Mer om forslagene

Forslagsstillerne har gjennom tydelige tilbakemeldinger og innspill fra lærere og lærerorganisasjoner fra flere steder i landet fått et klart inntrykk av at regelverket som er ment å beskytte elevene, dessverre står i veien for å ta tak i utfordringer som vold og trusler i skolen. Dette gjelder primært dagens opplæringslov § 9 A-5. Mange lærere er redde for å gripe inn i alvorlige saker av frykt for å bli anklaget for krenkelse som represalie, og dermed risikere å få sin karriere ødelagt.

Det har være flere saker om dette i mediene det siste året. Forslagsstillerne vil sitere fra en førstelektors kronikk i Nettavisen tidligere i 2023 under overskriften «Elevene blir som hellige kyr – de kan ikke kritiseres». Vedkommende skriver følgende:

«Maktbalansen er uheldig og skremmende. Så skremmende at lærere blir usikre og lærerutdannelsen velges bort.»

Lærernes bekymringer for represalier og for å bli anklaget for krenkelse av elever kan ikke fremheves sterkt nok. Dagens opplæringslov § 9 A-5 fremheves som en bestemmelse som er ment å beskytte elevene, men i praksis har den ført til at mange lærere ikke tør å ta tak i uakseptable situasjoner i skolen.

Forslagsstillerne mener at man trenger en revisjon av disse bestemmelsene. Det må sørges for at regelverket som skal beskytte elevene, ikke blir et hinder for arbeidet mot vold, trusler og mobbing i skolen. Forslagsstillerne forutsetter at regjeringen går i dialog med lærerorganisasjonene i forbindelse med dette arbeidet.

Bytting av skole

I 2019 ble loven endret slik at det skulle bli enklere å flytte elever som drev med langvarig og omfattende mobbing, til en annen skole. I svar på skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren, Dokument nr. 15:1341 (2021–2022) fra stortingsrepresentant Himanshu Gulati, svarte kunnskapsminister Tonje Brenna 22. februar 2022 at hun ikke har en nasjonal oversikt over hvor mange ganger bestemmelsene om flytting av mobbere er brukt. Ifølge medienes kartlegging har imidlertid bestemmelsene om flytting av mobbere fra skoler kun blitt brukt et fåtall ganger. Dette til tross for en økning i mobbingen på alle målte klassetrinn og beskrivelser av flere grove mobbesaker i mediene.

Forslagsstillerne har gjennom mediene også blitt kjent med at statsforvalteren i enkelte tilfeller har snudd kommunale vedtak om flytting av mobbere.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at dagens regelverk for flytting av mobbere har en for høy terskel, er for byråkratisk, og hindrer anvendelsen av et viktig virkemiddel i saker med grov og langvarig mobbing.

Løfte utfordrende elever ut av skolemiljøet

Flere steder i landet opplever lærere, foreldre og elever at enkeltelever med utfordrende adferd og/eller uakseptabel oppførsel mot andre får lov til å ødelegge skolemiljøet og grunnlaget for læring for svært mange medelever. Dette er urettferdig og problematisk med tanke på rettighetene, læringen og trivselen for medelever og skoleansatte. Det er i tillegg urettferdig overfor elever med alvorlige adferdsproblemer, som ofte har behov for særskilt oppfølging og hjelp med bakenforliggende utfordringer.

Forslagsstillerne mener at man ikke kan leve med en handlingslammelse hvor enkeltelever med store adferdsutfordringer gjennom flere år får ødelegge læringsmiljøet og trivselen til medelever, grunnet skolelederes manglende virkemidler eller handlekraft for å ta tak i problemet med utfordrende elever.

Forslagsstillerne vil vise til prosjektet «skolakuten» i Sverige, hvor elever med sterkt utfordrende adferd, som blant annet grov vold i skolesammenheng, er løftet ut av sine skolemiljø og plassert i egne klasser med tett og særskilt oppfølging, og et intensivt tilrettelagt pedagogisk opplegg. Dette av hensyn til medelevenes læring og de aktuelle elevenes egen oppfølging. SVT skrev i desember 2022 at den svenske regjeringen for inneværende år har avsatt 50 millioner SEK for å opprettholde flere slike skoletilbud.

Forslagsstillerne mener at man også i Norge er nødt til å løfte elever med svært store adferdsproblemer ut av det alminnelige skolemiljøet av hensyn til både medelevenes læringsmiljø og for å kunne gi de aktuelle elevene et særskilt tilrettelagt utdanningstilbud.

Forebygging og sosialagentprosjektet

Forslagsstillerne er som nevnt bekymret over regjeringens manglende handlekraft og mangelfulle satsing på tiltak mot den økende volds- og trusselbølgen i norsk skole. Forslagsstillerne mener at forebygging er en viktig del av denne innsatsen, og mener at mer må gjøres på dette området.

Prøveprosjektet med sosialagenter i Oslo har vært i gang på fire skoler i bydel Alna siden høsten 2020, og har gitt svært gode resultater. Gjennom å fokusere på elevenes bakenforliggende utfordringer og livsmestring har prosjektet lykkes med å få til en dramatisk nedgang blant annet i vold og trusselhendelser og annen uønsket aktivitet.

Forslagsstillerne mener at modellen med sosialagenter er et av flere forebyggingstiltak som bør vurderes på skoler som er sterkt belastet med dårlig skolemiljø og mange tilfeller av vold og trusler. Forslagsstillerne vil også vise til at Fremskrittspartiet i forhandlingene om budsjettet for Oslo for 2024 har fått gjennomslag for å implementere ordningen ved fire nye skoler i hovedstaden. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024 er det også foreslått en pott på 20 mill. kroner for et nasjonalt prøveprosjekt som utsatte skoler kan søke på for å implementere sosialagentprosjektet på sin skole.

Rettighetsfeste skoleansattes plikt og rett til informasjon om elever med voldhistorikk

Det har de siste årene vært flere grove saker hvor lærere og skoleansatte er utsatt for grov vold. Forslagsstillerne har fått tilbakemeldinger fra flere lærere, tillitsvalgte og lærerorganisasjoner om at informasjon i forkant om elever med kjent voldshistorikk vil kunne redusere risikoen for alvorlige hendelser og personskader.

Forslagsstillerne mener derfor at lærere og skoleansatte bør ha en lovfestet rett til informasjon hvis de mottar elever med kjent voldshistorikk eller sterke adferdsproblemer som kan gjøre dem til en sikkerhetsrisiko. Da vil de skoleansatte bedre kunne hensynta dette i skolemiljøet, og det vil bidra til økt trygghet for andre i skolen. Informasjon om slik historikk må selvsagt være omfattet av taushetsplikt.