Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad, Øystein Mathisen, Lise Selnes
og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og
Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og
Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege
Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, deler forslagsstillernes
bekymring for økende vold og mobbing i skolehverdagen. Lærere og
øvrige ansatte i skolen har rett på et trygt arbeidsmiljø, og elever
har rett på et trygt læringsmiljø. Trygghet og trygge relasjoner
er nødvendig for å oppnå gode læringsmiljøer. Vold og mobbing virker
motsatt.
Komiteen merker
seg at statsråd Nordtun viser til at Stortinget vil få et lovforslag
til behandling våren 2024 om avverging av skade og bruk av fysisk
inngripen, og at statsråden legger vekt på at det er nødvendig med en
tydeliggjøring av regelverket for ansatte i skole og SFO.
Komiteen merker
seg videre at statsråden i svarbrevet legger vekt på å bygge et
sterkt lag rundt eleven gjennom å få flere fagfolk inn i skolen,
slik at læreren får den støtten som er nødvendig.
En samlet komité deler statsrådens holdning
om at elever og ansatte har rett til et trygt skole- og arbeidsmiljø,
uten trusler og vold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at alle barn og unge har rett til et trygt
og godt skolemiljø. Det skal være nulltoleranse for mobbing i skolen,
og dette er tydelig forankret i opplæringsloven. Flertallet vil
understreke at det å ta tak i mobbing og uønskede hendelser er et
ledelsesansvar, og en plikt for både skoleledelse og kommunen. Flertallet viser til forslagsstillernes
forslag nummer 2 om skolebytte og vil påpeke at det både etter gjeldende
lov § 9 A-12 og i ny opplæringslov § 13-2 er hjemmel for at skolen
kan pålegge elever skolebytte i alvorlige mobbesaker hvis elevens
oppførsel «går alvorleg ut over tryggleiken eller læringa til ein
eller fleire medelevar». Flertallet vil
understreke at dette er et svært inngripende tiltak som kun skal
brukes helt unntaksvis og når andre tiltak ikke er tilstrekkelig.
Når det gjelder forslaget om rapporteringsplikt,
deler flertallet statsrådens oppfatning
om at innføring av rapporteringskrav vil øke den administrative
byrden til skoleeiere, skoler og lærere, uten at det bidrar til
å styrke arbeidet med å forebygge og ta tak i alvorlige skolemiljøsaker.
Et rapporteringskrav vil heller ikke tilføre sentrale myndigheter
vesentlig ny innsikt.
Flertallet vil understreke
at det er skoleeiers ansvar å sørge for at de ansatte på skolen
har den nødvendige kompetansen og at skolen har et tilbud som favner bredden
av elevgruppen, slik at de aller fleste elevene skal kunne gå på
nærskolen sin. Flertallet viser til statsrådens
svarbrev, der det påpekes at skolen skal ha et skolemiljø der alle
elever trives og har utbytte av opplæringen – også elever som av
ulike grunner utviser problematisk adferd.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, mener det er bekymringsfullt at pilene peker
i feil retning når det gjelder elevenes lærings- og arbeidsmiljø.
Elevenes fravær i 10. klasse har økt og er bekymringsfullt høyt.
I fjor så vi, ifølge Utdanningsdirektoratet, for første gang på flere
år en tydelig økning i andelen elever som svarer at de opplever
mobbing på skolen, etter flere år med nedgang for 10. trinn og relativt
stabile tall for 7. trinn. I år er økningen enda mer markant. I
tillegg varsles det om mer uro, vold og trusler som rammer lærerne.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at elevenes
skolemiljø er en viktig del av arbeidet med stortingsmeldingen om
5.–10. trinn (Ungdomsmeldingen), som regjeringen har i arbeid.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil vise til at utfordringene med vold
og trusler i skolen har eskalert kraftig de siste årene. Årsakene
til økningen er etter dette medlems oppfatning
sammensatt, men mangelen på tiltak, handlekraft og reaksjoner fra
myndighetens side har latt den negative trenden fortsette.
Dette medlem vil
vise til at samtlige tiltak, med unntak av ønsket om økt statistikk
og rapportering, ble stemt ned da Stortinget behandlet Fremskrittspartiets representantforslag
om tiltak mot vold og trusler våren 2023, jf. Dokument 8:144 S (2022–2023)
og Innst. 288 S (2022–2023). Stortinget stemte også ned Fremskrittspartiets
forslag nummer 61 om en handlingsplan i forbindelse med behandlingen
av ny opplæringslov i mai 2023.
Dette medlem vil
vise til at man de siste månedene har hatt flere hendelser med kniv,
fyrverkeri og skytevåpen på norske skoler. Dette
medlem vil også vise til at noen skoler har tatt i bruk profesjonelle
vakter i kjølvannet av slike hendelser.
Dette medlem mener
at regjeringen ikke har tatt utfordringen med vold og trusler i
skolen på tilstrekkelig alvor, og frykter at man vil se hendelser
med alvorlige utfall dersom ikke de nødvendige tiltakene iverksettes.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreslå endringer i opplæringslovens bestemmelser om krenkelse av
elever (dagens § 9 A-5) og eventuelt andre nødvendige endringer,
slik at lovverket ikke står i veien for å ta tak i hendelser med
vold, mobbing og annen uønsket adferd i skolen.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå
nødvendige regelverksendringer som senker terskelen for å flytte
elever som har utøvd grov og langvarig mobbing til en annen skole,
og ber regjeringen om å innhente en årlig rapportering om bruken
av dette virkemiddelet i skolenes arbeid for å bekjempe mobbing
og bedre tryggheten i skolemiljøet.»
«Stortinget ber regjeringen endre
regelverket slik at elever med svært problematisk adferd kan løftes
til egne skoletilbud av hensyn til seg selv og medelevers læringsmiljø,
slik som blant annet prosjektet «skolakuten» i Sverige, og ber regjeringen
starte arbeidet med utarbeidelse av et slikt tilrettelagt skoletilbud.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
forebyggingstiltak etter modell fra sosialagentprosjektet i Oslo
på skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer for å hjelpe
dem i arbeidet med å bekjempe den dramatiske situasjonen som noen
skoler opplever.»
«Stortinget ber regjeringen gjennom
lov, forskrift eller på annen hensiktsmessig måte å rettighetsfeste skoleansattes
rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk eller
som på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre mener det er et lederansvar å sikre både elever
og lærere et trygt og godt undervisnings- og læringsmiljø. Det er
særlig viktig at kommuner og fylker som skoleeiere har tydelige
strategier for å forebygge og håndtere mobbing, vold og trusler.
Når det gjelder lærernes arbeidsmiljø, vil flertallet særlig
peke på Arbeidstilsynets viktige rolle. De veileder skoleeiere og
skoler og fører tilsyn. Arbeidstilsynet understreker i sitt arbeid
særlig viktigheten av at ansatte ikke blir stående alene med utfordringen,
og at skoleeier tar ansvar både knyttet til forebygging og håndtering
av vanskelige situasjoner. Videre vil flertallet peke
på oppfølgingsordningen til Utdanningsdirektoratet, hvor kommuner
med svake læringsresultater og dårlig læringsmiljø kan få oppfølging
over flere år. Flertallet mener også
det er viktig å sørge for at skole-hjem-samarbeidet er godt, og
at en jobber forebyggende sammen med foreldrene for å sikre et trygt
skolemiljø.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring
for lærernes arbeidsmiljø og vil understreke at både elever og ansatte
har rett til et trygt skole- og arbeidsmiljø uten trusler og vold. Disse medlemmer viser til at regjeringen
har sendt på høring forslag om nye bestemmelser i opplæringsloven
om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen, og at regjeringen
denne våren har lagt frem Prop. 62 L (2023–2024) Endringer i opplæringslova
og privatskolelova. Disse medlemmer mener
en tydeliggjøring av regelverket for ansatte i skole og SFO på dette
området er viktig. Forslaget i proposisjonen tydeliggjør ansattes
adgang til å gripe inn fysisk overfor elever for å avverge fysiske
krenkelser og skade på eiendom. I tråd med høringsnotatet vil forslaget
også innebære en lovfesting av skolenes plikt til å forebygge at
slik inngripen er nødvendig, der kommunen eller fylkeskommunen skal
sørge for at skolen arbeider løpende og systematisk for at det ikke
skal oppstå situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av å tydeliggjøre plikten til forebyggende tiltak både på skolenivå,
klasse- eller gruppenivå og på individnivå, blant annet ved å identifisere
hva som utløser og opprettholder den oppførselen det er nødvendig
å gripe inn mot. Slik det er omtalt i høringsnotatet, kan dette
for eksempel være at elevene trenger mer tilpasset opplæring, individuelt
tilrettelagt opplæring, tiltak for å bedre elevenes psykososiale
miljø eller en kombinasjon av disse.
Når det gjelder representantforslagets
forslag 1 om å endre opplæringslovens bestemmelser knyttet til krenkelser
av elever, jf. § 9 A-5, viser komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, til at opplæringsloven ble endret
og behandlet i Stortinget juni 2023. Med bakgrunn i erfaring med
dagens lov ble også de refererte bestemmelsene justert.
Flertallet mener
det er uheldig å sette elevens rett til et mobbefritt og trygt læringsmiljø
opp mot lærernes rett til et godt og trygt arbeidsmiljø. I sin høringsuttalelse
til representantforslagets forslag om å endre § 9 A-5, understreker
Skolelederforbundet at:
«Lovverket står ikke i veien for å ta
tak i hendelser.»
Flertallet vil derfor
understreke viktigheten av god veiledning i opplæringslovens bestemmelser,
og av god støtte til skoleledere og lærere. Lærere skal ikke oppleve
at de er rettsløse når de håndterer krevende situasjoner.
Flertallet mener
det er behov for en godt forankret handlingsplan med mål om å bedre
arbeidsmiljøet for lærere og styrke skolens arbeid med forebygging
og håndtering av situasjoner som omfatter vold og trusler mot lærere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
i samarbeid med partene i utdanningssektoren utarbeide en handlingsplan med
mål om at skolen skal være en trygg arbeidsplass for lærere og andre.
Planen skal vektlegge både forebygging og håndtering av situasjoner
som omfatter vold og trusler.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener representantforslaget reiser viktige problemstillinger,
og at flere forslag bør vurderes i det videre arbeidet, men det
er behov for en bredere strategi enn de enkelte forslagene som tas
opp. I representantforslaget forslag nr. 4 foreslås det å «innføre forebyggingstiltak
etter modell fra sosialagentprosjektet i Oslo på skoler». Disse medlemmer er enig i at slike prosjekter
kan være av stor verdi, og mener at departementet bør veilede og
støtte innføringen av prosjekter som fremmer et godt læringsmiljø,
men ikke pålegge kommuner og fylkeskommuner en enkeltmodell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt, viser til at når det gjelder representantforslagets
forslag nr. 5 om informasjonsplikt, vil flertallet understreke
at skoleeier har plikt til å oppfylle både elevenes rett til et
trygt og godt skolemiljø og ansattes rett til et trygt arbeidsmiljø.
Dette inkluderer også samarbeid og informasjonsdeling, inkludert
informasjon til ansatte om elever som utgjør en sikkerhetsrisiko,
der dette er nødvendig for å oppfylle skolens og skoleeiers oppgaver.
Skolen og skolens ansatte kan i dag dele informasjon med andre ansatte
om elever som utøver vold.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener at regjeringspartiene skyver
ansvaret for tiltak ned til kommunene, istedenfor å ta et nasjonalt ansvar
for tiltak i lys av den eksplosive økningen av vold og trusselhendelser
i norsk skole. Dette medlem mener også
at regjeringspartiene ikke tar på alvor ulike lærerorganisasjoners
ønske om rettighetsfestet informasjon om elever med tidligere voldshistorikk,
og vil vise til at det har vært konkrete hendelser hvor lærere har
blitt utsatt for alvorlig vold fra elever som de ikke hadde mottatt
slik informasjon om.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at det i straffeloven § 265
og § 286 gis et særskilt vern for enkeltpersoner som er i en særlig
utsatt yrkesgruppe. Blant disse yrkesgruppene finner vi «personer
som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole».
Disse paragrafene bidrar til å gi lærere økt trygghet i deres arbeid.
Likevel er det flere yrkesgrupper enn lærere i skolen. Norske domstoler
har ved flere anledninger slått fast at andre ansatte i skolen, slik
som avdelingsledere og miljøterapeuter, ikke er omfattet av disse
paragrafene. Dette fører til at enkelte ansatte i skolen har et
svakere vern mot trusler og vold enn lærere, til tross for at mange
av dem bruker tid på å omgås med elever og vil kunne komme i vanskelige
situasjoner uten tilsvarende vern som sine kolleger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre peker på at denne problemstillingen også kan
være relevant for andre yrkesgrupper.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere om straffeloven § 265 og § 286, som gir utvalgte yrkesgrupper
i et særskilt vern på sin arbeidsplass, bør utvides til andre yrkesgrupper
på samme arbeidsplass, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener at den manglende handlekraften
fra myndighetenes side mot den eksplosive økningen i vold og trusler
mot lærere, illustrerer at straffelovens særskilte vern for denne
yrkesgruppen i praksis ikke gir noe økt beskyttelse. Dette medlem mener at en reell oppfølging
av dette særskilte vernet ville fordret vilje til flere tiltak fra
flertallet på Stortinget og myndighetene.