2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og
Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til at EU er i ferd med å utarbeide et forsterket
rammeverk for bærekraftig produkter i tråd med målsetningene som ble
lansert i handlingsplanen for sirkulær økonomi i 2020. Regjeringen
fremmet 22. mars 2024 Prop. 69 LS (2023–2024). I proposisjonen ber
regjeringen om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger
nr. 154/2023 og 155/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av ni forordninger.
I denne innstillingen behandler komiteen spørsmålet om samtykke.
I Innst. 357 L (2023–2024) behandles forslaget til lovendring.
Regjeringens forslag til lov om bærekraftige
produkter og verdikjeder har som formål å sikre hjemmel for en effektiv
gjennomføring av dette forsterkede produktrammeverket i norsk rett. Komiteen viser til at det forsterkede
produktrammeverket både innebærer nye bærekraftskrav til produktenes
egenskaper (økodesign) og konkrete krav til livsløpet til syv spesifikke
produktområder, herunder batterier, emballasje, elektroniske produkter
m.m. Videre er det fokus på å styrke forbrukernes rettigheter og
stille krav til grønne offentlig innkjøp. Komiteen viser
til at hovedtrekkene i EUs handlingsplan er i tråd med føringene
i Norges nasjonale strategi for sirkulær økonomi og handlingsplanen
for sirkulær økonomi 2024–2025. Komiteen er
positiv til utviklingen av felleseuropeiske bærekraftskrav til produkter,
både for å ivareta europeisk konkurransekraft og for å lykkes med
overgangen til en mer sirkulær økonomi. Komiteen vil
understreke at næringslivet, særlig små- og mellomstore bedrifter,
trenger god veiledning og informasjon for å håndtere de nye kravene.
Komiteen viser til
at loven som foreslås er en hjemmelslov, og lovforslaget tar således
ikke stilling til hvorvidt de konkrete rettsaktene er EØS-relevante
eller når og hvordan de skal gjennomføres i norsk rett. Komiteen vil understreke at samtidig
gjennomføring av EØS-relevante rettsakter er viktig for å sikre
like markedsvilkår for norsk næringsliv, sikre næringslivets konkurranseevne
og omstillingsevne, samt oppfylle Norges miljø- og klimamål. Komiteen viser til at det regjeringsutnevnte
EØS-utvalget nylig lanserte sin utredning der en av anbefalingene
er at etterslepet på gjennomføring av EU-regelverk som kan bidra
til utslippskutt og grønn omstilling i Norge, må reduseres.
Komiteen viser til
at økodesigndirektivet er gjennomført i norsk rett i økodesignforskriften,
og at det over tid har foregått en utvidelse av kravene som stilles, herunder
krav til holdbarhet, reparerbarhet og krav til materialgjenvinning.
I desember 2023 ble det enighet i EU om en ny økodesignforordning. Komiteen viser til at høringsnotatet
inneholdt forslag om å innlemme EUs økodesignforordning, som skal
erstatte dagens økodesigndirektiv, som norsk lov. Komiteen merker
seg at regjeringen etter en nærmere vurdering av rettsutviklingen
i EU har besluttet å avvente innlemmelse av økodesignforordningen
i loven, og legger opp til en trinnvis tilnærming. Komiteen viser
til regjeringens begrunnelse i kap. 6.5, og mener det er viktig
at regjeringen så raskt som mulig kommer tilbake med en proposisjon om
gjennomføringen av økodesignforordningen i lov om bærekraftige produkter
og verdikjeder og samtykke til innlemmelse av økodesignforordningen
i EØS-avtalen.