Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde
og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole
André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet,
Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen
Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til at forslaget er forelagt finansministeren for uttalelse. Brevet
fra finansministeren av 4. mars 2024 er vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til departementets
utfyllende svar om hawala-virksomhet og effekten av et eventuelt forbud.
Et eventuelt forbud vil mest sannsynlig medføre at store deler av
overføring av kontanter til de landene hvor denne typen virksomhet
anvendes, flyttes over til det svarte markedet. Konsekvensene av
dette vil være mindre oversikt og kontroll for norske myndigheter.
Til tross for at flertallet deler
forslagsstillernes bekymringer rundt hawala-virksomhet, er det uhensiktsmessig
å innføre et totalforbud mot denne typen virksomhet. Utfordringen
forbundet med hawala-virksomhet og den trusselen dette kan utgjøre
for det norske samfunnet, må tas på alvor. Det er viktig at myndighetene kontinuerlig
vurderer hvordan man kan opprettholde best mulig kontroll med denne
typen virksomhet, og iverksetter nødvendige tiltak for å redusere
risikoen for at trusselaktører kan bruke denne typen overføring
til å finansiere terror eller annen ulovlig virksomhet.
Flertallet ser det
som viktig å styrke myndighetenes evne til å føre tilsyn og kontroll
med hawala-virksomhetene, med den hensikt å forebygge og redusere sannsynligheten
for lovbrudd i forbindelse med overføring av kontanter til utlandet. Flertallet foreslår på denne bakgrunn
at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det er straffbart å yte betalingstjenester uten tillatelse.
Betalingsforetakene som dette forslaget omhandler, er underlagt
hvitvaskingsloven og må registrere og lagre opplysninger og dokumenter. Foretakene
må også rapportere om valutaveksling og overføring av betalingsmidler
inn og ut av Norge.
Disse medlemmer viser
til at dersom den regulerte overføringen gjennom hawala-virksomhet
strammes inn, vil eneste alternativ for å overføre penger til land
med svak eller manglende bankinfrastruktur være å sende fysiske
kontanter. Disse medlemmer viser til
at Finansdepartementet trekker fram at selv om det er lovlig å sende kontanter,
er det en fordel om overføringen heller skjer via virksomheter som
er regulert og under tilsyn.
Disse medlemmer viser
til at dersom man fjerner denne muligheten, vil ikke det hindre
at penger overføres ut av Norge. Disse medlemmer understreker
at dersom man avskaffer muligheten for regulert pengeoverføring,
vil alternativet antakelig være ulovlig virksomhet. Disse medlemmer peker på at Finanstilsynet mener
risikoen for hvitvasking i så fall vil øke. Disse medlemmer viser
til at det også blir vanskeligere å ha oversikt over pengeoverføringer
ut av landet, og at flere vil overføre penger ulovlig, slik det
var før 2010.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sin
felles merknad med Høyre og Venstre i Innst. 247 L (2009–2010),
hvor det til innføringen av en lovregulert hawala-virksomhet ble
anført:
«Virksomhetens art taler for at departementet
bør følge opp lovverket tett mht. om det gir ønsket effekt, om man
har truffet riktig mht. begrensninger og om lovforslaget gir bedre
oversikt og kontroll.»
Videre viser disse medlemmer til
påpekningen i rapporten Nasjonal risikovurdering – Hvitvasking og terrorfinansiering
2020, fra Politidirektoratet og PST, hvor det fremgår:
«Store summer overføres årlig fra Norge
til utlandet, blant annet ved bruk av betalingsformidling og hawala. Pengene
ender ofte i konflikt- og krigsområder, og i randsonen av slike
områder. Overførslene gjøres ofte av personer med utenlandsk opprinnelse.
Noen av dem er godt kjent av politiet, med forbindelser til narkotika,
vold og radikalisering. Selv om de fleste av transaksjonene trolig er
midler av legal opprinnelse som går til familie, er det i flere
tilfeller mistenkelige forhold knyttet til både den som overfører
og den som mottar pengene.»
Disse medlemmer konstaterer
at forutsetningen i merknaden til Innst. 247 L (2009–2010) ikke
synes å være imøtekommet, og disse medlemmer mener dette
illustrerer at tilsynsvirksomheten ikke er tilstrekkelig til å forhindre
at dette transaksjonssystemet i omfattende utstrekning medvirker
til hvitvasking og terrorfinansiering.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke
tilsyn og kontroll med hawala-virksomhetene, med den hensikt å forebygge
og redusere sannsynligheten for lovbrudd i forbindelse med overføring
av kontanter til utlandet.»
«Dersom betryggende kontroll ikke
realistisk kan etableres, bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med
sin vurdering av hensiktsmessigheten av å opprettholde hawala-virksomhet
i Norge.»