Søk

Innhold

4. Statsbudsjettet 2024 – hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

4.1 Endringer i skatte- og avgiftsreglene

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

I dette reviderte budsjettet foreslår regjeringen enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Følgende forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene har provenyvirkning for 2024:

  • Det innføres mer nøytrale regler for tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift på personkjøretøy. Merprovenyet brukes til å redusere den nye vektkomponenten i engangsavgiften som gjelder alle personbiler, og fjerne engangsavgiften for rullestoldrosjer. Som følge av at engangsavgiften og merverdiavgiften har ulik terminlengde, vil omleggingen gi et bokført provenytap på 20 mill. kroner i 2024.

  • Gjennomføringen av den reduserte satsen i CO2-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktig sjøfart blir endret fra årlig refusjon til direkte fritak ved kjøp fra registrerte virksomheter. Endringen ventes å gi et bokført provenytap i 2024 som er 150 mill. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett.

  • Sektoravgiften under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) økes med 5 mill. kroner fra saldert budsjett.

Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter og avgifter å øke provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2024 sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Den bokførte virkningen av forslagene er et provenytap på om lag 165 mill. kroner i 2024. Helårsvirkningen av forslagene er et merproveny på 5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer på skatte- og avgiftsområdet:

  • Teknisk tilpasning av reglene for pensjonskattefradrag til ny AFP i offentlig sektor.

  • Endring av skatteloven § 9-14 om skatteplikt ved utflytting, slik at verdipapirfond fritas fra skatteplikten for aksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS.

  • Produktavgiften i fiskerinæringen endres fra 1,9 pst. til 2,0 pst.

  • Endringer i merverdiavgiftslovens bestemmelser om fritak for offisielle anskaffelser til den amerikanske styrken som i større grad åpner for fritak fremfor refusjon.

  • Enkelte mindre, tekniske justeringer i suppleringsskatteloven.

I kapittelet omtales følgende saker:

  • Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2025

  • NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem

  • Arbeid for å tette merverdiavgiftshullet ved tjenesteflyt over landegrensen mellom ulike etableringer i ett og samme selskap

For nærmere omtale av skatte- og avgiftssaker vises det til Prop. 103 LS (2023–2024) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til de respektive merknader nedenfor og i Innst. 438 (2023–2024).

4.2 Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2025

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

Det vises til omtale i pkt. 4.2 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett for 2024, der den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles i sin helhet for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kapittel 3.2.3 og forslag under pkt. 4.10 om avvikling av tilleggssatsen i arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2024.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at regjeringen har varslet at ekstra arbeidsgiveravgift skal avvikles fra 1. januar 2025. Dette medlem mener det er en avgiftsendring som aldri burde blitt innført. Den framstår særdeles lite målrettet, var mangelfull utredet og var og er en målrettet skatteskjerpelse for små og store bedrifter i alle landets kommuner. Avgiften burde vært avviklet allerede fra 1. januar 2024, slik dette medlem foreslo i Venstres alternative statsbudsjett for 2024. Utfordringen er fortsatt at avgiften i løpet av 2024 vil tappe norske bedrifter for minst 10 mrd. kroner, noe som viser igjen i de nye anslagene for investeringer i norske fastlandsbedrifter som i RNB. 10 mrd. kroner er en betydelig sum, og med tanke på den økte offentlige pengebruken som regjeringen legger opp til i RNB, framstår videreføringen av avgiften i 2024, som sedvanlig svakt begrunnet.

4.3 NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

Det vises til omtale i pkt. 4.3 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at større endringer i skattesystemet som hovedregel bør gjøres ut fra en helhetlig vurdering der virkningene av skatteendringene kan sees i sammenheng. Siden skattereformen i 1992 har det vært tradisjon for at større endringer i skattesystemet gjøres gjennom brede forlik i Stortinget. Torvik-utvalget, som ble utnevnt av regjeringen Solberg og videreført av regjeringen Støre, la frem NOU 2022:20 i desember 2022. Utredningen skulle legge grunnlaget for en bred og helhetlig gjennomgang av skattesystemet i Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at dagens regjering ikke vil fremme en stortingsmelding som oppfølging av skatteutvalgets arbeid, og at Stortinget dermed ikke får muligheten til en bred gjennomgang av skattesystemet. En slik gjennomgang kunne bidratt til at eventuelle endringer ble gjort på en grundig og forutsigbar måte, som kunne stått seg over tid og gitt økt forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv.

Komiteens medlem fra Venstre beklager sterkt at regjeringen har valgt å legge bort NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem i sin helhet. Selv om dette medlem ikke er enig i alle anbefalinger fra Skatteutvalget, var det flere gode forslag som hadde fortjent en bredere debatt, ytterligere utredning og oppfølging. Ikke minst gjelder det forslag knyttet til eierbeskatning og selskapsskatt, forslag om å innføre et nytt fradrag i arbeidsinntekt og forslag om et grønnere skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem legger til grunn at en eventuell ny regjering vil gjøre en ny og selvstendig vurdering av utvalgets anbefalinger etter stortingsvalget 2025.

4.4 Merverdiavgift ved grensekryssende tjenestehandel

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2023–2024)

Det vises til omtale i pkt. 4.4 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.5 Engangsavgift

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens kapittel 3 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. I.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke regjeringens forslag til endringer i engangsavgiften. For å stimulere til at målene om at alle nye personbiler som kjøpes etter 2025 er nullutslippsbiler og en forsert overgang til el-varebiler og -minibusser foreslår dette medlem at lettelsene i vektkomponenten i engangsavgiften utelukkende bør gjelder for el-biler og økes til 125 øre/kg.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingsvedtak om særavgifter for 2024, avgifter på motorvogner mv., gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe a) som bare bruker elektrisitet til framdrift betales avgift med kroner 11,73 per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. For personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 (avgiftsgruppe b) med forbrenningsmotor betales avgift med kroner 12,98 per kg for den delen av egenvekten som overstiger 500 kg. Avgiften kommer i tillegg til den avgift som skal betales etter § 3.»

4.6 Produktavgiften i fiskerinæringen

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens kapittel 6 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. III.

4.7 CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens kapittel 8 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8 Sektoravgift under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens kapittel 9 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.9 Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft

Sammendrag fra Prop. 103 LS (2023–2024)

Det vises til proposisjonens pkt. 10.11 for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak B. II.

4.10 Andre merknader og forslag

4.10.1 Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å halvere merverdiavgiften på mat, og viser til hovedmerknad under pkt. 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Stortingsvedtak om merverdiavgift for 2024 § 3 skal lyde:

§ 3 Redusert sats med 7,5 pst. for næringsmidler

Merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2024.»

4.10.2 Veibruksavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å avvikle veibruksavgiften på drivstoff, og viser til hovedmerknad under pkt. 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I stortingsvedtak om særavgifter for 2024 oppheves veibruksavgift på drivstoff.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2024.»

4.10.3 Arbeidsgiveravgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntektsgrunnlag over 850 000 kroner, og viser til sin hovedmerknad under pkt. 3.2.3.

Disse medlemmer viser til forslag om endring av folketrygdloven vedrørende arbeidsgiveravgift fremmet under behandlingen av Innst. 438 L (2023–2024).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I stortingvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2024 oppheves § 3 femte ledd i kapittelet om arbeidsgiveravgift.

II

Endringen trer i kraft 1. januar 2024.»

4.10.4 Andre merknader og forslag fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsopplegg nærmere redegjort for under punkt 3.2.6 over. Dette gjelder bl.a. redusert moms på frukt og grønt fra 15 til 12 pst., gjeninnføring av grunnavgift på mineralolje og økning av CO2-avgiften med 20 pst.

Merverdiavgift

Dette medlem foreslår å redusere merverdiavgift på frukt og grønt fra 12 til 9 pst. fra 1. juli 2024.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I stortingsvedtak om merverdiavgift for 2024 gjøres følgende endring:

§ 4 ny bokstav i skal lyde

  • i. omsetning, uttak og innførsel av frukt og grønt.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2024.»

Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv. (ny)

Dette medlem foreslår å gjeninnføre grunnavgiften på mineralolje og biodiesel mv på samme nivå som var foreslått av regjeringen i 2023, gjeldende fra 1. juli 2024. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Grunnavgift på mineralolje og biodiesel mv.

§ 1

Fra 1. juli 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter per liter:

  • a. mineralolje: kr 0,36

  • b. biodiesel: kr 0,36.

For produkter til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med følgende beløp per liter:

  • a. mineralolje: kr 0,23

  • b. biodiesel: kr 0,23.

Avgiftsplikten omfatter ikke flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly og drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2

Det gis fritak for avgift på mineralolje og biodiesel som

  • a. utføres til utlandet

  • b. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel

  • c. innføres

    • 1. som reisegods

    • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet

  • d. leveres til eller innføres av

    • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred

    • 2. Den nordiske investeringsbank

  • e. kommer i retur til registrert virksomhets lager

  • f. brukes til skip i utenriksfart

  • g. brukes i fartøy i næring i innenriks sjøfart

  • h. brukes til fiske og fangst i nære farvann

  • i. brukes til fiske og fangst i fjerne farvann

  • j. brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet

  • k. brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen eller biodieselen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt

  • l. brukes i sildemel- og fiskemelindustrien

  • m. brukes til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

Dette medlem foreslår å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 20 pst, gjeldende fra 1. juli 2024.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingvedtak om særavgifter for 2024, kapittelet om miljøavgifter på mineralske produkter mv., gjøres følgende endringer:

B. CO2-avgift på mineralske produkter § 1 skal lyde:

§ 1

Fra 1. juli 2024 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

  • a. Mineralolje (generell sats): kr 3,80 per liter.

    • Mineralolje til

    • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,29 per liter

    • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 2,06 per liter

    • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 3,60 per liter.

  • b. Bensin: kr 3,26 per liter.

  • c. Naturgass (generell sats): kr 2,80 per Sm3.

    • Naturgass til

    • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,079 per Sm3

    • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm3

    • veksthusnæringen: kr 0,42 per Sm3.

  • d. LPG (generell sats): kr 4,23 per kg.

    • LPG til

    • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.

    • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg.

    • veksthusnæringen: kr 0,64 per kg.

For mineralske produkter som er fritatt for avgift etter § 2 bokstav g, gis det fritak med kr 1 411 per tonn CO2.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.»

Andre forslag

Dette medlem viser til at en selvstendig næringsdrivende (uten ansatte) har mulighet til å etablere en tjenestepensjonsordning hvis ønskelig. Da kan det, som for arbeidstakere, fradragsføres inntil sju pst. av personinntekt fra næringsvirksomheten mellom 1 G og 12 G.

I motsetning til ordinære ansettelsesforhold, gis det imidlertid ikke økte skattefordeler ved økt pensjonssparing for bruttoinntekt mellom 7,1 G og 12 G for selvstendig næringsdrivende. Arbeidsgivere får skattefradrag for privat tjenestepensjonssparing på inntil sju pst. av bruttolønn opp til 12 G. I tillegg kan arbeidsgivere spare inntil 18,1 pst. av bruttoinntekten mellom 7,1 G og 12 G, og få fradrag for dette. Så mens ordinære arbeidsgivere kan fradragsføre inntil 25,1 (7+18,1) pst. for inntekter mellom 7,1 og 12 G, kan selvstendig næringsdrivende kun fradragsføre inntil 7 pst. Dette medlem mener at det er en ubegrunnet forskjell i adgangen til skattegunstig sparing som bør rettes opp. Det er nødvendig for at systemet skal oppfattes rettferdig og for å gjøre det mer attraktivt å starte og drive egen virksomhet i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2025 fremme forslag om å likestille skattefradragsmulighetene knyttet til pensjonssparing mellom selvstendig næringsdrivende og ordinære arbeidsgivere.»

Dette medlem viser videre til at det norske utleiemarkedet preges av stor mangel på utleieboliger, med det resultat at prisene på leie av bolig har skutt i været og at mange av utleieobjektene i markedet i beste fall er av varierende kvalitet. Profesjonelle aktører – enten private eller offentlige – er sterkt underrepresentert i markedet. Dette medlem deler regjeringens målsetning om at det å leie bolig skal være et godt og reelt alternativ til å eie, men etterlyser konkrete tiltak for at så skal skje. Et slikt tiltak er å bedre de økonomiske rammebetingelsene for profesjonelle utleiere, som igjen vil bidra til langsiktighet for leietagere, tryggere bomiljø og mulighet for reduserte leiekostander, enn kortsiktige leieforhold hos private utleier. Et slik tiltak – som allerede er ferdig utredet – er å innføre adgang til saldoavskrivning på bygg som brukes til profesjonell boligutleie, på samme måte som det er for næringsbygg som brukes til utleie til næringsaktivitet.

Dette medlem viser til at Sverige, hvor der en langt større del profesjonelle boligutleiere enn i Norge, har hatt en slik adgang i over 50 år. I Sverige kan boligbygg som benyttes til næringsformål (profesjonell utleie), avskrives lineært over 50 år, det vil si med 2 pst. av anskaffelseskostnaden årlig. Med virkning fra 2019 er det i tillegg innført en ekstra avskrivningssats for boligbygg på ytterligere 2 pst. årlig de første seks årene etter at bygningen er ferdigstilt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i skatteloven § 14-41 slik at investeringer i utleiebygg omfattes av regelverket for saldoavskrivning, for eksempel tilsvarende satsen for hoteller, bygg og anlegg eller satsen for forretningsbygg.»

Forrige kapittel
Neste kapittel