1.1 Enighet mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett 2024

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til enighet om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett 2024. Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 845 post 70 foreslås økt med 800 mill. kroner for å tette gapet i barnetrygden ved å øke barnetrygden over 6 år med 256 kroner i måneden fra 1. september.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 8 mill. kroner for å fjerne avkortning av inntekten til hjemmeboende 18- og 19-åringer i bostøtten. I dag er det kun personer under 18 år i husstanden som får skjermet inntekt ved beregning av bostøtte. Flertallet foreslår å heve grensen for dette, slik at inntekten til 18- og 19-åringer i husstanden ikke lenger skal føre til fratrekk i husstandens bostøtte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 14 mill. kroner for å forenkle egenandelsberegningen i bostøtten. Flertallet viser til at ekspertgruppen som gjennomgikk bostøtteordningen, pekte på at den er unødvendig komplisert. Flertallet foreslår med dette å fjerne den progressive opptrappingen, slik at egenandelen i stedet økes med faste prosentsatser i to trinn, og slik at ingen skal komme dårligere ut enn i dag.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 85 mill. kroner for å øke boutgiftstaket med 4 000 kroner. Boutgiftstaket er en maksgrense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn ved beregning av bostøtte. Tre av fire som får bostøtte i dag, har høyere boutgifter enn taket. Flertallet foreslår derfor å justere opp taket sånn at bostøtten skal dekke en større del av de faktiske boutgiftene til disse mottakerne. Det vil både gi mer bostøtte til mange nåværende mottakere, og gi en del nye mottakere rett på bostøtte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 22 mill. kroner for å kompensere for utgifter til oppvarming til alle bostøttemottakere. Dette skal gjøres ved å legge inn en sjablong for strømutgifter i beregningen av bostøtte.

Flertallet viser til enighet om at regjeringen i det videre arbeidet med å forenkle og forbedre bostøtteordningen skal utrede endringer i boutgiftstaket innen revidert nasjonalbudsjett 2025. Flertallet mener boutgiftstaket i større grad bør gjenspeile de faktiske boutgiftene i landet, for eksempel med utgangspunkt i SSBs leiemarkedsundersøkelse. Videre viser flertallet til at det er behov for å videreutvikle Husbanken og Navs systemer. Flertallet viser derfor til at det bevilges 6 mill. kroner til Husbanken på kap. 2412 post 45 og 2 mill. kroner til Nav på kap. 605 post 1.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 45 foreslås økt med 8 mill. kroner til systemtiltak for å tilrettelegge for enklere og mer treffsikker bostøtte i Husbanken.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner til systemtiltak for å tilrettelegge for enklere og mer treffsikker bostøtte i Nav.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 745 post 1 foreslås økt med 0,3 mill. kroner for å gjennomføre tiltak fra Kvinnehelseutvalget om å oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 745 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gjennomføre tiltak fra Kvinnehelseutvalget om å etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 105 mill. kroner for å gi lovfestet rett til 75 pst. rabatt på tannbehandling for 25- og 26-åringer (på lik linje med unge voksne opp til og med 24 år) fra 1. juli.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke døgntilbudet til ruspasienter og sikre oppfølging av rusavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke rekrutterings- og samhandlingstilskuddet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 745 post 21 foreslås økt med 1 mill. kroner for til kartlegging av minoritetshelse gjennom oppsøkende arbeid i Groruddalen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 21 foreslås økt med 100 mill. kroner for å styrke barnehager i levekårsutsatte områder.

Flertallet viser til forslaget om å justere tilskuddsordningen for økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder til en tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning. Flertallet understreker at pedagognormen ligger fast, men vil gi den enkelte barnehage fleksibilitet i hva slags kompetanse de trenger og hva som er mulig å rekruttere.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 90 foreslås økt med 673 mill. kroner som følge av en utvidet låneramme til Husbanken. Flertallet viser til at partiene tidligere har blitt enige om å inkludere startlån i forsøkshjemmelen Husbanken har i forskrift om lån fra 1. juli 2024. Flertallet viser til enigheten om revidert nasjonalbudsjett, der 500 mill. kroner av den økte lånerammen til Husbanken går til startlån for førstegangsetablerere. Flertallet viser videre til at den totale økningen i lånerammen til Husbanken i enigheten er på 3 mrd. kroner. Så langt det er tilfredsstillende søknader, blir det i tillegg til startlån for førstegangsetablerere, prioritert 0,5 mrd. kroner til økte utlån til studentboliger og 2 mrd. kroner til boligkvalitet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1825 post 60 foreslås økt med 50 mill. kroner til energieffektivisering i kommunale bygg.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1825 post 50 foreslås økt med 250 mill. kroner til energieffektivisering i bygg under Enova.

Flertallet viser til at ved utlysningen av tilskudd til å bygge studentboliger i 2024 mottok Kunnskapsdepartementet søknader om å bygge 2 203,5 hybelenheter. Hele rammen på 1 650 hybelenheter ble tildelt i brev av 18. mars 2024. Flertallet viser til at den eneste studentsamskipnaden som ikke fikk tildelt det antallet hybelenheter de søkte om, var Studentsamskipnaden i Stavanger. Flertallet viser til at det i forliket om revidert nasjonalbudsjett er foreslått 15,4 mill. på kap. 270 post 75 for å kunne bygge 183,5 flere studentboliger i Stavanger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 443 post 1 foreslås økt med 80 mill. kroner for å styrke påtale i politi, herunder styrke arbeidet med omvendt voldsalarm.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å øke tilskuddet til Vold- og overgrepslinja.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner for å øke tilskuddet til Alternativ til vold (ATV).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke tilskuddet til Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke tilskuddet til Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 6 mill. kroner for å øke støtten til Statens barnehus.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 846 post 62 foreslås økt med 4 mill. kroner for å øke støtten til foreldrestøttende tiltak.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke støtten til Hjelpelinjen Foreldresupport.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 1,5 mill. kroner for å øke tilskuddet til Krisesentersekretariatet.

Flertallet viser til bevilgning på 86 mill. kroner på kap. 1352 post 70 og er enige om at rabatt på enkelt- og periodebilletter for studenter så raskt som mulig skal økes til 50 pst. Togselskapene tilbyr i dag 25 pst. rabatt på enkeltbilletter for studenter på kommersielt grunnlag, mens periodebillettene har 40 pst. rabatt i den statlige rabattordningen. Flertallet mener regjeringen med disse midlene skal sørge for at rabatten øker til 50 pst. på enkelt- og periodebilletter for studenter på tog, og innlede nødvendig dialog med togoperatørene om innretningen av ordningen. Flertallet viser videre til at det finnes en statlig rabattordning på tog på 50 pst. for barn fra 6 til og med 17 år, som følger av krav staten har satt. Flertallet viser videre til bevilgning på kap. 1352 post 70 på 45 mill. kroner for å øke denne rabatten til 75 pst. Prisreduksjonene vil ikke gjelde togreiser innenfor takstsamarbeidsområdene, da disse reisene er priset av fylkeskommunene og faller inn under deres takstmyndighet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 50 mill. kroner for å øke tilskuddet til Klimasats.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 60 foreslås økt med 15 mill. kroner for å øke tilskuddet til Natursats.

Flertallet viser at bevilgningen på kap. 1149 post 52 foreslås økt med 5 mill. kroner for å støtte forsøk på fleralderskogbruk. Flertallet mener at for å få til et godt fleralderskogbruk trengs det god kompetanse for å lykkes med en god produksjon. Da er det viktig med forskningsbaserte løsninger som skaper tillit i næringen. Midlene skal forvaltes av NIBIO, og kan nyttes til forsøksprosjekter i samarbeid med skognæringen.

Flertallet viser at bevilgningen på kap. 1149 post 75 foreslås økt med 5 mill. kroner for å støtte kurs i fleralderskogbruk. Flertallet mener midlene skal forvaltes av Skogkurs som er skogbrukets sentrale formidler av kompetanse til skogeiere, entreprenører og næring. Midlene kan nyttes til kursing i fleralderskogbruk. Posten skal tilføyes stikkordet «kan overføres».

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å gi støtte til å restaurere Blokkenvassdraget.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 86 foreslås økt med 5 mill. kroner for å øke støtten til frivillige miljøorganisasjoner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 31 foreslås økt med 3 mill. kroner for å etablere et fyrtårn for skogrestaurering i Østmarka Nasjonalpark og gjennomføre restaureringstiltak i tråd med rapporten om Naturverdier i Østmarka.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 66 foreslås økt med 3,2 mill. kroner for å doble tilskuddet til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 62 foreslås økt med 50 mill. kroner for å støtte prosjektet «fremtidens hurtigbåt», et fellesprosjekt mellom Vestland, Trøndelag, Nordland og Finnmark fylkeskommune.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å gi støtte til VITI – Anders Svor-museet i Hornindal.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 1 mill. kroner for å gi støtte til Studium Actoris.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 3 mill. kroner for å gi støtte til Kloden teater i Oslo.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 10 mill. kroner for å øke antall studieplasser i samisk språk ved Samisk høgskole. Flertallet viser til at det er langt flere søkere enn studieplasser på innføringskursene i nord- og sørsamisk språk, og at behovet for lærere som behersker samisk språk, er stort.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 762 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi støtte til SAMINOR.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 765 post 75 foreslås økt med 0,5 mill. kroner i driftstilskudd til Støttegruppa 25. juni for å sikre videre drift av organisasjonen. Støttegruppa ble stiftet i mars 2023 av og for berørte etter terrorangrepet i Oslo den 25. juni 2022.

Flertallet viser til at situasjonen for næringslivet og lokalsamfunnene i Øst-Finnmark er utfordrende bl.a. som følge av sanksjonene mot Russland. Dette rammer mange små lokalsamfunn med små aktører. Flertallet viser til forslaget om at bevilgningen på 20 mill. kroner til to låneordninger under Innovasjon Norge rettet mot næringslivet i Øst-Finnmark (jf. Innst. 490 S (2022–2023)) kan brukes til alle virkemidlene under kap. 553 post 61. Flertallet viser til at det foreslås å opprette et nytt fast virkemiddel innenfor bevilgningen på kap. 553 post 61, rettet mot lokal næringsutvikling i Øst-Finnmark. Virkemiddelet forvaltes av Innovasjon Norge, stiller ikke krav til innovasjonshøyde og er forbeholdt Finnmark fylkeskommune til bruk i kommunene i Øst-Finnmark (Sør-Varanger, Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby og Båtsfjord). Virkemiddelet kommer i tillegg til eksisterende virkemidler under posten. Øvrige føringer og retningslinjer for posten vil gjelde for virkemiddelet. Flertallet mener det er behov for en ytterligere styrking av virkemidlene som treffer de minste aktørene og prosjektene i de aktuelle kommunene. Flertallet viser til at det innenfor bevilgningen på kap. 553 post 61 skal prioriteres 8 mill. kroner til kommunale næringsfond, som fordeles likt til kommunene Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik og Lebesby. Flertallet viser til at det er viktig å innrette innsatsen slik at midlene raskt treffer små bedrifter og prosjekter. Satsingen dekkes inn ved å omprioritere 8 mill. kroner av rammen til Finnmark fylkeskommune over kap. 553 post 61. Satsingen dekkes inn med å ta ned 8 mill. kroner på Innovasjon Norge på 553.61.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 151 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke støtten til fred- og forsoningsarbeidet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 152 post 70 foreslås økt med 60 mill. kroner for å øke støtten til menneskerettighetsforkjempere og demokratifremme.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 170 post 70 foreslås økt med 120 mill. kroner for å øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 118 post 75 foreslås økt med 10 mill. kroner for å opprette en ny søknadsbasert tilskuddsordning for norske organisasjoner som driver informasjons- og påvirkningsarbeid for fred og folkerett. Flertallet mener det er viktig med en kunnskapsbasert offentlig debatt om fred og forsoning i en tid da krig og konflikt truer mange steder i verden. Tilskuddsordningen skal gis som kjernestøtte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 470 post 72 foreslås økt med 5 mill. kroner for å øke støtten til spesielle rettshjelptiltak.

Flertallet viser til kap. 765 post 72 og forslaget om å opprette en ny tilskuddsordning til oppfølgingstilbud til personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger. Flertallet vil understreke at det er viktig med rask saksbehandling for at pengene skal kunne benyttes i år og at søkere skal kunne søke om midler til kostnader som har påløpt i 2024, dette inkluderer kostnader som er påløpt før vedtak i Stortinget og før søknadsdato.

Flertallet mener det er viktig med forutsigbarhet i arbeidet med naturkartlegging av havvindområder. Flertallet viser til enighet om at midlene til naturkartlegging av havvindområder på kap. 1850 post 21 skal posteres som «kan overføres».

Flertallet mener regjeringen har levert en god løypemelding om statusen for arbeidet med solkraft i regjeringen. Flertallet viser til at Stortinget har bedt regjeringen sette et 2030-mål på 8 TWh ny solenergi, og at NVEs anslag viser at vi kun kan forvente om lag 4 TWh med utgangspunkt i vedtatte virkemidler. Flertallet viser også til at regjeringen i Prop. 104 S (2023–2024) skriver at de skal komme med en samlet gjennomgang og redegjøre for oppfølgingen av forslagene fra og høringen av Energikommisjonen og Strømprisutvalget i forbindelse med Prop. 1 S (2024–2025). Flertallet understreker at gjennomgangen må inneholde konkrete tiltak og virkemidler som fjerner barrierer og tilrettelegger for lokal energiproduksjon og som utløser mer lokal energiproduksjon på bygg og nedbygde arealer.

Flertallet er enige om å etablere direkte nattog mellom Oslo til København og/eller Hamburg. Regjeringen bes vurdere alternative innretninger, for eksempel at operatøren stiller med egne kjøretøy eller at det anskaffes nye kjøretøy, for å sikre trafikkstart så raskt som mulig.

Inndekning

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5615 post 80 foreslås økt med 15 mill. kroner grunnet økt låneramme for Husbanken.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5312 post 90 foreslås økt med 4 mill. kroner grunnet økt låneramme for Husbanken.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 257 post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet ubrukt overført bevilgning under Kompetanseprogrammet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 258 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet ubrukt overført bevilgning under Tiltak for livslang læring.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1500 post 21 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner grunnet kutt i spesielle driftsutgifter under DFD.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1520 post 1 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet redusert behov hos Statsforvalterne.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2650 post 76 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet mindreforbruk under ekspertbistand og kompetansetiltak for sykemeldte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 702 post 22 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet forventet mindreforbruk under beredskapslagring av legemidler, som følge av avvikling av avtaler om beredskapslagre inngått under pandemien.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 714 post 79 foreslås redusert med 5,9 mill. kroner grunnet forventet mindreforbruk under andre tilskudd.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 710 post 23 foreslås redusert med 2 mill. kroner grunnet redusert prognose fra FHI for innkjøp av vaksiner mot covid-19.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås redusert med 20 mill. kroner grunnet utsatte prosjekter i Kystverket som gir mindreforbruk i år.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 69 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet forventet mindreforbruk for bevilgning til opprydningstiltak.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1850 post 50 foreslås redusert med 20 mill. kroner grunnet kutt i Forskningsrådet, Petroleum på vei mot nullutslippssamfunnet.

Flertallet viser til brev av 14. juni 2024 og til at det anslås at bevilgningen på kap. 1420 post 74 har et mindreforbruk på 482 mill. kroner. Kap. 1420 post 74 foreslås derfor redusert med 482 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2445 post 34 foreslås redusert med 15 mill. kroner grunnet lavere likviditetsbehov enn anslått for brukerfinansierte byggeprosjekter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5309 post 29 foreslås redusert med 14,7 mill. kroner grunnet ubrukt bevilgning i Statsbygg.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 63 foreslås redusert med 23 mill. kroner grunnet reduserte kostnader for gitte tilsagn.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 73 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet mindreforbruk under lindrende enheter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 73 foreslås redusert med 0,9 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for institusjoner for eldre med særskilte behov.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 75 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for fagnettverk Huntington.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 762 post 70 foreslås redusert med 2,3 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for Nasjonalt senter for distriktsmedisin.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 0,7 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning til videreutdanning for tannpleiere ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 0,7 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for fylkeskommunale praksisplasser for tannpleierutdanning ved Høgskolen i Hedmark.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 1 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning for spesialistutdanning av tannleger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 0,5 mill. kroner grunnet mindreforbruk på avsatt bevilgning til forskning og utredning på tannbehandlingsmateriell.

Flertallet viser til at det i nysalderingen for 2023 ble bevilget 1,7 mrd. kroner til kompensasjon for skader i forbindelse med uværet «Hans». Bevilgningen ble samtidig tilført stikkordet «kan overføres». Kommunal- og distriktsdepartementets reservepott innenfor skjønnstilskuddet utgjør 175 mill. kroner i saldert budsjett. Flertallet viser til at overførte midler fra 2023 gir rom for å redusere bevilgningen med 175 mill. kroner som et engangstiltak i 2024. Bevilgningsreduksjonen inngår ikke i grunnlaget for beregning av vekst i kommunesektorens frie inntekter i 2025. Overførte midler fra 2023 kan også dekke andre behov innen reservepotten i inneværende år. Flertallet viser derfor til at bevilgningen på kap. 571 post 64 foreslås redusert med 175 mill. kroner.

Anmodningsvedtak

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. januar 2025 om å kartlegge bemanningssituasjonen i SFO-tilbudene i samarbeid med partene. Dette skal skissere nye tiltak for å bedre bemanning og kvaliteten i SFO-tilbudene. Kartleggingen skal også innhente informasjon om omfanget av skyss i tilknytning til SFO, skoleferietilbud og tilrettelegging for barn med behov for særskilt tilrettelegging, og identifisere relevante tiltak tilknyttet disse.»

«Stortinget ber regjeringen justere tilskuddsordningen for økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder samtidig med at den nå styrkes, slik at den blir en tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning.»

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2024, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 25 og 26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten på lik linje med unge voksne opp til 25 år.»

Flertallet viser til husleielovutvalgets første delrapport, og vedtak nr. 88, 1. desember 2022, om at det skal vedtas ny husleielov i inneværende periode. Flertallet mener at regjeringen i forbindelse med forslaget om ny husleielov som sendes på høring, skal inkludere følgende forslag:

• En ufravikelig oppsigelsesrett.

• En rett for leieren til å forlenge en tidsbestemt leieavtale når den løper ut.

• En hovedregel om at husleieavtaler ikke skal være tidsbestemte.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring endrede retningslinjer for tildeling av husbanklån til studentboliger, slik at også ideelle stiftelser er berettiget husbanklån til bygging av studentboliger.»

«Stortinget ber regjeringen videreføre dialogen og konkretisere innholdet i et energipartnerskap med olje- og gassnæringen, vedtatt i forbindelse med oljeskattepakken, i tråd med omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2024, med sikte på fortsatte utslippsreduksjoner i næringen for å bidra til å nå klimamålet i 2030. Et viktig premiss for partnerskapet er at olje- og gassnæringen innenfor det finanspolitiske rammeverket skal bidra mer til finansieringen av flytende havvind enn de gjør i dag, ved at CO₂-avgiften på sokkelen skal økes frem mot 2030.»

«Stortinget ber regjeringen lyse ut arealer til havvind i 2025 som gir rom for minst 5–10 TWh ny produksjon. I den forbindelse ber Stortinget om at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår et ambisiøst støtteprogram for flytende havvindområder i Vestavind B og Vestavind F. Tilsagnsfullmakten skal baseres på oppdaterte kostnadsanslag. Støtteprogrammet skal være på minst 35 mrd. kroner og bidra vesentlig til utviklingen av flytende havvind og elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, og ivareta kraftbalansen på fastlandet.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 utrede å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket, særlig i områder med stor naturverdi.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2025 fjerne konsesjonsplikt for solparker opp til 10 MW lokalisert på industritomter, næringsarealer, flystriper eller lignende, slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring forslag om forbud mot nye torvuttak, med ikrafttredelse av forbudet så raskt som mulig og før 1. oktober 2025.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2026 med forslag om en forbrukerlovgivning for leie av ting, for å sikre et heldekkende forbrukervern for leie, leasing og delingstjenester.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn trafikkstart senest innen 2030 for direkte nattog fra Oslo til København og/eller Hamburg, og gå i dialog med nødvendige myndigheter og operatører i løpet av 2024.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 gi en vurdering av en eventuell tilskuddsordning til langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens vegvesen deltar i det pågående arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen, i dialog med Ruter, innenfor rammene av den lokalt reviderte avtalen om Oslopakke 3, og ha framdrift i oppfølgingen av anbefalingene fra samarbeidsprosjektet mellom Oslo kommune og Statens vegvesen om rv. 4. Det tas forbehold om tilslutning gjennom lokalpolitisk behandling og vedtak om Oslopakke 3 i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet tidspunkt og senest i 2025 påbegynne en evaluering av hvordan rentebegrensningsreglene har fungert, i tråd med skatteutvalgets anbefalinger. Evalueringen skal inkludere skattemyndighetenes erfaringer og administrative kostnader knyttet til å skulle kontrollere unntaksbestemmelsen i praksis.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av kildeskatten til også å gjelde betalinger til land som ikke regnes som lavskatteland.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 foreslå å gi lette el-varebiler fritak for trafikkforsikringsavgift, med forbehold om notifisering og godkjenning av ESA.»

Flertallet viser til tabellen nedenfor for oversikt over forliket på kapittel og post:

1.2 Merknader fra øvrige partier til forliket

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine hovedmerknader om regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og egne forslag. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har lagt sine forslag inn i innstillingen så sent at behandlingen i praksis blir som ved et løst forslag. Dette føyer seg inn i rekken av fristbrudd ved tidligere budsjettbehandlinger. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har så langt fremmet alle sine budsjettavtaler om statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett som løse forslag, med unntak av revidert nasjonalbudsjett i 2023 og 2024.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nok en gang bruker engangstiltak som inndekning for varig økte utgifter. Til tross for kraftig økt pengebruk, legger ikke det samlede statsbudsjettet opp til reformer og tiltak som kan bedre vekstevnen i norsk økonomi og slik trygge velferden over tid.

Disse medlemmer påpeker at utbygging av flytende havvind hele tiden har forutsatt statlig støtte, og at løftet om å gi 35 mrd. kroner i støtte derfor medfører lite nytt. Det mest håndfaste i enigheten er at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er enige om å øke CO₂-avgiften på norsk sokkel til et uspesifisert nivå. Det er uklart om denne økningen går ut over den økningen som allerede er varslet og planlagt frem mot 2030, hvor avgiften skal ligge på 2 000 kroner per tonn målt i faste priser. Disse avgiftsinntektene tilfaller oljefondet. Dermed bidrar ikke enigheten til større sikkerhet om rammebetingelsene for havvind. Disse medlemmer viser ellers til tiltakene i Representantforslag 19 S (2023–2024) om en mer ambisiøs havvindpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nok en gang viderefører sin uheldige praksis med store forsinkelser og fristbrudd i budsjettbehandlinger. Dette umuliggjør en seriøs behandling og har videre gjort det svært vanskelig for øvrige partier å forholde seg til de mange anslagsendringene som ligger til grunn for forliket, i partienes egne forslag til innstillingen.

Disse medlemmer er, gitt utviklingen i folks privatøkonomi under denne regjeringen, positive til styrkingen av enkelte poster i forliket som barnetrygd for barn over 6 år, bostøtteordningen, døgntilbudet til ruspasienter, rekrutterings- og samhandlingstilskuddet under helsesektoren og forslagene under justissektoren. Dette er tiltak som i noen grad kompenserer for virkningene av regjeringens politikk. Disse medlemmer viser likevel til at gode enkelttiltak overskygges av helheten i forliket, som neglisjerer de store behovene som er dokumentert innen eldreomsorgen, og heller ikke har tiltak for å støtte næringsliv og det brede lag av husholdninger slik at disse selv kan komme seg bedre gjennom det som kan bli et svært krevende halvår økonomisk.

Resultatene av regjeringens politikk rammer nå folk flest, langt ut over det som historisk har vært definert som vanskeligstilte og utsatte grupper i befolkningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i kapittel 3.2.3 i denne innstillingen, hvor forslag til kraftig forbedret strømstøtte, avgiftskutt på mat og drivstoff, en kraftig økning til politi-/påtalemyndighet, helsesektoren og ikke minst eldreomsorgen er redegjort for: forslag som treffer bredere og med større effekt enn de ytelsesøkninger forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti gjør. Å la langt flere settes i stand til å klare seg bedre på egen inntekt er etter disse medlemmers syn langt bedre enn at stadig flere må lene seg stadig mer på offentlige ytelser.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at avtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om Revidert nasjonalbudsjett for 2024 medfører en ytterligere økning i oljepengebruken, både i 2024 og ikke minst i 2025. Det er svært beklagelig, og viser et flertall som ikke evner å prioritere, men som skyver utfordringene foran seg. Igjen finansieres en avtale om varige økte offentlige utgifter, og dermed en ytterligere økning i den underliggende utgiftsveksten, med en kombinasjon av ettårige anslagsendringer og økt oljepengebruk.

Dette medlem viser til at i sum medfører avtalen en ubetalt regning på om lag 4 mrd. kroner i 2025. Når dette skal dekkes inn i 2025, er det en reell fare for at det skjer gjennom nye skatteskjerpelser for norsk næringsliv eller en enda mer ekspansiv økonomisk politikk. Begge deler er etter dette medlems syn svært uheldig, og det siste norsk økonomi og norsk næringsliv trenger.

Dette medlem viser til at det allerede er flere økonomer som antyder at det heller enn rentereduksjon kan bli en ytterligere renteheving i løpet av høsten, stikk i strid med det både finansministeren og statsministeren har hevdet denne våren. Avtalen om Revidert nasjonalbudsjett gjør det dessverre mindre sannsynlig med rentenedgang i år. Dette medlem vil igjen påpeke at Norge allerede har et særnorsk høyt rentenivå der forskjellen mellom Norge og resten av Europa medfører en økt renteregning på over 22 000 kroner for en familie med 3 mill. kroner i lån.

Dette medlem stiller seg også undrende til at det er så mange ulike poster hvor det er nye anslagsendringer på den korte tiden som er gått siden regjeringen la fram forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser i så måte til Venstres spørsmål nummer 21 i forbindelse med finanskomiteens behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2024, der dette medlem nettopp ba om en oversikt over nye anslagsendringer som vil bli benyttet som inndekning i en eventuell budsjettavtale. Dette spørsmålet er fortsatt ubesvart fra Finansdepartementets side.

Dette medlem synes det er bra at avtalepartnerne både styrker miljø- og naturprofilen noe og foreslår flere tiltak rettet mot barnefamilier som sliter økonomisk. Dette medlem vil imidlertid peke på at dette hadde det vært mulig å gjøre uten å øke oljepengebruken eller en finansiering ved hjelp av ettårige anslagsendringer. Dette medlem viser til at Venstre i denne innstillingen både styrker klimainnsatsen ut over avtalen og foreslår målrettede tiltak mot barnefattigdom, samtidig som oljepengebruken i sum reduseres med over 9,5 mrd. kroner i forhold til det samlede opplegget regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå er enige om.

Dette medlem vil også påpeke at det dessverre heller ikke er slik at avtalen om RNB 2024 bidrar til reduserte klimagassutslipp i år, eller bidrar til at Norges klimamål i 2030 faktisk nås. Sosialistisk Venstreparti er dessverre med dette en støttespiller for regjeringens passive klimapolitikk og har med denne avtalen akseptert at regjeringen utsetter både planen for å nå klimamålene i 2030 og en tilsvarende plan for hvilke mål som skal meldes inn for perioden etter 2030.

Dette medlem finner det spesielt merkelig at flertallet ikke vil sikre kollektivtransporttilbudet i Buskerud og Østfold gjennom økte bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett. De økonomiske problemene disse to fylkeskommunene nå står i, skyldes utelukkende det samme flertallets tvangsoppløsning av Viken. Et velfungerende kollektivtransporttilbud i regionen har mer eller mindre havarert som følge av flertallets politikk.

Dette medlem viser til at de foreslåtte anmodningsvedtakene om havvind kan være gode tiltak på sikt, men det er helt avhengig av at regjeringen faktisk følger opp enigheten. Erfaringene fra framleggingen av Revidert nasjonalbudsjett i år og manglende oppfølging av tidligere tilsvarende vedtak, gjør at det på ingen måte er opplagt at så vil skje.

Dette medlem vil videre støtte enkelte av forslagene til økte utgifter fra avtalen. Dette gjelder forslag knyttet til billigere tog for barn og studenter, økte bevilgninger til Klimasats og Natursats, støtteordning for utslippsfrie hurtigbåter, økt støtte til hhv. Blokkenvassdraget, frivillige miljøorganisasjoner, restaurering av skog i Østmarka nasjonalpark og bedret tilgang til strandsonen. I tillegg vil dette medlem støtte forslag om økte tilskudd og bevilgninger knyttet til vold i nære relasjoner over BFDs budsjett, økt støtte til barnehus, økt støtte til spesielle rettshjelptiltak og 0,5 mill. kroner til Støttegruppen 25. juni. I sum utgjør dette støtte til økte bevilgninger på 274 mill. kroner. Samtidig vil dette medlem nedjustere alle anslagsendringer i tråd med god budsjettpraksis og budsjettreglementet, inklusive forslagene fra regjeringen som er fremmet i Prop. 106 S (2023–2024), slik at den samlede oljepengebruken blir redusert med ytterligere 660 mill. kroner ut over Venstres opprinnelige forslag om å videreføre oljepengebruken uendret fra saldert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 8,88 mrd. kroner. I sum foreslår dette medlem dermed en oljepengebruk som er 9,5 mrd. kroner lavere enn det avtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti legger opp til.

Når det gjelder forslag til ulike de anmodningsvedtakene i avtalen, vil dette medlem komme tilbake til Venstres stemmegivning ved Stortingets behandling av denne innstillingen 21. juni 2024.