Regjeringen øker forsvarsbudsjettet innenfor en samlet
ansvarlig budsjettramme
Regjeringen vil gjennom revidert
nasjonalbudsjett 2024 bidra til trygg styring i en urolig tid, og
samtidig dekke utgifter som er nødvendige og som bidrar til trygghet
for landet og befolkningen. Regjeringen legger handlingsregelen
til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken
bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt,
og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.
En ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at Norge
må prioritere trygghet hjemme og ute høyere enn tidligere. Innenfor
ansvarlige rammer foreslår regjeringen nå derfor å øke bevilgningene
til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap betydelig. Det er nødvendig
i en urolig tid. De foreslåtte endringene fra budsjettet Stortinget
vedtok i fjor høst, har i stor grad sammenheng med konsekvenser
av krigen i Ukraina.
Regjeringen foreslår 7 mrd.
kroner til økt militær og sivil støtte til Ukraina i 2024, ved å
fremskynde midler innenfor Nansen-programmets rammer. Den militære støtten
foreslås økt med 6 mrd. kroner og skal blant annet gå til luftvern
til Ukraina, mens den sivile støtten økes med 1 mrd. kroner. Med
regjeringens forslag økes årets ramme for Nansen-programmet til
22 mrd. kroner.
Regjeringen foreslår videre 7 mrd. kroner til
å øke norsk forsvarsevne. Dette inkluderer 5 mrd. kroner for å forsere
oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen
la frem tidligere i vår, og 2 mrd. kroner for å muliggjøre økt operativ
evne og aktivitet raskt.
Regjeringens samlede forslag til økt forsvarsbudsjett
innebærer at Norge vil oppnå ambisjonen om å benytte 2 pst. av BNP
til forsvarsformål i 2024.
De samlede budsjettmessige konsekvensene av
krigen i Ukraina anslås til vel 60 mrd. kroner i 2024, mot anslåtte
om lag 44 mrd. kroner i Saldert budsjett 2024. Anslaget er usikkert
og omfatter ikke nødvendigvis alle utgifter i offentlig sektor knyttet
til krigen i Ukraina og konsekvensene av denne.
Ifølge politiets trusselvurdering
for 2024 har trusselen fra organisert kriminalitet i Europa aldri
vært større. Regjeringen er i gang med å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet
og narkotikasmugling. Regjeringen foreslår 1,9 mrd. kroner til politiet
og Politiets sikkerhetstjeneste. Regjeringen foreslår også å styrke
Tolletaten gjennom flere tollere på vakt og nytt kontrollutstyr.
Ventetidene i norske sykehus har økt siden 2017,
og stort etterslep etter pandemien og økte kostnader har hatt konsekvenser
for sykehusene. Regjeringen foreslår økt bevilgning til sykehusene
for å bedre sykehusøkonomien og for å bidra til å redusere ventetidene.
Andre endringer siden i høst har isolert sett
styrket budsjettet, og svekkelsen av budsjettbalansen er derfor mindre
enn summen av de nevnte utgiftsøkningene skulle tilsi. Det må blant
annet ses i sammenheng med en oppjustering av anslaget for strukturelle
skatter og avgifter mv. på 10,2 mrd. kroner siden i høst. Oppjusteringen
skyldes at skatteinngangen anslås høyere enn tidligere og at dette
delvis vurderes som en varig styrking. Den største inntektsøkningen
utenom skatter og avgifter, gjelder tilbakeføring av 7 mrd. kroner
av tapsavsetningen til lånegarantiordningen for små og mellomstore
bedrifter som ble bevilget i forbindelse med pandemien. Den gjenstående
avsetningen på 2,5 mrd. kroner vil dekke forventede tap i tråd med
Eksportfinansiering Norge (Eksfin) sine faglige vurderinger. Det
foreslås i tillegg å tilbakeføre den gjenværende tapsavsetningen
til Alminnelig garantiordning under Eksfin basert på oppdaterte
vurderinger av behov. I motsatt retning trekker knapt 5 mrd. kroner
i reduserte utbytter fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets
forvaltning.
Anslagsendringer på utgiftssiden
omfatter blant annet 6,5 mrd. kroner i økte utgifter under folketrygden. Det
er særlig utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger som
øker. Veksten i utgiftene til sykepenger skyldes i hovedsak at det
trygdefinansierte sykefraværet har vært høyere enn anslått. I motsatt
retning trekker en nedjustering av anslaget for strømstønadsordningen for
husholdninger på om lag 5 mrd. kroner.
Det vises til nærmere oversikt
over utgifts- og inntektsendringer i Prop. 104 S (2023–2024).
Samlet sett, inkludert anslagsendringer og andre bevilgningsendringer,
anslås det oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 338 mrd. kroner
og det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet til 419
mrd. kroner i 2024, som er hhv. om lag 1 og 9 mrd. kroner mer enn
i det opprinnelige budsjettforslaget. Overføringen fra Statens pensjonsfond
utland dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, mens det
strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende
bruken av fondsmidler. I dette underskuddsmålet er det korrigert
for at skatte- og avgiftsinntekter og enkelte utgifter svinger med
konjunkturene, samt andre midlertidige forhold. Budsjettimpulsen,
som måler endringen i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet
som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien, anslås til 0,7
prosentenheter, som er tre tideler høyere enn anslått i høst. Uttaket
fra Statens pensjonsfond utland anslås nå til 2,7 pst., det samme
som i det opprinnelige budsjettforslaget. Når uttaksprosenten er
uendret selv med et høyere underskudd, må det ses i sammenheng med
at fondsverdien ved inngangen til året ble høyere enn lagt til grunn
i budsjettet i fjor høst. Både hensynet til langsiktig bærekraft
i statsfinansene og risikoen for et stort fall i fondsverdien taler for
at fondsuttaket i normale tider bør ligge godt under 3 pst. av fondskapitalen,
slik regjeringen har lagt opp til.
Mens budsjettet i høst ble anslått å virke om
lag nøytralt på økonomien, basert på modellberegninger, bidrar nødvendige
utgifter til at budsjettet nå anslås å ha en litt ekspansiv virkning.
De nødvendige utgiftene er for eksempel fornyelse av militære anlegg
og eiendommer, mottak av flyktninger og midler til politiet. Støtten
til Ukraina og deler av forsvarsutgiftene vil i liten grad påvirke
aktiviteten i norsk økonomi. Siden finanspolitikken virker med et
tidsetterslep, bidrar også tidligere års budsjetter ekspansivt på
den økonomiske aktiviteten i år. Virkningen av 2023-budsjettet er
høyere enn tidligere anslått, noe som i hovedsak har sammenheng
med oppjusterte anslag for aktivitetsveksten i offentlig forvaltning
i fjor.
Selv om de foreslåtte utgiftsøkningene både
trekker opp bruken av fondsmidler og gjør at budsjettet får noe større
aktivitetsvirkning enn det ellers ville hatt, vurderer regjeringen
det som både riktig og nødvendig å stille opp for Ukraina og sikre
trygghet og velferd for folk som bor i Norge. De nødvendige utgiftsøkningene
i revidert budsjett er prioritert innenfor en ansvarlig ramme hvor bruken
av fondsmidler ligger godt under den forventede realavkastningen
av fondet.
I Norge har vi et godt samspill i den økonomiske
politikken, der pengepolitikken og finanspolitikken innrettes til
det beste for økonomien, og hvor lønnsdannelsen spiller en viktig
rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen og holde sysselsettingen
høy. Ansvarlig offentlig pengebruk og ansvarlige parter i lønnsdannelsen innebærer
isolert sett at det er mindre behov for å øke renten i møte med
større forstyrrelser. Målet i den økonomiske politikken de siste
årene har vært å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen
høy, samtidig som prisveksten kommer ned. Det fremstår nå som enda
mer sannsynlig enn i høst at vi kommer til å få det til.
Budsjettpolitikken er nærmere
omtalt i meldingens avsnitt 3.1.