske forpliktelsene til disse prosjektene ligger fast, mens den midlertidige innsparingen delvis har gått til å finansiere andre varige utgifter, som igjen medfører enten mer ekspansive budsjetter i framtiden eller nedprioritering av øvrige nødvendige klima- og miljøtiltak.

Dette medlem understreker at det er positivt at de norske klimagassutslippene er redusert i 2023, noe som skyldes en kombinasjon av el-bilpolitikken til den forrige regjering, elektrifisering av sokkelen og lavere aktivitet i metallurgisk industri som følge av økte kostnader. Dette medlem mener imidlertid at det må forsterkede virkemidler til dersom vi skal nå Norges klimamål.

Dette medlem har dessuten merket seg at regjeringen stadig utsetter å legge fram en plan for hvordan Norges klimamål i 2030 skal nås. Planen som regjeringen selv har varslet Stortinget om at skulle bli lagt fram denne våren, er nå utsatt på ubestemt tid. Det samme gjelder for arbeidet med et nytt klimamål under Parisavtalen for perioden etter 2035. Denne planen som tidligere er varslet at skulle komme i løpet av 2024, er nå foreløpig utsatt til våren 2025.

Dette medlem mener at dette føyer seg inn i rekken av viktige saker som regjeringen utsetter og som det haster med å avklare, f.eks. Norges holdning til EUs klimatollregelverk, CBAM. Dette medlem vil videre peke på at regjeringen 21. mars i år underskrev en intensjonsavtale med EU om et strategisk industripartnerskap om bærekraftige verdikjeder for landbaserte råvarer og batterier. Dette initiativet er imidlertid i liten grad fulgt opp fra Norges side, bl.a. er det ikke iverksatt en prosess for å invitere og/eller kvalifisere norske bedrifter til deltakelse slik det er gjort i mange EU-land.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp avtalen med EU om strategisk industripartnerskap om bærekraftige verdikjeder for landbaserte råvarer og batterier ved aktivt å legge til rette for at norske bedrifter får delta i kvalifisering til strategiske prosjekter under CRMA (Critical Raw Material Acts).»

Dette medlem foreslår videre å styrke innsatsen mot marin forsøpling, opprettholde bistand til klima, miljø og regnskog og styrke Enova med 500 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner settes av til en støtteordning for utslippsfire anleggsmaskiner.

Dette medlem vil dessuten peke på at Enova er et sentralt verktøy for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger, og dermed bidra til å nå klimamålene. Det er bra at Enova støtter teknologiutvikling som kutter klimagassutslipp, men Enovas mandat bør knyttes tettere opp til de delmålene Stortinget har satt, og som er avgjørende for at vi skal nå klimamålet i 2030. Et eksempel på dette er målene som ble satt i Nasjonal transportplan 2018–2033 om kun salg av nullutslippsbiler og lette elvarebiler i 2025. Dette medlem mener det er et gjentagende problem at Enovas støtte til en del teknologiske løsninger som er avgjørende for det grønne skiftet, fases ut for tidlig fordi Enovas mandat tilsier at teknologi skal støttes til markedet er modent.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå en tilleggsavtale med Enova som sikrer at målene i Norges klimaavtale med EU nås, eksempelvis gjennom oppnåelse av delmålene som er vedtatt for transportsektoren.»

Dette medlem viser også til at villaks er en norsk ansvarsart som er vurdert til nær truet i Artsdatabankens rødliste for arter 2021. Norsk villakssenter ble formelt stiftet av Miljødirektoratet i 2019 etter mønster av Norsk villreinsenter lokalisert på Hjerkinn og Skinnarbu. Stiftelsen Norsk villakssenter er en allmennyttig stiftelse som formidler kunnskap om villaks, bidra til bærekraftig forvaltning og samhandling mellom aktører som påvirker villaksen og deres leveområder. Dette medlem mener at det er viktig at regjeringen forsterker samarbeidet med Nasjonalt villakssenter og opprettholder støtten til alle de fire opprinnelige lokasjonene i Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana. Støtte til andre villakssentre må komme i tillegg til en grunnbevilgning til Nasjonalt villakssenter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for fortsatt videreutvikling av stiftelsen Nasjonalt villakssenter, lokalisert i Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana, gjennom en grunnfinansiering i statsbudsjettet.»

Dette medlem er bekymret for regjeringens framdrift når det gjelder nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter. For over ett år siden sendte regjeringen et forslag på høring om å innføre nullutslippskrav for nye anbud for hurtigbåter fra 1. januar 2025. Dette er i tråd med regjeringsplattformen, hvor det også framgår at fylkeskommuner skal kompenseres for merkostnaden ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av denne type hurtigbåter. Noen forskriftsendring i tråd med forslaget som har vært på høring er fortsatt ikke fastsatt og en rekke fylkeskommuner er enten i gang med nye anbudsprosesser, eller snart skal utlyse nye anbud knyttet til hurtigbåttilbud som skal gjelde for perioden etter 1. januar 2025. Dette medlem mener at det haster med å få på plass både en forskriftsendring og retningslinjer og plan for kompensering av merkostnadene for fylkeskommunene, og at slik kompensasjon også må gjelde for anbudsprosesser som er igangsatt før 1. januar 2025.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette forskrift om energi- og miljøkrav ved offentlig anskaffelse av sjøtransport i tråd med høringsforslaget av 4. mai 2023 om å innføre nullutslippskrav for nye anbud for hurtigbåter, og legge fram retningslinjer og en plan for kompensasjon til fylkeskommuner for merkostnader som følge av dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

I tillegg vil dette medlem opprettholde kollektivtransporttilbudet i Østfold og Buskerud, som står i fare for å bli drastisk redusert som følge av regjeringens tvangsoppløsning av Viken. Også Møre og Romsdal har økonomiske utfordringer knyttet til kollektivtransporten i fylket. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilging på 87,1 mill. kroner for å opprettholde kollektivtransporttilbudet i disse fylkene ut 2024.

Dette medlem fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 fremme forslag til hvordan den fylkeskommunale kollektivtransporten kan sikres tilstrekkelig driftsfinansiering uten kutt i rutetilbud eller økte billettpriser.»

Dette medlem foreslår i tillegg flere endringer i avgiftssystemet for å stimulere til en grønnere og mer miljøvennlig adferd, nærmere beskrevet under, herunder forslag som innebærer en ytterligere styrking av Norges vellykkede elbil-politikk. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det også er avgjørende å kutte utslippene fra nyttetransporten, og at salgstallene fra 2024 viser nedgang i salget av el-varebiler. El-varebilene trenger derfor konkrete virkemidler som er forutsigbare og tydelig prioriterer dem over de fossile varebiler. Dette medlem viser bl.a. til konkret forslag om å redusere vektkomponenten i engangsavgiften for slike varebiler, nærmere beskrevet under punkt 4.5 i denne innstilling. Dette medlem mener i tillegg at det bør ytterligere virkemidler til for å stimulere økt salg av el-varebiler og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi en nasjonal føring om at el-varebiler skal fritas bompenger i hele landet frem til 2027.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at el-varebilene får tilgang til kollektivfeltene, både i og utenfor rushtid, uten at det kreves at man har passasjerer.»

«Stortinget ber regjeringen bygge ut ladeplasser for elbiler på statlige arbeidsplasser og reservere disse plassene til el-varebiler om natten. Regjeringen må på egnet måte oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å gjøre det samme for sine ansattplasser.»

Et krafttak mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet

Dette medlem støtter regjeringens forslag om å øke bevilgningene til politiets innsats mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet med 300 mill. kroner. Dette medlem etterlyser imidlertid en plan om hva konkret disse midlene skal brukes til og frykter at resultatet blir at de spres forholdsvis likt til alle politidistrikt uavhengig av utfordringer og kriminalitetsomfang. Dette medlemforeslår videre å omprioritere 200 mill. kroner fra det foreslåtte generelle styrkingen av politiet, til målrettet innsats mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet. I sum foreslår dette medlem derfor en samlet økning av innsatsen med 500 mill. kroner i RNB 2024. Dette medlem foreslår i tillegg at midlene målrettes mot følgende konkrete prosjekter:

Prosjekt	Beløp (mill. kr)
Forebygging av ungdomskriminalitet: Tverrfaglig og tett oppfølging av ungdom med høy risiko for å begå nye og/eller alvorlige lovbrudd.	50,0
Forebygging av organisert kriminalitet i politidistriktene: Redusert rekruttering av gjengkriminelle, bl.a. ved økt bruk av spaning mv.	100,0
Forebygging av organisert kriminalitet i Kripos: Redusert rekruttering av gjengkriminelle.	30,0
Økt etterforskning av mindre bedragerisaker: Sørge for at politiet har ressurser til å etterforske «petty crimes» og småbedragerier, for å kartlegge og ettergå organiserte kriminelle.	25,0
Exit-program for gjengkriminelle for å redusere tilbakefall til organisert kriminalitet etter endt soning	20,0
Kripos: Økt kapasitet til å etterforske organisert kriminalitet	30,0
Kripos: Økt bevilgning til seksjon for internasjonale forbrytelser	5,0
Kripos: Inndragningsteam i hvert politidistrikt	50,0
Økokrim: Generell styrking for å løfte økokrim-sakene ut av politidistriktene	100,0
Nasjonalt Cyberkrimsenter (NC3): Styrket innsats for at digital kriminalitet i enda større grad blir etterforsket	25,0
Samordningsorganet for særlig alvorlig kriminalitet. Styrking slik at mindre politidistrikt kan håndtere store, ressurskrevende saker	25,0
Norges utsendinger ved Europol. Flere ansatte	12,0
Flere norske praktikanter hos Europol	10,0
Norges utsendinger ved Eurojust: Flere ansatte	8,0
Flere norske praktikanter hos Eurojust	6,0
Utredning av kommunalt politi (som utelukkende skal jobbe med forebyggende oppgaver.)	2,0
Utrede sammenslåing av Kripos og Økokrim	2,0
Sum alle tiltak:	500,0

Dette medlem vil videre peke på at det innenfor den foreslåtte økningen til politiet må prioriteres 300 mill. kroner til å ansette alle nyutdannede politi som p.t. står uten jobb, tilsvarende 462 nye stillinger.

Økt bistand

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår kraftige kutt i bistand til verdens fattigste for å delvis finansiere økt humanitær bistand til Gaza, sivil bistand til Ukraina og økte flyktningeankomster til Norge fra Ukraina. Dette medlem støtter selvfølgelig økt bistand til både Gaza og Ukraina, men mener at dette kan gjøres innenfor ansvarlige økonomiske rammer uten de fleste kutt- og omprioriteringsforslagene fra regjeringen. Dette medlem foreslår derfor å øke det totale bistandsbudsjettet med 615 mill. kroner gjennom å reversere regjeringens foreslåtte kutt til hhv menneskerettigheter, bærekraftige vertssamfunn, bistand til bl.a. Georgia, global helse, global utdanning, miljø og klima, sivilt samfunn og klima- og skogsatsingen.

Økt støtte til Ukraina og styrking av det norske forsvaret

Dette medlem viser til det nylig inngåtte forliket mellom alle partiene på Stortinget om Forsvarets langtidsprogram. Dette medlem støtter på denne bakgrunn de forslag til økte bevilgninger til forsvar og forsvarsmateriell som regjeringen har foreslått i forslaget til RNB 2024.

Dette medlem vil imidlertid peke på at behov i det norske forsvaret kan endre seg raskt, både på grunn av den geopolitiske situasjonen, og gjennom avhending av våpen og ammunisjon til Ukraina. Dette medlem er av den oppfatning av at avtalen om Langtidsplanen for forsvaret (LTP) ikke må bli en sovepute, og at rammene Stortinget er enig om utgjør en bunnplanke for investeringene framover.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med forslag til økte bevilgninger dersom behovet for ammunisjon, reservedeler og vedlikehold i løpet av 2024 strekker seg ut over regjeringens forslag til økte bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett.»

Dette medlem viser videre til at det er rundt 20 000 tilflukts- eller beredskapsrom i Norge. Tilstanden i disse rommene mange steder svært dårlig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har anslått at ett av fire tilfluktsrom ikke tilfredsstiller krav til bl.a. rømningsveier, ventilasjon og tilgang på rent vann og sanitære forhold. Dessuten er den samlede kapasiteten i de eksisterende tilfluktsrom i underkant av 2,4 millioner personer, eller under halvparten av befolkningen. Dette medlem mener det haster med å få på plass en plan for oppgradering av eksisterende rom, og en utviding av den totale kapasiteten.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og DSB, legge fram en plan for oppgradering av eksisterende tilfluktsrom og utvidelse av den totale kapasiteten på tilfluktsrom i Norge.»

Dette medlem støtter også forslaget om økte bevilgninger til Ukraina, både militært og sivilt, men mener i motsetning til landbruks- og matminister Geir Pollestad, at økt is-spising ikke er det viktigste tiltaket mot usikkerhet og krig. Dette medlem mener imidlertid at det er svært viktig at den norske støtten til Ukrainas motstandskamp trappes opp og at rammene for Nansenprogrammet om nødvendig utvides betydelig. Dette medlem vil i så måte peke på høringsinnspillet finanskomiteen har mottatt fra den norsk-ukrainske venneforening. Dette medlem vil spesielt peke på behovet for en felles-europeisk industriell mobilisering knyttet til våpen- og ammunisjonsproduksjon. Det er helt avgjørende at for sikkerheten i Europa og for Ukrainas framtid at dette skjer, og at Norge bidrar med betydelige summer inn i et slikt initiativ, om nødvendig med et samlet bidrag i størrelsesorden 100–200 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 øke rammene for Nansen-programmet.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et felles europeisk samarbeid for økt produksjon av våpen og militært utstyr. Et slikt initiativ kan være en del av EUs Act in Support of Ammunition Production (ASAP), Storbritannias International Fund for Ukraine (IFU) og Tsjekkias og Estlands initiativ til innkjøp av ammunisjon for Ukraina, men også gå direkte til våpenproduksjon i Ukraina og/eller andre tilsvarende program eller initiativ. Et norsk økonomisk bidrag til et slik samarbeid må komme i tillegg til Nansen-programmet.»

Et grønnere og mer næringsvennlig skatte- og avgiftssystem

Dette medlem viser til at større endringer i skattesystemet gjøres i de årlige budsjettbehandlingene og ikke i RNB. Det er likevel rom for å gjøre enkelte endringer, spesielt innenfor avgiftssystemet – slik regjeringen selv foreslår – da avgiftsendringer i motsetning til skatteendringer kan skje fra bestemte datoer underveis i kalenderåret. Dette medlem er spesielt opptatt av at avgiftssystemet brukes som et målrettet virkemiddel for å oppnå resultater og forpliktelser i klimapolitikken, både gjennom lettelser for å belønne klima- og miljøvennlige valg og gjennom skjerpelser for klima- og miljøfiendtlig adferd. Dette er også – i hvert fall på papiret – regjeringens politikk. I Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024 er det både slått fast at «prising av utslipp vil gi de største utslippskuttene» og at «sektorovergripende klimaavgifter et hovedvirkemiddel i klimapolitikken».

Dette medlem foreslår derfor å øke CO₂-avgiften med 20 pst., gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje, øke innslagspunktet for moms på el-biler til 600 000 kroner, øke lettelsene i vektkomponenten for el-biler, innføre momsfritak for utleie og bildeling av el-biler, innføre momsfritak for reparasjon av klær, utstyr, møbler og elektronikk og redusere moms på frukt og grønt fra 15 til 12 pst.

Dette medlem er videre opptatt av at den offentlige gebyrpolitikken støtter opp under en utvikling som er ønskelig. Mange aktører innenfor energi- og fornybarbransjen opplever at gebyrsatsene har økt betydelig og at de dermed er et direkte hinder for å lykkes i den grønne omstillingen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå gebyrstrukturen under Miljødirektoratet for å sikre at disse ikke er innrettet på en måte og har en størrelse som motvirker grønn omstilling og teknologiutvikling.»

Det henvises for øvrig til konkrete forslag under kapittel 5 i denne innstilling og til forslag til lovendringer i Innst. 438 L (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Oppfølging av egne representantforslag

Dette medlem er opptatt av at politikken skal være økonomisk ansvarlig og henge sammen. Ikke minst gjelder det alle representantforslag som fremmes i løpet av en stortingssesjon og som har økonomiske konsekvenser. Dette medlemfølger derfor opp de fleste av Venstres representantforslag som har økonomiske konsekvenser, og som ikke var behandlet før ordinær statsbudsjettbehandling i desember 2023, gjennom forslag til konkrete bevilgninger i RNB 2024. Dette gjelder bl.a. Dokument 8:13 S (2023–2024) om å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet, hvor det foreslås en rekke tiltak jfr. opplisting over. Det gjelder Dokument 8:61 S (2023–2024) om å styrke tolketjenesten hvor det foreslås 20 mill. kroner til styrking. Det gjelder Dokument 8:77 S (2023–2024) om tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap hvor det foreslås 25 mill. kroner til styrkets rettshjelp i tilbakekallsaker. Det gjelder Dokument 8:82 S (2023–2024) om å sikre valgfrihet og kvalitet i rusbehandlingen hvor det foreslår 50 mill. kroner til flere døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og en styrking av tilskuddsordningen til oppfølgingstilbud til personer med rusproblemer med 15 mill. kroner. Og det gjelder Dokument 8:155 S (2023–2024) om å gi flere mulighet til og mer kunnskap om konsekvenser av fleksibel skolestart, hvor det foreslås 50 mill. kroner til forsøksordninger.

Dette medlem foreslår følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024:

Dep.	Kap.	Post	Tiltak	Beløp (mill. kr bokført)
Økte utgifter
UD	152	70	Bistand: Menneskerettigheter (reversering av regjeringens kutt)	60,4
UD	153	72	Bistand: Bærekraftige vertssamfunn (reversering av regjeringens kutt)	85,0
UD	159	71	Bistand: Europa og Sentral Asia (reversering av regjeringens kutt)	86,0
UD	160	70	Bistand: Global helse (reversering av regjeringens kutt)	125,0
UD	161	70	Bistand: Global utdanning (reversering av regjeringens kutt)	75,0
UD	163	70	Bistand: Miljø og klima (reversering av regjeringens kutt)	113,9
UD	170	70	Bistand: Sivilt samfunn (reversering av regjeringens kutt)	185,0
KD	226	21	Tilskuddsordning til meråpne skoler i levekårsutsatte områder	50,0
KD	226	21	Forsøksordning, fleksibel skolestart	50,0
KD	226	21	Tiltakspakke fravær og frafall i skolen	100,0
KD	231	63	Språkutvikling, minoritets-språklige barn i barnehage	20,0
KD	260	50	1 000 nye IT-studieplasser	45,1
KD	2410	50	16,9
KUD	328	70	Anders Svor-museet i Volda	3,0
KUD	328	78	Skogfinsk museum	0,5
KUD	335	74	Tilskudd til medier på Svalbard	1,0
JD	430	1	Økt bemanning og økt psykisk helsehjelp i norske fengsel	25,0
JD	440	1	Økt satsing på gjeng- og organisert kriminalitet (inkl. økonomisk kriminalitet)	200,0
JD	470	72	Styrket rettshjelp ifbm tilbakekallssaker	25,0
KDD	571	60	Gratis barnehage for alle barn som omfattes av de nasjonale moderasjonsordningene	363,0
KDD	571	60	Økte sosialhjelpssatser med 15 pst. for familier med barn	150,0
KDD	572	60	Kollektivtrafikk fylkeskommuner for å opprettholde dagens tilbud: 17 mill. til Østfold, 45 mill. til Buskerud og 25,1 mill. til Møre og Romsdal	87,1
KDD	572	60	Barnevern Oslo	16,7
AID	605	1	Styrke tolketjenesten	20,0
AID	671	71	Integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner	10,0
HOD	732	21	Tilskudd til analysetjenester for rusmidler, Rusopplysningen Oslo	1,0
HOD	765	60	Flere døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)	50,0
HOD	765	72	Tilskuddsordning for oppfølgingstilbud til personer med rusproblemer	15,0
BFD	846	61	Tiltakspakke 50 mill. kr for barn og unges deltakelse i fritidsaktivitet. Fordeles med hhv. 25 mill. kr til lokale fritidskasser, 5 mill. kr til aktivitetsguide og 20 mill. kr til utstyrssentraler.	50,0
BFD	2530	70	100 pst. kompensasjonsgrad, styrking av fedres rett til foreldrepenger	0,0
NFD	920	50	Næringsrettet forskning	40,0
KLD	1420	71	Marin forsøpling	25,0
KLD	1428	50	Enova, generell styrking	400,0
KLD	1428	50	Enova: Støtteordning for utslippsfrie anleggsmaskiner	100,0
KLD	1482	73	Klima- og skogsatsingen (reversering av regjeringens kutt)	59,6
Sum økte utgifter				2 654,2
Reduserte utgifter
KD	224	71	Økt pedagogisk tilbud Wergelandsenteret	-0,5
KD	225	1	Sensorskolering og fellesarrangement for sensorer	-5,0
KD	241	21	Kartlegging av tilbud i nettpedagogikk, fagskoler	-1,5
KD	260	50	Videreføre pilotutdanning i Bardufoss	-7,5
KD	260	50	Osebergfunnet	-9,0
KD	275	21	Utredning av finansiering av praksis i profesjonsutdanningene	-1,5
KD	275	21	Utrede små og sårbare fagfelt innen helsefag	-1,5
KUD	300	79	Rørosmartnan	-1,0
KUD	300	79	Sagatun historiske senter	-0,6
KUD	351	73	Nytt likestillingssenter i region vest	-4,0
JD	61	1	Økt kapasitet Høyesterett	-1,1
JD	410	1	Sikkerhetstiltak, rettslokaler	-68,0
JD	410	1	Endringer i domstolstruktur (reversering)	-10,3
JD	430	1	Forprosjekt utvidelse av Ilseng fengsel	-5,0
JD	440	1	Uspesifisert styrking av politiet. Omprioriteres til gjengkriminalitet mv.	-200,0
JD	444	1	PST, drift	-150,0
JD	451	1	DSB, sikker infrastruktur	-10,0
JD	451	45	DSB, sikker infrastruktur	-12,8
JD	490	72	Økt returtall, UDI	-6,2
KDD	553	66	Bygdevekstavtaler	-25,0
KDD	571	60	Avvikle grunnskoletilskuddet	-665,0
KDD	571	60	Lik makspris på 2 000 kroner i barnehager i alle kommuner fra 1.8.	-72,4
KDD	572	60	Fergepriser settes lik 2023-nivå	-145,0
SD	1320	72	-28,0
AID	600	1	Uspesifisert økning av «kapasitet på sentrale fagområder»	-5,0
AID	605	1	Redusert saksbehandlingstid, Nav	-50,0
AID	605	1	Økte kostnader i Nav som følge av innføring av økt botidskrav for engangsstønad	-6,0
AID	634	76	1 100 færre ordinære tiltaksplasser. Nivå på tiltaksplasser i forhold til antall ledige settes på nivåene i 2022 og 2023 tilsv. 22,5 pst.	-62,7
AID	605	1	-19,8
AID	2650	70	Reformere sykelønnsordningen etter modell foreslått av ekspertgruppen til sysselsettingsutvalget 2019.	-465,0
AID	2650	71		2,0
AID	2650	75		-27,0
AID	2651	70	-1 414,0
HOD	700	1	Analyse og styring av underliggende virksomheter	-5,0
HOD	732	70	Samhandling- og rekruttering, Helse Nord	-100,0
HOD	732	70	Sikkerhetspsykiatri	-100,0
HOD	732	72	Basisbevilgning, Helse Sør-Øst, videreføre NB2024-nivå	-624,6
HOD	732	73	Basisbevilgning, Helse Vest, videreføre NB2024-nivå	-220,4
HOD	732	74	Basisbevilgning, Helse Midt, videreføre NB2024-nivå	-163,6
HOD	732	75	Basisbevilgning, Helse Nord, videreføre NB2024-nivå	-141,3
BFD	844	70	Avvikle kontantstøtten fra 1.7.	-377,0
BFD	881	78	Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (forebygging av hatytringer)	-1,0
NFD	904	21	Nye Altinn (Brønnøysundregistrenes andel)	-23,4
NFD	909	73	Maksimalbeløp i nettolønnsordningen for sjøfolk reduseres til 189 000 kroner (Solberg-regjeringen)	-45,0
NFD	935	1	Nye Altinn (Patentstyrets andel)	-4,5
NFD	954	70	Administrasjon Petoro	-3,0
NFD	2421	74	Ukraina-kunnskap Innovasjon Norge	-2,0
LMD	1115	1	Bekjempelse av villsvin, Mattilsynet	-5,0
LMD	1138	70	Tilskudd til Dyrsku’n	-3,0
LMD	1142	75	Avvikle strømstøtteordningen til jordbruk- og vekstnæringen	-25,4
LMD	1149	73	Gjødsling av skog	-20,0
LMD	1150	50	Tilskudd til skogsbilveier	-25,0
SD	1320	1	Oppgradering av IT-systemene i Statens vegvesen	-50,0
SD	1320	22	Drift og vedlikehold av riksveier	-640,6
SD	1321	70	Reduksjon i tilskudd til Nye Veier. E6 Roterud-Storhove (Innlandet).	-400,0
KLD	1420	21	Rassikring, gruveganger Øvre Storwartz i Røros	-5,8
KLD	1420	74	CO₂-kompensasjonsordning for industrien. Kvoteprisgulv = 500 kroner.	-1 370,0
KLD	1429	60	Grønt næringsfond, Vega kommune	-5,0
DFD	1500	21	Teknisk infrastruktur, nytt regjeringskvartal	-10,1
DFD	1510	45	IKT-utstyr, nytt regjeringskvartal	-125,1
DFD	1520	1	Økt kapasitet, statsforvaltere	-15,0
DFD	1540	23	Nye Altinn (Digdirs andel)	-108,4
DFD	1541	22	Norges kandidatur som verstskapsland for Internet Governance Forum 2025	-6,0
DFD	1543	1	Økt tilsyn med datasenter, Nkom	-2,0
DFD	1565	1	Behandle flere lånesøknader i SPK	-5,0
FIN	1618	22	Nye Altinn (Skatteetatens andel)	-70,8
FIN	1620	1	Nye Altinn (SSBs andel)	-5,6
FIN	2309	1	Ingen kompensasjon til offentlige virksomheter for ekstra arbeidsgiveravgift	-1 500,0
FIN	2309	1	ABE-reform 0,5 pst (men skjerme helseforetak og kriminalomsorg) fra 1.7.	-850,0
ED	1820	75	Redusert kompensasjonsgrad i strømstøtteordningen fra 90 til 80 pst.	-200,0
ED	1850	50	Redusert petroleumsforskning	-100,0
Sum reduserte utgifter				-10 837,0
Økte inntekter
SD	4320	4	Fergepriser settes lik 2023-nivå (økte billettinntekter)	125,0
ED	4860	1	Havindustritilsynet finansiere på samme måte som Finanstilsynet ved gebyr fra virksomheter underlagt tilsyn	175,0
KDD	5615	80	Økt lånerammer Husbanken med 5. mrd. kroner	8,0
Sum økte inntekter				308,0
Endringer i skatte- og avgiftssystemet
FIN	5501	72	Heve grensen for fradragsføring av pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra 7 til 25 pst for inntekter mellom 7,1 og 12 G	-50,0
FIN	5501	72	Innføre saldoavskriving for profesjonell boligutleie	0,0
FIN	5521	70	Innføre mva-fritak for korttidsutleie av el-bil (kortere enn 30 dager)	0,0
FIN	5521	70	Momsfritak på reparasjon	-250,0
FIN	5521	70	Redusert moms på frukt og grønt fra 15 til 12 pst	-550,0
FIN	5521	70	Øke innslagspunktet på moms på elbiler til 600 000 kr	-330,0
FIN	5536	71	Økte lettelse i vektkomponententen i engangsavgiften for el-biler	-20,0
FIN	5536	71	Ikke innføre fritak for engangsavgift for rullestol-taxier	20,0
FIN	5542	70 (Ny)	Gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje	770,0
FIN	5543	70	Økt CO₂-avgift med 20 pst	805,0
Sum skatte- og avgiftsendringer				395,0
Sum oljepengebruk				-8 885,8
Lånetransaksjoner mv (under streken)
KD	2410	90	Økte lånerammer i Lånekassen som følge av 1 000 nye IT-studieplasser	54,0
KDD	2412	90	Økt lånerammer Husbanken med 5. mrd. kroner	351,0
FIN	1600	95	Statens fond i Tromsø	-15 000,0

3.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Reversering av kutt i støtten til de svakeste for å finansiere økte behov i Ukraina og Gaza

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter at regjeringen øker støtten til Ukraina og Gaza. Dette medlem viser til at Ukrainas behov er store og at det er viktig med økte overføringer og støtte og foreslår derfor å øke bevilgningen til Ukraina med ytterligere 1 mrd. kroner.

Det er ikke akseptabelt at de økte bevilgningene til Ukraina og Gaza finansieres ved å kutte i støtten til de aller svakeste. Dette medlem foreslår isteden å øke uttaket fra Statens pensjonsfond utland for å finansiere UDs økte finansieringsbehov for å dekke økt støtte til Ukraina og Gaza. Norge har tjent nærmere 2 000 mrd. kroner som følge av krigen i Ukraina. Dette er midler som oljefondet har fått tilført som følge av økte gasspriser da krigen brøt ut og i tiden etterpå. Dette medlem viser til at det er rimelig at deler av disse midlene da faktisk brukes til å avhjelpe situasjonen i Ukraina, og også Gaza, slik at vi ikke kutter i forskjellige hjelpeprogram til støtte for alt fra fredsarbeid, demokratifremme samt programmer som bidrar til matsikkerhet og utdanning.

Dette medlem foreslår også å øke bevilgningen under kap. 151 post 71 med 50 mill. kroner i tillegg til å reversere regjeringens kutt. Det er viktig å øke innsatsen for å forebygge og bekjempe radikalisering og å styrke arbeidet for å muliggjøre fremtidig nedrustning i en periode hvor forsvaret i mange land styrkes.

Økt satsing på klima, miljø og natur

Dette medlem har merket seg at forslaget til revidert nasjonalbudsjett inneholder relativt små endringer på miljøfeltet og at utgiftsøkningen på Klima- og miljødepartementets budsjett i hovedsak går til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien. Dette medlem har merket seg at det foreslås et kutt på 900 mill. kroner til CCS blant annet som følge av forsinkelser i CO₂-fangstprosjektet på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik. Dette medlem mener pengene ikke burde vært kuttet, men brukt til å øke fremdriften på andre områder og går derfor imot forslaget. Dette medlem har også merket seg at regjeringen har styrket tilskuddsordningen for nitrogenrensing i Oslofjorden med 20 mill. kroner, og vil peke på at denne økningen er så liten at den ikke er i nærheten av å veie opp for utslippsøkningen fra sprengstoffprodusenten Chemring Nobel som regjeringen har godkjent. Dette medlem foreslår derfor en tjuedobling av regjeringens ekstrabevilgning. Dette medlem foreslår i tillegg en sterk økning i bevilgningene til å forebygge flom og skredhendelser, til klimasatsordningen, samt 1 mrd. kroner ekstra til Enovas arbeid med energisparing og solenergi.

Dette medlem viser videre til at regjeringen har satt i gang en kartlegging av naturskog i Norge, men foreløpig uten feltundersøkelser. Dette medlem foreslår derfor at det settes av penger til å komme i gang med omfattende feltundersøkelser allerede høsten 2024. Dette medlem setter også av 15 mill. kroner til å komme i gang igjen med prosjekter med restaurering av kysttorskebestander, inkludert prosjektet i Porsangerfjorden, samt 25 mill. kroner til en egen tilskuddsordning for oppfølging av ulovligheter i strandsonen. Dette medlem er positivt til at regjeringen har etablert en natursatsordning og foreslår en styrking av rammen for denne med 50 mill. kroner.

Vanningsanlegg i landbruket

Dette medlem foreslår å øke tilskuddene til vanningsanlegg i jordbruket med 25 mill. kroner, med formål å sikre korn- og grøntproduksjon som er bedre rustet for tørke. I tillegg foreslås det å øke Innovasjon Norges mulighet til å gi lån til samme formål med 100 mill. kroner.

Mattilsynet

Fra 2019 til 2023 har Mattilsynets tilsynsvirksomhet blitt redusert med 70 pst., samtidig som det har blitt avdekket alvorlige brudd på dyrevelferdsloven ved flere gårder. Dette medlem foreslår å sette av 39 mill. kroner til å doble antall dyrevelferdstilsyn i 2024 sammenlignet med 2023.

Samferdsel

Dette medlem fremmer forslag om å kutte i investeringene under Nye Veier. Til sammen foreslås et kutt på 2,5 mrd. kroner. Dette medlem viser til at kuttene i veiutbygging vil føre til bevaring av mye natur og kutte i klimagassutslipp.

Avvikle tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Dette medlem foreslår å kutte 370 mill. kroner ved å avvikle tilskuddet til reduserte bompengetakster utenfor byområdene og omdisponerer de til andre tiltak innenfor samferdselsområdet.

Økte bevilgninger for å dekke merkostnader ved innkjøp av utslippsfrie ferger og hurtigbåter

Dette medlem viser til at regjeringen har gått vekk fra lovnaden sin om å dekke fylkeskommunenes merkostnader for innkjøp av utslippsfrie ferger og hurtigbåter, og fylker som Vestland ser nå ut til å gå vekk fra sin ambisjon en anbudsrunde for slike fartøy. Dette medlem foreslår å bevilge 300 mill. kroner for å dekke merkostnader ved innkjøp av utslippsfrie ferger og hurtigbåter og på den måten skape økt forutsigbarhet for fylkene som ønsker å kjøpe inn utslippsfrie fartøy til sine fylkeskommunale kollektivtilbud.

Flere ekspressbussruter

Dette medlem sikrer opprettelsen av flere ekspressbussruter over hele landet, men særlig inn til byer der bilkøer i dag er en stor utfordring ved å foreslå å øke bevilgningen med 500 mill. kroner. I regioner som Oslo og Akershus går man nå vekk fra elbilfelter, som gjør at bilens plass på motorveien blir mindre. Dette øker behovet for et bedre busstilbud med flere avganger som kan frakte pendlere raskt inn til byen i bussfeltene.

Umiddelbare infrastrukturforbedringer på jernbanen

Feil og forsinkelser er en av de største utfordringene mot et godt jernbanetilbud i Norge. På Østlandet har dette tredoblet seg de siste to årene, og det er behov for økt innsats fra Bane NOR for å få ned frekvensen av feil på jernbanen. Dette medlem foreslår derfor å sette 400 mill. kroner rettet mot de mest umiddelbare tiltakene som kan gjøres for å få ned risikoen for feil som fører til kanselleringer og forsinkelser på jernbanen.

Helse i Hardanger

Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å redde det spesialiserte tilbudet Helse i Hardanger som over flere år har rettet seg mot komplekse sykdomsbilder som long-covid, angst og utbrenthet der pasienter ikke har fått bedring i ordinære helsetjenester. Tilbudet har hatt gode resultater, og dette medlem ønsker å sørge for at behandlingstilbudene kan opprettholdes selv om Helse vest ikke ønsker å videreføre dette.

Stanse utrullingen av Helseplattformen og erstatte den med andre, velfungerende løsninger

Helseplattformen har kollapset fullstendig, med omfattende systemfeil som går ut over både personvern, pasientsikkerhet og de som skal bruke systemet. De foreslåtte tiltakene for å rette opp har legene og sykepleierne varslet om at på ingen måte ser ut til å være i nærheten av å kunne gjøre løsningen funksjonell. Det er per i dag et system som påfører sykehusene betydelig merarbeid, merkostnader og risiko for feil eller mangelfull behandling. Miljøpartiet De Grønne har derfor ved flere anledninger tatt til orde for at ordningen bør skrotes, og leverandøren bli stilt til ansvar, ettersom det vil være enda mer kostbart på sikt å fortsette med denne løsningen enn å ta opprydningsjobben nå før mer skade har skjedd. Hele resten av landet går med stor sannsynlighet inn for en helt annen løsning (norskutviklede Dips), som ville gjort det lettere å integrere Helse Midt-Norge med resten om de nå byttet fra Helseplattformen til Dips. Dette medlem fremmer derfor forslag om å stanse utrullingen av Helseplattformen og erstatte den med andre, velfungerende løsninger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse utrullingen av Helseplattformen og erstatte den med andre, velfungerende løsninger.»

Redusert arbeidstid

Dette medlem foreslår å sette ned et arbeidstidsutvalg for å vurdere redusert arbeidstid. Det settes også av midler for FoU knyttet til arbeidstidsreduksjoner. I tillegg foreslås nedsatt et utvalg som skal utrede hvordan borgerlønn kan organiseres, samt en utredning om hvordan studenter kan få en bedre inntektssikring ved arbeidsledighet. Det foreslås også satt av 50 mill. kroner til en forsøksordning for redusert arbeidstid.

Barnetrygd

Dette medlem støtter ikke forslaget om å kutte i barnetrygden fra første dag for ukrainske flyktninger og foreslår derfor å reversere regjeringens kutt på 162 mill. kroner i barnetrygden.

Fast-fashion

Dette medlem viser til at fast-fashion-industrien står bak 10 pst av CO₂ utslippene per år. Industrien har også et beregnet forbruk av vann på 1 500 milliarder liter per år i tillegg til annen forurensning blant annet fra kjemisk avfall og mikroplast. I tillegg fører eksport av brukte tekstiler og tekstilavfall til stor lokal miljøforurensning i de landene hvor avfallet eksporteres. 40 pst. av varene som kommer fra Europa til land som Kenya og Ghana er i for dårlig stand til å kunne brukes og havner derfor ofte i naturen hvor det fører til forsøpling og lokal forurensing av blant annet elver.

EU vil forby eksport av tekstilavfall til land som er dårlig rustet til å håndtere mottak og Norge bør vurdere å innføre samme forbud.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot eksport av tekstilavfall til land som er dårlig rustet til å håndtere mottak av dette avfallet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en avgift på fast fashion-produkter i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Redusert merverdiavgift på frukt og grønt, gjenbruk og reparasjoner

Dette medlem foreslår å kutte momsen på frukt og grønt for å gjøre det billigere å velge sunt. Videre foreslås det å fjerne momsen på gjenbruk og reparasjoner av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer og på elektronikk. Det vil bidra til utvikling av en mer sirkulær økonomi hvor gjenbruk og reparasjoner blir billigere.

Særavgift for produkter med høy miljøbelastning

Dette medlem viser til behovet for en grønn skattereform. For å redusere forbruket av produkter med skadelig miljøpåvirkning foreslår dette medlem å innføre en særavgift for produkter med stor miljøbelastning.

Exit-programmer

Dette medlem foreslår å bevilge 15 mill. kroner til exit-programmer som skal få flere gjengkriminelle ut av gjengmiljøer og inn i alternative løp som kan skape muligheter for jobb og mestring utenfor en kriminell løpebane. Satsingen som har vært lovet rettet mot exit-programmer har ikke vært god nok, og det er behov for en betydelig opptrapping i en tid hvor gjengkriminalitet utvikler seg til en større samfunnsutfordring.

Styrket bemanning av politidistriktene

Dette medlem foreslår å øke støtten til politidistriktene ved å omdisponere midler fra politihøgskolen og Politidirektoratet. Dette gjør at en større andel av nyutdannede vil kunne få jobb, og går til flere stillinger i hele Norge rettet mot etterforskning av alvorlig kriminalitet som drap, voldtekt og vold, samt til å få på plass flere operative patruljer ute i byene og norske distrikter.

Økt kapasitet for gjennomføring av obduksjoner

Antall obduksjoner har halvert seg de siste tiårene, noe som kan sette alle nordmenns rettssikkerhet i spill og svekke tilliten til at eventuelle drap fanges opp. Dette medlem foreslår å øke ressursene for å få på plass flere rettsmedisinere og nytt utstyr i politidistriktene for å sikre at flest mulig unaturlige dødsfall kan obduseres, slik at eventuelle drapshandlinger, overdoser eller andre situasjoner som fører til dødsfall kan oppdages i større grad enn i dag.

Flere og bedre behandling av saker i UNE

Dette medlem foreslår å bevilge 15 mill. kroner til flere nemndsmøter og bedre opplæring av nemndsmedlemmer, særlig i behandling av utvisningssaker som berører barn. Dette kan bidra til økt rettssikkerhet for de som er i prosesser med UNE og bedre behandling av saker enn i dag.

Sikre at KI-utvikling ikke går på bekostning av nordmenns personvern og digitale rettigheter

Dette medlem foreslår bevilget 10 mill. kroner ekstra til Datatilsynet for å raskt trappe opp arbeidet med å sikre nordmenn sine rettigheter på internett i møte med KI og for å sikre at KI ikke misbrukes for å utnytte nordmenns personvern, særlig i møte med større sosiale medieselskaper som ekspanderer sin bruk av KI overfor vanlige brukere.

Omstillingsavgift for å dempe aktiviteten i olje- og gassektoren samtidig som vi omstiller oss til en utslippsfri økonomi

Dette medlem viser til at det er stor aktivitet i norsk olje- og gassvirksomhet, blant annet grunnet den gunstige oljeskattepakken som ble vedtatt under coronapandemien. Dette medlem viser til at den høye aktiviteten i denne sektoren fortrenger aktivitet i andre sektorer, sektorer som er viktige for fremtidens næringsliv den dagen olje- og gassektoren skal bygges ned. En omstillingsavgift vil derfor kunne ha en positiv virkning ved at den vil dempe presset i norsk økonomi og frigjøre både mennesker og kapital fra olje- og gassvirksomheten. Det foreslås ilagt en produksjonsavgift som vil gi 20 mrd. kroner i inntekter. 5 mrd. kroner av disse forutsettes overført til et fond som skal bidra til å dekke foreslåtte økte utgifter som CCS (900 mill. kroner), sol og enøk (1 mrd. kroner) og tiltak som styrker kollektivtilbudet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av § 5 i lov om Statens pensjonsfond for å tillate direkte overføring fra fondet til et fond for omstilling av norsk økonomi og et solidaritetsfond til dekning av utgifter knyttet til krigene i Ukraina og i Gaza.»

Dette medlem viser til tabellen nedenfor for oversikt over dette medlems forslag i forhold til regjeringens forslag:

Kap.	Post	Formål	Prop. 104 S	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og forsoning	395 260	415 260 (+20 000)
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning	138 860	194 060 (+55 200)
	73	FN og globale utfordringer	248 138	268 138 (+20 000)
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter	681 117	741 617 (+60 500)
153		Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn
	72	Bærekraftige løsninger og vertssamfunn	634 504	719 504 (+85 000)
159		Regionbevilgninger
	71	Europa og Sentral-Asia	381 634	467 634 (+86 000)
	72	Afghanistan	351 241	401 241 (+50 000)
	73	Ukraina og naboland	8 448 200	9 448 200 (+1 000 000)
	75	Afrika	2 437 022	2 517 022 (+80 000)
160		Helse
	70	Helse	3 595 797	3 720 797 (+125 000)
161		Utdanning, forskning og offentlige institusjoner
	70	Utdanning	921 798	996 798 (+75 000)
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel	189 536	234 536 (+45 000)
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk	1 797 966	1 897 966 (+100 000)
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima	1 630 571	1 742 571 (+112 000)
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn	2 385 665	2 570 665 (+185 000)
171		FNs utviklingsarbeid
	73	FN og multilateralt samarbeid	7 499	11 099 (+3 600)
430		Kriminalomsorgen
	70	Tilskudd	43 385	58 385 (+15 000)
440		Politiet
	1	Driftsutgifter	23 027 338	23 162 338 (+135 000)
441		Politidirektoratet
	1	Driftsutgifter	374 034	324 034 (-50 000)
442		Politihøgskolen
	1	Driftsutgifter	689 859	589 859 (-100 000)
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter	287 951	302 951 (+15 000)
601		Utredningsvirksomhet, forskning mv.
	21	Spesielle driftsutgifter	115 130	180 130 (+65 000)
732		Regionale helseforetak
	21	Spesielle driftsutgifter	70 731	170 731 (+100 000)
	70	Særskilte tilskudd	3 404 629	3 414 629 (+10 000)
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd	24 868 000	25 030 000 (+162 000)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 575 528	1 614 528 (+39 000)
1320		Statens vegvesen
	73	Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene	740 000	370 000 (-370 000)
1321		Nye Veier AS
	70	Tilskudd til Nye Veier AS	6 507 700	4 007 700 (-2 500 000)
1330		Særskilte transporttiltak
	61	Til dekning av merkostnader for fylkene ved kjøp av utslippsfrie hurtigbåter og ferger	0	300 000 (+300 000)
1332		Transport i byområder mv.
	66	Tilskudd til byområder	3 907 900	4 407 900 (+500 000)
1352		Jernbanedirektoratet
	71	Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold	8 930 100	9 330 100 (+400 000)
1420		Miljødirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter	635 074	727 074 (+92 000)
	60	Tilskudd til ivaretakelse av naturmangfold i kommuneplanlegging	53 226	103 226 (+50 000)
	61	Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning	283 800	483 800 (+200 000)
	80	Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur	180 942	580 942 (+400 000)
1428		Enova SF
	50	Overføring til Klima- og energifondet	7 481 669	8 481 669 (+1 000 000)
1482		Internasjonale klima- og utviklingstiltak
	73	Klima- og skogsatsingen	4 041 235	4 100 835 (+59 600)
1550		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	82 241	92 241 (+10 000)
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	22	Flom- og skredforebygging	332 000	532 000 (+200 000)
	60	Tilskudd til flom- og skredforebygging	105 000	405 000 (+300 000)
1850		Klima, industri og teknologi
	72	Langskip – fangst og lagring av CO₂	1 700 000	2 600 000 (+900 000)
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	1 105 800	1 130 800 (+25 000)
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet	64 400 000	64 500 000 (+100 000)
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	832 165 500	852 165 500 (+20 000 000)
		Sum utgifter	2 994 405 551	3 018 565 451 (+24 159 900)
Inntekter (i tusen kroner)
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	75	Omstillingsavgift olje og gass	0	20 000 000 (+20 000 000)
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift	398 897 000	396 947 000 (-1 950 000)
5522		Særavgift for produkter med høy miljøbelastning
	70	Avgift på produkter med høy miljøbelastning	0	1 650 000 (+1 650 000)
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	336 484 232	343 586 532 (+7 102 300)
		Sum inntekter	2 781 305 969	2 808 108 269 (+26 797 250)
		Sum netto	213 099 582	210 457 182 (-2 642 400)

3.2.7 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge er et av verdens rikeste og beste land å bo i. Likevel er det mange barnefamilier og eldre som nå opplever trange økonomiske tider på grunn av prisvekst og høy rente. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2024 foreslo en kraftig økning i barnetrygden, en bedre strømstøtte og økt pensjon til enslige minstepensjonister, innenfor om lag den samme oljepengebruken som regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser til at strømstøtten i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett i stor grad var finansiert med en midlertidig økt trinnskatt for personer med inntekter over 1 mill. kroner, som i tillegg til inndekning sikret at personer med høye inntekter ikke fikk urimelig mye statlig støtte. Siden en slik skatteendring ikke egner seg for innføring midt i året, vil dette medlem ikke gjenta forslaget om økt skattefinansiert strømstøtte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2024 svarte på utfordringer som mangel på trykte lærebøker i skolen og for lite ressurser i politiet med forslag om økte bevilgninger. Også den ekstra arbeidsgiveravgiften ble foreslått fjernet i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, sammen med en reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital. Dette medlem understreker at dette er helt nødvendige lettelser, for å styrke norsk verdiskaping som grunnlag for velferden.

Sist, men ikke minst, foreslo dette medlem å øke bistandsrammen med 8,1 mrd. kroner, slik at prosentmålet ble overoppfylt og den såkalte Sør-pakken med ekstraordinær humanitær bistand og matvarehjelp til fattige land på 5 mrd. kroner ble videreført. Dette medlem dekket inn bevilgningsøkningene og skattelettelsene med utgiftsreduksjoner og effektiviseringstiltak, sammen med økninger i effektivitetsfremmende avgifter som gir bedre miljø og bedre folkehelse.

Styrking av familiene og enslige minstepensjonister

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i revidert nasjonalbudsjett for 2024 vil fremme forslag knyttet til ny informasjon siden budsjettbehandlingen i høst 2023 og ikke minst foreslå tiltak for å dempe usosiale utslag av de høye levekostnadene for barnefamilier, enslige minstepensjonister og andre utsatte grupper.

Dette medlem vil foreslå en kraftig økning i barnetrygden til 2 000 kroner per måned for barn under 6 år og 1 750 kroner per måned for barn over 6 år. Økt barnetrygd gir familiene mer valgfrihet og trygghet når prisene på nødvendighetsgoder som mat og strøm øker. En inntektsøkning kan gi fattige barn en bedre utvikling, særlig hvis inntektsøkningen kommer i barnas første leveår.

Dette medlem vil også foreslå å erstatte engangsstønaden for foreldre uten opptjent rett på foreldrepenger med en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G. Videre foreslår dette medlem en økning i bevilgningen til ferietilbud i regi av frivillige organisasjoner for barn og unge.

Dette medlem viser til at enslige minstepensjonister er den gruppen eldre med klart dårligst økonomi. Derfor vil dette medlem øke pensjonen for disse med 4 000 kroner. Utslagene høye strømpriser gir for denne gruppen, er en særlig grunn til å øke både strømstøtten og pensjonen.

Dette medlem foreslår videre å innføre momsfritak for frukt og grønnsaker, slik at sunne og nødvendige matvarer blir rimeligere. Dette er ikke minst viktig i dagens situasjon med kraftige prisøkninger på nettopp disse matvarene som barnefamilier og andre heller bør stimuleres til å kjøpe mer av.

Et krafttak for lærebøker i skolen og skolebibliotekene

Dette medlem viser til at Norge har en lesekrise som krever sterkere grep enn regjeringen har foreslått i sin lesestrategi, som bare vil gi elevene 1,7 flere lærebøker. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil ha flere trykte lærebøker i skolen, for å styrke elevenes leseforståelse og leseglede. På denne måten kan lærerne få reell pedagogisk frihet til å gi barna den beste undervisningen.

Dette medlem viser til at Utdanningsforbundets undersøkelse om læremiddelsituasjonen i skolen viser at hele 35 pst. av barne- og ungdomsskolene hovedsakelig bruker digitale læremidler. Bare 3 pst. av lærerne ønsker at det skal være slik. Digitale løsninger kan gi store muligheter til å gi personlig tilpasset undervisning, søke opp informasjon og redusere lærernes administrative arbeid. Samtidig gir lesing på skjerm elevene dårligere leseforståelse og mindre leseglede. Høy skjermbruk i skolen er en kilde til betydelige forstyrrelser som svekker læringsutbyttet.

Dette medlem viser til at det er behov for en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker, ettersom skolen i mange år har opplevd en underfinansiering av trykte bøker mens det har blitt satset på digitale læremidler. Dette medlem foreslår derfor 1 mrd. kroner til flere trykte lærebøker i skolen som et øremerket tilskudd. Dette vil gi i snitt fem og en halv flere bøker per elev. Sverige og Danmark har vedtatt liknende satsinger på flere trykte lærebøker i skolen.

Dette medlem understreker at skolebibliotekene har en sentral rolle i elevenes leseutvikling. Så mange som en av ti skoler mangler skolebibliotek, mens mange skoler som har bibliotek ikke har ressurser til å holde dem åpne. Dette medlem viser til at regjeringen har fått kritikk for manglende styrking av skolebibliotekene. Dette medlem foreslår en kraftig økning i tilskuddet til skolebibliotekene på 225 mill. kroner som del av Kristelig Folkepartis lesestrategi. Dette medlem foreslår videre å øke bevilgningen til Norsk Kulturfond med 30 mill. kroner til innkjøp av nye norske bøker og tegneserier.

Bedre folkehelse og miljø

Dette medlem viser til at en del av lettelsen for frukt og grønnsaker finansieres med en skatteveksling der usunne matvarer som godteri og sukkerholdig drikke blir avgiftsbelagt, hhv. i form av forslag om gjeninnføring av avgiften på sjokolade og sukkervarer og forslag om innføring av en avgift gradert etter sukkerinnhold på sukkerholdig drikke, som regjeringen Solberg foreslo i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Videre foreslår dette medlem flere økninger i miljøavgifter som er viktige for klima og miljø, herunder økt engangsavgift for fossile varebiler. På klima- og miljøområdet foreslår dette medlem også økt forskning på kjernekraft og at det nedsettes et utvalg som kan berede grunnen for innføring av kjernekraft i Norge.

Bistand til verdens fattige

Dette medlem fremmer forslag om å øke bistandsbevilgningen til utdanning, nødhjelp og humanitær bistand, sårbare grupper og bistand i regi av sivilt samfunn, slik at 1-prosentmålet nås. Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2024 der bistanden ble økt med 8,1 mrd. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at endringene som Kristelig Folkeparti foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2024, innebærer om lag 1 mrd. kroner mindre oljepengebruk enn regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår følgende endringer i forhold til regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2024 fordelt per bevilgningsramme (mill. kroner):

Dep.	Kap.	Post	Formål	Kroner
Rammeområde 1: Statsforvaltning
KDD	530	36	Kunstnerisk utsmykning i statlige bygg	-12,6
KDD	531	45	Statsbygg vedlikehold, kgl. Formål	-6,0
KDD	533	45	Statsbygg vedlikehold, utenfor husleieordningen	-10,0
KDD	1511	30	Ikke starte ombygging av Hammersborg- og Vaterlandstunnelen	-545,0	Stenge Ring 1 for gjennomgangstrafikk for en prøveperiode
KDD	2445	45	Statsbygg vedlikehold	-75,0
Sum				-648,6
Rammeområde 2: Familie og forbruker
BFD	840	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv	2,0	Foreldresupport, krisetelefon
BFD	844	70	Kontantstøtte	55,5	Reversere kutt på fire måneder i kontantstøtteperioden
BFD	845	70	Barnetrygd	1 637,7	Barnetrygden økes for barn u. 6 år til 2000 kr; o. 6 år til 1750 kr
BFD	846	61	Ferietilbud for barn og unge	15,0
BFD	881	77	Nasjonaljubileet 2030	1,0	Jubileet på Moster 2024
BFD	2530	70	Foreldrepenger	232,0	Alle foreldre gis rett på foreldrepenger på minimum 2 G fra 1. juli.
BFD	2530	71	Engangsstønaden erstattes av minsteytelse på 2 G fra 1. juli.	-375,0
Sum				1 568,2
Rammeområde 3: Kultur
KUD	320	55	Norsk kulturfond	30,0	Lesestrategi: Innkjøp av nye, trykte bøker til skolebibliotekene
KUD	334	50	Film- og dataspillformål Filmfondet	-37,5
KUD	328	70	Det nasjonale museumsnettverket	-25,0
Sum				-32,5
Rammeområde 4: Utenriks
UD	161	70	Utdanning	250,0
UD	170	70	Sivilt samfunn	250,0
UD	164	73	Sårbare grupper	250,0
UD	150	70	Nødhjelp og humanitær bistand	250,0
UD	115	22	Spesielle driftsutgifter, næringsfremme	-7,4	Ansvaret for næringsfremme overføres til NFD
UD	115	70	Næringsfremme, kultur og informasjon Kultur- og informasjonsformål	-10,0
UD	115	71	Næringsfremme	-7,7	Ansvaret for næringsfremme overføres til NFD
Sum				974,9
Rammeområde 5: Justis
JD	400	1	Politiet	4,5	Ny handlingsplan mot antisemittisme: Sikkerhetstiltak Jødisk museum, Oslo
JD	470	72	Spesielle rettshjelptiltak	2,0	NOAS, utlendingssaker
JD	410	1	Domstolene	-10,3	Støtter ikke opprettelsen av nye rettssteder
JD	430	1	Kriminalomsorgen	-56,5	Mer soning med fotlenke (strafferamme utvides fra 6 til 12 mnd).
JD	440	1	Politiet	-7,5	Antall kommunikasjons-medarbeidere reduseres til om lag 2013-nivå
Sum				-67,8
Rammeområde 6:Innvandring, regional utvikling og bolig
KDD	567	72	Det mosaiske trossamfund, Oslo og Trondheim	2,5	Ny handlingsplan mot antisemittisme: Jødiske veivisere
KDD	553	61	Regional- og distriktsutvikling Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling	-50,0	Fortsatt en økning sml. Regjeringen Solbergs siste budsjettforslag
KDD	553	63	Regional- og distriktsutvikling Interreg og Arktis 2030	-27,2	Kutter Interreg, men skjermer Arktis 2030 fra kutt
Sum				-74,7
Rammeområde 7: Arbeid og sosial
AID	352	70	Helt med: Arbeidsinkludering for personer m. funksjonshemming	2,5
AID	352	70	TV Bra: Utviklingshemmedes formidlingsarbeid	1,0
AID	605	1	Nav	9,5	500 flere VTA-plasser (adm)
AID	605	1	Nav	1,0	Økt pensjon enslige minstepensjonister (adm)
AID	634	77	Nav	31,8	500 flere VTA-plasser
AID	2670	70	Pensjon	155,5	Økt pensjon enslige minstepensjonister fra 1.7. med 4 000 kroner
AID	605	1	Nav	-40,0	Omdisponering til flere VTA-plasser
AID	612	1	Statens pensjonskasse	-5,0	Mindreutgift pga. økt pensjon for enslige minstepensjonister
AID	642	1	Petroleumstilsynet	-34,3	Finansiere petroleumstilynet med en sektoravgift betalt av selskapene, som Finanstilsynet
Sum				122,0
Rammeområde 9: Næring
NFD	909	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	-45,0	Maksimalt beløp reduseres til 189 000 kr
NFD	900	21	Prosjekter, oppdrag mv	-20,0
NFD	940	70	Eksportfremme	-22,5
NFD	2421	74	Reiseliv	-50,0
Sum				-137,5
Rammeområde 12: Olje og energi
OED	1800	1	Utvalg for å utrede etablering av kjernekraft i Norge	5,0
OED	1820	22	Norges vassdrags- og energidirektorat Flom- og skredforebygging	15,0
OED	1810	21	NVE, spes. driftsutgifter	-12,5	Geologisk kartlegging
OED	1825	60	Energitiltak i kommunale bygg	-50,0
OED	1850	50	Petroleumsforskning	-70,0
Sum				-112,5
Rammeområde 15: Helse
HOD	708	1	Videreføre Eldreombudet	3,0
HOD	761	62	Trygghetsboliger for eldre i distriktene	5,0
HOD	762	74	Amathea	5,0
HOD	765	72	Tilskudd frivillige og ideelle aktører, rus og psykisk helse	25,0
HOD	765	73	Modum bad	2,5
HOD	732	77	Laboratorie- og radiologiske undersøkelser	-48,8	D. Reversere deler av ny biotekn.lov
HOD	732	70	Avvikle heroinassistert behandling	-14,3
HOD	740	21	Standardisert språk, e-helse	-8,5
Sum				-31,0
Rammeområde 16: Kunnskap
KD	225	66	Fredsreiser mv	10,0	Ny handlingsplan mot antisemittisme: Hvite busser. Økt tilskudd per søknad
KD	226	21	Tilskudd til trykte læremidler	1 000,0	Lesestrategi: Øremerket tilskudd til kommunene
KD	226	21	Tilskudd til innkjøp av mobilhotell	25,00	Forbud mot mobiltlf. i skoletiden
KD	226	21	Tilskudd til skolebibliotekene	225,00	Lesestrategi
KD	226	21	Bedre seksualundervisning i lærerutdanningen	2,50	Erstatning for Rosa kompetanse
KD	226	21	Dembra for lærerutdanningen	5,00	Ny handlinsplan mot antisemittisme: Kurstilbud til lærerstudenter, lærere, skoleledere mv.
KD	226	21	Veiledningsordning for nyutdannede lærere i grunnskolen	25,0
KD	228	76	Skoleskipene Gann og Maritim vgs	3,0
KD	228	82	Tilskudd til frittstående skoler mv. Kapital- og husleietilskudd til friskoler	10,0
KD	260	50	Statlige universiteter og høyskoler. NMBU Veterinærhøyskolen	1,6	Reversere kutt i SB24 (10 studieplasser)
KD	260	50	Statlige universiteter og høyskoler. NTNU	4,0	Utdanning i kirkemusikk
KD	260	50	Statlige universiteter og høyskoler. UiO, NMBU	1,0	40 studieplasser til UiO og NMBU i nukleære fag
KD	260	50	Statlige universiteter og høyskoler. UiO	1,5	Ny handlingsplan mot antisemittisme: Professorat, jødiske studier, Teologisk Fakultet
KD	260	50	Statlige universiteter og høyskoler. UiB	1,0	Utvidelse av Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner til å se nærmere på kjønnsforskjeller i hjertehelse
KD	285	53	Forskning. Kjernekraft, herunder fusjon	15,0
KD	220	1	Utdanningsdirektoratet	-25,0	Omprioritering til flere lærebøker i skolen
KD	225	75	Rosa kompetanse skole og barnehage ved Foreningen FRI	-0,6	Rosa kompetanse erstattes med bedre seksualundervisning i lærerutdanningen
KD	226	21	Nasjonale prøver, barne- og ungdomsskolen	-130,0	50 pst. reduksjon
KD	275	21	Spesielle driftsutgifter	-5,0
Sum				1 169,1
Rammeområde 17: Samferdsel
SD	1320	28	Trafikant- og kjøretøytilsyn	-12,5
SD	1320	73	Reduserte bompengetakster	-285,0
SD	1352	71	Jernbane, vedlikehold	-150,0
Sum				-447,5
Rammeområde 18: Rammeoverføring til kommunesektoren
KDD	571	60	Overføring til kommunene	-60,0	Red. etterspørsel e. barnehage pga. reversering av kutt på fire måneder av kontantstøtteperioden
KDD	571	60	Overføring til kommunene	-5,0	Mindreutgift i kommunene pga. økt pensjon for enslige minstepensjonister
KDD	571	74	Skjønnstilskudd	-10,0
KDD	572	60	Fylkeskommunene	-150,0	Fylkene opprettholder reell kjøpekraft, inkl. demografi og pensjon
Sum				-225,0
Rammeområde 19: Tilfeldige utgifter og inntekter
FIN	2309	1	ABE-reform 0,5 pst.	-660,0	Helse og kriminalomsorg unntas
FIN	2309	1	Oppfølging av gjennomgang for utgifter til statlige kontorlokaler	-75,0
Sum				-735,0
Rammeområde 20: Stortinget, finansadministrasjon mv.
FIN	1600	21	FIN, spes driftsutg	-4,0
Sum				-4,0
Rammeområde 21: Skatter og avgifter
Miljøavgifter
	5536	71	Engangsavgift	295,0	CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler settes til 50 pst. av satsen for personbiler
	5543	70	CO₂-avgift mineralske produkter	1 140,0	20 pst. økning (eksl. veksthusnæringen)
	5543	71	Svovelavgiften	57,5	Utvides til kull, koks og utslipp fra raffinering
	5548	70	HFK/PFK-avgiften	28,4	20 pst. økning i tråd m. økt CO₂-avgift
Sum				1 520,9
Folkehelseavgifter
	5526	70	Alkoholavgift	650,0	Reell økning i tråd m. Særavgiftsutvalgets forslag på 10 pst. i 2008 (NOU 2007:8)
	5526	70	Alkoholavgift	475,0	Halvering av innførselskvoten
	5531	70	Avgift på tobakksvarer	380,0	Reversere lettelse i snusavgufter 2021, økt avgift øvrige tobakksvarer m. 10 pst.
	5555	70	Avgift på sjokolade og sukkervarer	825,0	Gjeninnføring, 2020-satser
	5556	70	Avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer	850,0	Gradert e. sukkerinnhold, jf. regjeringen Solbergs forslag RNB 2021
	5521	70	Merverdiavgift	-2150,0	Momsfritak for frukt og grønnsaker
Sum				1 030,0

KrFs alternative RNB 2024: Nøkkeltall (mill. kr)
Satsinger	-4 573,6
Budsjettiltak	3 255,4
Skatter og avgifter	2 550,9
Redusert oljepengebruk	1 232,8

Dette medlem fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hurtigbåtsamband som lyses ut i 2024 med krav til utslippsfri teknologi, før regjeringens varslede krav om nullutslipp for nye ferger og hurtigbåter, skal inkluderes i kompensasjonsordningen som gis i forbindelse med kravet.»

3.3 Anmodningsvedtak

3.3.1 Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

Det vises til omtale i proposisjonen.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.4 Andre saker

3.4.1 Tilbakeføring av midler fra statens konto til Statens pensjonsfond og innføring av ny korreksjonsmekanisme

Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

Det vises til proposisjonens pkt. 3.1 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.5 Andre forslag og merknader

3.5.1 Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli

Komiteen viser til at Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli mottar tilskudd som skal styrke støttegruppens arbeid over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 226 post 21. Komiteen er kjent med at støttegruppen som del av arbeidet med årlig markering av 22. juli må dekke nødvendige utgifter knyttet til organisering som går ut over annen aktivitet. Komiteen ber om at regjeringen innenfor vedtatt bevilgning til kap. 226 post 21 prioriterer å øke tilskuddet til Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli med 100 000 kroner i 2024.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

3. Statsbudsjettet 2024 – tilleggsbevilgninger og omprioriteringer

3.1 Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

Hovedinnholdet i proposisjonen

Rammer for finanspolitikken

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Veksten i statsbudsjettets utgifter

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

3.2.2 Merknader fra Høyre

3.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

3.2.4 Merknader fra Rødt

3.2.5 Merknader fra Venstre

3.2.6 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

3.2.7 Merknader fra Kristelig Folkeparti

3.3 Anmodningsvedtak

3.3.1 Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

3.3.2 Komiteens merknader

3.4 Andre saker

3.4.1 Tilbakeføring av midler fra statens konto til Statens pensjonsfond og innføring av ny korreksjonsmekanisme

Sammendrag fra Prop. 104 S (2023–2024)

Komiteens merknader

3.5 Andre forslag og merknader

3.5.1 Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli