Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug,
Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å forhindre et folkemord
på Gaza. Komiteen merker seg at representantforslaget
omfatter totalt åtte ulike forslag. Komiteen vil
behandle alle forslag unntatt forslag 1, 2 og 5, som behandles etter
forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises).
Komiteen behandler
følgende forslag: at regjeringen støtter den palestinske selvstyremyndighetens
arbeid med å få staten Palestina opptatt som fullverdig medlem av
FN; at regjeringen tar initiativ til at USA og NATOs øvrige medlemsland
stanser alle leveranser av våpen, våpenkomponenter og flerbruksvarer
som kan bidra til et folkemord; at regjeringen avklarer Norges syn
på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes gjennom å levere en
intervensjonserklæring til Den internasjonale domstolen; at regjeringen
redegjør for Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen der disse
er relevante for norsk samhandling med Israel; og at regjeringen
tar initiativ til å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid.
Komiteen viser til
at Norge i flere tiår har hatt et sterkt engasjement for å bidra
til en løsning på Israel-Palestina-konflikten, og driver et aktivt
diplomati for å bidra til å få slutt på den pågående krigen. Formålet
med Norges arbeid har vært å bidra til fred og stabilitet – og til
oppbygging av en palestinsk stat.
Komiteen merker
seg at Norge ikke har tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale
forbrytelser gjennom politiske vedtak verken i regjering eller Stortinget. Komiteen viser til at forbrytelsen folkemord
er et rettslig begrep som har en bestemt definisjon i folkeretten
og at vurderingen om hvorvidt det foreligger et folkemord bør overlates
til domstoler, ikke til politiske myndigheter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslaget
ikke ber Stortinget avgjøre om Israel gjennomfører folkemord på den
palestinske befolkningen på Gazastripen, men ber Stortinget ta stilling
til de internasjonale mekanismer som allerede er i gang for å forhindre
at et folkemord finner sted, herunder pålegg fra Den internasjonale
domstolen (ICJ).
Disse medlemmer viser
til at siden forslaget ble fremmet, har også Egypt erklært at landet
vil tilslutte seg Sør-Afrikas sak mot Israel i ICJ, ifølge uttalelse
fra det egyptiske utenriksdepartement, grunnet «den stadig verre
alvorligheten og rekkevidden av israelske angrep mot palestinske
sivile på Gazastripen». Disse medlemmer mener
det ikke vil være heldig for respekten for folkemordkonvensjonen
om land i det globale sør intervenerer til fordel for Sør-Afrika,
mens vestlige land som Tyskland intervenerer til fordel for Israel,
uten at andre vestlige land tar til motmæle. I lys av Norges utstrakte
samhandling med Israel har Norge prinsipiell interesse av å avklare
sitt syn på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes. Disse medlemmer viser til Colombias grundige
intervensjonserklæring og mener den kan tjene som eksempel også
for Norge.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen levere
en intervensjonserklæring i saken Sør-Afrika førte mot Israel for
Den internasjonale domstolen, som avklarer Norges syn på hvordan
folkemordkonvensjonen bør anvendes.»
Disse medlemmer viser
til at utenriksministeren i debatten om representantforslag om straffetiltak
mot Israels folkerettsbrudd og menneskerettighetsbrudd på Gaza,
Dokument 8:50 S (2023–2024), i februar lovet å legge fram en gjennomgang
av Norges samhandling med Israel «slik at vi skal forvisse oss om
at det er ingen norske handlinger som vil være i strid med det som
følger av domstolen», og at dette arbeidet skal ha startet umiddelbart
etter ICJs ordre den 26. januar.
Det har imidlertid gått tre og en halv måned
siden ICJs pålegg uten at regjeringen har lagt fram sin gjennomgang
eller gitt Stortinget en dato for når dette skal skje, til tross
for gjentatte oppfordringer. I lys av den akutte situasjonen på
Gazastripen ønsker disse medlemmer at
Stortinget ber om å få framlagt regjeringens gjennomgang uten opphold.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om Norges
forpliktelser etter folkemordkonvensjonen der disse er relevante
for norsk samhandling med Israel.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at utenriksministeren
i sitt svarbrev understreker at globale sanksjoner vedtatt av FNs
sikkerhetsråd, eller andre tiltak som det er bred internasjonal
oppslutning om, har størst legitimitet og mulighet for å påvirke
et land til å endre atferd. I den nåværende politiske konteksten
er det etter utenriksministerens syn ikke realistisk å forvente
at FNs sikkerhetsråd, EU eller en annen bredsammenslutning av likesinnede
land vil innføre våpenembargo eller andre former for sanksjoner
overfor Israel.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Belgia
i disse dager aktivt samler støtte blant likesinnede land for å sanksjonere
Israel, med nøyaktig samme argument som utenriksministeren anfører
mot å innføre sanksjoner: at sanksjoner som innføres av flere land
i fellesskap har størst effekt. Til radiokanalen VRT sier Belgias
statsminister Alexander De Croo at Belgia er i samtaler med flere
land om et felles initiativ til boikott av varer fra Israels ulovlige
bosettinger på Vestbredden, og at landet vil bruke presidentskapet
sitt i EU til dette formål. Norge kan med andre ord påvirke bredden
av internasjonale sanksjoner ved å erklære støtte til Belgias initiativ
og arbeide for at flere land tilslutter seg dette.
Disse medlemmer viser
til at utenriksministeren i sitt svarbrev videre hevder at:
«Palestinske myndigheter har heller ikke
bedt oss om å arbeide for denne type sanksjoner.»
Disse medlemmer viser
til at Den palestinske selvstyremyndigheten offentlig har bedt om
sanksjoner av Israel gjentatte ganger, deriblant gjennom uttalelser fra
daværende statsminister Mohammad Shtayyeh 22. januar 2024 og fra
Nabil Abu Rudeineh, talsperson for president Mahmoud Abbas, 7. mars
2024, referert blant annet i selvstyremyndighetens nyhetsbyrå Wafa. Disse medlemmer kan ikke se at selvstyremyndighetens
oppfordring må overleveres til utenrikstjenesten personlig for at
Norge skal kunne ta stilling til den.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilslutte
seg Belgias initiativ til økonomiske sanksjoner overfor Israel.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti peker
på at Israel etter terrorangrepet 7. oktober 2023 har holdt tilbake
skatteinntekter som de krever inn på vegne av den palestinske selvstyremyndigheten. I
februar 2024 la regjeringen til rette for en midlertidig ordning
for skattepenger slik at lærere, sykepleiere, politifolk og renholdere
igjen kunne få lønn.
Videre understreker disse
medlemmer at regjeringen har frarådet norsk næringsliv mot
handel, investeringer og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde
de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden, inkludert
i Øst-Jerusalem, og på Golan. Samtidig peker disse
medlemmer på regjeringens beslutning om å slutte seg opp om
EUs sanksjoner mot voldelige israelske bosettere og militante palestinske
grupperinger.
Norge har etter komiteens oppfatning
i flere år vært tydelig på at den israelske bosettingspolitikken
på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, er i strid med folkeretten
og undergraver muligheten for en fremtidig palestinsk stat og en
fredelig løsning på konflikten. I tråd med resolusjoner fra FNs
sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i
Haag (ICJ), er Norges holdning at «Israel» og «israelsk territorium»
kun omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før
4. juni 1967.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at Norge siden angrepet
den 7. oktober 2023, og Israels påfølgende krigføring i Gaza, har
vært tydelige på at humanitærretten må respekteres. Regjeringen
har gjentatte ganger uttrykt sterk bekymring for israelske menneskerettighetsbrudd.
Komiteen understreker
at Norge i flere tiår har jobbet for etableringen av en palestinsk
stat, i tråd med tostatsløsningen som ble nedfelt i FNs delingsplan
av 1947. Komiteen merker seg at regjeringen
har anerkjent Palestina som stat og støtter deres fullverdige medlemskap
i FN. I utenriksministerens svarbrev til komiteen datert 23. april
2023 ble det understreket at det ikke lenger var et spørsmål om
Norge skulle anerkjenne, men når dette skulle skje.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Stortingets
behandling av representantforslag om anerkjennelse av Palestian
som egen stat og norsk tilslutning til FNs apartheidkonensjon, Dokument
8:237 S (2022–2023), og ønsker regjeringens beslutning om å anerkjenne
staten Palestina velkommen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens
beslutning om å anerkjenne Palestina som en egen stat. Norge har
et mangeårig engasjement for tostatsløsningen. Disse
medlemmer understreker at anerkjennelsen tydeliggjør det som
har vært Norges holdning i lang tid.
Disse medlemmer viser
til at Norge var et av de første vestlige landene som krevde våpenhvile
i Gaza, og stemte for dette i FNs generalforsamling allerede i oktober
2023. Disse medlemmer merker seg at
Norge har økt den økonomiske støtten til palestinerne, og understreker
at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for
2024 firedobler bistanden til Palestina fra 250 mill. kroner til
1 mrd. kroner. Sammen med Egypt arbeider Norge med å arrangere en
humanitær konferanse for Gaza både for å sikre mer omfattende og bedre
koordinert nødhjelpsinnsats.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil særlig
framheve Norges stemme for fullverdig palestinsk medlemskap i FNs
generalforsamling samt oppgradering av Palestinas rettigheter i
FN i påvente av ny behandling i FNs sikkerhetsråd.
Disse medlemmer viser
til at USA noen uker tidligere la ned veto i Sikkerhetsrådet mot
Palestinas medlemskap og at flertallet i FNs generalforsamling har bedt
Sikkerhetsrådet behandle søknaden på nytt. Disse
medlemmer vil understreke at så lenge USA har makt til å blokkere
søknaden, må Norges støtte til Palestinas opptak som fullverdig
medlem i FN nødvendigvis innebære diplomatisk press på USA.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at utenriksministeren
i sin vurdering av forslaget hevder at å gjenopprette FNs spesialkomité
mot apartheid vil være overflødig, bl.a. fordi FN allerede har en
spesialrapportør for menneskerettigheter i de palestinske områdene som
årlig rapporterer til FNs menneskerettighetsråd. Disse
medlemmer viser til at én av de konkrete anbefalingene som
både forrige og sittende spesialrapportør har gitt, er å gjenopprette
FNs spesialkomité mot apartheid, senest i rapporten Anatomy of a
Genocide (A/HRC/55/73) fra 5. april.
Disse medlemmer viser
til at tidligere førstesekretær for spesialkomiteen mot apartheid,
Enuga Sreenivasulu Reddy, i 2012 uttalte at komiteen var «handlingsorientert
fra begynnelsen», at komiteen aktivt promoterte sanksjoner og opplysningskampanjer
mot apartheid i Sør-Afrika, Namibia og Rhodesia, og ifølge Reddy
gikk utover sitt mandat om å overvåke og rådgi grunnet «den eksplosive
situasjonen» i Sør-Afrika. Disse medlemmer vil
hevde at situasjonen i de palestinske områdene i dag er vel så eksplosiv.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Kristelig Folkeparti mener krigen som utspiller seg
i Gaza er i en svært kritisk fase. Disse medlemmer fordømmer
Hamas sitt brutale terrorangrep 7. oktober 2023, og krever at samtlige
gisler frigis. Selv om Israel har rett til å forsvare seg innenfor
de rammene folkeretten setter, mener disse
medlemmer at brutaliteten i Israels krigføring på Gaza har
beveget seg langt utenfor det som er proporsjonalt eller legitimt. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å legge ytterligere press på Israel for å stanse volden og lidelsene
mot sivilbefolkningen i Gaza, og for at partene skal inngå en varig
våpenhvile.
Disse medlemmer viser
til at det fremdeles pågår en prosess i Den internasjonale domstolen,
som enda ikke har tatt stilling til hvorvidt Israel utfører et folkemord
på palestinerne. Mens terskelen for å bli dømt for folkemord er
svært høy, og beror seg på intensjonen om å utrydde en folkegruppe,
er det i større grad enighet om at både Israel og Hamas har begått
omfattende krigsforbrytelser.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til at USA og NATOs øvrige medlemsland stanser alle leveranser av våpen,
våpenkomponenter og flerbruksvarer som kan bidra til krigsforbrytelser.»