1.1 Utvalgets mandat og sammensetning

EOS-utvalget er et permanent, stortingsoppnevnt organ som kontrollerer norske virksomheter som utøver etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste). Kontrollen gjelder bare EOS-tjeneste som utføres av offentlig forvaltning eller under styring av eller på oppdrag fra forvaltningen.

Formålet med kontrollen er å:

• 1. klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene,

• 2. påse at virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnets interesser, og

• 3. påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett.

Utvalget kan uttale sin mening om forhold som ligger innenfor kontrollområdet. Det skal ikke søke et mer omfattende innsyn i sikkerhetsgraderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålet. Utvalgets kontroll skal være til minst mulig ulempe for tjenestenes løpende virksomhet. Utvalget skal ta hensyn til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter. Kontrollen med enkeltsaker og operasjoner skal være etterfølgende. Utvalget har likevel rett til å bli informert om og uttale seg om tjenestenes løpende virksomhet. Utvalget kan ikke instruere EOS-tjenestene eller brukes av disse til konsultasjoner, men kan oppfordre tjenestene til å iverksette tiltak eller treffe beslutninger. Utvalget har ikke mandat til å uttale seg om tjenestenes effektivitet, prioritering av ressurser eller lignende.

Utvalget er uavhengig av både regjeringen og Stortinget. Stortinget kan ved et plenarvedtak pålegge utvalget å foreta nærmere undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat. Det er syv medlemmer i utvalget. Medlemmene velges for et tidsrom på inntil fire år av Stortinget i plenum etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Medlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Det oppnevnes ikke varamedlemmer.

Medlemmer av utvalget kan ikke samtidig være stortingsrepresentanter, og de kan heller ikke tidligere ha arbeidet i EOS-tjenestene. Utvalgets medlemmer og ansatte i sekretariatet må ha sikkerhetsklarering og autorisasjon for høyeste nivå både nasjonalt og etter traktat Norge er tilsluttet. Det vil si at de må ha sikkerhetsklarering og autorisasjon for henholdsvis STRENGT HEMMELIG og COSMIC TOP SECRET.

Under følger en oversikt over utvalgets sammensetning i 2023 og medlemmenes funksjonsperioder:

Av dagens syv medlemmer har fem ulik partipolitisk bakgrunn. De to øvrige har juridisk og teknologisk faglig bakgrunn.

1.2 Oversikt over utvalgets virksomhet i 2023

1.2.1 Utført kontrollvirksomhet

I 2023 har utvalget gjennomført 25 inspeksjoner. Noen inspeksjoner var rettet mot flere tjenester.

Utvalget har i 2023 hatt ti interne utvalgsmøter i tillegg til interne arbeidsmøter i tilknytning til inspeksjoner. I de interne møtene drøfter utvalget inspeksjoner, klagesaker, saker tatt opp av eget tiltak, meldinger til Stortinget og administrative forhold.

I 2023 tok utvalget opp 20 saker av eget tiltak med tjenestene. Utvalget avsluttet i 2023 tolv saker som var tatt opp av eget tiltak.

Utvalget undersøker klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. I 2023 tok utvalget 28 klager på EOS-tjenestene til behandling. Utvalget avsluttet 33 klagesaker i 2023.

1.2.2 Utvalgets kontrollmetoder og uttalelser

En sentral del av utvalgets virksomhet er å gjennomføre inspeksjoner i EOS-tjenestene. Utvalget deler inspeksjonene i en orienteringsdel og en inspeksjonsdel. Orienteringstemaene er i hovedsak valgt av utvalget selv. Utvalget blir blant annet orientert om tjenestenes løpende virksomhet, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, metodebruk og behandling av personopplysninger. Tjenestene bes også om å orientere om forhold de mener er relevante for utvalgets kontroll, for eksempel avvik som de selv har avdekket. Utvalget stiller muntlige spørsmål på stedet og skriftlige spørsmål i etterkant.

I inspeksjonsdelen søker utvalgets medlemmer direkte i tjenestenes systemer. Tjenestene varsles ikke om hvilke søk utvalget gjør.

De siste årene har utvalget økt den tematiske tilnærmingen til kontrollarbeidet. I tillegg til inspeksjonene, gjennomfører sekretariatet regelmessige undersøkelser i tjenestenes datasystemer. Det setter utvalget i stand til å gjennomføre mer målrettede og risikobaserte undersøkelser.

På bakgrunn av funn i utvalgets inspeksjoner, oppretter utvalget saker av eget tiltak. Slike saker kan også opprettes på bakgrunn av varsler eller offentlig omtale. For å opplyse saken gjennomgår utvalget tjenestens dokumenter. Ansatte i tjenestene kan også kalles inn til samtaler. Tjenesten skal alltid få anledning til å uttale seg om spørsmålene saken reiser før utvalget avgir uttalelse som kan ende med kritikk eller meningsytringer.

Ved avslutning av saken kan utvalget uttrykke sin mening om forhold som ligger innenfor kontrollområdet. Utvalget kan i uttalelsen kritisere tjenesten, for eksempel dersom det er gjort feil eller dersom utvalget mener at en avgjørelse må anses ugyldig eller klart urimelig.

Dersom utvalgets undersøkelser munner ut i meningsytringer eller kritikk, blir saken omtalt i utvalgets årsmelding til Stortinget.

1.2.3 Om behandling av klagesaker

Klager som faller inn under utvalgets kontrollområde, undersøkes i den eller de tjenestene som klagen retter seg mot. Utvalget har en lav terskel for å ta klagesaker til behandling.

Utvalgets uttalelser til klagere bør være så fullstendige som mulig, men kan ikke inneholde sikkerhetsgraderte opplysninger. Både en opplysning om at en person er overvåket og en opplysning om at en person ikke er overvåket, er sikkerhetsgradert informasjon. Dersom utvalgets undersøkelser viser at klagerens rettigheter er krenket, kan utvalget informere klageren om at klagen har gitt grunn til kritikk.

Om utvalget mener at en klager bør gis en mer utfyllende begrunnelse, kan utvalget foreslå dette til tjenesten det gjelder, eller til overordnet departement. Utvalget er bundet av tjenestens avgjørelse om sikkerhetsgradering. Utvalget har derfor ikke lov til å gi klageren informasjon om grunnlaget for kritikken uten samtykke fra tjenesten eller overordnet departement.

1.2.4 Møter og ekstern virksomhet

Utvalget gjennomførte i 2023 et møte med statsråd Bjørn Arild Gram, der statsråden fikk en redegjørelse for utvalgets kontroll med EOS-tjenestene som forsvarsministeren har ansvar for. Utvalget tok i tillegg opp problemstillinger knyttet til utvalgets internasjonale samarbeid.

I forbindelse med en inspeksjon av PST Svalbard, hadde utvalget orienteringsmøter med Sysselmesteren på Svalbard og Svalbard satellittstasjon (SvalSat).

Utvalgsleder møtte også Ekstremismekommisjonen. Kommisjonen ønsket å lære om utvalgets arbeid. Det ble blant annet diskutert hvilke konsekvenser en utvidelse av EOS-tjenestenes hjemler for innsamling og lagring av informasjon ville ha for utvalgets kontroll.

Utvalget overleverte årsmeldingen for 2022 til Stortinget i mars 2023. I forbindelse med overleveringen møtte utvalgsleder stortingspresidenten og utvalget møtte kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dagen etter overleveringen arrangerte utvalget sin årskonferanse. Den er åpen for alle. Temaet i 2023 var kontroll med nye overvåkingsmetoder. Konferansen hadde cirka 150 deltakere og ble i tillegg strømmet på nett.

Sammen med svenske og danske kontrollorganer, arrangerte utvalget European lntelligence Oversight Conference i Oslo. Representanter fra 24 organisasjoner fra 17 land deltok. Temaene for konferansen var blant annet planlegging av kontroll, bruk av kommersielle og åpent tilgjengelige data på etterretningsfeltet og etterlevelse av Den europeiske menneskerettsdomstolens avgjørelser i Big Brother Watch m.fl. mot Storbritannia og Centrum för rättvisa mot Sverige.

I tilknytning til konferansen var utvalget også vertskap for to møter i lntelligence Oversight Working Group, et samarbeidsprosjekt der kontrollorganer fra Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Sveits, Storbritannia og Norge deltar.

1.3 Etterretningstjenesten

1.3.1 Generelt om kontrollen

Utvalget har i 2023 gjennomført fem inspeksjoner av Etterretningstjenesten (E-tjenesten) sentralt, hvorav én handlet om tjenestens sikkerhetsklarering av egne ansatte. I tillegg har utvalget inspisert tjenestens stasjon på Ringerike. Videre inspiserte utvalget Felles etterretnings- og kontraterrorsenter (FEKTS), der E-tjenesten samarbeider med Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Utvalget inspiserte også Felles cyberkoordineringssenter (FCKS), som er et samarbeidssenter med deltakelse fra E-tjenesten, PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Kripos.

I inspeksjonene av E-tjenesten kontrollerer utvalget særlig

• bruk av innhentingsmetoder som kan medføre inngrep overfor den enkelte

• behandling av personopplysninger

• utveksling av informasjon med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere

• saker som er forelagt Forsvarsdepartementet (foreleggelsessaker)

• interne godkjenninger

• tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon

• om E-tjenestens stasjoner, utstyr, metoder og informasjonsinnhenting er under nasjonal kontroll.

Utvalget har ikke rett til innsyn i særlig sensitiv informasjon i E-tjenesten. Utvalget får jevnlig oppdateringer om omfanget av informasjon i denne kategorien. Når informasjonen ikke lenger er definert som særlig sensitiv, blir den gjort tilgjengelig for utvalget.

1.3.2 Særskilt melding om Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken

Den 30. januar 2024 overleverte utvalget en særskilt melding til Stortinget om E-tjenestens rolle i 25. juni-saken, jf. EOS-kontrolloven § 17 andre ledd. Utvalget fant etter sin undersøkelse av saken ikke grunnlag for å kritisere E-tjenesten.

1.3.3 Ulovlig innhenting mot en norsk person

E-tjenesten kan bruke inngripende innhentingsmetoder. En beslutning om bruk av slike metoder skal være skriftlig og blant annet angi hva eller hvem innhentingen gjelder. Også det rettslige grunnlaget for innhentingen skal angis. Dette følger av etterretningstjenesteloven § 6-13.

E-tjenesten fattet i 2022 en beslutning om bruk av inngripende metoder mot et ukjent antall ikke-identifiserte norske personer i utlandet. Utvalget stilte spørsmål om grunnlaget for innhenting mot en av de norske personene som det ble innhentet opplysninger om.

E-tjenesten redegjorde i beslutningen for hvilke forutsetninger som måtte være til stede for å benytte inngripende metoder. Utvalget mente at E-tjenesten ikke hadde godtgjort at forutsetningene var til stede for innhenting mot denne personen. Det var ikke gjort en tilstrekkelig konkret forholdsmessighetsvurdering før innhenting ble iverksatt. Vurderingene var heller ikke tilstrekkelig dokumentert. Utvalget kritiserte E-tjenesten for bruddene på regelverket. E-tjenesten var ikke enig i utvalgets vurderinger og konklusjoner.

Utvalget bemerket at innhentingen mot personen illustrerte at det kan være problematisk å fatte innhentingsbeslutninger som gjelder et ukjent antall ikke-identifiserte personer. Utvalget har på generelt grunnlag tatt opp om E-tjenesten tilstrekkelig konkret angir hva eller hvem som er mål for innhenting. Denne problemstillingen arbeider utvalget videre med.

Utvalget kritiserte også E-tjenesten for å ha iverksatt innhenting mot personen mens vedkommende oppholdt seg i Norge. E-tjenesten kan ikke benytte inngripende metoder overfor personer i Norge. Dersom det er tvil om hvor en person oppholder seg, skal tjenesten søke å avklare oppholdsstedet. Før innhenting kan iverksettes, må det etableres sannsynlighetsovervekt for at personen befinner seg i utlandet. E-tjenesten hadde ikke søkt å avklare hvor personen oppholdt seg. Bruken av metodene utgjorde et brudd på territorialforbudet i etterretningstjenesteloven § 4-1.

1.3.4 Mangler ved vurdering av om en person befant seg i utlandet

Utvalget kritiserte E-tjenesten for å ha benyttet inngripende metoder overfor en person uten å ha etablert sannsynlighetsovervekt for at vedkommende befant seg i utlandet.

Etter spørsmål fra utvalget om vurderingen av hvor personen oppholdt seg, viste E-tjenesten til en rapport der det ble vurdert at personen ville oppholde seg i et annet land i en periode på tre dager. Basert på opplysningene la E-tjenesten til grunn at vedkommende hadde reist fra Norge, og personens selektorer ble satt på innsamling. Selv om den samme rapporten tilsa at vedkommende ville returnere tre dager senere, ble ikke opplysningen vektlagt og tjenesten fortsatte innhentingen mot personen. Tjenesten kunne ikke vise til andre holdepunkter for at vedkommende fortsatt oppholdt seg utenfor Norge.

Etter etterretningstjenesteloven § 5-4 skal det foretas en konkret forholdsmessighetsvurdering ved bruk av inngripende metoder. I saken kom utvalget til at forholdsmessighetsvurderingen ikke var tilstrekkelig dokumentert, og at det ikke var godtgjort når vurderingen ble foretatt. Det er en forutsetning at beslutningene er tilstrekkelig dokumentert for at utvalget skal kunne kontrollere E-tjenestens inngripende metodebruk. Utvalget kritiserte E-tjenesten for manglene.

1.3.5 Kontroll av tilrettelagt innhenting

Utvalget skal føre løpende kontroll med E-tjenestens etterlevelse av reglene om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

Den 1. oktober 2023 trådte endringer i etterretningstjenestelovens kapitler om tilrettelagt innhenting i kraft. E-tjenesten kan etter dette bruke metoden tilrettelagt innhenting til etterretningsproduksjon. Etter lovendringen må sjefen for E-tjenesten ha tillatelse av retten til å pålegge en ekomtilbyder å speile data. Sjefen for E-tjenesten kan imidlertid beslutte å speile data til tekniske analyser som skal danne grunnlag for å fremme begjæring for retten.

Utvalget har i 2023 kontrollert om E-tjenestens testing og utvikling av tilrettelagt innhenting har blitt utøvd innenfor rammen av etterretningstjenesteloven § 7-3. Utvalget har blant annet undersøkt om E-tjenesten har fulgt reglene for pålegg om at ekomtilbydere skal gjøre elektronisk kommunikasjon tilgjengelig for tjenesten. Utvalget har også kontrollert om innhentede data kun er benyttet til de formål regelverket åpner for.

Det forutsettes i etterretningstjenesteloven § 7-11 at E-tjenesten skal legge til rette for utvalgets kontroll av tilrettelagt innhenting gjennom tekniske løsninger. For å ivareta kontrolloppgavene, har utvalget bedt E-tjenesten om å utvikle kontrollfunksjonalitet i sine systemer. E-tjenesten har i 2023 fulgt opp dette og utvalget er i dialog med tjenesten om videre tilrettelegging for kontroll.

1.3.6 Oppfølging av logging av søk i rådata i bulk

Utvalget kritiserte i 2022 E-tjenesten for mangelfull logging av søk i rådata i bulk for kontrollformål. Utvalget mente at lovkravet om logging til kontrollformål ikke var oppfylt. I 2023 har tjenesten utviklet et system som gjør utvalget i bedre stand til å kontrollere E-tjenestens søk i bulkdata.

1.3.7 Oppfølging av kjøp av metadata i bulk

Utvalget uttalte seg i 2022 om E-tjenestens kjøp fra kommersielle aktører av metadata i bulk som inneholder personopplysninger. Utvalget mente at slike kjøp måtte anses som innhenting av informasjon som kan medføre inngrep overfor den enkelte, og at det dermed var krav om at innhentingen hjemles i etterretningstjenesteloven kapittel 6. E-tjenesten opplyste i 2022 at den ville ta problemstillingen opp med Forsvarsdepartementet.

E-tjenesten opplyste i 2023 at tjenesten har orientert Forsvarsdepartementet skriftlig og muntlig. Tjenesten vil i første kvartal 2024 fremme en anbefaling til departementet og løfte eventuelle behov for regelverksendringer. Utvalget holder seg orientert om saken.

1.3.8 Oppfølging av internt regelverk om innhenting i det digitale rom

I 2022 uttalte utvalget seg om E-tjenestens interne regelverk om innhenting i det digitale rom. Regelverket er sikkerhetsgradert. Utvalget oppfordret tjenesten til å vurdere enkelte bestemmelser for å sikre at de samsvarte med etterretningstjenesteloven.

Ved oppfølging i 2023 gjentok E-tjenesten at en problemstilling vil tas opp med Forsvarsdepartementet i løpet av 2024. E-tjenesten opplyste også at en bestemmelse i det interne regelverket vil bli foreslått justert og at nytt internt regelverk forventes utgitt i januar 2024. Utvalget vil holde seg orientert om oppfølgingen av saken.

1.3.9 Klagesaker

Utvalget har i 2023 tatt seks klager rettet mot E-tjenesten til behandling. Flere av klagene var også rettet mot andre EOS-tjenester. Utvalget har i 2023 avsluttet elleve klagesaker mot E-tjenesten.

Én av de avsluttede klagesakene har ført til kritikk av E-tjenesten.

1.4 Politiets sikkerhetstjeneste

1.4.1 Generelt om kontrollen

I 2023 har utvalget gjennomført fem inspeksjoner av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Den sentrale enhet (DSE), hvorav én gjaldt tjenestens sikkerhetsklarering av egne ansatte. I tillegg er PST-enhetene på Svalbard og i politidistriktene Agder, Sør-Vest og Nordland kontrollert.

Videre inspiserte utvalget Felles etterretnings- og kontraterrorsenter (FEKTS) og Felles cyberkoordineringssenter (FCKS).

I inspeksjonene av PST kontrollerer utvalget særlig tjenestens

• behandling av personopplysninger

• nye og avsluttede forebyggende saker, avvergende etterforskingssaker og etterforskingssaker

• bruk av skjulte tvangsmidler

• kildeføring

• utveksling av informasjon med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere.

1.4.2 Manglende sletting i PSTs registre

En sentral del av utvalgets kontroll med PST er å se til at tjenesten ikke behandler opplysninger lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen, jf. politiregisterloven § 50 og politiregisterforskriften § 22-3 første ledd. Opplysninger som ikke lenger er nødvendige å behandle, skal slettes eller sperres.

Selv om en person slettes som objekt, kan opplysninger om personen i praksis fortsatt inngå i en beskrivelse av en hendelse som omfatter andre objekter. Opplysninger om personen vil først slettes når registreringen av hendelsen slettes. Dette skjer først når samtlige objekter som er tilknyttet hendelsen slettes.

PST hadde tidligere en teknisk løsning som begrenset muligheten til å søke etter opplysninger om personer som er slettet som objekt. I 2019 tok PST i bruk et analyse- og sammenstillingsverktøy (heretter omtalt som verktøyet), der denne tekniske løsningen ikke ble videreført.

Innføringen av verktøyet medførte at opplysninger om 44 893 objekter, som ifølge PST ikke lenger var nødvendig å behandle opplysninger om, ble tilgjengelige for ansatte i PST. PST vet ikke hvordan det oppgitte tallet på objekter fordeler seg på fysiske og juridiske personer.

Utvalget anså forholdet som et alvorlig avvik. I denne vurderingen la utvalget vekt på at innføringen av verktøyet hadde medført tilgjengeliggjøring av opplysninger om et stort antall personer som PST selv ikke anså det nødvendig å behandle opplysninger om. I tillegg la utvalget vekt på at PST ikke hadde iverksatt tiltak for å hindre eller begrense søk etter eller treff på opplysningene.

Utvalget kritiserte på denne bakgrunn PST. Utvalget pekte på at PST siden innføringen av verktøyet hadde unnlatt å implementere en løsning som sikret etterlevelse av slettereglene. Dette ga PST tilgang på opplysninger som skulle ha vært slettet, og var etter utvalgets vurdering et omfattende brudd på politiregisterloven § 50 første ledd og politiregisterforskriften § 22-3 første ledd.

Utvalget har spurt PST om hvordan tjenesten vil sikre at opplysninger om de 44 893 objektene fremover behandles i tråd med kravet til sletting. PST vil for dette formål gjennomgå objektene i løpet av første kvartal 2024. PST har opplyst til utvalget at tjenesten vil innføre en ny prosedyre for å sikre at reglene om sletting overholdes i fremtiden. PST jobber med å utvikle teknologiske verktøy for å sikre at slettede objekter også blir slettet i dokumenter. Utvalget har bedt PST orientere utvalget når prosedyren er innført.

1.4.3 Avvik ved avslutning av forebyggende saker

Inspeksjonen av DSE i november 2022 synliggjorde at PST ved avslutning av forebyggende saker ikke vurderte om opplysningene i sakene skulle sperres eller kunne videreføres for annen bruk, slik politiregisterforskriften § 22-3 stiller krav om. PST satte i gang et prosjekt for å rette dette. I inspeksjonen av DSE i november 2023 rapporterte tjenesten at samtlige forebyggende saker har blitt gjennomgått og nå er avsluttet på korrekt vis.

1.4.4 Informasjon om ulovfestet metodebruk i begjæringer til retten

I forbindelse med orientering om bruk av ulovfestede metoder, spurte utvalget om PST orienterer retten om den samlede metodebruken når tjenesten ber om tillatelse til å bruke lovfestede tvangsmidler. PST svarte at retten i større grad burde informeres om dette, slik at domstolen settes i bedre stand til å foreta en forholdsmessighetsvurdering av metodebruken samlet sett. PST har i november 2023 informert utvalget om at tjenesten arbeider med føringer for hvordan retten skal informeres om ulovfestet metodebruk. Slike føringer skal tas inn i PSTs interne regelverk. Utvalget ser positivt på dette.

1.4.5 Tilrettelegging for og planlegging av kontroll med PSTs innsamling fra åpne kilder

Stortinget vedtok 28. april 2023 en ny bestemmelse i politiregisterloven om PSTs bruk av åpent tilgjengelig informasjon. Lovendringen gir PST hjemmel til å lagre opplysninger fra åpne kilder for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger, samt til å bruke opplysningene i forebyggende saker og etterforsking. Opplysningene skal sperres og kan bare brukes til formålene som er angitt i loven. Det er ikke besluttet når bestemmelsen trer i kraft.

I sin innstilling til Stortinget viste justiskomiteens flertall til at de tekniske systemene som skal utvikles må tilrettelegges for EOS-utvalgets kontroll. PST har påbegynt arbeidet med å forberede muligheten til å behandle opplysninger som angitt i den nye hjemmelen. Det er viktig for utvalget med god dialog med PST for å sikre nødvendig kontrollfunksjonalitet i systemet. Utvalget har blitt orientert muntlig og skriftlig om PSTs planer og løpende arbeid. I et brev til PST redegjorde utvalget for hvilke funksjonelle krav som er nødvendige for å kunne føre kontroll med behandlingen.

1.4.6 Forslag om klargjøring av regler om underretning om kommunikasjonskontroll

Straffeprosessloven (strpl.) § 216 j regulerer adgangen til å bli underrettet om man har vært undergitt kommunikasjonskontroll. Begjæringer om slik underretning behandles av Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget), jf. strpl. § 216 h. Det følger imidlertid av bestemmelsen at KK-utvalget ikke skal føre kontroll med saker som omfattes av EOS-kontrolloven. KK-utvalget kan dermed ikke behandle PST-saker.

EOS-utvalget behandler klager over overvåkingsvirksomhet i PST og gjennomfører de undersøkelser som klagen tilsier. EOS-utvalget håndterer begjæringer om underretning om kommunikasjonskontroll rettet mot PST i henhold til EOS-kontrolloven § 5 andre ledd.

EOS-utvalget foreslo i november 2023 overfor Justis- og beredskapsdepartementet å klargjøre at henvendelser om underretning om kommunikasjonskontroll utført av PST etter strpl. § 216 j sjette ledd, behandles av EOS-utvalget i tråd med EOS-kontrolloven. Dette av hensyn til de som ønsker å begjære underretning om kommunikasjonskontroll i PST.

1.4.7 Klagesaker

Utvalget har i 2023 tatt 16 klager rettet mot PST til behandling. Flere av klagene var også rettet mot andre EOS-tjenester. Utvalget har i 2023 avsluttet 20 klagesaker mot PST.

I 2023 har utvalget uttalt kritikk mot PST i to klagesaker. Utvalget ba i begge sakene om å få gi en utfyllende begrunnelse for kritikken til klageren. I begge sakene ble slik utfyllende begrunnelse gitt.

I den ene klagesaken fikk PST kritikk for å ha meddelt til en annen virksomhet at utvalget behandlet en klage fra en navngitt person. Utvalget uttalte at klagere skal kunne stole på at opplysninger de gir til utvalget blir behandlet konfidensielt.

I den andre klagesaken kritiserte utvalget PST for avvik i behandlingen av opplysninger om klageren.

1.5 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1.5.1 Generelt om kontrollen

I 2023 har utvalget gjennomført tre inspeksjoner av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). En inspeksjon omhandlet NSMs behandling av klareringssaker, en var rettet mot NSMs tekniske kapasiteter med fokus på inntrengingstester, og en var av Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC). NCSC skal beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner, offentlig forvaltning og næringsliv mot alvorlige digitale angrep. Videre inspiserte utvalget Felles cyberkoordineringssenter (FCKS).

I inspeksjonene av NSM kontrollerer utvalget særlig NSMs

• behandling av saker der klarering er nektet, nedsatt eller suspendert av klareringsmyndigheten, samt deres behandling av klager over slike saker

• saksbehandlingstid i klareringssaker

• samarbeid med andre EOS-tjenester

• behandling av personopplysninger

• bruk av tekniske kapasiteter.

1.5.2 Sikkerhetslovens ordning om bistand fra særskilt oppnevnt advokat

En person som har fått en begrunnelse for en klareringsavgjørelse der opplysninger er utelatt etter sikkerhetsloven § 8-13 andre ledd, har rett til bistand fra en særskilt oppnevnt advokat, jf. sikkerhetsloven § 8-15. Intensjonen med advokatordningen var å ivareta rettssikkerheten til den avgjørelsen gjelder. Advokaten har imidlertid taushetsplikt overfor den som søkes klarert og kan kun råde personen til å klage eller ikke.

I 2021 pekte utvalget overfor Justis- og beredskapsdepartementet på at advokatordningen ikke hadde blitt brukt de siste ti årene. Departementet ga NSM i oppdrag å opprette en midlertidig ordning for særskilt oppnevnt advokat. En slik ordning ble etablert i mars 2023.

Utvalget konkluderte etter en fornyet vurdering i 2023 med at den midlertidige advokatordningen ikke er egnet til å balansere hensynet til hovedpersonens rettssikkerhet og hensynene til nasjonal sikkerhet i klareringssaker.

Utvalget pekte på at det i ordningen er lite igjen av de kjerneoppgaver som normalt kjennetegner forholdet mellom advokat og klient. På grunn av advokatens taushetsplikt, kan ikke hovedpersonen få veiledning om hvorfor det bør klages eller hvordan en klage bør utformes. Advokaten kan heller ikke kontrollere at det faktiske grunnlaget avgjørelsen bygger på er korrekt.

Hvis hovedpersonen avstår fra å bruke advokatordningen, vil vedkommende raskere få saken klagebehandlet og få en ny vurdering av saken. Utvalget ba Justis- og beredskapsdepartementet om å vurdere å avvikle ordningen.

Utvalget har bedt om en tilbakemelding fra departementet om hvilke tiltak som er besluttet eller iverksatt innen utløpet av 2024, jf. EOS-kontrolloven § 14 siste ledd.

1.5.3 Klagesaker

Utvalget har i 2023 tatt til behandling 12 klager rettet mot NSM. Flere av klagene var også rettet mot andre tjenester. Klagesakene gjaldt overvåking og spørsmål om sikkerhetsklarering. I 2023 avsluttet utvalget 15 klagesaker. Seks av sakene ble avsluttet med kritikk, alle gjaldt sikkerhetsklarering.

I en sak kritiserte utvalget både FSA og NSM for ikke å ha opplyst saken så godt som mulig, jf. sikkerhetsloven § 8-4 tredje ledd. Saken er nærmere beskrevet i punkt 1.6.2. I tillegg ble både FSA og NSM kritisert for lang saksbehandlingstid i saken.

De øvrige klagesakene gjaldt lang saksbehandlingstid.

I en klagesak ble NSM kritisert for å ha brukt fire måneder på å behandle en innsynsbegjæring. Utvalget kritiserte også NSM for at det tok rundt elleve måneder å få oppnevnt en særskilt advokat til å gå gjennom klareringssaken, jf. sikkerhetsloven § 8-15.

I to saker kritiserte utvalget NSM for at det gikk henholdsvis ni måneder før klagesaken ble avgjort av NSM, og ti måneder uten at NSM hadde behandlet klagen.

I to andre saker påpekte utvalget overfor NSM at klagesakene syntes å ha ligget nærmest ubehandlet i henholdsvis over ett år og ti måneder, og over to år og fire måneder, fra de ble mottatt hos NSM. Sakene var ikke avgjort av NSM da utvalget avsluttet sin behandling av klagene. Samlet saksbehandlingstid var i begge sakene på over fire år. Dette synes ifølge utvalget å undergrave retten til en reell og rettidig overprøving av avgjørelsen. Utvalget uttalte til NSM at dette var svært kritikkverdig.

1.5.4 Saksbehandlingstid i NSMs klareringssaker

Saksbehandlingstiden for både innsynssaker og klagesaker i første og andre instans er fremdeles svært lang i NSM.

1.6 Forsvarets sikkerhetsavdeling

1.6.1 Generelt om kontrollen

Utvalget har i 2023 gjennomført to inspeksjoner av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). En inspeksjon var rettet mot FSAs behandling av klareringssaker, den andre var rettet mot FSAs utøvelse av operativ sikkerhetstjeneste.

I inspeksjonene av FSA kontrollerer utvalget særlig FSAs

• behandling av saker der klarering er nektet, nedsatt eller suspendert av klareringsmyndigheten

• saksbehandlingstid i klareringssaker

• virksomhet innenfor operativ sikkerhetstjeneste

• behandling av personopplysninger

• samarbeid med andre EOS-tjenester.

1.6.2 Klagesaker

Utvalget har i 2023 tatt seks klager rettet mot FSA til behandling. Flere av klagene var også rettet mot andre tjenester. Det er avsluttet elleve klagesaker mot FSA i 2023. Klagesakene gjaldt overvåking og spørsmål om sikkerhetsklarering.

Fire av sakene ble avsluttet med kritikk, alle gjaldt sikkerhetsklarering.

I en sak hadde klageren trukket sitt samtykke til innsyn i helseopplysninger før opplysningene ble utlevert til klareringsmyndigheten. Utvalget mente at klareringsmyndighetene burde undersøkt klagerens anførsel om at helseopplysningene var utlevert uten rettslig grunnlag. Utvalget kunne heller ikke se at FSA eller NSM i deres interne begrunnelser hadde vurdert betydningen av at samtykket var trukket. Utvalget kritiserte derfor FSA og NSM for ikke å ha opplyst saken så godt som mulig, jf. sikkerhetsloven § 8-4 tredje ledd. I tillegg ble FSA kritisert for ikke å ha oppfylt sin aktivitetsplikt overfor NSM som klageinstans, og både FSA og NSM ble kritisert for lang saksbehandlingstid.

Videre kritiserte utvalget FSA for lang saksbehandlingstid i tre saker. I den ene saken lå klareringssaken til behandling i FSA i ni måneder, før klagerens innkalling til førstegangstjenesten ble annullert som følge av uavklart klarering. Utvalget konkluderte med at det var svært uheldig at den lange saksbehandlingstiden førte til at behovet for sikkerhetsklarering falt bort. I to andre saker kritiserte utvalget FSA for at klareringssakene hadde ligget i mer enn henholdsvis 13 måneder og to år uten at de var avgjort.

1.6.3 Saksbehandlingstid i FSAs klareringssaker

Sammenlignet med 2022 har saksbehandlingstiden for klager behandlet i første instans gått ned. Saksbehandlingstiden for klareringssaker med negativ avgjørelse har økt.

1.7 Sivil klareringsmyndighet

1.7.1 Generelt om kontrollen

Utvalget har i 2023 gjennomført én inspeksjon av Sivil klareringsmyndighet (SKM). Tema for inspeksjonen var saksbehandlingstid i klareringssaker, samt sikkerhetslovens ordning om bistand fra særskilt oppnevnt advokat i klareringssaker.

Under inspeksjonen av SKM, kontrollerte utvalget blant annet klareringssaker fra Statsministerens kontor (SMK). Dette fordi utvalgets planlagte inspeksjon av SMK i 2022 ble avlyst da SKM overtok ansvaret for kontorets klareringssaker. Inspeksjonen av SKM ga ikke grunn til oppfølging.

1.7.2 Klagesaker

Utvalget har i 2023 mottatt tre klager rettet mot SKM, som alle er avsluttet i 2023. To av sakene ble avsluttet med kritikk. Begge sakene gjaldt lang saksbehandlingstid. Utvalget kritiserte SKM for at det tok henholdsvis ni og elleve måneder før sakene ble avsluttet. Den ene saken ble avsluttet fordi det ikke lenger var behov for klarering fordi det aktuelle oppdraget var avsluttet før saken ble behandlet.

1.7.3 Saksbehandlingstid i SKMs klareringssaker

Sammenlignet med 2022 har saksbehandlingstiden for klager behandlet i første instans gått ned. Saksbehandlingstiden for klareringssaker med negativ avgjørelse har økt.

1.8 Saksbehandlingstid i klareringssaker

1.8.1 Bakgrunn

Utvalget kontrollerer behandlingen av klareringssaker i blant annet NSM, FSA og SKM. Utvalget mener at saksbehandlingstiden i klareringssaker er altfor lang i mange tilfeller, spesielt i klagesaker.

I årsmeldingen for 2022 uttalte utvalget at økningen i saksbehandlingstiden i NSM var urovekkende. Utvalget skrev til Justis- og beredskapsdepartementet om saken. På den bakgrunn ga departementet 3. mars 2023 NSM i oppdrag å iverksette ekstraordinære tiltak for å få restansene på klagesaker ned til et akseptabelt nivå.

I kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til Stortinget om utvalgets årsmelding for 2022, tok komiteen opp flere spørsmål knyttet til saksbehandlingstid i klareringssaker.

1.8.2 Kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader til utvalgets årsmelding for 2022

I sin innstilling (s. 11) til Stortinget ba kontrollkomiteen utvalget:

«[v]urdere om rapporteringa om sakshandsamingstid i klareringssaker i større grad kan syne utviklinga over tid og dei omstenda som er knytte til borgarane sine rettar, slik som i kva grad forseinkingane skyldast tilhøve ved den som ber om klarering eller tilhøve ved handsaminga i tenestene.»

På bakgrunn av komiteens merknad, har utvalget stilt spørsmål til SKM, FSA og NSM om det foreligger eller kan skaffes til veie informasjon som viser om forsinkelsene i saksbehandlingen skyldes forhold ved den som skal klareres (hovedpersonen) eller forhold på myndighetenes side. Både SKM, FSA og NSM ga uttrykk for at de så behovet for slik statistikk. Samtidig pekte de på at slik statistikk måtte utarbeides manuelt på grunn av manglende funksjonalitet i deres saksbehandlingssystem.

FSA og SKM avgjorde i 2023 henholdsvis 23 590 og 7 594 forespørsler om sikkerhetsklarering. De langt fleste avgjørelsene var positive, og disse ble avgjort etter i snitt henholdsvis 62 og 53 dager. I 2023 avgjorde NSM 104 klagesaker med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 453 dager. NSM har tidligere opplyst at mesteparten av tidsbruken skyldes tid i «køen». Utvalgets stikkprøver under inspeksjoner og behandling av klagesaker styrker inntrykket av at det i beskjeden grad er forhold på hovedpersonens side som forlenger saksbehandlingstiden. Etableringen av en manuell rutine for å undersøke tematikken ytterligere ville trolig kreve så mye ressurser at det ville ha forsinket saksbehandlingen ytterligere.

Etter utvalgets vurdering vil det kreve uforholdsmessig mye ressurser hos klareringsmyndigheten å etablere slik statistikk, sett opp mot hvilke fordeler det gir.

1.8.3 Saksbehandlingstid i klareringssaker i 2023

Utvalgets inspeksjoner i 2023 har vist at mange klareringssaker fremdeles ikke blir behandlet innen en forsvarlig tidsramme. Saksbehandlingstiden i klareringssaker er beskrevet nærmere ovenfor. I tillegg har utvalget i meldingsåret kritisert klareringsmyndighetene for lang saksbehandlingstid i til sammen elleve klagesaker. Sakene fordeler seg på NSM, FSA, SKM og Justis- og beredskapsdepartementet.

Både saksbehandlingstiden i NSMs klagesaker og NSMs restanser er noe redusert i 2023. Samtidig synes effekten av de iverksatte tiltakene så langt å ha vært beskjeden, og saksbehandlingstiden er fremdeles uakseptabelt lang. I snitt tok det 453 dager før en klagesak ble avgjort.

I november 2023 hadde NSM til behandling 81 klagesaker som var mottatt for mer enn seks måneder siden. Det var dermed minst 81 saker som allerede hadde ligget til behandling lenger enn de 90 til 120 dagene som departementet hadde anslått som et akseptabelt nivå for saksbehandlingstid, som NSM skulle oppnå innen 1. juli 2023.

NSM har opplyst til utvalget at saksbehandlingstiden er lengre enn det direktoratet ønsker, og har redegjort for tiltakene som er iverksatt for å bygge ned restansene.

Saksbehandlingstiden for forespørsler om klarering i FSA og SKM var ikke like lang som hos NSM. Samtidig ser utvalget med bekymring på saksbehandlingstiden for klareringsanmodninger som ender med negativ avgjørelse. Denne har vært økende i FSA og SKM siden 2020, og var i 2023 på 433 dager i snitt hos FSA. Hos SKM var snittet 337 og 321 dager for henholdsvis adgangsklarering og sikkerhetsklarering. Fra en avgjørelse ble påklaget, tok det i snitt 75 dager (FSA) og 129 dager (SKM) før klagen ble oversendt til NSM som klageinstans. Dette kommer i tillegg til saksbehandlingstiden i klageinstansen. Den samlede saksbehandlingstiden kan dermed bli svært lang.

Klareringsinstituttet må balansere viktige hensyn mellom den enkeltes rettssikkerhet og rikets sikkerhet. Det er særlig viktig at klareringsmyndighetene forvalter sin oppgave på en god måte, slik at retten til en reell og rettidig overprøving av avgjørelser ivaretas. Det er videre en innebygget rettssikkerhetsgaranti i muligheten til å få saken behandlet på nytt. Utvalget har sett flere saker der karantenetiden har løpt ut før klagesaken er behandlet. Den lange saksbehandlingstiden bidrar etter utvalgets vurdering til å undergrave tilliten til klareringssystemet.

Utvalget har i januar 2024 orientert Justis- og beredskapsdepartementet om den uakseptabelt lange saksbehandlingstiden i klareringssaker, samt om utfallet av klagesakene som utvalget har behandlet i 2023 og den kritikken det har medført. Brevet følger som vedlegg til Dokument 7 (2023-2024). Utvalget har understreket behovet for at departementet følger utviklingen på området nøye.

1.9 Kontroll av annen EOS-tjeneste

1.9.1 Generelt om kontrollen

Utvalget kontrollerer EOS-tjeneste uavhengig av hvilken del av offentlig forvaltning som utfører den. Kontrollområdet omfatter alle offentlige organer som utfører etterretnings-, overvåkings- eller sikkerhetstjeneste, og er ikke begrenset til bestemte organisatoriske enheter. Kontrollområdet omfatter også de som utfører slik tjeneste under styring av eller på oppdrag fra offentlig forvaltning, for eksempel ekomtilbydere.

Utvalget har i 2023 tatt to klager rettet mot annen EOS-tjeneste til behandling. Tre klagesaker mot annen EOS-tjeneste ble avsluttet i 2023. En klagesak mot Forsvarets Høgskole ble avsluttet uten kritikk. To av klagesakene ble avsluttet med kritikk. Disse omtales i punkt 1.9.4 og 1.9.5.

1.9.2 Etterretningsbataljonen

Temaet for utvalgets inspeksjon av Etterretningsbataljonen (Ebn) på Setermoen i Troms var blant annet Ebns bruk av informasjon fra åpne kilder (OSINT) og elektroniske krigføringskapasiteter. Utvalget ble også orientert om hvordan disse disiplinene benyttes under øvelser i Norge. Inspeksjonen ga ikke grunn til oppfølging.

1.9.3 Forsvarets spesialstyrker

Utvalget inspiserte i 2023 stabsfunksjonen til Forsvarets spesialstyrker. Inspeksjonen omfattet blant annet spesialstyrkenes behandling av personopplysninger. Inspeksjonen ga ikke grunn til oppfølging.

1.9.4 Klagesak mot Justis- og beredskapsdepartementet

I en sak om sikkerhetsklarering fikk Justis- og beredskapsdepartementet kritikk for å ha brukt nesten seks måneder på å behandle en innsynssak i andre instans. Departementet fikk også kritikk for at advokatordningen som sikkerhetsloven stiller et krav om, ikke var etablert ved avslutningen av utvalgets klagesak. NSM ble også kritisert i denne saken.

1.9.5 Klagesak mot en enhet i politiet

På bakgrunn av en klage rettet mot en enhet i politiet, stilte utvalget blant annet spørsmål om grunnlaget for opprettelsen av et søkefilter. Formålet med søkefilteret var å filtrere ut klagerens aktivitet i et IT-system og avdekke eventuell unormal aktivitet.

Utvalget vurderte at tiltaket delvis måtte anses som utøvelse av sikkerhetstjeneste, og vurderte opprettelsen av søkefilteret opp imot kravene i virksomhetsikkerhetsforskriften § 15 tredje ledd og fjerde ledd. Utvalget fant ikke at tiltaket var uforholdsmessig inngripende overfor klageren. Utvalget viste imidlertid til at «[n]år et sikkerhetstiltak kan gripe inn i enkeltpersoners rettssikkerhet eller personvern, skal virksomheten kunne dokumentere hvorfor inngrepet er nødvendig», jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 15 fjerde ledd. Utvalget uttalte at det ikke kunne se at enheten hadde overholdt kravet til dokumentasjon av søkefilterets nødvendighet.